Rørosmuseet. Foto: Tove Østby

Slår hull i kobbermyter

Forskere ved Universitetet i Oslo er i ferd med å avslutte et stort forskningsprosjekt om hvor det ble av kobberet fra Røros. Det de har funnet ut viser at kobberet ikke ble fraktet til København, men til Amsterdam. En kan kanskje si at Røros kobberverk bidro til å gjøre Nederland orange, om man tolker kobberfargen litt fritt. Det går fram av en stor artikkel på forskning.no.

Der har de blant annet studert det norske kobberets vei ut i Europa og verden. Svaret på hvor kobberet ble sendt, har forskerne funnet i historiske toll-og skipsanløpslister. Forskeren har transkribert disse listene fra flere norske havner på 1700-tallet og lagt inn dem i en søkbar database.

Fra Røros ble kobberet frakt med ekte hestekrefter. Det forskerne har funnet ut nå, tyder på at mye mer av hestetransporten foregikk i vogner på sommeren, enn tidligere antatt. Norske båter gikk i konstant trafikk mellom Trondheim og Amsterdam fra mars-april til november på 1700-tallet. På vinteren var Trondheimsfjorden frosset og stengt for båttrafikk.

Det er Ragnhild Hutchison har gjort den store jobben med å digitalisere tollarkivene og koblet dem opp mot tilsvarende i andre land. Det henne mulighet for å følge kobberet fra Røros og ut i verden. Hun vil fortelle om denne forskningen på et arrangement på Nasjonalmuseet i dag.

– Tidligere har man trodd at det aller meste av kobberet ble fraktet på vinteren. Men overraskende mye kom med hest og vogn fra Røros til Trondheim i sommerhalvåret, sier hun til forskning.no. Det stemmer ikke at mye av kobberet fra Røros gikk til taktekking av de store kirkene i København. Nesten alt kobberet, mellom 80 og 90 prosent, gikk direkte til Amsterdam.

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest