Sikrer vedlikehold for framtida

Museumsdirektør Odd Sletten, driftsleder/prosjektkoordinator May Lisbeth Hamland og avdelingsleder for Bygningsvernsenteret Berit Bakosgjelten. Foto: Tove Østby

Tidligere i høt signerte Statsbygg, Museene i Sør-Trøndelag og Klima- og miljødepartementet ny leieavtale for eiendommene etter Røros kobberverks konkursbo. Nå skal Statsbygg og Rørosmuseet samarbeide om den framtidige forvaltningen av eiendommen.

Avtalen skal sikre at både vedlikehold og myndighetskrav blir ivaretatt for framtida. I hovedtrekk får MiST v/ Rørosmuseet ansvaret for istandsettingsarbeid, drift og vedlikehold på eiendommen, mens Statsbygg skal følge opp eieransvaret for bla. brannsikkerhet og universell tilgjengelighet.

Et vesentlig element i avtalen er de økonomiske rammebetingelsene. Disse ble avklart i statsbudsjettet for 2018, og innebærer bl.a. at Rørosmuseet ikke betaler leie, og at Klima- og miljødepartementet yter et tilskudd til MiST Rørosmuseet for istandsetting, forvaltning og vedlikehold på eiendommen.

Forhandlingene har vært omfattende, det har vært en del både juridiske og økonomiske utfordringer som måtte løses. Avtalen som nå er inngått er en pilot i Statsbyggs eiendomsportefølje, det er første gang det inngås en avtale hvor ansvaret for istandsettingen blir lagt til leietaker.

Rørosmuseet er godt fornøyd med avtalen

Foto: Tove Østby

Statens eiendommer er hele Malmplassområdet med Slegghaugan, Malmplassen, langt oppover elva og hele Storwartzområdet. Det ble kjøpt av konkursboet i 1980. Staten har eid det og Rørosmuseet har forvaltet det sammen med Riksantikvaren, siden da, først gjennom venneforeningene. Etter at Rørosmuseet ble stiftet i 1990 er det Rørosmuseet som har stått for den løpende istandsettingen med Riksantikvaren som Statens representant.

Det har vært et ønske fra Staten om å endre på dette. Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet sitter også som lovforvalter. Dette er et fredet område etter kulturminneloven, det ble det i 2015. De ønsket ikke å sitte i den dobbelt rollen med både å være den som forvaltet lovverket og den som forvalter eiendommen. Derfor var det ønske om å overflytte eierskapet til et annet statlig organ. I følge direktør ved Rørosmuseet Odd Sletten så man tidlig at de kikket på Statsbygg, allerede i 2005.

I høst kom den avtalen på plass. Rørosmuseet har jobbet sammen med Statsbygg og Klima- og Miljødepartementet i ganske lang tid. De tre siste årene har det vært trykk på hvordan de skulle få det til.

– Det har både vært mye interessant juss, mye økonomiske beregninger og mye rundt hvordan tilnærmer vi oss dette slik at det faktisk blir en resurs både for Rørossamfunnet og for oss som institusjon. Det er mye interessant objekter på denne eiendommen, og den er kjøpt til museumsformål så det har vært vårt ståsted i dette, sier museumsdirektør Odd Sletten. Han legge til at det har vært en prosess som har blitt bedre og bedre. De var veldig spent i starten. Det var stor skepsisk fra mange kanter på den utgangsmodellen som ble servert. De tre partene har jobbet seg sammen, gjennom prosessen. Diskutert frem og tilbake og prøvd å ha veldig fokus på hva er det som er viktig for hver enkelt part.

Den avtalen som er kommet på plass tar høyde for alle de viktigste målsettingene som lå på bordet i starten.

Det kommer til å bli gjort mer nå enn tidligere, selv om de gjorde en del tidligere også. I forhandlingene mellom Departementet og Statsbygg lå det et ønske fra Statsbygg om å få økt istandsettingstakta.

– Den er doblet i økonomisk volum ifra slik det var, på slutten Riksantikvaren bevilget midlene lå det på 4,5 millioner ca hvert år. Nå er det 9 millioner, sier Berit Bakosgjelten som er avdelingsleder hos Bygningsvernsenteret.

Men det er kort sesong. I tillegg er det ei utfordring å bygge opp kapasitet med riktig kompetanse.

Det er i 2019 og 2020 de får se om de klarer å komme opp på det nivået kapasitetsmessig.

Det er nok å ta fatt på, Bl.a. har det vært tilstandsvurderingsgjennomgang på flotasjonsanlegget på Nedre Storwartz. Det ble laget rapport på vinduene i fjor, trolig blir de første tatt i løpet av kommende vinter. Nå er det resten av den store kolossen som det gås løs på.

Det er en stor fordel for Rørosmuseet at de kan drive flerårig planlegging.

– Det har vi forsåvidt gjort før også, men har på en måte aldri vist hva vi får i tilskudd for inneverende år før vi har passert påske stort sett. Det er gjerne i mars/april vi får tilsagn fra Riksantikvaren. Nå får vi en helt annen planleggingshorisont. Det er kjempe viktig for oss, sier Sletten.

Museumsbygget ved Olavsgruva. Foto: Tove Østby

Olavsgruva er med i eiendommen og er definert som en del av eiendommen, det gjør at mer forutsigbart for driftsleder og prosjektkoordinator ved Rørosmuseet, May Lisbeth Hamland som drifter Olavsgruva.

Uten pumpe ingen gruve. Pumpene i Olavsgruva går kontinuerlig døgnet rundt. Dersom pumpene ikke går så fylles gruven med vann, og Røros har ingen besøksgruve. Gruva er en stor attraksjon. Det er ingen gammelpumper igjen i Olavsgruva.

Høst på Storwartz. Foto: Tove Østby

I Storwartzområdet jobbes det med overflatesikring, og få noen til å ta det overordnede ansvaret for det, det er ikke noe som de har kompetanse på på Rørosmuseet. Der jobber May Lisbeth med Direktoratet for mineralforvaltning (Dirmin). Kompetansen sitter ikke på Rørosmuseet, så de ønsker at Dirmin kan være den som sitter med ansvaret for overflatesikringen, så kan Rørosmuseet gjøre utførende arbeid på oppdrag fra dem. Da er det snakk om sjakter og gruveåpninger, alle de tingene som handler om å sikre for publikum, der det er rester etter driften som faktisk kan være farlig. Museet vil gjerne ha med seg Dirmin til å gjøre de vurderingene, gå gjennom og finne gode løsninger.

– Storwartzområdet er et fantastisk område. Ser jo det hver gang man har med seg folk oppi der som ikke har vært der før, de blitt litt overveldet av kombinasjonen av natur, kulturminner, forurensing, du har så mange aspekter. Det er så mye der. Det er også mange historier å fortelle. Veldig glad nå for at vi har fått en såpass langsiktig løsning. Tror dette blir veldig bra for Røros, sier Odd Sletten.

Foto: Tove Østby

Sommeren 2019 må det gjøres en stor jobb på Hyttstuggu som er veldig sentral både i historiefortellingen og til 2000-årsstedet, Malmplassen. Jobben som skal gjøres inkluderer at det skal brennes lokal kalk, for det er det som skal brukes på murdelen på Hyttstuggu.

– Det blir spennene. Vi har lekt oss litt med tanken om at man der skal prøve å lage noen workshop som tar med murere utenfor Røros inn i og diskutere løsning. For det er litt kort tid siden sist den ble satt i stand, men da med industriframstilt kalk. Da kommer vi borti det at lokal forvaltning og lokal leverandør av istandsettingsarbeid, prøve å gjenvinne tapt kunnskap underveis i istandsettingsprosjektene. Arbeide frem igjen den immaterielle arven. Det er også brukt lokalbrendt kalk til å få på igjen utvendig puss på Krutthuset på Skansen., sier Berit Bakosgjelten.

Det er et kort tidsvindu man kan jobbe med kalk på Røros for at den skal herde. Når frostnettene er kommet da bør det være tørket.

Mannskapsbrakken på Storwartz skal fortsatt drives som leirskole. Det er liv laget for leirskolen etter Regjeringen tidligere i høst lovfestet retten til gratis leirskole for skoleelver. Statsbygg skal inn å gjøre en stor jobb i forhold til HMS-krav.

– Det blir nok gjort en del store investeringer på det bygget. Der var timingen knallgod i forhold til at det nå blir lovfestet leirskole for alle kommuner. Leirskole er en kjempeviktig formidlingsarena både for området, men også i verdensarvperspektivet så er det en av de formidlingsarenaene som man må sørge for å dra videre og gjerne bygge opp mer, så det blir kjempe spennende, sier Sletten.

Statsbygg skal også gjøre en del ting fra sitt ståsted som eier i samarbeid med Rørosmuseet. Det går spesifikt på gjennomgang av hele brannsikringstilnærmingen, noe på HMS og en del på universell utforming, som er de tre områdene som ligger på eiersiden. Der skal det også gjøres en del prosjekter som det brukes ganske mye penger på. Dette kommer til å skape ganske mye aktivitet i årene fremover.

– Å ta med seg den delen av eiendommen blir også veldig spennende, sier Odd Sletten.

I følge Berit Bakosgjelten signaliserer Statskog veldig sterkt at dette må gjøres i samarbeid med de som har den lokale kunnskapen fordi at man faktisk forvalter kulturminner som er fredet, til dels de aller fleste både eksteriør og interiør. Så de tilpasningene som må gjøres må også ta det kulturminnevernhensynet. I dette blir også Riksantikvaren en viktig part. Riksantikvaren sitter fortsatt med lovforvaltningen, det betyr at i alle tiltak må man gjøre ei veiing i forhold til hvordan man gjer det enten innenfor for de rammer som kulturminneloven setter eller evt. med en dispensasjon. Det blir ei vurdering i hver enkelt sak.

Foto: Tore Østby