Kulturminnefondet i samfunnets tjeneste

Foto: Tove Østby

Av Einar Engen, kontorsjef i Kulturminnefondet

Verdiskaping og samfunnsverdi som begrep står mer og mer sentralt i kulturminnevernet. For Kulturminnefondet har dette vært førende helt siden etableringen i 2002, men er i de siste åra blitt mer og mer framtredende. I dag får mange søknader høyere prioritet, nettopp fordi disse prosjektene gir økt forståelse for kulturminnenes plass i samfunnsutviklingen.

Tradisjonelt har bygningsvernet vært basert på en tenkning hvor objektene skal reddes fra forfall, eller at de skal settes i stand på en kulturminnevernfaglig måte uten spesiell tanke på framtidig bruk eller hvordan kulturminnene kan inngå i en større sammenheng. Nyere studier og rapporter viser imidlertid at aktørene i kulturminnevernet har en viktig rolle å spille for å sette kulturminnene i et større perspektiv.

Vern gjennom bruk – en politisk føring
For Kulturminnefondet og Riksantikvaren var Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet i åra 2006 til 2010 et viktig prosjekt for å undersøke kulturminnevernet i en utvidet forståelse, med henblikk på fire verdiskapingselementer; sosial, kulturell, miljømessig og økonomisk verdiskaping. Prosjektet, som var en bestilling fra Miljøverndepartementet, bidro i stor grad til å videreutvikle begge disse institusjonene i tråd med politiske føringer. De siste års fokus på et mer overgripende blikk på kulturminnevernet, har gjort at man i Norge har tatt etter både Sverige og Danmark som tidligere har vurdert kulturminnenes verdi i et bredt perspektiv. Med to rapporter i 2017 for henholdsvis Riksantikvaren og Kulturminnefondet, som begge belyser hvilken plass kulturarven skal ha som samfunnsverdi, er dette ytterligere tydeliggjort.

En annen viktig aktør som spesielt har vurdert den økonomiske merverdien på boliger i Oslo, er Byantikvaren i Oslo. En undersøkelse gjennomført i 2016 viser at verneverdige boliger i hovedstaden har høyere verdi enn andre boliger det sammenlignes med. Et interessant funn er at eiere av verneverdige boliger er villige til å betale mer for å bo i helhetlige kulturmiljøer. Dette var noe som også kom fram i Menon Economics rapport for Riksantikvaren i 2017. Kulturminnefondet har ikke gjort lignende undersøkelser, men tilbakemeldinger fra eiere som har fått støtte til istandsetting underbygger de samme funnene. Det gjenstår imidlertid å se om nasjonale og internasjonale undersøkelser fører til en annen kulturminnepolitikk i åra som kommer.

Kulturminnefondets utvikling
Kulturminnefondet har, særlig de siste åra, lagt mer og mer vekt på å støtte prosjekter som gir ringvirkninger utover rent praktisk og tradisjonelt istandsettingsarbeid. Dette er prosjekter hvor blant annet bruk og generell allmennytte står sentralt. Dette henger nøye sammen med Kulturminnefondets visjon: Bevaring gjennom verdiskaping.

Ved gjennomgang av alle tilsagn siden de første tildelingene i 2003, viser det seg at styret har gjort prioriteringer hvor mange hensyn er ivaretatt. Stikkord i denne sammenhengen er god geografisk og tematisk spredning, satsing på utvalgte områder og temaer over flere år, og utvelgelse av prosjekter som gir inspirasjon til andre eiere. Mange av prosjektene er også gode referanser for flere i et kulturminnevern i utvikling.

Det er naturlig at man først nå, etter 15 års drift, kan vurdere effekter av tildelinger og gjennomførte prosjekter. Det er ikke bare vurderinger av resultatene i de enkelte prosjektene, men også hvilken posisjon Kulturminnefondet har fått. Det har blitt gitt tilskudd til tiltak i nesten alle landets kommuner, og med stadig økende bruk av sosiale medier og presse har dette ført til at søknadstallene nå er betydelige. Det samme kan sies om det økonomiske behovet.

Et viktig funn i gjennomgangen av prosjektene og 15 års erfaringer med tilskudd er at eierne i stadig større grad er opptatt av å sette i stand sine kulturminner på en god måte, samtidig som de vurderer i hvilken grad og på hvilken måte de kan brukes. I noen sammenhenger som videreført bruk – i andre tilfeller med ny bruk som en viktig faktor. Det er eiernes ønsker og kunnskap og deres kulturminner som i stor grad har bidratt til denne utviklingen.

Kulturminnefondet som virkemiddel i samfunnsutviklinga?
Kulturminnevernet er, og har alltid vært, i endring i takt med tida og med vernepolitiske føringer. Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste tilskuddsordning og verktøykasse for bevaring av landets verneverdige kulturminner. Det er altså politiske forventninger til at Kulturminnefondets styre fatter riktige beslutninger ved sine prioriteringer og satsinger. I dette ligger ønsket om at tilskuddsordningen skal favne bredt – både kulturminnefaglig godt og som en proaktiv del i forståelsen for en riktig bruk av kulturminnene.

Tilbakemeldinger fra mange hold viser at Kulturminnefondet i stor grad har nådd målsettinger som er satt, samtidig som det har blitt et stadig viktigere økonomisk virkemiddel. I arbeidet for å klare dette har Kulturminnefondet fokusert på nærhet til den viktigste målgruppa – eierne. For å nå fram til eierne har informasjonstiltak på forskjellige måter vært viktige virkemidler, både per telefon, befaringer og ved bruk av sosiale medier og innlegg i aviser. Og kanskje er det nettopp rendyrking av tilskuddsordningen Kulturminnefondet som gir de mest konkrete resultater – for ivaretakelse av våre kulturminner og som en stemme i utviklinga av kulturminnevernet også for fremtida.