Klar for Fureprisfinalen

Ingeborg Ulberg Sommer fra Glåmos Spellmannslag spiller i kveld Fureprisfinalen på Landskappleiken. De andre i finalen er: Bendik Smedåsgjelten Qvam, bukkehorn, Helga Myhr, hardingfele, Hans P. Kjorstad, fele og Ingrid Standal Sørheim, durspel.

FolkOrg har i flere år nå hatt æren av å dele ut Furepris og Furestipend til unge dyktige deltakere under 25 år. Under Landskappleiken har det blitt delt ut en hovedpris på kroner 50.000 til en deltakere under 25 år, uansett klasse, innen musikk.

Vinneren blir offentliggjort på Mesterkonserten i morgen.

 

 

 

 

 

Rikholdig kulturprogram under Landskappleiken

Neste uke startet Landskappleiken på Røros. Her er ei pressemelding fra FolkOrg og Landskappleiken:

Påmelding til kappleik

I år er det godt og vel 1200 av Norges fremste folkemusikarar og -dansarar som skal tevle på Røros 5.-9. Juli, i alt vert dette over 400 startnummer! Landskappleiken har dei siste åra hatt eit stabilt høgt deltakartal som har auka jamt. Sjølv om det ikkje er like mange deltakarar på årets Landskappleik, som det var vore i dei siste åra, får ein også under årets arrangement oppleve folkemusikk og folkedans frå heile landet.

-Det spesielt gledeleg at det i juniorklassane er god deltaking i dei fleste klassane, slik det også har vore i åra før. Det er i tillegg ekstra artig med klassa Vokal B som har heile 26 deltakarar, seier Ingrid Schei Stuhaug, kappleiksrådgjevar i FolkOrg.

Kongepokal i dans hardingfele kl. A

Ekstra gjev vert kanskje A-klassa (eliteklassa) i dans hardingfele, sidan kongepokaen er sett opp i denne klassa i år. Det er åtte år sidan sist det vart tevla om kongepokal i dans hardingfele, og i år er det 22 dansepar som har meldt seg på for å kjempe om den gjeve pokalen. Finala går av stabelen laurdag kveld under Landskappleiken og det vil då bli avgjort kven som tek med seg pokalen heim til odel og eige. Kven vinnaren er får vi vete på Meisterkonserten sundag.

Her kan de sjå kven som skal delta på Landskappleiken:
http://startliste.folkorg.no/klasser/?kid=19

Spennande program

I tillegg til det vanlege kappleiksprogrammet blir det og eit rikhaldig kulturprogram desse dagane på Røros. Det blir både plåteslepp med Ole Nilssen og Dalakopa, konsertar og fem kinoframsyningar av filmen ”Kvar song ei soge” av Aaslaug Vaa. Konsertane på kappleiken vil vera med lokalt innhald. ”Heggeligubbens siste polsdans” er ei framsyning der ein får høyre om ein eldre mann som minner sin ungdom der han opplevde kjærleik, vald, sjalusi, glede og sorg – ei framsyning fylt med dans og musikk frå Rørostraktene. Framsyninga vart laga som eit bestillingsverk til Røros Folk Festival 2016 av John Ole Morken.

Nyhus er eit kjent folkemusikknamn i Røros-traktene, og på konserten ”Nyhus & Nyhus på Vintervollen” får vi møte Sven Nyhus og dottera Åshild. Her får Åshild, som dagleg jobbar som fiolinist i Oslo Filharmoniske Orkester, bli med inn i Rørospolsens mekka saman med sin far.

Den eldste festivalen i Norge

Landskappleiken er det største arrangementet på folkemusikkfeltet, og den eldste festivalen i Noreg. I tillegg til over 1200 aktive musikarar og dansarar, kjem kring 3000 tilreisande til denne årlege storhendinga. Landskappleiken vart arrangert for fyrste gong i Bergen, i 1896.

 – Dette er den store hendinga for folkemusikk og folkedans i Noreg, der mangfaldet ein finn innanfor denne sjangeren i Noreg vert vist fram. Kvart distrikt har sine unike musikalske dialektar, tradisjonar og historier. På Landskappleiken får ein presentert heile denne breidda. Deltakarar og interesserte frå heile landet er samla, og du får oppleve utøvarar på alle nivå og i alle aldrar, seier Ingrid Schei Stuhaug. Røros har også vist seg å vere svært stabile arrangørar av Landskappleiken og det er stas kvar gong arrangementet vender attende hit. Då veit ein at det blir bra, avsluttar Stuhaug.

 

I samisk barnehage mot foreldrenes vilje

Her er mailen, som fikk Tony Sandsundet og Hege Smemo til å fortvile.

Tony Sandsundet og Hege Stenmo er lei seg fordi deres ett år gamle datter er plassert i samisk barnehage mot deres vilje. Nå er de to bekymret for sin datters språklige utvikling, siden hun får åtte timer med samisk språk i fokus fem dager i uken.

De to setter pris på at en samisk barnehage er en realitet. De to har stor forståelse for fortvilelsen samene har følt over at deres barn ikke har hatt tilbud om samiskspråklig barnehage tidligere.

Da Tony og Hege for noen måneder siden fikk tildelt barnehageplass i Ysterhagaen barnehage, var gleden stor og de takket ja med en gang. Så fikk de plutselig beskjed om at plassen de har takket ja til er i den samiske avdelingen.

De to ønsker ikke at datteren skal gå i en barnehage med fokus på samisk, nå når språkutviklingen starter for fullt.

Kan bli Norges musikkommune

Røros er sammen med ni andre kommuner nominert til Norges musikkommune 2017. Norsk musikkråd har hvert år siden 2013 kåret en norsk kommune som har utmerket seg i arbeidet med å tilrettelegge for lokalt musikkliv.

Kåringen tar utgangspunkt i hvilke muligheter innbyggere i alle aldersgrupper har til å delta i og oppleve musikk, dette i tråd med Norsk musikkråds verdigrunnlag. De ser blant annet etter i hvilke grad kommunens musikkvisjoner er nedfelt i planer og strategier, og hvor synlig aktør kommunen er i det lokale musikklivet. Ikke minst er det viktig at kommunene legger til rette for at innbyggerne har ordentlige og egnete øvingsfasiliteter og arenaer for fremføring.

De nominerte i 2017 er : Bø i Telemark, Tolga, Os i Hedmark, Folldal, Sauherad, Volda, Gloppen, Engerdal, Vang og Røros. Fjorårets vinner var Arendal.

De nominerte er på bakgrunn av Kostra-tall utarbeidet av Telemarksforsking. Følgende parametere har ligget til grunn:

1.Undervisning i musikk i kulturskolen (antall timer)

2. Antall musikere bosatt i kommunen.

3. Antall konserter (omsetninger basert på tall fra de store billettselskapene)

4. Tildelinger Frifond musikk

5. Deltagere på kurs i regi av Musikkens studieforbund.

6. Medlemmer i kor

7. Medlemmer i korps

Videre har alle de nominerte kommune blitt bedt om svare på følgende spørsmål:

  • Hvordan vil du beskrive musikklivet generelt i din kommune?
  • Hva er det viktigste dere gjør for å tilrettelegge for det frivillige musikklivet, som kor, korps, band og orkestre?
  • Har dere noen målsetninger i kommuneplanen (eller kommunedelplanene) som er spesielt relevant for det lokale musikklivet, i tilfelle hvilke?
  • Hva er de viktigste møteplassene og kulturarenaene i kommunens regi (eller som kommunen bidrar til), som det lokale musikklivet kan benytte seg av?
  • Hvordan vil du beskrive kommunens prioritering av musikktilbudet, sammenlignet med andre prioriteringer for kulturtilbudet?
  • Hva er de beste argumentene for at din kommune bør bli Norges musikkommune 2017, slik du ser det?

Norsk musikkråd har en fagjury som vil ta en samlet vurdering på et jurymøte 22. mai. Juryen består av: Eline Moe Melgalvis (Styreleder i Norsk musikkråd), Torbjørn Heitman Valum (Daglig leder i Norske konsertarrangører), Hege Haukeland Liadal (Familie- og kulturkomiteen og stortingsrepresentant, AP), Åse Vigdis Festervoll (Generalsekretær i Norsk kulturforum), Iver Waage (Oslo musikkråd) og Lars Bremnes (artistrepresentant).

 

 

Celine leder topp 10-listen

Tidligere denne uken var Miss Norway-finalist, Celine Herregården på Rørosbesøk. Hun hadde photoshoot bla. i Sleggveien. Miss Norway konkurransen er mer enn en skjønnhetskonkurranse. Deltakerne rangeres på ei topp 10-liste etter aktivitetspoeng. Disse poengene høster de ved bla. å delta i veldedig arbeid, innhente sponsorer og presse og medieoppslag. Celine har siden dag 1 i konkurransen ledet denne topp 10 lista.

– Celine arbeider knallhard med flere veldedige organisasjoner, pressekontakter og med sponsoravtaler hver eneste dag. Konkurransen tar hvert minutt i døgnet. Hun bruker all fritid og mer til på konkurransen. Miss Norge krever mer enn et pent ansikt og catwalk på høye heler. Celine er ung kun 18 år, men mer målbevisst skal du lete lenge etter. Hun er  voksen for sin alder, målbevisst og smart. Det falt jeg litt for, så da blir det finalekjole, sier kjoledesigner Nina Thorsø til Rørosnytt.

Finalen går på Wallmanns salonger 29.juli i år og der vil fjorårets vinner( e) dele ut kroner og titler. Det skal kåres Miss Universe Norge, Miss International Norge og First Runner Up. Disse tre vil bli sendt til internationale konkurranser. For Celine er kun å vinne godt nok. Hun vil gjerne representere Norge i Paris.

Her presenterer Celine Herregården seg selv.

Vårglimt etter påske

Den første dagen etter påske ble en flott værdag på Røros. Her er noen vårglimt fra Røros i dag.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Røros får støtte fra Riksantikvaren

Røros kommune er en av 57 kommuner i Norge som får midler fra Riksantikvaren til å lage kulturminneplan. Her er pressemeldingen fra Riksantikvaren:

Flertallet av norske kommuner lager kulturminneplaner
I år får 57 kommuner midler fra Riksantikvaren til å lage kulturminneplan. Dermed er tre fjerdedeler av landets kommuner i gang med, eller har vedtatt, kulturminneplan.

 – Vi er veldig glade for at så mange kommuner tar aktivt grep for vern og bruk av kulturminner. Vårt mål er 90 prosent av alle landets kommuner skal ha en kulturminneplan innen 2020. Det målet tror jeg at vi skal nå, sier riksantikvar Jørn Holme.

Kulturminner i kommunene (KIK)

Gjennom prosjektet «Kulturminner i kommunen» (KIK) får kommunene støtte til å utarbeide en kulturminneplan, som til slutt blir politisk vedtatt. Det er kommunene selv som skaffer seg oversikt over kulturminner og kulturmiljøer, avgjør hvilke som er verneverdige og utarbeider en plan for forvaltningen av disse. Mange kommuner samarbeider med historielag og andre frivillige organisasjoner om innholdet i kulturminneplanen.

Over 300 kommuner

Riksantikvaren arbeider for å styrke kompetansen på lokal kulturarv, blant annet ved å gi støtte til arbeidet med kulturminneplaner. Med årets tildeling har mer enn 300 kommuner mottatt støtte fra Riksantikvaren siden 2011. I flere fylker, som for eksempel Hordaland, Hedmark, Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Nord-Trøndelag, er nå så å si alle kommunene ferdige eller i gang med arbeidet med en kulturminneplan.

Årets midler

Kommuner som ønsker å utarbeide kulturminneplaner søker via fylkeskommunene. De som får positivt svar på søknaden sin, mottar 100.000 kroner som et engangsbeløp fra Riksantikvaren.

I 2017 får disse 57 kommunene midler:

Østfold Spydeberg
Akershus Oppegård
Hedmark Folldal, Stor-Elvdal, Kongsvinger, Sør-Odal, Åsnes, Stange
Oppland Sel
Buskerud Hol, Nore og Uvdal, Drammen, Rollag, Flesberg
Telemark Nissedal
Aust-Agder Lillesand, Birkenes, Froland, Vegårdshei
Vest-Agder Søgne, Lyngdal
Rogaland Bokn, Sauda, Suldal, Eigersund
Hordaland Lindås, Masfjorden, Stord, Voss
Møre og Romsdal Ørskog, Haram, Sykkylven, Kristiansund, Rindal, Tingvoll
Sør-Trøndelag Tydal, Røros, Orkdal, Skaun
Nord-Trøndelag Stjørdal, Frosta, Namsos, Leksvik
Nordland Fauske, Flakstad, Hamarøy, Hemnes, Sortland, Værøy
Troms Bardu, Kvæfjord, Kvænangen, Lyngen, Skånland, Tranøy
Finnmark Nesseby, Porsanger

 

 

 

 

Ny Campingplass på Øra

Rådmannen går inn for å la Idrettslaget drive campingplass på sin eiendom på Øra/Øya, for å gi klubben nye inntekter. Idrettslaget søkte om dette 2. november i fjor, og torsdag 6. april kommer saken opp i Planutvalget. Dersom politikerne deler Rådmannens syn, blir det oppstillingsplass for bobiler og campingvogner på Øra igjen.

Tiltaket er i strid med gjeldende reguleringsplan for Øra/Øya, og er avhengig av dispensasjon fra reguleringsplanen eller reguleringsendring for å kunne realiseres. Rådmannen vil innvilge dispensasjon og ønsker å gi tillatelse til drift av oppstillingsplass i tre år.

Idrettslaget viser i sin søknad til at området i flere år har vært benyttet til biloppstillingsplass ved større arrangementer samt til oppstilling av bobiler/campingvogner i turistsesongen. Området er i Destinasjon Røros sitt kart over Røros sentrum, angitt som oppstillingsplass for bobiler uten at dette er avtalt eller i henhold til plan.

Det vil bli krevd avgift for bruk av området og Idrettslaget ser at en omdisponering av arealene som omsøkt, vil kunne gi muligheter for inntekt til klubben. I første omgang vil det ikke gjøres anleggsmessige endringer på området, men i søknaden opplyses at det på et senere tidspunkt, vil kunne bli aktuelt å opprette tømmeanlegg for septiktanker og andre fasiliteter i forbindelse med driften av anlegget.

Ingen tvangssammenslåing av Røros kommune

Det blir ingen tvangssammenslåing mellom Røros og nabokommunene. Det går frem av en pressemelding fra FrPs Helge Andre Njåstad som er leder av kommunalkomiteen på Stortinget. Han har ledet forhandlingene om region- og kommunereformen. Bakgrunnen for at det ikke blir tvangssammenslåing her er en avtale mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre. Her er pressemeldingen i sin helthet:

Helge Andre Njåstad

I dag legger samarbeidspartiene fram en avtale om kommune- og regionreformen. Reformen er basert på frivillighet, samtidig som samarbeidspartiene H, FrP, KrF og V har gjort vedtak om at Stortinget kan skjære igjennom i saker hvor sammenslåing er hensiktsmessig sett fra et regionalt perspektiv. 153 kommuner har ja-vedtak til sammenslåing, med 94 kommuner som har gjensidige positive vedtak.

– Kommunereformen beviser langt på vei at lokalbefolkningen og kommunepolitikere tar ansvar for at utviklingen i Norge går i riktig retning. Kommunereformen begynner nå å ta form og med mer enn 94 kommuner som slår seg sammen frivillig, vil kommunekartet se annerledes ut i 2020. Dette er en reform som er satt til liv av kommunene selv der ordførere og innbyggere har tatt utfordringene med kommunestrukturen på alvor, sier Helge Andre Njåstad (FrP), leder av kommunalkomiteen.

– At kommunereformen gjennomføres er et resultat av at det i mange år har blitt etterspurt av kommunepolitikere og fagpersoner, og er dermed ikke en føring fra statlig hold. Kommunereformen er en prosess som startet nedenfra og ble bestilt av lokalpolitikere fra Frp, H, V, KrF og Ap på sine landsmøter. Reformen er basert på frivillighet ved at kommuner på egen hånd har hatt samtaler og gjort avtaler med sin nabokommune.

– Mye har forandret seg siden sist kommunesammenslåing på 60-tallet, blant annet befolkningsmønstre, forventninger til kommuner og befolkningsmønstre.

Over 1,3 millioner innbyggere vil bo i en ny kommune etter de frivillige sammenslåingene blir gjennomført 1.1.2020. Reformen har gitt resultater.