Uforutsigbarhet hemmer utvikling av bærekraftig biodrivstoff

Leserinnlegg av Erik Lahnstein, adm direktør i Norges Skogeierforbund.

NRK har de siste dagene satt søkelys på at en del av biodrivstoffet som selges i Norge er basert på produkter fra palmeoljeproduksjon. Klimagevinsten og bærekraften ved dette råstoffet er omdiskutert.

De mange skiftene og den store usikkerheten i rammevilkårene for biodrivstoff er en direkte årsak til at arbeidet med å utvikle biodrivstoffproduksjon basert på nasjonale bærekraftige kilder ikke har kommet lenger. Vinglingen i politikken innebærer at kostnadene og risikoen for alle aktører som skal produsere, distribuere og bruke biodrivstoff øker. Da uteblir investeringene, arbeidsplassene og de miljømessig beste løsningene, og man baserer seg heller på å importere drivstoff eller enkel produksjon basert på importert matolje.

Da den rødgrønne regjeringen i statsbudsjettet for 2010 overraskende innførte halv veibruksavgift på biodrivstoff, gikk de bedriftene som hadde investert i biodrivstoffproduksjon konkurs. Norske Skogs datterselskap Xynergo, som arbeidet med å starte storskala produksjon av biodrivstoff basert på skogsråstoff på Hønefoss, ble avviklet. Overgangen til bruk av biodrivstoff i store lastebilflåter stoppet opp eller ble reversert.

Partiene som den gangen var i opposisjon, brukte store ord om hvor ødeleggende et slikt uforutsigbart skifte var. Etter et godt lobbyarbeid og ikke minst et sterkt påtrykk fra Venstre og Kristelig Folkeparti ble det i budsjettavtalen for 2015 enighet om igjen å frita biodiesel for veibruksavgift. Regjeringen gikk i sitt fremlegg til revidert budsjett for 2015 likevel inn for «å ikke følge opp» Stortingets vedtak. Alle midlene som var avsatt for å gjennomføre tiltaket fra 1. juli, var trukket inn, og det ble ikke gitt noen signaler om hvilke ambisjoner man hadde for den videre biodrivstoffsatsingen.

Gjennom forhandlingene i Stortinget kom det på plass en god løsning. Bare det biodrivstoffet som blir solgt utover det som er nødvendig for å ivareta omsetningspåbudet (som krever at 5,5 prosent av alt drivstoff som selges er biodrivstoff), skal være fritatt for veibruksavgift. Men i sin merknad til budsjettet skriver stortingsflertallet at man «ønsker å stimulere til bruk av biodrivstoff inntil videre» (vår utheving), og det vises til at det skal foretas en «helhetlig evaluering» av veibruksavgiften i 2020. Er det rart om investorer kan bli usikre på hva fremtiden vil bringe?

Gjennom en tverrpolitisk enighet har Stortinget sikret forutsigbare og svært gode rammevilkår langt utover én stortingsperiode for å fremme bruken av elektriske kjøretøy. Resultatene er formidable. Norge er blitt et av de drivende markedene for en hel internasjonal industri. Men all kompetanseutvikling og alle industriarbeidsplasser kommer utenfor landet.

Når det nå brukes milliarder på å fase inn mer biodrivstoff, må dette skje på en måte som skaper forutsigbarhet og som legger grunnlaget også for norske arbeidsplasser og mer miljøgunstige alternativer.

Statkraft arbeider med å realisere storskala biodrivstoffproduksjon på Hurum basert på skogråstoff, Viken Skog arbeider for produksjon på Hønefoss og SynSel ønsker å etablere flere anlegg i noe mindre skala blant annet i Telemark og Agder.

Klima- og miljøministeren bør sammen med Næringsministeren invitere skognæringen, sentrale industriaktører og andre nøkkelaktører til dialog. For å tilrettelegge for produksjon basert på nasjonale bærekraftige bioressurser bør regjeringen legge fem en helhetlig plan for hvordan biodrivstoffpolitikken skal utformes over tid. På samme måte som el-bilpolitikken bør planen forankres gjennom et bredt forlik i Stortinget slik at investorene får forutsigbarhet og rammer til å kunne investere i mer avansert og miljøvennlig produksjon i Norge.

Erik Lahnstein, adm direktør i Norges Skogeierforbund

 

 

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn