Sametinget og regionreformen

Silje Muotka. Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget.

Leserinnlegg av sametingsråd Silje Karine Muotka:

Oppgaveoverføringen fra statlig nivå er en mulighet for å sikre større påvirkning for folket. Det kan skje hvis man nå evner å mobilisere for å sikre større grad av regionalt armslag.

Det er en reell bekymring at spørsmålene knyttet til fylkesstrukturer har fått så mye oppmerksomhet at spørsmål knyttet til innhold i regionreformen forsvinner i dragsuget. Det er en sjanse som da dessverre går tapt. Sametinget har ikke fått anledning til å konsultere regjeringen om spørsmål knyttet til forslag som berører samiske interesser. Forslaget som kom den 19.oktober Meld. St. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner virker som det er utarbeidet i tidsnød. Det foreslås langt færre oppgaver og ressurser overført fra staten enn Hagen-utvalget la opp til. Forslaget taler sitt tydelige språk om hva regjeringen egentlig mener om reformen.

Jeg tillater meg å tvile på hva det vil ha å si å overføre arbeidsgiveransvar for statsansatte som allerede er lokalisert ute i regionene til et regionalt nivå. Det vil etter mitt syn ha lite hensiktsmessighet over seg. Offentlige tjenester skal stort sett inneholde det samme uansett hvor du skulle slumpe til å være bosatt. Ett unntak har vært kommunene i det samiske forvaltningsområdet, men også her er det mye som kunne vært løst ved bedre behandling av innholdsdelen i regionreformen og en mer proaktiv tilnærming til forslagene fra NOU 2016: 18 Váibmogiella. På dette området vil oppgaver og tydeliggjøring av ansvar ha mye å si for utviklingen av samiske språk, samisk kultur og samfunnsliv. Sametingsrådets utgangspunkt er at særlig samiske språkrettigheter skal opprettholdes og videreføres i de nye fylkene. Sametingsrådet oppfordrer de nye fylkene til å få offisielle samiske navn på fylkene. Det er samtidig viktig at tilbudet til samiskspråklige opprettholdes og utvikles.

Allerede da Hagen-utvalget kom med sine forslag gjorde Sametinget grundige vurderinger av hvilke oppgaveoverføringer som kunne berøre samiske interesser. Mange av forslagene ville helt åpenbart ha direkte konsekvenser for samiske interesser. Tiltak, ordninger og offentlige tjenester skal tilpasses samene på linje med øvrige borgere.

Flere oppgaver som er foreslått overført til fylkeskommunene berører samiske interesser. Det gjelder konseptvalgutredningsprosesser (KVU), klima og miljø, nordområdepolitikk, innovasjon Norge og Siva, fiskerihavner og jordbruk. I tillegg er det skissert en etterfølgende stortingsmelding om kultur og etterfølgende prosesser som berører PPT og Bufetat. Sametinget ønsker å følge opp de ulike prosessene i regionreformen med de ansvarlige departement. Det er så langt svært ulikt om prosessene allerede er i gang og om samarbeid med Sametinget er etablert eller ikke. I oppfølgingen av regionreformen forutsettes samarbeid med Sametinget og at konsultasjonsplikten overholdes slik at kunnskap om samiske språk og samisk kultur blir ivaretatt.

Jeg mener at det fremover er naturlig å se på oppgaveoverføring også fra staten til Sametinget. Sametinget har per i dag forvaltningsoppgaver innenfor utarbeidelse av samiske læreplaner, samisk kulturminneforvaltning, samisk stedsnavntjeneste og overfor samiske museer, teatre og festivaler. Sametinget er allerede i dialog med departementet og Riksantikvaren om overføring av ytterligere oppgaver når det gjelder samisk kulturminnevern. Sametinget ønsker mer ansvar og selvbestemmelse innen næringsutvikling i samiske områder og overfor samiske næringer. Det er særlig naturlig å se på Sametingets rolle med hensyn til reindriften, fiskerisaker og arealplanprosesser. I tillegg er det store muligheter innenfor kreative næringer og reiseliv. Et samisk såkornfond kunne også vært et godt grep, da det ville gitt muligheter i næringsutviklingen.

Det er hovedsakelig Sametinget som foretar prioriteringer for samisk samfunns- og institusjonsutvikling. Det vil derfor være nyttig med et enda tettere samarbeid mellom Sametinget, staten og fylkeskommunene i lys av rollen som samfunns- og næringsutviklere.

Silje Karine Muotka, Sametingsråd