På sakskartet, som ikke er offentliggjort enda, vil det være flere saker om framtidens videregående opplæring i Trøndelag. flere saker om framtidens videregående opplæring i Trøndelag.
Det forventes det å bli mer enn 2000 færre 16-18-åringer i fylket i løpet av 10 år. Fram mot 2040 blir fylkeskommunens inntekter redusert med 500 millioner. Inntektsstrømmen er knyttet mot elevantallet. Fylkesadministrasjonen ber politikerne sørge for at utdanningsområdet må en del av dette. I klartekst betyr det nedleggelse av både klasser, studieretninger og skoler.
– Færre elever gir lavere inntekter til fylkeskommunen, samtidig som vi skal gjennomføre vedtatte innsparinger. Til sammen betyr det at vi må redusere kostnadene med om lag 75 millioner kroner fram mot 2029 og vesentlig mer fram mot 2040. Målet er å sikre et godt og framtidsrettet opplæringstilbud for elever i hele Trøndelag innenfor nye rammer, sier Vegard Iversen, direktør for kompetanse.
Fylkesdirektøren foreslår flere tiltak fram mot 2030. Et av tiltakene er å fylle opp klasser ved skoler som har ledig kapasitet. Det betyr i at utdanningstilbudene i større grad enn i dag må fordeles mellom skolene.
Fylkesdirektøren foreslår å videreføre et bredt og tilgjengelig musikktilbud i Trøndelag, men samtidig foreslås det å redusere tilskuddet per elev. Det vil blant annet gi mindre tid til individuell instrumentundervisning, og skolene bes vurdere nye måter å organisere opplæringa på.
Fylkesdirektøren ønsker også å videreføre sterke idrettstilbud i Trøndelag. Vi har mange skoler med idrettsfaglige utdanningsprogram, og er i tillegg det fylket med flest landlinjetilbud. Samtidig foreslår vi å fortsette med å gi de som satser aller mest på idretten sin mulighet til å ta utdanninga over fire år. Når det gjelder den trønderske satsingen spisset toppidrett, foreslår vi å redusere ressursbruken i noen grad. Målet er samtidig å forenkle ordningen og bruke mindre penger, samtidig som fylkeskommunen fortsatt skal ha sterke tilbud.
I tillegg foreslår fylkesdirektøren å redusere antallet plasser på påbygg med ca. 150- 200 plasser. Målet er å få flere elever til å fullføre yrkesfag og ta fag- eller svennebrev før de går videre i utdanning eller arbeidsliv. Samtidig videreføres muligheten til å ta påbygging etter fullført og bestått yrkesopplæring.
Fylkesdirektøren foreslår også å redusere noen elevplasser på yrkesfag med en tilsvarende økning på studiespesialiserende tilbud. Bakgrunnen for dette er at studiespesialisering er billigere enn fagutdanning.
Det er ventet at det blir behov for flere fagarbeidere i framtida. Fylkesadministrasjonen vil prioritere å utdanne for eksempel leger, lærere, sykepleiere og ingeniører i framtida. Disse utdanningene starter med studiespesialisering.