De siste ukene har 9. trinn ved Røros skole lært å danse pols. Polsopplæringen har vært en del av Den Lokale Kulturelle Skolesekken, og instruktører har vært dansere fra Røros Folkedanslag. Folkedanslaget ble kontaktet av kulturkonsulent, Ane Linn Haagaas i Røros kommune, som spurte om de hadde mulighet til å stille opp som instruktører for å lære bort tradisjonsdans til 9. trinn. Hovedmålet til polsprosjektet har vært å danse på åpningen av Rørosmartnan førstkommende tirsdag. Elevene velger selv om de ønsker å være med å danse på åpningsseremonien.
– Klart at vi måtte hive oss på det. For folkedanslaget er det viktig i forhold til å bringe kulturarven vår videre, det er ikke noen selvfølge at vi også vil se Rørospolsen i fremtiden. Det er vi nødt til å jobbe for å holde tak i. Da synes jeg at dette er en perfekt arena for å jobbe med rekruttering, og bringe det glade budskapet ut. For det er jo artig å danse Rørospols. Det er vi veldig takknemlig for at vi får lov til å være med på den arenaen her, selvfølgelig. Så vi gjør det vi kan for å få til å stille opp på det, sier leder for Røros Folkedanslag, Maj-Britt Fjerdingen.
Her øver 9. trinn på pols.
Til sammen har det vært 12 undervisningstimer i pols for elevene. Det har vært fire arbeidsøkter. Elevene har vært delt opp i to grupper, slik at hver gruppe har fått to arbeidsøkter på 2,5 timer hver. I dag hadde trinnet ei fellesøkt i Sangerhuset for å forbedre seg på Åpningsseremonien til årets Rørosmartnan.
– Det blir et høydepunkt. Det gleder vi oss til, sier Maj-Britt. Hun legger til at de ikke har øvd veldig mange timer, men det er skikkelig mange gode pols-emner på trinnet. Det ser neste ut som ungdommen synes det har vært litt artig også.
– Det er ganske tøff gjort, å ha en så intensiv øvingsperiode og så skal det ende opp med å vise det frem foran mange tusen på åpningsseremonien, sier Ane Linn Haagaas.
Sangerhuset
Sist mandag kom mange av ungdommene fra 9.trinn, til Sangerhuset på øvingen til Røros Folkedanslag.
– Vi har en fin kjerne med ungdommer i folkedanslaget med oss hver mandag på øvingene, men det er alltid plass til flere. Dess flere som er med, dess bedre miljø blir det, og artigere blir det for ungdommene å være med også. Det er tydelig at når de først har kommet innom Sangerhuset så er det noe der som gjør at de trives. For de kommer tilbake igjen, sier Maj-Britt.
Konfirmanter
Det er flere grunner til at pols kom inn i Den Kulturelle Skolesekken. For det første er det ønsket mer dans fra skolene. Det er ikke så mye dans lenger. I tillegg er det kulturarv. Levende kulturarvperspektivet er viktig. Det er noe som må holdes vedlike for å holdes i live. Pols som en del av Den Kulturelle Skolesekken har mange dimensjoner. Det er fysisk aktivitet, dans som kunstform og kulturarvperspektivet.
– Vi vil gjerne har flere slike økter. Dersom lærerne og elevene synes at dette var vellykket så ser jeg godt for meg at dette kan bli noe vi viderefører, sier Ane Linn. Hun legger til at det var tilfeldig at det var 9.trinn som har hatt prosjektet i vinter.
– Det passer veldig bra i forhold til at det er en gjeng som skal konfirmeres til våren, tenker jeg som mor til en 9. klassing. Det er veldig alright å få inn litt danseglede nå. Det er ikke sikkert det danses Rørospols når de er ute på fest, men det at de har fått kjent litt på dansegleden er et viktig aspekt i det hele, sier Maj-Britt. Hun legger til at heldigvis er det slik på Røros at ungdom som danser Rørospols blir både respektert og får en aksept. Om man er i Sangerhuset på mandag og dansere pols, er det ingen som sier til ungdommene at det er teit. Maj-Britt tror at det er unikt for Røros. Hun kjenner andre ungdommer som danser Rørospols, der det nødvendigvis ikke er slik i de miljøene de er i. Det er helt innafor å danse Rørospols som ungdom på Røros.
Levende musikk
Under øvelsene på skolen har elevene danset til levende musikk. Spellmann Inge Godtland har vært med og spilt fele. Veldig mange av elevene har lært pols fort.
– Vi forstår jo det at Rørospols ikke er det mest morsomme alle sammen holder på med. Forventer heller ikke at alle sammen skal bli pols-entusiaster av dette. De er jo så høflige og greie disse ungdommene. De prøver, og prøver og prøver. Jeg synes virkelig at fremgangen har vært stor. Alle som har vært med oss nå, er i stand til å danse på åpningseremonien. Om de ikke får til vendingene helt perfekt så klarer alle å holde ringen, holde takta og de kan grunnstegene. Dersom de ønsker å bli virkelig gode polsdansere er det bare øving som gjenstår for dem nå. De kan grunnlaget, sier Maj-Britt. Hun legger til at oppvisningsdelen på åpningsseremonien på martnan skal vise bredden i dans. Det skal ikke være A-klassedanseren som er der og viser frem den perfekte polsen. Det er folkelivet og dansen som er en viktig del av martnan som de ønsker å vise frem på åpningsseremonien. Da skal det være mangfold. Det skal være lavterskel for å ut på plassen der og rive av seg en pols. Dansefesten er en viktig del av martnan.