Leserinnlegg av Bjørn Salvesen
Nasjonale tiltak mot Coronaviruset er for få, kommer for sent og er ofte ren ansvarsfraskrivelse gjennom «råd».
I og med at Spanskesyken fra 1918-20 er den siste pandemien i Norge, har jeg forsåvidt forståelse for at det er krevende for nasjonal helsemyndighet uten praktisk erfaring å treffsikkert komme med korrekte tiltak mot spredning av Coronaviruset.
I det siste er det distribuert mye informasjon i media om Coronavirusets virkning og tiltak mot spredning i Norge. Men det er sannelig høyst forvirrende hvem som har det egentlige ansvaret for hva, og hvorfor det er blitt nettopp slik.
Personlig ansvar: På Folkehelseinstituttets side står det om reise: «…den enkelte må selv vurdere behovet for å reise opp mot den rådende situasjonen på de stedene man skal oppholde seg.» Og så kommer en mengde intrikate spørsmål man bør ta stilling til. Jeg har prinsipiell sans for at det enkelte menneske må ta ansvar for eget liv. Men den norske stat skyver altså hele det moralske ansvaret over på meg om jeg skal reise jorda rundt eller ikke ut i fra min tolkning av spredningsfare, men samme myndighet er krystallklar på at fotballkampen Norge-Serbia får jeg ikke se på Ullevål om jeg aldri så mye har billett. En besynderlig vektlegging.
Statens ansvar: Det kommer en mengde ‘råd’ hele tiden som det er opp til enkeltpersoner, kommuner og fylkeskommuner å tolke for å lage tiltak. Her burde staten gitt mye klarere føringer. Det virker som det er lettere å gå løs på arrangører og foreningsliv, enn store firma som f.eks flyselskap.
Fylkeskommunene: Har ansvar bl.a. for de videregående skolene og en del kulturinstitusjoner. Hva skal til for at skoler og museer må stenge?
Kommunene: Tiltak kommunene i mellom spriker voldsomt. Noen kommuner stenger alle sine skoler, mens andre ikke. Ikke et vondt ord om helsepersonell og politikere i kommunene, men spisset til å håndtere pandemier er de ikke.
Og hvor farlig er dette viruset? Igjen er det tolkninger fra helsepersonell som sier alt fra at dette er bare litt verre enn en vanlig influensa, mens andre sier Norge omtrent må stenges ned de neste månedene for å unngå massedød.
Ved vanlig influensa blir 10-20% av nordmenn smittet og 600-1.500 dør, det gir ca.0,2% dødelighet. Med en dødelighet på Coronaviruset på.0,9%, forøvrig et høyst usikkert tall, gir det et ubehagelig antall døde. Men en ekstremt dødelig epidemi er det fremdeles ikke.
Statlig helsemyndighet må tydeligere på banen for å samle hele landet til en konkret drastisk -felles- handlingsplan bassert på internasjonal medisinsk kunnskap for å få kontroll på denne pandemien. Ikke som nå å fortsette å løpe etter begivenhetene og samtidig skyve ansvaret over på alle andre som da vil fortsette med tiltak etter beste mening, men uten tilstrekkelig kunnskap og koordinering.
Bjørn Salvesen Trøndelag fylkesting (uavhengig)
