Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:
Totalt sett ble det kastet 73 kg. mat pr. innbygger i Norge i 2017, og størstedelen av dette (58%) kom fra private husholdninger. Dette er ikke bra hverken for økonomien eller miljøet. Det er et mål å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, og alle kan bidra med noe. Her er noen tips til hva du kan gjøre hjemme hos deg.
Velg gjerne de «rare» grønnsaken i butikken
Det er mye jobb som legges ned i produksjonen av grønnsaker. Grønnsaker, som ikke passer inn i de definerte formatene, selges ofte som kjedenes egne merkevarer som et rimeligere alternativ, som First Price i Norgesgruppen, Snåle grønnsaker fra Bunnpris og Rema og Coops egne merkevarer. Bli med å ta i bruk de «rare» grønnsakene når du får mulighet. Dine valg påvirker utvalget i butikken på sikt.
Et vannbad gir nytt liv til grønnsakene
Det som oftest kastes hjemme i husholdningene er middagsrester, frukt, grønnsaker og ferske bakervarer. Andelen som oppgir å ha kastet disse matvarene er økende, samtidig som stadig flere sier de er opptatt av å tenke miljøvern. Kvinner kaster sjeldnere mat enn menn og eldre, (65 +) kaster minst. [1]
– Kiloprisen på matvarene spiller en rolle med tanke på hvor mye som kastes. Det er trist å tenke på at kål, gulrøtter, poteter og løk kastes, fordi de er blitt litt slappe og fordi de er rimelig i innkjøp, sier Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt. Svært mange grønnsaker kan reddes hvis de får et isbad.
Handleliste og ukeshandel bidrar til mindre matsvinn
Vi har en svært høy tetthet av dagligvarebutikker i landet vårt, og det viser seg at mange handler fire ganger i uken. Ved å redusere dette til en eller to ganger kan vi spare både tid og penger.
Det er også bevist at god planlegging gir mindre matsvinn. Det er når vi kommer sultne til butikken uten en plan at det oftest går galt. Da kjøper vi på impuls, og ender ofte med et måltid som både er dyrere og kjedeligere enn om vi hadde hatt en plan. De fleste varierer mellom 7 – 14 ulike middagsretter, så start gjerne med dem som et utgangspunkt, men forsøk å variere litt på tilbehøret, oppfordrer Gerd. Gulrøtter kan serveres revet med litt sitron på sammen med fiskekakene, som staver i matpakken og i en rotmos sammen med kjøttboller senere i uken.
Originalemballasjen tar vare på grønnsakene
Har du tenkt over hvorfor ulike frukt og grønnsaker har ulike emballasje? Noe er pakket i tett plast og andre produkter har lufthull. Noen produkter er i faste skåler og noen kan plukkes løst. Oftest er dette emballasje som er valgt fordi produktene skal holde seg best mulig. Grønnsaker er levende produkter og kan bli slappe hvis de får for mye luft og de kan råtne hvios det blir for tett. De trenger å puste. Poteter er oftest pakket i lystett emballasje, fordi potetene ikke skal eksponeres for lys og varme. Produkter som er sårbare for slag og klemskader er oftest å finne i en skål, som skåner produktene. Dette gjøres fordi vi ønsker å unngå matsvinn underveis i verdikjeden. Et godt tips er derfor å bevare originalemballasjen og pakke resten inn i denne.
Suppetorsdag er bra for både kloden og lommeboken
Uansett vil de fleste av oss ende med noen rester i bunnen av kjøleskapet, og en god vane er å sette av en dag i uken til å rydde kjøleskapet og lage mat av restene. Vi kaller det gjerne suppetorsdag, fordi alle grønnsaksrester fint kan bli med i en deilig suppe, en omelett eller en wok. På den måten slipper vi å kaste mat og vi kan handle inn friske og fine råvarer til helgen.
[1] Kilde: Matsvinn i Norge, rapportering av nøkkeltall.
