Foto: Ole Jørgen Kjellmark

Tett på, mektig og ekte i Tydal

Karolinerspelet  anmeldt av Ole Jørgen Kjellmark

Karolinerspelet tar oss med tilbake til tragedien i fjellet nesten på dagen for 300 år siden. Den største i vår del av Europa. Fjernt i tid, men nært i opplevelse og realisme. Det kunne ha vært slik det hendte.

Tidsbildet som gjengis i løpet av bare litt over en times tid er tettpakket med dialog og handlinger som spente seg over et døgn i den lille grenda Østby i Tydalen, der det da var bare fire enkle gårder. Krig om herredømme, makt og land i Norden hadde ingen ting å gjøre i en slik utpost. Der fantes ingen ting til overs som kunne føde eller varme flere tusen soldater i sommeruniformer.

Karolinerhæren hadde for lengst oppgitt sitt oppdrag å erobre Trøndelag. Sannheten om at deres konge Carl den 12. var falt ved Fredriksten hadde nådd avdelingen som rykte som ble til en sannhet for de fleste et sted på marsjen mellom Haltdalen og Tydal. I spelet gjengis brytningen mellom hjelpeløshet mot naturens krefter og offiserenes kamp for å holde motivasjon og disiplin for å få mest mulig av armeen hjem til Sverige. Kampen for å overleve er ikke lenger i Armfelts hånd. Det blir opp til hver enkelt soldat å berge livet. Tvilen på lederens avgjørelser som uimotståelig kommer i slike situasjoner både blant hans underlagte offiserer og soldater kommer tydelig fram. Om tilbaketoget til Sverige skulle gå om Røros og Funesdalen eller om Stjørdalen kan vi i ettertiden si at det hadde berget mange soldatliv, men neppe hadde vært noen god løsning sett fra norsk side. De hadde ikke værmelding å støtte seg til, så presten Idmann må påkalle Guds velvilje, til ingen nytte.

Vi hører Armfelts dilemma som truer med å ta morsmjølka fra et nyfødt tvillingpar for å ta moren med som gissel for rett veivisning over fjellet. For han står det mellom å ofre to barn, slik at hans soldater kan komme hjem for å sørge for mat til hundretall barn hjemme i Sverige og Finland. Vi forstår kampen for å redde seg sjøl og sine nærmeste når krigens grusomhet kommer inn på gården der maten blir borte og gården trues med å brennes ned midtvinters. Da blir idealisme og moral borte. Det gjelder å få tak i det som kan berge liv, selv om det må tas fra døde soldater.

Tydalingene har fått det til. Hendelsene kommer tett på, det virker ekte og bra historisk rett slik jeg kjenner historien. Det er verdt å ta turen over fjellet torsdag. For de som vil ha med seg opplevelsen og historien, så er det få billetter igjen kun til torsdagens forestilling. God grunn til Tydalstur!

Foto: Ole Jørgen Kjellmark
Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest