I utkanten av Lviv, ikke langt fra grensen til Polen gjemmer Oksana seg sammen med sin familie, mens den russiske krigsmaskinen ruller inn over landet. De våknet av flyalarm i natt, og leste på nyhetene om bombing av de storbyene, mens de løp til nærmeste kjeller.
Over alt i byen er det satt opp hvite plakater med røde piler, som viser vei til tilfluktsrom. Etter hvert kom folk ut av kjelleren, og stilte seg i køer ved minibanker, butikker og bensinstasjoner. Oksana og hennes familie nådde ikke fram, før det var tomt alle steder. Oksanas nevø, klarte å kjøpe cola og potetchips på supermarkedet.
Telefonnettet fungerte ikke, og Oksana var ikke å nå på telefon i dag tidlig. For 16 år siden bodde Oksana på Røros. Hun var familiens aupair, og i årene som har gått siden, har alle familiemedlemmene holdt kontakten. I dag tidlig var det ikke mulig å oppnå kontakt på telefon, men plutselig, kom det svar på Messenger. Der lot det seg også gjøre å koble opp en samtale.
Oksana var veldig preget av situasjonen.
– Vi er veldig redd! Jeg kjemper for å ikke gå i panikk. Nå har en militærbase nær Lviv blitt bombet, og vi har forlatt byen. Vi er samlet i et hus i en liten landsby, og håper det er tryggere her. Hele familien har funnet fram til hverandre, og vi skal holde sammen, sier Oksana.
Familien har ikke nok drivstoff til å kjøre ut av landet. Det kan også være farlig å flykte. I lufta svirrer det russiske fly og helikoptre. Stridsvogner ruller inn fra flere kanter.
