Generelt høyt nivå innenfor alle kategoriene

Jeven Tuscke! Foto: Tove Østby

For sjuende år havner Røros kommune helt øverst på rangeringen på Norsk Kulturindeks. Her er en pressemelding fra Røros kommune:

Hvert år utarbeider Telemarksforsking Norsk kulturindeks – en oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Målsetningen med Norsk kulturindeks er å beskrive det faktiske kulturtilbudet og den faktiske kulturbruken innenfor kommunen som geografisk område. Norsk kulturindeks 2018 er basert på data fra 2017.

For sjuende år på rad rangeres Røros kommune helt øverst på kulturindeksen. Men hva er det egentlig som måles, og hvilken rangering har Røros kommune innenfor de ti ulike kategoriene? Røros skårer generelt høyt på de fleste kategoriene, og de fleste kategoriene holder seg på mer eller mindre tilsvarende nivå som fjoråret. Noen kategorier havner vi litt lavere på, mens andre igjen stiger betraktelig. To av disse er for eksempel kategoriene bibliotek og kino, som øker fra hhv 159. og 49. plass til 54. og 35. plass ved årets indeks.

Vi har her laget en kort oppsummering av hva som er målt, og presenterer også rangeringstallene innenfor de ulike kategoriene for både 2017 og 2016.

KUNSTNERE:
I kategorien kunstnere tas det utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Indeksen viser også tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen.

2017: 14 2016: 9

KULTURARBEIDERE:
Sysselsettingstall for kulturyrker gir et godt bilde av kulturlivet i kommunen. På landsbasis har rangeringen i denne kategorien som regel mest til felles med den totale rangeringen i kulturindeksen. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Oversikten inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende innen kulturformidling, media og kunstnerisk produksjon.

2017: 10 2016: 12

MUSEUM:
Her måles kommunale tildelinger til museer samt totalt besøk og betalende besøk for alle museumsavdelinger som rapporterer tall inn til Norsk kulturråd. Dette inkluderer også museer som får tilskudd fra andre departementer enn Kulturdepartementet.

2017: 8 2016: 10

KONSERTER:
Kategorien konserter tar utgangspunkt i konserttall fra de største billettselskapene i Norge. Billettselskap-tallene fanger opp den mest profesjonaliserte delen av konsertvirksomheten i Norge, og det vil dermed være flere arrangement som ikke er inkludert i denne oversikten.

2017: 12 2016: 8

KINO:
Kino er det kulturtilbudet som den største andelen av befolkningen benytter seg av. I kinokategorien presenteres tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino, og det er henholdsvis antall filmfremvisninger totalt, antall kinobesøk totalt, mangfoldet i filmframvisninger og mangfold kinobesøk som måles.

2017: 35 2016: 49

BIBLIOTEK:
Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunen og fungerer som en viktig møteplass. Det finnes en rekke gode data på bibliotekområdet. Skal man imidlertid sammenligne data på tvers av kommunestørrelse, er det få indikatorer som er gode. Det som måles her er derfor begrenset til utlån, besøk, deltakere på arrangement og aktive voksne lånere. Data er hentet fra KOSTRA og Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket.

2017: 54 2016: 159

SCENEKUNST:
Opplysningene om teater- og operaforestillinger samt publikum er hentet fra medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Opplysningene om danseforestillinger er hentet fra Danseinformasjonen.no. Private teatre og frie turnerende scenekunstgrupper er ikke inkludert i oversikten. Det som måles er antall teaterforestillinger, publikumstall på teater og antall danseforestillinger.

2017: 27 2016: 16

KULTUR FOR BARN

KULTURSKOLE:
Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken (DKS) er de viktigste offentlige tiltak for kulturtilbud til barn og unge. Innenfor kategorien kulturskole er det antall årstimer totalt i kulturskolen, bredden i kulturskoletilbudet og elever fra kommunen i kulturskole som måles.

2017: 48 2016: 61

DKS:
Innen kategorien DKS er det antall DKS-besøk og bredden i DKS-tilbudet som ligger til grunn.

2017: 61 2016: 42

TILDELINGER:
Støtte til kunst og kultur forteller oss noe om aktiviteten i de kommunene som mottar støtte. Indeksen tar for seg tre støtteordninger med ulikt nedslagsfelt: Frifond, tildelinger fra Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond, samt tildelinger fra Norsk kulturråd og tildelinger over statsbudsjettet til stedbunden aktivitet.

2017: 2 2016: 3

FRIVILLIGHET:
Frivillighet er svært viktig for det lokale kulturlivet. Kulturindeksen viser aktivitetstall basert på mva.-refusjonsordningen for frivillige organisasjoner, samt medlemstall for tre kulturaktiviteter med et stort samlet medlemstall i svært mange kommuner: Kor, korps og husflidslag. Historielag, kunstforeninger og deltakere på voksenopplæringskurs relatert til kultur er også inkludert.

2017: 39 2016: 14

Hva er det som gjør at Røros kommune rangeres øverst, år etter år? Dette er også noe Telemarksforskning prøver å finne ut av. De forsker nå på hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Etterhvert kan denne kunnskapen brukes til å lage forklaringsmodeller for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. Slike modeller kan være viktige utviklingsverktøy for norske kommuner og fylkeskommuner.

Foreløpige forskningsresultat kan sees på kulturindeks.no

Hva kan man bruke datamaterialet til?
Datamaterialet i Norsk kulturindeks brukes som kunnskapsgrunnlag for kommuneadministrasjon og politikere i mange norske kommuner. Telemarksforskning utarbeider rapporter på grunnlag av indeksen, som er godt egnet til å beskrive kulturlivet i en kommune, region eller fylke – og hvilket mulighetsrom som finnes på de ulike kulturområdene. Slike rapporter kan være til god hjelp i utarbeidelse av bl.a. planer, søknader og rapporteringer.

Kilde: Telemarksforskning, www.kulturindeksen.no


Foto: Trine L. Hagan