Cruising med Amcarklubben

Endelig tillot været Røros Amcarklubb å legge ut på sommerens første store cruising. Turen gikk til gata og rundt omkring på Røros før de kjørte tilbake til klubb-brakka.

Medlemmene i klubben møtes ofte i klubb-brakka hvor mange av dem nå har samlet seg for kaffe, kaker, mekking og cruising. Ved siden av brakka har de tilgang til et verksted hvor det mekkes og sosialiseres, og klubblokalet er innredet med inspirasjon fra klassisk amerikansk 50-talls stil.

Klubblederen

Klubbleder Gunn Irene Smistad har alltid vært en biljente. Interessen for motor og amerikanske biler fikk hun fra faren sin, og interessen, innrømmer hun, har ikke blitt mindre med årene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gunn Irene foran sin 1957 Ford Fairlane 500 Skyliner, og de andre medlemmenes biler, som står klar for cruising. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Smistad er fra Trondheim og har bodd på Glåmos i snart ti år, og det tok ikke lang tid før hun fant likesinnede og ble involvert i det lokale Amcar-miljøet.

– Jeg flytta til regionen i 2013, og ble huka inn ganske fort. Det var noen som så at jeg kjørte i gata og da var det noen som fulgte etter meg hjem, husker Gunn Irene og tilføyer, – De måtte jo finne ut hva for en person dette var når de så meg kjøre rundt i Mustangen.

Over 100 medlemmer

Klubben startet på 80-tallet, men ble nedlagt før den gjenoppsto i 2005. Nå har de medlemmer fra Ålen, Verdalen, Tynset og Alvdal som kommer til klubblokalet for å cruise, mekke og være sosiale.

– Vi har tilgang på et verksted ved siden av her, og vi holder på og skru litt, og er det dårlig vær så møtes vi bare og drikker kaffe. Nå er vi litt over hundre medlemmer, med 20-30 som er mest aktive. Det er et godt miljø, og bilinteressen hadde ikke vært det samme uten folkene som er rundt, det er helt sikkert, fastslår Gunn Irene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kaffe før cruising. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Roar Brattås, Gunn Irene Smistad, Jon Helge Myhre, Hans Olav Haugen og Erik Hamland på verkstedet. Bilen, en 1959 Chevrolet Impala, har de jobbet med å fikse i to år, siden den kom til dem i «småbiter». Foto: Svend Agne Strømmevold.

Helst hest og kjerre

Klubben blir blant annet engasjert av sykehjem, Barnekreftforeningen og 17. mai-komiteen, og blir stort sett godt mottatt i lokalsamfunnet.

– Vi fikk litt kjeft i avisa et år for vi hadde kjørt cruising på 17. mai med bilene oppover gatene. Selv om vi kjørte lenge etter 17. mai-toget, var det ikke alle som likte det, for på Røros skulle det helst være hest og kjerre og ikke noe Amcar, ler Gunn Irene og fortsetter.

– Men når Koronaen kom ble vi populær, for da fikk vi spørsmål fra 17. mai-komiteen om å stille opp og ordne liv i gata når det ble filma til NRK. Da hadde vi med bilene våre og parkerte både oppi Bergmannsgata og ved Domus, og så ble vi bedt til Brekken og kjørte rett dit etterpå. Deretter ble vi spurt om vi kunne komme til Glåmos, og da dro vi dit og var på cruising, så den dagen var vi fullbooka.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Klubblokalet er innredet med inspirasjon fra klassisk amerikansk 50-talls stil. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Ros til kommunen og politiet

Nestleder Jon Helge Myhre har vært med i klubben i sju-åtte år, og har alltid vært interessert i bil. Han forteller om da klubben kjørte for Barnekreftforeningen og om Late Summer Meet, et fast sommer-arrangement med drive-in kino og utstillinger, som klubben har gjennomført hver august siden 2015. Myhre forteller at klubben har fått hjelp til arrangementene sine av flere lokale støttespillere.

– Vi har vært heldig som har en vanvittig velvillig kommune som stenger gatene og lar oss disponere sentrum. Parkeringsetaten skilter og ordner til, og de er alltid så grei å ha med å gjøre i forhold til arrangementer. Stor ros til kommunen og politiet, sier Jon Helge.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Nestleder Jon Helge Myhre: – Det var alltid noe spesielt med å se en amerikansk bil på veien, spesielt Corvette og gamle chevroleter. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Gjeng med gamlinger

Bjørn Lien har vært medlem siden 2015 og har vunnet mange priser for å stille ut bilene sine på ulike utstillinger. På spørsmål om hva han setter pris på med klubben trekker han spesielt frem samholdet og legger til at det er supert å være med.

– Det er 11 pokaler her, og enda så er det noen fler. Jeg har stilt ut i Trondheim, Verdalen, Kvål og på Røros, forklarer Bjørn Lien, og legger til, – Cadillac Friends of Norway har årlig utstilling på Røros, og jeg har tre derfra ser jeg. 

På spørsmål om ikke klubben burde være mer rebelske, ler lien godt før han svarer.

– Jeg vet ikke helt om det å kjøre 58 Cadillac er å være rebell men. Vi er jo en gjeng med gamlinger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bjørn Lien foran 11 av sine pokaler. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Cruising med Amcarklubben

Det ble en god start på Amcar-sommeren, og klubben fikk endelig kjørt sammen på cruising gjennom gatene og rundt omkring på Røros.

Bildeserie følger under.

Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold
Gunn Irene. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold
Røros Amcarklubb. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Næringslivet er delt i synet om gågate

Rørosnytt har gjennomført en anonym undersøkelse blant medlemmene i Røros Handelsstand om vedtaket. 25 av handelstandens medlemmer har svart på undersøkelsen.

Torsdag 9. juni vedtok Formannskapet i Røros kommune å innføre helårs gågate i Kjerkgata. Det har vært en heftig debatt om vedtaket i ettertid.

Rørosnytt har stilt Røros Handelsstandsmedlemmer to spørsmål og en mulighet for å kommentere vedtaket som har blitt gjort.

Her er resultatet av undersøkelsen:

Positive
De fleste er positive til helårs gågate. 56% av respondentene svarte at de er positive til helårs gågate, 40% er negative og 4% svarer ingen mening/ønsker ikke å svare.

Omsetning
40% svarer videre at de mener de kommer til å få økt omsetning som følge av helårs gågate. 40% mener de får lavere omsetning, mens 20% svarer ingen mening/ønsker ikke å svare.

Her er noen av kommentarene fra respondentene:


– Helårs gågate kan bikke begge veier. For noen er det nødvendig med hente mulighet ved butikkdøra. Som blomster og bakevarer. Soloppgangen har også mange kunder som er dårlig til beins som kanskje forsvinner.

– Er skeptisk til at dette forslaget kommer opp i formannskapet og bare vedtas uten noen form for utredning. Det er alt for mange «mandager» for handelstanden og dette gjør at større del av handelen gjennomføres i andre butikker enn de som blir berørt av gågatevedtaket.

– Dette blir supert, men vi må nok venne oss til det og det kommer sikker til å ta litt tid.

– Veldig rart det ikke har vært noen høringsprosses og dialog med de som blir påvirket. Håper det ikke blir slik at Bergmannsgata blir fylt med parkering for fastboende og næringsdrivende, veldig ødeleggende for sentrum som helhet hvis det skjer. Den lokale kundemassen blir dyttet ned til Domus.

På sikt så blir dette meget positivt. Alle byer vi kan sammenligne oss med i verden har bilfrie sentrum og det er nesten slik at turistene forventer det. Det blir mer «hazle» for oss rørosingene i starten, men etter hvert så tenker vi ikke på det. Jeg tenker at vi får ei mye mer levende gate hvor vi tar i bruk gata på en helt annen måte. Det blir uteservering hele året , mer blomster i gata på vår/sommer/høst, det kan arrangeres mer konserter og andre underholdningseventer. Dette er meget positivt

– Skulle vært gjort for lenge siden

– Gågatesesongen burde vært utvidet til å gjelde fra 15. mai – 15. oktober (helt opp til kirka slik det er på sommeren). Da vil uteserveringene få lenger sesong, noe jeg mener drar folk til gata og skaper økt handel for alle.

– Det bør ikke være gågate hele året.

Helårs gågate vil skape en annen atmosfære i gata. Folk vil trekke dit, vil bli et naturlig møtested. Alle kan parkere i Bergannsgata- Kjerkgata vil være ei øya «vet « unna. Skulle vært gjort for lenge siden.

Det er nok litt for mange «mandager», spesielt i det kalde vinterhalvåret som vil medføre færre besøkende når bilen må parkeres utenfor gata. Selv om veien er kort til nærmeste parkering, blir dørstokkmil desto større for noen.

– All erfaring og forskning viser at omsetningen øker, bortsett fra for de som selger mat og elektro, når gågate innføres. I Kjerkgata er dessuten fortauene svært lite egnet for gamle, barnevogner etc pga trapper som stikker ut. Gata er uansett svært smal og lite egnet til å håndtere både biler og gående. Opplevelsen av å ferdes i Kjerkgata blir mye bedre og tryggere uten biler.

– Bergmannsgata blir en ren parkeringsplass som gjør at folk ikke kommer til å bruke denne gata til hverken gjennomgang eller handel (vi har erfaring fra andre perioder når Kirkegata er stengt). Dette gjør det da enda vanskeligere for de kundene som faktisk skal handle i Bergmannsgata å finne parkering, og vi er enda lengre unna gratis parkeringa på Domus enn Kirkegata.

– Mange kunder stopper utenfor butikken , inn for å handle og kjører igjen.

– Vi er knapt 2000 personer som bor i Røros sentrum, i hvert fall halve året er dette kundegrunnlaget vi har man-fredag. Fungerer bra slik som det er. Det eneste er at det kunne vært gågate også i påsken. At 3 personer kan sitte og bestemme dette på et møte uten og henvende seg til verken beboere eller drivere av butikker er ganske sjokkerende. Men dette beviser at Røros kommune sin «regjering» ikke tar hensyn til næringen i det hele tatt. Dette er det noen ivrige lobbyister som har ordnet med tanke på egen vinnings skyld. Ikke i forhold til bevegelseshemmende-personer med ulike sykdommer-og beboere. Når kommunen krever at det skal foretas grundige ulike kalkyler når man skal bygge boliger rundt omkring i Røros, så beviser dette at kommunen selv ikke har gjort noen kalkyler eller konsekvenser av å stenge gaten for biler. Dette gjør ikke Røros til et levende sentrum. Det bor folk i husene. Selv om kommunen vrir det dit hen at det ikke bor folk i husene. Røros sentrum skal ikke være noen kulisse for turister, det skal være butikker og folk i husene som blir brukt hver dag. Når det gjelder trafikk er det farligere for myke trafikanter rundt Rema/Domus så der burde det være bilfritt, for å sette dette helt på spissen. Hvis det stemmer det noen fortalte meg at viseordfører Elgaaen mener at hvis man klarer det om sommeren, klarer man det resten av året også. Beviser det for meg at de som «styrer» Røros ikke har peiling på hvordan det er å drive butikk på helårsbasis i Røros sentrum. Kommunen burde høre på de som faktisk driver butikker i noen av Norges eldste bygninger. Ukurante og kalde bygninger som egentlig ikke passer til normal/moderne butikkdrift. Driverne/eierne av disse bygningene burde få klapp på skulderen av kommunen istedenfor og vende en kald skulder. Deres mening vil de ikke engang høre. Kommunen sier at det er vi som vet best. Der er vi som bestemmer det vi vil.

Varaordfører svarer på kritikken

– Jeg mener jeg er godt kjent med at det er ulike oppfatninger om gågate i Kjerkgata, og det har vært dialog med handelsstanden også i denne saken. Det stemmer at vedtaket i formannskapet ble gjort uten noen ytterligere høring. Formannskapet har skiltmyndighet, og kan derfor fatte slike vedtak. Akkurat slik vi vedtok i høst å forlenge gågata opp til Rauveta på lørdager. Utviklingen har gått i retning av mer og lengre gågate, og det er helt klart mitt inntrykk at mange innbyggere og næringsaktører ønsker dette.

– Gjennom mange år har det vært mye debatt om gågatas lengde, varighet og omfang. Formannskapets flertall mente åpenbart at tida nå var inne for å gjøre den permanent. Selvfølgelig med de vanlige unntakene for blant annet kjøring til eiendommer, varelevering og mennesker med bevegelseshemming. Etter hvert skal en helhetlig trafikkplan for Røros sentrum behandles, da vil det bli mulig for alle å si noe om trafikkavvikling og parkering. Nå går vi inn i sommeren hvor det uansett ville vært gågate. Det blir spennende å se i høst hvordan det blir, men jeg tror permanent gågate i Kjerkgata blir et positivt løft for hele Røros sentrum, skriver Christian Elgaaen i en epost til Rørosnytt når han blir forelagt kritikken fra handelstandens medlemmer.

Robert Mood skal åpne Elden

I løpet av årene har mange store navn åpnet Elden. Denne gang er det Robert Mood som står for åpningen.

Offiseren Robert Mood har tidligere vært generalinspektør for Hæren, sjef for FNs observatørstyrke i Syria, sjef for FNs observatørstyrke i Midtøsten og president i Røde Kors. I 2016 ble han tildelt Fritt ords pris.

-Gruvedriften på Røros bandt sammen familiene og storsamfunnet, mens musikkteatret Elden binder historien til det dagsaktuelle. Virksomheten knyttet til gruvedriften langt nedover i Femundsmarka, i traktene der min far Gunnar hadde sin favoritt ørret-elv, Røa – handler om familier og nøysomhet, men også gruvedriften med store inntekter til Røros. Musikkteatret Elden binder knytter historien om Karl XIIs ambisjoner og tragedier til menneske og steder, men også til det dagsaktuelle når Putin i dag viser til at Peter den store i sin tid bare tok territorium tilbake fra Svenskekongen. Mange dimensjoner – men alle handler om mennesker og skjebner. Det er med glede og ydmykhet jeg åpner Elden, sier Robert Mood.

Anja er ny daglig leder for Rørosklyngen

Den nyoppretta stillingen som daglig leder for Rørosklyngen har nå blitt besatt av Anja Tjelflaat.

Anja Tjelflaat har tidligere jobbet som kultursjef, daglig leder, markedssjef, seksjonssjef og direktør. Nå har hun som den første fått jobben som daglig leder i Rørosklyngen, som er en 60 prosent stilling. Tjelflaat vil bytte på å bo og jobbe på Røros og i Trondheim.

Sterkt forhold til Røros

Anja har et sterkt forhold til Røros, og har vært her mange ganger i løpet av livet, nå er hun glad for å endelig kunne tilbringe mer tid her.

– Helt fra jeg var barn så har jeg vært jevnlig innom Røros. Jeg er oppvokst med grønlandshunder, og turliv med sledehunder, og da har jeg vært her på turer med bekjente som har hatt hund. I voksen alder har jeg besøkt Røros mer for rekreasjon. Jeg har alltid elsket Røros, og får en sånn god følelse av å være her, forteller Tjelflaat.

– Hva tror du vil bli dine hovedoppgaver i den nye stillingen?

– Vi har jo flere innovasjonssystemer her, med næringshage, næringsforum og Rørosklyngen, og da må vi finne ut hvordan klyngen skal utvikle seg framover, samtidig som vi fortsetter den kjempebra driften som er. Det er de to hovedoppgavene, også må vi jo passe på at det vi gjør utgjør en forskjell. Vi må prioritere riktig, og ha god dialog med de bedriftene som er med, forklarer Tjelflaat.

Perfekt match

Formålet med stillingen er å bidra til å øke konkurranseevnen til virksomhetene i klyngen, og gjøre dem mer bærekraftige. Styreleder for Rørosklyngen, Ottar Tollan, forklarer hva som ligger til grunn for utlysningen av stillingen.

– Hovedsaken er å utvikle klyngesamarbeidet på Røros videre, og vi ser jo at mange slike klynger har lyktes med å skape merverdi og vekst gjennom å samarbeide. Det oppfatter jeg at vi har gjort i Rørosklynga og. Samtidig så ser vi det at hvis vi skal nå det neste nivået, så trenger vi ny kompetanse og ny energi, og mer dedikerte ressurser til å jobbe med klyngesamarbeidet, forklarer Tollan og legger til, – Da var vi jo så heldig at Anja søkte. Hun har et nettverk, og en mangslungen bakgrunn som gjør at jeg er sikker på at dette er en perfekt match.

Rørosklyngen er et nettverk av lokale industribedrifter med fokus på arbeid med masseprodusert skreddersøm. Rørosklyngen ble opprettet i 2018.

Ærespris til Røros’ ullkonge 

Han har bidratt til å gjøre norsk ull populært igjen. Nå blir han hyllet med Carsten-statuetten.

Prisen utdeles til personer som har gjort en særlig innsats for tekoindustrien, og sist den ble utdelt var i 2003.

En kjempe i tekstilindustrien

Bransjesjef i Teko, Kari Rømcke, omtaler Digernes som en kjempe innen norsk tekstilindustri og ullproduksjon.

– Arnstein har vært bindeleddet mellom tekoindustrien og produsentene i mange tiår, og innsatsen han har lagt ned i å utvikle norsk kvalitetsull har gitt flere aktører muligheten til å ta i bruk denne råvaren. Det er helt på sin plass at han får Carsten-statuetten, sier Rømcke.

Modernisering og utvikling

I hele sitt yrkesaktive liv har Arnstein Digernes arbeidet i tekstilindustrien, og i 1972 tok han over Rauma Ullvarefabrikk og bygget det om til et nytt, moderne spinneri. I samme periode, da Røros Tweed var nedleggingstruet, utviklet han bedriften til å bli et nytt og konkurransedyktig veveri.

Dette er en av verdens mest konkurranseutsatte industrier, og i Norge har vi verdens høyeste lønnsnivå. For å lykkes må alt stemme: teknologi, råvarekvalitet, kompetanse og merkevarebygging. Vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet, påpeker Digernes.

 Arnstein Digernes tok imot Carsten-statuetten i Oslo denne uken. På bildet flankeres han av Kari Rømcke i Teko og Tekos styreleder, Bjørn Aage Haugen fra Innsvik. Foto: Melissa Hegge

Dette er Carsten-statuetten:

  • En ærespris som gis til personer i eller utenfor tekoindustrien, som på en særlig måte har arbeidet for industriens beste.
  • Prisen har sitt utspring fra Direktør F.R. Mangschous Fond og Grosserer Fred T. Møllers og hustru fru Jenny Møllers Legat.
  • Kunstneren og billedhugger Thor Sandborg har laget statuettene.
  • Tidligere prisvinnere: Arne Rønning, Rolf Stranger, Carsten E. Rosenvinge, Teko, Per-Villars Nielsen, Anton Zeiner, Ole A. Hannisdal, Finn Einar Kvamme, Hans Strand og Jonas Hildre.
  • Prisen er oppkalt etter Carsten E. Rosenvinge, daværende direktør i Confeksjonsfabrikantenes Landsforbund.