Uredd ungdom

Leder for Røros AUF, Ivar Østby. Foto: Tove Østby

Leserinnlegg fra Ivar Østby – Røros AUF:

Grunnverdien som brakte meg til aktivitet, både i samfunnet og i AUF var ganske enkel:

Menneskeverdet.

Jeg er en håpløs menneske-elsker. Det er unektelig at vi, som art, har en tendens til å undertrykke hverandre, gitt at vi får sjansen. Det kan hende at VG har større oppslag på Vålerenga enn 800 døde i Indonesia. Det kan hende at vi, som samfunn, bare ser på humanitære kriser.

Men, det finnes de stemmer som ser dette og som, uten å ha følt det på kroppen, setter sine krefter i sving mot sorgene. Det er personer som bruker timer, dager, ja, hele uker, på det de mener er helt nødvendig. Ungdommer som ligger våken i et par ekstra timer fordi de føler seg maktesløse stilt overfor en katastrofe deres skuldre strengt talt ikke trenger å bære. De som ser apatien herje i samfunnet og de som selv er lei inaktivitet; uten kunnskap får disse ildsjelene til relativt lite. Nå og da kan de komme med en kommentar om hvordan verden er “teit”, eller hvordan selve samfunnet “funker dårlig”. Eventuelt kan de være helt eksplisitte, helt rå, og da kommer en kommentar, like kjent som den er unøyaktig.

“Verden e for jævli’”

Da kjenner jeg hjertebanken. For, jeg har tenkt samme tanken. Jeg tenkte samme tanken under demonstrasjonen mot tvangsreturnering av oktoberbarna i 2017, og jeg tenker den kontinuerlig hver gang jeg ser noen sitt menneskeverd blir tråkket på. Dette tror jeg mine felles AUF’ere på Røros kan relatere til; jeg ser det i engasjementet når de minste sakene står på bordet. Jeg ser det når folk som har travle hverdager dropper en eller annen aktivitet for å dukke opp på årsmøtet. Jeg ser det når de som kanskje er litt redde for å skille seg ut, eller som ellers er litt sjenerte, tar ordet for en sak de seriøst mener har vekt. Det er tydelig i vedtakene de så flittig kjemper for, i leserinnleggene de nervøst lar avisene trykke, og i debattene som så ofte sentraliserer seg om saker de aldri selv har blitt utsatt for.

Om vi hadde to ungdommer som dedikerte timer og kvelder til mennesker de aldri hadde møtt og livskvalitetene deres, ville det vært imponerende nok. På Røros har vi i oppkant av tjue som alle er ansvarlige for å tviholde på menneskeverdet, selv når hatpopulister raser mot det. La meg poengtere en gang til:

Vi, på Røros, har et aktivt ungdomslag som ikke frykter det som har vært den mest voldelige gruppen folk i Norge; vi har ungdommer som ikke tar et steg tilbake når de ser urett, og vi er ungdommer som rakryggede møter sinte, voksne personer besatt av frykt.

Finnes det noe bedre?»

-Ivar Østby, Røros-AUF