Per Arne Gjelsvik (V) er bekymret for sykefraværet i helsesektoren, og formulerte et spørsmål til ordføreren, som ble besvart på kommunestyremøtet torsdag 2. februar.
Gjelsvik skrev som bakgrunn for sine spørsmål følgende:
– Kontrollutvalget i Røros kommune har bestilt forvaltningsrevisjon med tanke på arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø på grunn av høgt sykefravær ved kommunens to sykehjem. Fraværet har i første og andre tertial i 2022 ligget på mellom 14 og 15% . I tredje tertial er tallet trolig vesentlig høyere. Arbeidet som revisor skal utføre er estimert til 350 timer, skriver Gjelsvik.
Videre skrev han at sykefraværet ved institusjonene har vært høyt i en årrekke, spesielt ved Gjøsvika sykehjem.
– På bakgrunn av interpellasjon fra Venstre, ble KS i mai 2020 engasjert av Røros kommune med tanke på å kartlegge årsaker til sykefraværet der. Målet var at sykefraværet skulle reduseres. Kommunestyret er ikke kjent med resultatet av dette tiltaket. Også tidligere har Røros kommune kostet flere utredninger og tiltak med tanke på reduksjon av sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem.
I følge Gjelsvik er pleie- og omsorgstjenesten i Røros er underfinansiert og underbemannet i forhold til vår demografi.
– Det ble våren 22 oppgitt å være 10 ledige sykepleierstillinger og 5 ledige helsefagarbeiderstillinger i kommunen, de fleste i pleie- og omsorgstjenesten. I motsetning til i skolen finnes det ikke noen tydelig norm for hva som er ønsket eller akseptabel bemanning.
Gjelsviks spørsmål:
1 Har KS avsluttet sitt arbeid i Gjøsvika? Hva er i så fall konklusjonen, hva er oppnådd og hva har arbeidet kostet?
2 Fra hvilken budsjettpost skal revisorrekninga betales nå i 2023?
3 Har revisor fått mandat til å se på tilgrunnleggende forhold som lønn, grunnbemanning og ikke minst ledelse i det arbeidet som nå skal utføres?
Ordførerens svar:
– Aller først ønsker jeg å nyansere noen av premissene Gjelsvik legger til grunn for spørsmålene gjennom sin innledning, skriver Isak V. Busch.
Busch skriver at sykefraværstallet Gjelsvik viser til i spørsmålet sitt, også inkluderer egenmeldt korttidsfravær som syke barn, egenmelding ved luftveissymptomer og så videre.
– De tre første kvartalene i 2022 har Institusjonsbaserte tjenester et snitt på ca. 8,4 prosent legemeldt sykefravær i statistikken til NAV. Snitt for sykehjem på landsbasis i samme periode er 8,7. (Kvartalstall siste kvartal 2022 er ikke tilgjengelig ennå). Dette indikerer at fraværet i virksomheten institusjonsbaserte tjenester er ikke påfallende høyt, sett opp mot landet for øvrig. Nettopp denne bransjen, sammen med barnehage, er pekt ut til de nasjonale prioriterte bransjene i den reviderte IA-avtalen – nettopp fordi disse tjenestene utpeker seg som særlig sykefraværsutsatt på landsbasis, skriver Busch.
– Det er heller ikke slik at årsakene til sykefravær ved Gjøsvika er ukjent. Dette er grundig kartlagt, og det er ikke funnet indikasjoner på at noe av dette er direkte arbeidsmiljørelatert. Sykefravær er ellers tema på hvert eneste møte i administrasjonsutvalget.
– Så vil jeg gjerne presisere at dette er en helt ordinær forvaltningsrevisjon, som berører organisasjonen Røros kommune, og er i henhold til kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjoner 2020-2024 der arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø er satt opp som tema for forvaltningsrevisjon.
Svar på spørsmål:
1 Har KS avsluttet sitt arbeid i Gjøsvika? Hva er i så fall konklusjonen, hva er oppnådd og hva har arbeidet kostet?
– Prosessen på Gjøsvika sykehjem er ikke en prosess som har vært direkte rettet mot å få ned sykefravær, men har vært en arbeidsmiljøprosess. Bakgrunnen for prosessen var et ønske å involvere ansatte i å bedre arbeidsmiljøet ved Gjøsvika sykehjem. Arbeidet har vært rettet mot prosesser, kultur, roller og grunnstrukturer for arbeidsplassen. Tilbakemeldingene fra de som har deltatt er at de har vært fornøyd med arbeidet som er gjort, og at det har gitt et godt grunnlag for videre arbeid med arbeidsmiljøet.
– Prosessen har totalt kostet 1 056 450 kr. Av dette er 532 400 kr dekket av organisasjonsutviklingsmidler fra KS. Netto kostnad for kommunen er derfor 524 050, som fordeler seg over tre budsjettår. Store deler av den kommunale egenandelen har vært brukt til å frikjøpe ansatte, få folk tilgjengelig, slik at de skulle få mulighet til å bli med på dette arbeidet. Da måtte det naturlig nok også skaffes vikarer.
2 Fra hvilken budsjettpost skal revisorrekninga betales nå i 2023?
– Kostnadene til forvaltningsrevisjonen dekkes av kontrollutvalgets ramme. Kontrollutvalget disponerer selv rammen sin, og rammen ble fastsatt av et enstemmig kommunestyre i budsjettbehandlingen 2/12 2022.
3 Har revisor fått mandat til å se på tilgrunnleggende forhold som lønn, grunnbemanning og ikke minst ledelse i det arbeidet som nå skal utføres?
– Røros kommune Møteprotokoll: Kommunestyret Side 4 av 7 Mandatet til forvaltningsrevisjoner er det ene og alene kontrollutvalget som gir. Her har verken ordfører eller kommunestyret noen instruksjonsmyndighet. Kontrollutvalget har vedtatt en prosjektplan, og dermed mandatet det skal jobbes ut ifra, skriver Busch.
I prosjektplanen fremgår det at det er følgende tema som skal undersøkes:
• Formelle samarbeidsfora
– Administrasjonsutvalg
– Arbeidsmiljøutvalg
• Informasjon og drøfting med tillitsvalgte
• Verneombudsrollen
• Dialog mellom leder og ansatt (medarbeidersamtaler)
• Sykefraværets påvirkning på arbeidsmiljøet og arbeidsmiljøets påvirkning av sykefraværet
Kommmunestyret vedtok å ta saken til orientering
