Flyktningeåret 2015

Av Rune Vordahl, direktør UDI Region Midt Norge

2015 ble et år hvor asylsøkere og flyktninger dominerte nyhetsbildet. Vi opplevde den største flyktningestrømmen til Norge i nyere tid.

FN anslår at rundt 60 millioner mennesker i verden er på flukt, enten i eget eller fremmed land. I fjor kom omtrent en million av disse menneskene til Europa, de aller fleste via en farefull ferd over Middelhavet. Hellas tok imot over 800 000 barn, kvinner og menn på flukt fra hjemlandet. De aller fleste reiste videre nordover for å søke asyl. I alt kom litt over 30 000 asylsøkere til Norge og i dag bor i overkant 3000 av disse i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Det er dobbelt så mange som i fjor.

3000 mennesker, eller 30 000, for den saks skyld, er bare en dråpe i forhold til 60 millioner. Selv om Norge er et lite land så er 30 000 asylsøkere også få i forhold til folketallet hvis vi sammenlikner oss med andre land. Men det er like fullt langt flere asylsøkere enn vi har opplevd noen gang tidligere. På det meste i høst var det over 400 mennesker hver dag som søkte om beskyttelse i Norge.

Vår jobb i Utlendingsdirektoratet er blant annet å skaffe tak over hodet til asylsøkere. Dette er en oppgave som er nedfelt i både norsk og internasjonal lov – vi har forpliktet oss til å tilby mennesker på flukt et sted å bo.

Hva gjør du så, når du plutselig får en telefon om at et fly fullsatt av asylsøkere lander på Værnes om et par timer? Eller at tre busser med asylsøkere er på vei fra Østfold? Dette ble hverdagen for oss på UDI Midt Norge i høst. Ofte hadde vi bare et par timers varsel på å skaffe asylsøkerne husvære. Hva kunne vi finne av aktuelle overnattingssteder? Hotell, leirskoler, campingplasser, militærleire – alle muligheter måtte vurderes – i rekordfart. I ettertid har UDI fått kritikk for dyre og dårlige løsninger, for at vi har latt spekulanter sko seg økonomisk på flyktningene og for at vi inngikk avtaler som betyr at plasser vi betaler for er blitt stående tomme. Det er lett å være etterpåklok: Avtalene ble inngått i en presset situasjon vi aldri har opplevd maken til.

I vårt distrikt opplevde sju kommuner plutselig å få mange nye innbyggere over natta. I det første kaoset kom asylsøkere som ikke engang var blitt screenet for tuberkulose, som normalt skal gjøres på ankomstsenteret. Vi hadde håpet at asylsøkerne bare skulle være noen dager på akuttinnkvartering, men det har tatt lenger tid å finne plasser i ordinære mottak enn ønskelig. Dette har gitt særlig helsetjenesten i kommunene en utfordring, som vi synes de har taklet strålende – særlig tatt i betraktning av at de fikk kastet nye oppgaver i fanget og måtte takle utfordringene på veldig kort varsel.

På et ordinært asylmottak får beboerne tilbud om norskopplæring, de blir oppfordret til å hjelpe til, barn får skolegang og der arrangeres ulike aktiviteter. En akuttinnkvarteringplass er bare et tilbud om ei seng og tre daglige måltider. Men hundrevis av frivillige har bidratt og bidrar til å gjøre tilværelsen lettere for asylsøkerne, både på akuttplasser og i vanlige mottak. Frivillige har gitt klær, sko, leker og babyutstyr. De har invitert asylsøkere på skog- og fjellturer, kanefart og teater. De har gått på besøkt, stekt vafler og øvelsessnakket norsk.

Vi vet ikke hva som vil skje i det nye året. I slutten av november gikk antallet asylsøkere brått ned, men det er fortsatt flere som kommer enn gjennomsnittet de siste årene. Krigen i Syria er ikke over. Forholdene i Eritrea, Afghanistan, Iran og Irak er fortsatt slik at mange mennesker må eller velger å flykte.

Det 2015 lærte oss var at vi – UDI-ansatte, kommuneansatte, frivillige og mange andre aktører – gjennom samarbeid og velvilje i for oss en ekstrem situasjon klarte å ta godt imot mennesker som søker beskyttelse i Norge. Det skal vi gjøre også i 2016.

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest