Historisk vekst for Kulturminnefondet

Kulturminnefondet. Foto: Tove Østby

Kulturminnefondets økonomiske ramme har vokst med 83 prosent siden 2014. Dette går frem av Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019, skriver Kulturminnefondet i en pressemelding.

– Dette fører til at langt flere private eiere av kulturminner kan få økonomisk støtte, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.

Han legger til at denne utviklingen er svært gledelig, og at Kulturminnefondet merker en stor interesse for å sette i stand kulturminner over hele landet. Søknadsmengden til Kulturminnefondet har mer enn fordoblet seg siden 2014.

– Det ventes rekordstor pågang av søknader i 2019, da vi går over til løpende søknadsbehandling. Dette gjør vi for å imøtekomme ønsker fra søkerne om raskere saksbehandlingstid, sier Bjørgen.

Flere kulturminner sikres for fremtiden

Kulturminnefondets egne undersøkelser viser at fire av fem eiere mener støtten er helt avgjørende for om de går i gang med sine prosjekter eller lar kulturminnet forfalle. Andre undersøkelser viser i tillegg at hver krone fra Kulturminnefondet blir til totalt 3,5 kroner brukt på kulturminnet.

– Dette utløser også lokal verdiskaping og arbeidsplasser for eksempel innen varehandel og restaureringsarbeid. Bonusen er et berget kulturminne, som sikres for fremtiden, og som kan skape nye verdier gjennom fremtidig bruk og næringsvirksomhet, understreker Bjørgen.

Røhnegården i Hamar sentrum er en av Hamars siste autentiske bygårder. Bakgårdsmiljøet og resten av anlegget viser en viktig del av Hamars historie som handelsby. Gården ble fraflyttet i 1975, og sto til forfall fram til nåværende eiere tok over i 2010. Kulturminnefondet har støttet prosjektet med 1.750.000, og i dag fremstår Røhnegården som et samlingssted for befolkningen med kafé, spisested og utleielokale, og et viktig kulturminne i et viktig kulturmiljø. Foto: Einar Engen/Kulturminnefondet.