Poteten har sin egen merkedag, nemlig onsdagen i uke 40 som i år er 6. oktober. Potetdagen er en merkedag for å sette søkelys på alt det positive omkring poteten.
– Poteten er viktig i vårt kosthold fordi den inneholder kostfiber, vitaminer og mineraler og den er en god kilde til vitamin C. Poteter inneholder ca. 80 % vann og har mye færre kalorier enn eks. ris og pasta. Siden poteten også i stor grad er produsert i Norge er det også et kortreist og bærekraftig valg, sier matfaglig rådgiver Toril Gulbrandsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.
– Knapt finnes det en råvare som har en så nøytral og behagelig smak, og er så anvendelig og tilgjengelig, rimelig og god, fortsetter Toril.
Vi bruker potet kokt, stekt, bakt, stuet, i supper og gryteretter, i salater og omeletter, og selvsagt i bakverk, for å nevne noe. Potet kan brukes til det meste, og inngår som en viktig ingrediens i vårt daglige kosthold.
Pr. i dag spiser vi ca. bare 18 kilo hver, i året. Forbruket av matpoteter har sunket med 75 % siden 70-tallet. Det kan vi gjøre noe med. Tiden er inne for å gi den større plass i kostholdet vårt.
Eksempler på potet i nye type retter:
Knuste poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/knuste-poteter/
Bakte poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/patatas-bravas/
Moste poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/potetmos-med-sprostekt-potetskrell/
Kokte poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/thailandsk-potetgryte/
Potet i grateng – https://www.frukt.no/oppskrifter/lok–og-potetgrateng/
Raspede poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/rosti/
Potet i bakverk – https://www.frukt.no/oppskrifter/focaccia-pugliese/
Potethistorikk:
- Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor den har vært dyrket i flere tusen år.
- Spanske conquistadorer, egentlig på jakt etter gull i Sør-Amerika på 1500-tallet, brakte poteten med seg til Europa (og er indirekte ansvarlige for at norske skoler i dag har høstferie, som jo var den viktige potetferien. Alle måtte hjelpe til å få opp denne viktige knollen fra jorda!).
- Da de første potetene kom fra Sør-Amerika til Europa, fordømte engelske prester dem fra prekestolene på midten av 1500-tallet. De sa at den var en djevleskapt fristelse siden den ikke var nevnt i Bibelen, og i tillegg vokste i jorden. Og i Frankrike bestemte parlamentet at poteten var årsak til spedalskhet.
- Elizabeth 1, som var dronning av England fra 1558 til 1603, la sin elsk på poteter. Det fikk en utrolig betydning.
- Urtebokforfattere på den tiden skrev at poteten kunne lege mange tilstander, alt fra diaré til sult.
- Poteten kom til Norge i ca.1740. Ifølge et gammelt sagn var det presten Jens Boye som hadde med seg de første potetene til Norge i 1747.
- Den første dokumentasjon på potetdyrking i Norge er fra dagboken til potetdyrker og tollskriver Niels Mathiassen Aalholm, på Hove gård på Tromøya. Der kan det leses at han, den 13. oktober 1757, hadde høstet poteter. Nå fantes det nok poteter også andre steder i Norge på denne tiden, men Aalhoms nedtegnelser regnes som den første dokumentasjon på at det ble dyrket poteter i Norge*
- Prester og andre embetsmenn gikk i spissen og oppmuntret til potetdyrking her i landet. Hans Nielsen Hauge (1770-1824) fikk tittelen potetprest da han reiste rundt i Norge og forkynte potetens velsignelser ved siden av sitt kristne budskap.
- «Potetprester» ble en betegnelse på prester som på 1700-tallet ivret for potetdyrking i Norge, dels etter kongelig pålegg. Den allmenne helsetilstanden var dårlig, samtidig som det var kjent at poteten var både næringsrik og velegnet for dyrking her i landet. Poteten fikk en stor betydning.
- Hungersnød i Irland midt på 1800 tallet, som var forårsaket av potettørråte og dermed feilslått avlinger, forårsaket at 1 million døde og 1 million flyktet til Amerika i løpet av 4 år.
- Poteter dyrkes i nesten hele Norge, fra Kristiansand i sør til Alta i nord. I dag spiser vi ikke mer enn 18 kg pr. person. Det kan økes.
