Julen 1919 var vanskelig for mange på Røros. Røros Kobberverk var inne i en alvorlig bølgedal, og arbeidsledigheten var så stor at det ble omtalt i Aftenposten. 200 lette etter arbeid på Røros, og bare Kongens gruve var i drift. Håpet den gang var at en regulering av Aursunden skulle gi arbeidsplasser. I løpet av året hadde NVE lagt fram reguleringsplaner.
Det skulle vise seg at ventetiden for de arbeidsledige ble lang. Reguleringsdammen i Aursunden ble bygd i perioden 1921-24. Det ble også stans i driften i Kongens gruver. I fem år lå gruvedriften helt nede, og fart i gruvedriften ble det ikke før på midten av trettitallet.
Kriseårene på Røros hadde sammenheng med at Europa lå nede økonomisk etter første verdenskrig. Etterspørselen etter kobber var så laber at utvinning en lang periode var svært lite lønnsomt.
