Alle må få være med

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Alle unger skal ha rett til å være med på helt vanlige aktiviteter på fritiden. De skal ha mulighet til å dra på ferie og vite at familien har råd til alle de helt vanlige tingene en familie i Norge trenger.

Ifølge ferske tall fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) er det 62 unger i Røros kommune som vokser opp i en husholdning med såkalt vedvarende lavinntekt. Over 105 000 unger i hele landet er i en familie med vedvarende lavinntekt. 

Det er mange organisasjoner som gjør en fantastisk jobb med å gi ferie til familier med dårlig råd, men de samme organisasjonene må også avvise mange. Det viser hvor enorme behovene er. Vi vet at mange flere barnefamilier trenger sosialhjelp, og at det til og med er sånn at mange som har jobb trenger sosialhjelp. I Norge øker fattigdommen dramatisk, dessverre.

At foreldre har en trygg jobb å gå til, med en skikkelig inntekt er det aller viktigste for å hindre fattigdom. Likevel er ikke det nok. Selv blant folk med full jobb, er det mange som sliter med å betale regningene og være med på vanlige ting i hverdagen.

En av de aller viktigste tingene vi kan gjøre for at flere unger skal slippe å vokse opp i fattigdom er å øke barnetrygden. Det gir alle familier bedre råd, og er spesielt viktig for familier som har lite. Derfor har SV foreslått økninger i barnetrygden for alle, og ekstra økninger for store familier og familier med bare en forsørger. 

Men også lokalt har vi et ansvar. Røros SV ønsker å redusere prisen på barnehageplass, gjennomgå pris- og moderasjonsordningene i både barnehage, SFO og kulturskole og se på muligheten for å opprette friplasser i kulturskolen. Vi vil øke støtten til frivillige lag og organisasjoner.

Ungene i familier som har lite penger trenger at vi alle står opp for dem. Det er på tide med en skikkelig nasjonal dugnad mot fattigdom, den jobben begynner i vår kommune.

Christian Elgaaen

ordførerkandidat og leder Røros SV

Hverdagen kaller – velkommen tilbake på jobb!

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Debatt med alle ordførerkandidatene

Foran årets valg er det sju partilister og sju personer som stiller til valg som ordførerkandidater. Her kan du se den første debatten her på Rørosnytt foran kommunevalget 2019. God fornøyelse!

Kamera Iver Waldahl Lillegjære, Kamera og lyd: Eirik Dalseg
Debattleder og regi: Tore Østby

Barnehage skal ikke være butikk

Leserinnlegg av Audun Lysbakken, Rakel Skårslette Trondal og Bjørn Salvesen

Norske foreldre og skattebetalere betaler store beløp til barnehagene hvert år. Penger som skal gå til barna. Så hvorfor ender hundrevis av millioner kroner opp i private lommer i stedet?

I disse dager stabber mange unger sine første skritt inn i barnehagene, der skal de tilbringe hverdagene de neste årene av sitt liv. Barnehagene får penger fra det offentlige, og fra foreldrene, for å ta vare på barn og bidra til å gi dem en god, lærerik og trygg barndom.  

Nylig kom nyheten om at barnehagekjeden Gnist har solgt 17 barnehager til gigantfondet Altor. Gevinsten kom på svimlende 356 millioner kroner. Altor er ingen pedagogklubb. De er store eiere innen blant annet industri, shipping og puber. Barnehagene er bare nok en investering i deres portefølje.  

Dette er bare ett av flere eksempler på hvordan enorme verdier, skapt med skattefinansiert velferd og foreldrebetaling, finner veien til private lommer i stedet for til å gi barn et best mulig tilbud. 

Stadig flere barnehager ender opp i en barnehagekjede eid av store internasjonale fond. De har maksimal avkastning som øverste mål. Det er i beste fall naivt å tro at dette vil bidra til et bedre barnehagetilbud. Det er store økonomiske interesser som presser på. De største kjedene omsetter årlig for over 8 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv.  

De enorme kommersielle barnehagene argumenterer med at de kommersielle gir mangfold i barnehagesektoren. Det er komisk når vi vet at disse gigantene sakte men sikkert presser ut ideelle private barnehager.  Det blir dermed stadig mindre mangfold i norske barnehager.  

SV har vil ha profittforbud i barnehagene. Vi har foreløpig lite støtte fra de andre partiene på Stortinget. Tvert imot vurderer nå regjeringen å innføre en etableringsrett for private barnehager. Det vil være å åpne slusene for gigantfond i velferden fullstendig, samtidig som kommunene mister muligheten til å si nei hvis kommersielle interesser kommer i veien for behovene til innbyggerne.  

Hvis det skjer vil det ta en av de viktigste oppgavene samfunnet har, å gi barna en god oppvekst, og fjerne den fra demokratisk kontroll og gi det over til markedet. Barna fortjener bedre enn at kommersielle hensyn skal få styre barnehagepolitikken.

Alle partier sier de er enige om at det ikke skal være mulig å ta ut profitt på å drive skole. Hvorfor skal det da være mulig å ta ut profitt på å ta vare på de aller minste barna? 

Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk Venstreparti  

Rakel Skårslette Trondal, 1.kandidat Trøndelag SV

Bjørn Salvesen, 4.kandidat Trøndelag SV

Valgdebatt i kveld kl 19.00

I kveld klokka 19.00 møtes toppkandidatene i årets kommunevalg på Røros til debatt på Bergstadens hotel. Rob Veldhuis (H), Isak V. Busch (Ap), Christian Elgaaen (SV), Sophie Gjesdahl Noach (V) Guri Heggem (Sp), Reidun Roland (Rl) og Hanne Feragen (MDG) presenterer seg selv og sitt parti. Deretter blir det åpen debatt om partienes programmer. Debatten ledes av Tore Østby.

Håpet er at det skal komme mye folk å høre på, og det vil bli plass for spørsmål fra salen etter hvert. Det er ventet at flere av partiene lanserer nye saker og forslag som kommer til å være omstridt. Debatten publiseres på Rørosnytt.no lørdag kveld. Debatten legges ut åpent, og er ikke bak betalingsmur.

I kveld presenterer den neste ordføreren i Røros seg og sitt parti. Stemmene avgjør hvem av de sju det blir. Velkommen til valgdebatt!

Velferdsstat er frihet

Leserinnlegg av Marianne Breigutu

Velferdsstat er – sammen med rettsikkerhet – to av de fineste orda jeg vet om.   

I boka Frihetens mødre (2018) svarer Magnus Marsdal på tre misforståelser om velferdsstaten: 1) at skatt betyr mindre frihet, 2) at velferdsstaten er et uttrykk for en elitistisk, paternalistisk frykt for at folk skal få velge selv og 3) at mottakerne av ytelser fra staten er avhengige av staten, nesten som barn er avhengig av foreldrene, og at det påvirker deres evne til å tenke selv og ta seg av seg selv. Marsdals konklusjon når han går imot disse påstandene, er at vi kjøper oss frihet med skattepengene våre. Frihet til å være trygge på at vi og våre barn blir ivaretatt. Boka heter Frihetens mødre fordi våre formødres kamp for velferdstiltak har gitt oss frihet i vuggegave.

Hvordan kan skatt og velferdsstat stå for frihet? Hva får vi egentlig tilbake?

Jo. 

Fra du blir født, blir du ivaretatt av et helseapparat. Det koster ikke penger å ligge på sykehus i forbindelse med fødsel. Også undersøkelsene av ufødte barn er gratis. Når du drar hjem fra sykehuset, har foreldrene dine lang, betalt foreldrepermisjon. Når denne er over, har du rett på barnehageplass. Av og til tar det lengre tid enn foreldrene dine skulle ønske, men til slutt kan de dra tilbake på jobb i vissheten om at du blir tatt vare på av tilstrekkelig antall voksne gjennom normer som sikrer barnas trygghet. 

Du har rett på 10 år med grunnskole. Lenge nok til at du kanskje rekker å bli skoletrøtt. Hvis du vil, kan du fortsette med videregående skole, på studiespesialiserende eller yrkesfaglig linje. Velger du videre studier, kan du ta offentlig høyere utdanning uten å betale skolepenger. Staten hjelper deg med stipend og lån. 

I voksen alder finnes det hjelpetiltak hvis du faller utenfor arbeidslivet. Skjer det deg noe, er det ikke størrelsen på lommeboka som skaffer deg hjelp. Sykehuset sender ikke regning for operasjon og medisiner. 

Når du blir gammel kan du havne på sykehjem. Her betales etter evne, men på et sykehjem får du stell, medisiner og mat, uavhengig av hva slags yrke du har hatt eller hvor mye du har på bankkontoen.    

I verdenssamfunnet i dag, med økonomiske unioner som trumfer nasjonale lovverk og beskyttende vedtak, må vi aldri tro at de rettighetene vi har ikke kan bli borte hvis vi tar dem for gitt. Alle valg, både kommunale og stortingsvalg, innebærer et forsvar av velferdsstaten og like rettigheter også i våre dager. Individet og fellesskapet styrker hverandre. Som individ opplever jeg frihet fordi felleskapet tar seg av det som ellers kunne gjort meg bekymret, både oppvekst, utdanning og helse. Fortida mi som barnehagebarn, grunnskoleelev og student, samtida mi som småbarnsmor og arbeidstaker, og framtida mi som pensjonist og pleietrengende – alt blir ivaretatt av fellesskapet. 

Fellesskapet tar vare på oss. Sosialistisk venstreparti står for et sterkt fellesskap. Derfor stiller jeg som kandidat for SV i årets kommunestyrevalg.

Marianne Breigutu, 4. kandidat for Røros SV.

Kultur for alle

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Kulturen har en uvurderlig egenverdi og gir engasjement, deltakelse og nyskaping i et lokalsamfunn. SV vil legge til rette for et rikt og mangfoldig kulturliv for de mange, uavhengig av adresse og lommebok. Når forskjellene øker, er det viktig å bygge opp den kulturelle grunnmuren i kommunene for at flest mulig skal få oppleve og delta i kulturlivet.

Bibliotekene, kulturskolen, Ungdommens hus, idrettslagene og hele frivilligheten er grunnmuren i kulturlivet. Nasjonalt jobber SV for et bibliotekløft, for lovfesting av fritidsklubber og for en mer inkluderende kulturskole.

Røros SV vil fortsatt prioritere kulturen og frivilligheten. For to år siden vedtok vi Røros’ første kulturplan, «Med kultur for kultur», som er et godt og viktig dokument for hele kulturlivet.

I Røros har den samiske kulturen en spesiell plass. Det er viktig at vi løfter fram denne mer, både språk, håndverk og tradisjoner. Det må vises i langt større grad at Røros er et sørsamisk område.

Den lokale kulturfrivilligheten i alt fra korps og kor til teater og spel er en motor i det lokale kulturlivet. Vi vil opprettholde og styrke den økonomiske støtten til arrangementer og frivillige organisasjoner innenfor kulturen og idretten. SV ønsker å opprette et kulturråd som vil være et organ bestående av alle lokale kulturaktører for å skape et enda bedre samarbeid. Vi har som mål fortsatt å være Norges beste kulturkommune!

Folkebibliotekene er blodårene i samfunnet vårt. De gjør kunnskap og kultur tilgjengelig for de mange uavhengig av lommebok og adresse. Skolebibliotekene gir barn en vei inn i lesing som er viktig for resten av livet, og sikrer innføring i informasjonssamfunnet.

Nytt folkebibliotek på Nilsenhjørnet må på plass. Her blir det også nye lokaler til frivilligsentralen. Blant annet ønsker vi meråpent bibliotek, der folk kan låse seg inn med lånekortet før og etter ordinær åpningstid. Dette er ivaretatt i bibliotekutredningen fra 2018, som vi ser fram til å få realisert.

Kulturskolen gir alle barn og unge mulighet til å utfolde seg og utvikle talentet sitt, og er et kraftsenter for det lokale kulturlivet. Dagens lokaler til kulturskolen er gode, og vi vil se på muligheten for å realisere neste byggetrinn, som blant annet består av rehabilitering av gymsalen. Et annet tiltak for å styrke deltakelsen i kulturskolen er å innføre en ordning med friplasser.

Ved å satse på kultur og frivillighet for alle bidrar vi til inkludering, opplevelser og tilhørighet. Det er viktig i et lokalsamfunn.

Christian Elgaaen, ordførerkandidat og leder Røros SV.