I jula er kirka for liten

I jula er det full kirke. Foto: Ole Jørgen Kjellmark

Over inngangsdøra til Røros kirke står det: «Til Guds Ære og Bergstadens Ziir», og Bergstadens Ziir er et mye brukt navn på byggverket. I lille Røros, med 5.600 innbyggere ligger Norges femte største kirkebygg. I jula fylles Røros kirke til randen, ikke en gang men to ganger.

Tekst og bilde: Tore Østby

Sogneprest Harald Hauge gleder seg over at det kommer så mange i jula, men for ham er det en annen høytid som kanskje er enda viktigere.

– Vi kan kanskje si at påska er enda viktigere, fordi det er den høytida som legger de mest avgjørende føringene for kristendommen som religiøst system. Men jula er også viktig. Jula er kristendommens jordledning. I jula er vi helt nede på jordgolvet i stallen. Alt kirka sier om Gud må hele tida relateres til dette: At han som kirka sier at brakte Gud til verden, han var et sårbart, fattig menneske som ble født langt unna privilegier og stas. Jeg tror kirka kan ha en slik betydningen i folks jul i vid forstand også. Ta ting ned på jorda. Skrelle bort noe av det unødvendige maset, sånn at vi kan få en påminnelse om hva som virkelig betyr noe. Da Gud ble menneske, satsa Gud på at menneskene ville ta imot barnet, holde det, passe på det, stelle det. Det er fortsatt Guds viktigste utfordring til menneskene, tror jeg: At vi skal ta vare på hverandre, sier Harald Hauge til Rørosnytt.

Etter at Martin Luthers lære vant igjennom i Norge, var det mye som forandret seg. Kirkebyggene ble mer beskjeden, og de ble bygd i tre. Da den nye kirken på Røros ble innviet 15. august 1784, var det første gang en menighet ble invitert inn i ei nybygd steinkirke i Trøndelag etter reformasjonen. Bergstadens Ziir, eller Bergstadens pryd for å bruke et litt mer moderne språk, gir en flott ramme til festlige anledninger. Presten har flere gode julegudstjenesteminner, og ett av dem ble til under åpen himmel.

– Kan jeg trekke fram to? I 2008, da restaureringsarbeidene i kirka var helt i startfasen, kunne vi slå oss litt mer løs inne i kirkerommet enn vanlig. Menighetsrådsleder Ingolf bygde stall, kirketjener Bjørn hadde med levende sauer fram i koret, og tekstleserne var kledd ut som gjetere og den hellige familie. Og så jula året etter, da kirka var stengt og vi feira på Malmplassen og Arnfinn lanserte julesangen sin. Det var magiske stunder, sier Hauge.

Rørospresetene er kjent for å lage gode gudstjenester, og det kommer en del folk til vanlige gudstjenester også, men i jula tar det helt av.

– Folk går i kirka resten av året også, men ikke alle samtidig og på én gang sånn som på julaften. Det er mange ting som trekker skarene, tror jeg. Julestemninga er knytta ganske tett til julesanger. Folk kan fortsatt julesalmene og kan synge med, og da er det få ting som slår ei kirke full av folk. Og så er det noe med selve fortellingen, om fødselen og om det sårbare livet, det er noe der som treffer både barn og voksne og eldre. Vi kan alle kjenne oss igjen i julefortellingen på en eller annen måte, og skrive oss selv inn i den på et eller annet vis. Det er ikke nødvendigvis sånn resten av året. Påska, for eksempel, med sitt fokus på lidelse og død, er mer utfordrende, selv om kirka har mye å gi da også, sier Harald Hauge.

Det er enda en stund til dørene åpnes til de store julegudstjenestene. Planleggingen er i gang, men ikke alt er klart enda.

– Jeg kan i hvert fall si at det blir to julegudstjenester i Røroskirka også i år, klokka 14 og 16, og at det blir samme opplegg på begge gudstjenestene. Vi måtte gå over til to gudstjenester for noen år siden, på grunn av stadig større oppslutning om jula i Røros kirke. Det er nok flere og flere som ønsker å feire julehøytida på fjellet, og det gir positive ringvirkninger også på kirkestatistikken. Vi anbefaler gjerne 14-gudstjensten hvis du tenker deg i Røroskirka. Det er enda litt bedre plass i benkene da. Så kommer det vel ikke som noen overraskelse at vi skal lese juleevangeliet også i år, og så må vi synge Deilig er jorden til slutt. Og siden det er jeg som har siste ordet i salmeutvalget, kan folk forberede seg på å synge Det lyser i stille grender. Det er nemlig favorittjulesalmen min, sier Harald.

Harald Hauge.
Foto: Tore Østby

Her er prestens julehilsen til Røros:

– Det finnes ikke noen bedre julehilsen enn den som englene kommer med julenatt: «Frykt ikke!» Jeg har mange ting jeg bekymrer meg for, i eget hverdagsliv og i det store klimakrise-framtidsbildet. Men jula ber oss løfte blikket, høre etter englesangen, kysse jorda, se det sårbare livet og ta vare på det. Vi trenger ikke være styrt av frykten for hverandre, eller for Gud, eller for framtida. Det tror jeg på, sier Harald Hauge.