Stein Vivar Sundt befant jobb på Bergstaden Trelast, da ugledramaet utspant seg. Foto: Tore Østby

Fant sjelden ugle

Da Stein Vidar Sundt kom hjem til Feragen sist tirsdag lå det ei stor ugle på gårdsplassen. Ugla hadde funnet sin siste landingsplass der, mens Stein Vidar solgte planker på Bergstaden trelast. Stein Vidar hadde aldri sett ei slik ugle før, men han fant et nyttig spor på den delen av ugla, som satte spor da fuglen var oppegående. Ugla var ringmerket på foten.

Dermed ble det en smal sak for Hans Iver Kojedal, ved Røros kommune å artsbestemme ugla, og å finne ut hvor den hadde kommet fra. Det viste seg å være ei slagugle. Slagugle finnes i utgangspunktet ikke i Sør-Trøndelag. Den hekket tidligere i Lierne i Nord-Trøndelag, og hekker fortsatt i Hedmark. I Hedmark er det ikke registrert flere enn seks hekkerevir og ikke mer en to par har hekket i fylket samtidig. Slagugla som gikk inn for permanent landing i Feragen viste seg å ikke være Hedmarking.

Ugla

Hans Iver Kojedal kontaktet Ringmärkningscentralen på Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm, og de kunne da fortelle at ugla var ringmerket den 18. mai i 2014. Den var da en unge i et kull på fire. Det var i et område nær Oxberg i Dalarna at disse ungene vokste opp, nærmere tretti mil i luftlinje fra Feragen.

Hva som rammet ugla slik at den så tidlig slo sitt siste vingeslag, vil kanskje bli avklart i obduksjon. Skader på fuglen, tyder på at den kanskje møtte veggen i stor fart. Den var ikke avmagret, så sult virker ikke sannsynlig.

Slaguglas dramatiske navn, skyldes ikke at den herjer i saueflokker og reinsdyrflokker, slik som navnebror slagbjørnen. Det skriver seg fra uglemors opptreden når reiret er truet. Kommer man i nærheten av et slaguglereir kan man bli angrepet av en skikkelig aggressiv ugle-mor. Den slår ned i hodet på folk og kan påføre skikkelig kloreskader.

For de som ringmerker Slagugleunger, er hjelm standardutstyr.

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn