Hilde Marie Gaebpie har flere ganger påpekt at samiskundervisningen ved Røros skole er underfinansiert. Nå har hun tatt dette opp i Stortingets spørretime. Her er spørsmålet til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, ministerens svar, og oppfølgingsspørsmål fra Gaebpie:
“Røros skole har det høyeste antallet samiske stedlige elever med sørsamisk opplæring. Skolen tilbyr språksamlinger, språkvitalisering og regionale fagmiljø for sørsamisk språk og kultur. Den fungerer altså som samisk ressursskole, men uten den statlige finansieringen. Skolen tar også et nasjonalt ansvar.
Manglende finansiering sliter på fagmiljøet som er blitt bygget opp over lang tid, og det gjør at det faller sammen. Det har vi ikke råd til – vi skal bygge opp og ikke rive ned. Under fornorskingsprosessen ble det brukt store ressurser på å fjerne det sørsamiske språket, da må vi også bruke disse ressursene til å bygge det opp igjen, som sannhets- og forsoningsrapporten også sa. Så hvorfor skal Røros behandles annerledes enn de andre samiske ressursskolene, når oppgavene er akkurat de samme? Og kan statsråden garantere at dagens finansiering er tilstrekkelig til å oppfylle elevenes lovfestede rettigheter?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:27:20]: Skolene har en lang historisk bakgrunn. På 1950-tallet kom sameskolen i Hattfjelldal og på slutten av 1960-tallet sameskolen på Snåsa. Sameskolen i Troms, lokalisert til Målselv, kom i gang i 1983, etter flere års påtrykk fra Troms Reindriftssamers Fylkeslag. Den ble opprinnelig etablert som et tilbud for barn fra reindriftssamefamilier i Troms og nordre Nordland.
Tidligere ble de kommunale skolene i Snåsa og Målselv finansiert over samme post som den statlige sameskolen i Hattfjelldal, men i 2012 ble de skilt ut på en egen tilskuddspost med navngitte tilskuddsmottakere i statsbudsjettet. Skolen i Snåsa gir opplæring på sørsamisk, mens skolen i Målselv gir opplæring på nordsamisk, og begge skolene tar opp elever fra hele landet.
Når det gjelder tilskuddsordningen, er det helt klart at målet med tilskudd til opplæring i samisk i grunnskolen er at elever skal få samisk opplæring, og ikke minst å gi lærere videreutdanning i samisk språk også, og at lærerstudenter skal ta utdanning i samisk.
Hilde Marie Gaebpie (SV) [12:28:25]: Nå må rammebetingelsene gjenspeile det faktiske ansvaret Røros skole har. Staten må finansiere samiske barns rettigheter der de bor – foreldre skal få slippe å risikere å måtte sende ungene sine på internatskole – og opprettholde fagmiljøene for truede språk, noe sørsamisk faktisk er. Dette handler om staten vil følge opp sine egne vedtak om forsoning, språkvitalisering og styrking av samiske samfunn i praksis. For Røros skole dekker altså ikke dagens finansieringsmodell de reelle kostnadene. Man står i fare for å ikke kunne gi elevene de lovpålagte rettighetene de har. Så når staten pålegger kommunene å gi opplæring i og på samisk, men tilskuddsordningene ikke dekker de faktiske kostnadene, hvem mener statsråden skal finansiere forskjellen?”
Det siste spørsmålet ble ikke besvart
