De siste årene har malingen flasset av på ytterveggene på Rådhuset. Ved nærmere undersøkelse viste det seg å ikke være et malingsproblem, men fuktskader på panelet og mellom panel og tømmerkasse. Nå er nødvendige tillatelser for tiltak for å utbedre skadene på plass. Panelbordene, som er fra 1950-tallet, skal nå skiftes ut.
Trøndelag Fylkeskommune har gitt Røros kommune dispensasjon fra kulturminneloven for en rekke tiltak ved Rådhuset. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) § 15a første ledd. og det gis dispensasjon til å gjennomføre følgende tiltak på det fredete bygget:
Tiltak 1: Demontering av eksisterende panel og listverk, samt utlekting og vindsperre.
Tiltak 2: Montering av ny vindsperre og utlekting.
Tiltak 3: Montering av ny utvendig kledning.
Tiltak 4: Endring/tilbakeføring av gesims med listverk på langveggen mot Bergmannsgata. Etablere nytt nedløp. Nytt materiale i renna og i nedløp. Se vilkår.
Tiltak 5: Istandsetting av grunnmur mot Bergmannsgata.
Tiltak 6: Istandsetting av vinduer.
Tiltak 7: Tilbakeføring av utvendig fargesetting.
Fylkeskommunen krever at arbeidet gjøres med varsomhet og på en måte der minst mulig eldre bygningsdeler berøres. Det skal benyttes håndverker med bygningsvernkompetanse på arbeid som berører fredede bygningsdeler. Valg av av type ventiler, evt. andre tiltak som blir synlige fra utsiden av bygningen skal avklares med fylkeskommunen før igangsettelse.
Formålet med fredningen er å bevare Direktørgården som et arkitektonisk, bygnings-, og kulturhistorisk viktig eksempel på bygårdsanlegg av den virkelig store typen i Bergstaden, med uthusbygninger. I presiseringsdokumentet står blant annet følgende:
De kulturhistoriske verdiene ved anlegget er særlig knyttet til dets sentrale funksjon for Bergverksledelsen, til dets arkitektur, interiører, konstruksjon og planløsning, samt eiendommens sentrale plassering i Bergmannsgata. Anlegget fra siste del av 1700-tallet har en bred bygningshistorie knyttet til viktige funksjoner i Bergstaden gjennom 17- og 1800-tallet, og det er viktig å ta vare på spor etter alle disse funksjonene og periodene. I eksteriøret skal både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, opprettholdes. De kulturhistoriske verdiene er blant annet knyttet til bygningenes dimensjoner. Av verdi ellers på den vinkelformede hovedbygningen kan nevnes den symmetrisk oppbygde fasaden mot Bergmannsgata, oppdelt med novkasser som ender i utskåret bladkapitel. Et portloft bryter symmetrien. Interessant er også de dels upanelte gavlveggene, samt opprinnelig/eldre porter, portrom, ytterdører, portal, vinduer mv.
Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige og eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredede bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk. Dispensasjon fra fredningen kan bare gis i særlige tilfeller til tiltak som ikke medfører vesentlig inngrep i kulturminnet.
Manglende vedlikehold over tid har gjort at bygningens status som rådhus og tidligere direktørbolig ikke gjenspeiles i bygningens uttrykk. Uheldige tekniske løsninger både mht. maling og takrenne/nedløp utgjør en fare for dypere råteskader. Det omsøkte prosjektet har mål om å bedre både teknisk-konstruktive forhold og bygningens estetiske uttrykk som en sentral stasgård i Røros sentrum.
Prosjektet vurderes derfor på overordnet nivå å imøtekomme kravet om særlig tilfelle. Slik det framgår i søknadsdokumentene, og oversiktene i dette vedtaksbrevet, vurderer vi at tiltakene ikke er et vesentlig inngrep i kulturminnet. Bygningen har gjennomgått to store ombygginger; på slutten av 1800-tallet og i 1940-årene (etter fredningen, utført av ark. A. L. von Krogh).
Aktuell restaurering tar utgangspunkt i bygningens byggeår i 1780-årene. Det vurderes at dette er i tråd med fredningens formål, der det er denne tidens kulturhistoriske verdi som blir særlig trukket fram. Tilbakeføringen skjer på dokumentert grunnlag bl.a. ved hjelp av eldre foto, dokumentsøk og fargeundersøkelser.
Tilstanden på vest- og nordveggen er dokumentert i tilstandsvurderingen gjennomført av «Vel bevart» (ved malerikonservator Jon Brænne), og ved Rørosmuseet avd. for bygningsvern. Manglende vedlikehold over tid, samt uheldige tekniske løsninger i konstruksjon og takrenner har ført til punktvise råteskader, malingsavskaling og generell slitasje. Noe av arbeidet er planlagt utført med hjelp av kurs.
Det er positivt at kommunen tar initiativ til å dele kunnskapen som arbeidet vil bidra til å bygge opp. Det er imidlertid viktig at arbeidet følges opp av samråd med og under ledelse av bygningsvernhåndverker.
Panelet fra ombyggingen i 1950 skal skiftes ut og erstattes med ny, høvla kledning (del av ovenfornevnte kurs). Dette aksepteres fordi kledninga er tilført etter fredningstidspunkt, men også fordi den fete grunninga må fjernes for å få skikkelig hefte for ny maling. Malingslagene er godt dokumentert både ved hjelp av fargetrapp og stratigrafi, og dette anses som tilstrekkelig dokumentasjon av malingsvalg fra 1950-åra til i dag.