Leserinnlegg av Ivar Østby
Verdiskapning er den absolutte drivende kraften bak ethvert økonomisk system. I en logisk verden, så ville mesteparten av verdiene skapt ligge hos de som har som sitt eksplisitte arbeide å skape verdier.
Slik er det dessverre ikke.
For, selv om det overveldende flertallet av oss mennesker er ansatt i verdiskapning, er det ikke slik at verdiene i samfunnet ligger hos oss. Ulikheten i verden er så vanvittig skjev at ved utgangen av 2019, så eide de 26 rikeste menneskene mer land og verdier enn den fattigste halvparten av menneskeheten.
Det er kanskje ingen overraskelse, men ingen av de 26 rikeste som eier halvparten av verdens verdier og land, er verdiskapere. De er ikke vaskere, sykepleiere, butikkansatte eller bønder. De er ikke byggeplassarbeidere, og de er definitivt ikke gründere; de er aksjespekulanter og arvinger, som kun har som eneste funksjon å suge profitt fra de som faktisk skaper verdiene deres.
For, klasseskillene har beveget seg enormt siden arbeiderbevegelsen tok sine første steg; det er ikke lenger den ene fabrikkeieren, direktøren, eller den ene kjøpmannen som legger beslag på de store verdiene. I veldig stor grad er disse stillingene nå verdiskapere på lik linje med arbeiderne de administrerer, i motsetning til eierne av de store kjedene.
I dag står vi nemlig overfor en situasjon hvor samfunnskritiske arbeidere i alle sektorer og på alle arbeidsplasser utfyller en plikt som samfunnet er helt avhengig av. Fra sykepleierne til butikkansatte og bussjåfører, så står de som første, andre og tredje frontlinje i kampen mot koronaviruset; samtidig som milliardærene i verden ikke løfter en finger før de selv er økonomisk truede av situasjonen.
Det er så utrolig viktig at vi ikke glemmer hvem det er som holder hjulene i gang når velstanden og tryggheten vår blir utfordret. For, mens milliardærer tar ut utbytte og krever innleie fra arbeidsløse og arbeidende sjeler, så jobber de samme arbeiderne dag ut og dag inn for å sikre et stabilt og trygt samfunn.
Når, og ikke hvis, men når vi en dag rir ut stormen som er coronaviruset, så kommer de som gjorde mest til å stå med de største tapene. De som var eksponert for viruset, og de som mistet arbeidsplassen sin fordi de måtte gå i karantene, kommer til å sitte igjen med prislappen.
Det er totalt uakseptabelt; det kan ikke være slik at de absolutt rikeste i samfunnet skal fortsette å håve inn enorme rikdommer mens studenter, arbeidsløse og sykepleiere står igjen med prislappen. Vi, oss arbeidere, skal ikke finansiere milliardærenes nye luksusbåter mens arbeidsmarkedet står i brann.
Ivar Østby Skole-og arbeidsansvarlig Trøndelag AUF