Appell av Stein Petter Haugen
1 Mai er den internasjonale arbeiderdagen. Dagen da vi skal feire oss selv og markere alle kamper som vi arbeidere har vunnet. Selv om vi har vunnet mange kamper ligger mange foran oss
1 mai er en tradisjon og en festdag som har røtter helt tilbake i 1889. Da møttes den internasjonale arbeiderkongressen i Paris for å stifte den annen internasjonale. Etter forslag fra fagorganiserte i USA. Dette på bakgrunn av at politiet skøt og drepte 4 demonstranter under en generalstreik i Chicago der kravet var 8 timers arbeidsdag. I dag er dette en selvfølgelighet at du skal jobbe maks 8 timer i løpet av dagen. Selv om dette er en selvfølgelighet i dag må vi aldri slutte å kjempe for å bevare 8 timersdagen eller andre rettigheter vi har som arbeidstakere.
I over et år har vi følt på koronaen i Norge. Hjemmekontor, hjemmeskole, sosial distanse og større og større ulikheter har vært gjennomgangsmelodien. Mange har vært permiterte og mange har mistet jobben. Og mange er usikre på hvordan hverdagen deres vil bli fremover. Dere skal bare vite at vi tenker på dere og vi vil jobbe hver dag for at dere skal komme så godt ut av dette som det er mulig.
Mange har også følt på en ensomhet og mistet mye verdifull tid. Jeg tenker da spesielt på studenter som har sittet mye alene og ikke har hatt mulighet til å dra på skolen. Et år som student og ung føles mye lengre enn for meg som ikke er akkurat noen ungdom lengre. Jeg føler mange kanskje har glemt studentene, men nå må det være deres tur til å få oppmerksomhet. Vi trenger en ordentlig kraftpakke for studenter og gode kompensasjonsordninger for studenter.
På en dag som denne er det mange og takke.
Jeg vil rette en stor takk til alle i helsevesenet som har stått på dag og natt for å ta seg av alle syke som trenger ekstra pleie.
Jeg vil rette en stor takk til alle lærere som har snudd seg rundt på 5 øringen og undervist elevene digitalt og fått hele sin arbeidsdag snudd opp ned på dagen.
Jeg vil rette en stor takk og beundring til reiselivsnæringen som har måttet levd med nedstengninger og usikre tider, men har gjort det beste ut av det og tilpasset seg med smittevernsregler.
Jeg vil takke alle som har stått i pandemien og gjort sitt ytterste for at samfunnet skal gå mest mulig normalt. Jeg skjønner at dere nå er slitne og lei. Dere skal vite at vi har den største respekt og beundring for dere alle.
Jeg vil også takke bøndene for den jobbene dere gjør med å produsere god og trygg mat for oss alle sammen. Uten dere hadde vi alle sultet ihjel. Derfor støtter jeg bondeopprøreret som nå brer seg om i landet. Det er ikke rart at det kommer et bondeopprør når man ser hvor mye bøndene har ligget etter inntektsmessig sett opp mot andre yrkesgrupper. Vi må gi bonden et inntektsløft om vi skal sikre en bærekraftig næring og ha bønder i fremtiden. Bonden har en av de mest betydningsfulle yrkene i samfunnet og da må vi som samfunn vise det i forhandlinger. Jeg vil si til alle dere bønder der ute. Tusen takk for maten
Jeg vil påstå at bondeopprøreret er nåtidens arbeideropprør.
Stein Petter Haugen, leder Røros Senterparti
