Trøndelag har alt

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Velferdsstat er frihet

Leserinnlegg av Marianne Breigutu

Velferdsstat er – sammen med rettsikkerhet – to av de fineste orda jeg vet om.   

I boka Frihetens mødre (2018) svarer Magnus Marsdal på tre misforståelser om velferdsstaten: 1) at skatt betyr mindre frihet, 2) at velferdsstaten er et uttrykk for en elitistisk, paternalistisk frykt for at folk skal få velge selv og 3) at mottakerne av ytelser fra staten er avhengige av staten, nesten som barn er avhengig av foreldrene, og at det påvirker deres evne til å tenke selv og ta seg av seg selv. Marsdals konklusjon når han går imot disse påstandene, er at vi kjøper oss frihet med skattepengene våre. Frihet til å være trygge på at vi og våre barn blir ivaretatt. Boka heter Frihetens mødre fordi våre formødres kamp for velferdstiltak har gitt oss frihet i vuggegave.

Hvordan kan skatt og velferdsstat stå for frihet? Hva får vi egentlig tilbake?

Jo. 

Fra du blir født, blir du ivaretatt av et helseapparat. Det koster ikke penger å ligge på sykehus i forbindelse med fødsel. Også undersøkelsene av ufødte barn er gratis. Når du drar hjem fra sykehuset, har foreldrene dine lang, betalt foreldrepermisjon. Når denne er over, har du rett på barnehageplass. Av og til tar det lengre tid enn foreldrene dine skulle ønske, men til slutt kan de dra tilbake på jobb i vissheten om at du blir tatt vare på av tilstrekkelig antall voksne gjennom normer som sikrer barnas trygghet. 

Du har rett på 10 år med grunnskole. Lenge nok til at du kanskje rekker å bli skoletrøtt. Hvis du vil, kan du fortsette med videregående skole, på studiespesialiserende eller yrkesfaglig linje. Velger du videre studier, kan du ta offentlig høyere utdanning uten å betale skolepenger. Staten hjelper deg med stipend og lån. 

I voksen alder finnes det hjelpetiltak hvis du faller utenfor arbeidslivet. Skjer det deg noe, er det ikke størrelsen på lommeboka som skaffer deg hjelp. Sykehuset sender ikke regning for operasjon og medisiner. 

Når du blir gammel kan du havne på sykehjem. Her betales etter evne, men på et sykehjem får du stell, medisiner og mat, uavhengig av hva slags yrke du har hatt eller hvor mye du har på bankkontoen.    

I verdenssamfunnet i dag, med økonomiske unioner som trumfer nasjonale lovverk og beskyttende vedtak, må vi aldri tro at de rettighetene vi har ikke kan bli borte hvis vi tar dem for gitt. Alle valg, både kommunale og stortingsvalg, innebærer et forsvar av velferdsstaten og like rettigheter også i våre dager. Individet og fellesskapet styrker hverandre. Som individ opplever jeg frihet fordi felleskapet tar seg av det som ellers kunne gjort meg bekymret, både oppvekst, utdanning og helse. Fortida mi som barnehagebarn, grunnskoleelev og student, samtida mi som småbarnsmor og arbeidstaker, og framtida mi som pensjonist og pleietrengende – alt blir ivaretatt av fellesskapet. 

Fellesskapet tar vare på oss. Sosialistisk venstreparti står for et sterkt fellesskap. Derfor stiller jeg som kandidat for SV i årets kommunestyrevalg.

Marianne Breigutu, 4. kandidat for Røros SV.

Giske og Sandvik kommer

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Valgdebatt på fredag

Med litt over en måned til kommunevalget dras valgkampen i gang for alvor her på Rørosnytt. Fredag 19.00 går startskuddet for den første debatten, på Bergstadens Hotell.

Deretter blir det nye debatter 21. august og 4. september. Alle debattene foregår på Bergstadens Hotel med oppstart klokken 19.00. Debattene foregår med publikum til stede, og publiseres på Rørosnytt.no dagen etter. Debattene legges ut åpent, og er ikke bak betalingsmur.

Frem mot valget blir alle saker og intervjuer knyttet til valgkampen kategorisert under Valg 2019. Hvert parti som stiller til valg har også sin egen kategori.

Rørosnytt vil komme med TV-intervjuer med listetoppene i alle partier. Valgnatta følger vi opptelling og rapporterer direkte fra valgnatta.

Kultur for alle

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Kulturen har en uvurderlig egenverdi og gir engasjement, deltakelse og nyskaping i et lokalsamfunn. SV vil legge til rette for et rikt og mangfoldig kulturliv for de mange, uavhengig av adresse og lommebok. Når forskjellene øker, er det viktig å bygge opp den kulturelle grunnmuren i kommunene for at flest mulig skal få oppleve og delta i kulturlivet.

Bibliotekene, kulturskolen, Ungdommens hus, idrettslagene og hele frivilligheten er grunnmuren i kulturlivet. Nasjonalt jobber SV for et bibliotekløft, for lovfesting av fritidsklubber og for en mer inkluderende kulturskole.

Røros SV vil fortsatt prioritere kulturen og frivilligheten. For to år siden vedtok vi Røros’ første kulturplan, «Med kultur for kultur», som er et godt og viktig dokument for hele kulturlivet.

I Røros har den samiske kulturen en spesiell plass. Det er viktig at vi løfter fram denne mer, både språk, håndverk og tradisjoner. Det må vises i langt større grad at Røros er et sørsamisk område.

Den lokale kulturfrivilligheten i alt fra korps og kor til teater og spel er en motor i det lokale kulturlivet. Vi vil opprettholde og styrke den økonomiske støtten til arrangementer og frivillige organisasjoner innenfor kulturen og idretten. SV ønsker å opprette et kulturråd som vil være et organ bestående av alle lokale kulturaktører for å skape et enda bedre samarbeid. Vi har som mål fortsatt å være Norges beste kulturkommune!

Folkebibliotekene er blodårene i samfunnet vårt. De gjør kunnskap og kultur tilgjengelig for de mange uavhengig av lommebok og adresse. Skolebibliotekene gir barn en vei inn i lesing som er viktig for resten av livet, og sikrer innføring i informasjonssamfunnet.

Nytt folkebibliotek på Nilsenhjørnet må på plass. Her blir det også nye lokaler til frivilligsentralen. Blant annet ønsker vi meråpent bibliotek, der folk kan låse seg inn med lånekortet før og etter ordinær åpningstid. Dette er ivaretatt i bibliotekutredningen fra 2018, som vi ser fram til å få realisert.

Kulturskolen gir alle barn og unge mulighet til å utfolde seg og utvikle talentet sitt, og er et kraftsenter for det lokale kulturlivet. Dagens lokaler til kulturskolen er gode, og vi vil se på muligheten for å realisere neste byggetrinn, som blant annet består av rehabilitering av gymsalen. Et annet tiltak for å styrke deltakelsen i kulturskolen er å innføre en ordning med friplasser.

Ved å satse på kultur og frivillighet for alle bidrar vi til inkludering, opplevelser og tilhørighet. Det er viktig i et lokalsamfunn.

Christian Elgaaen, ordførerkandidat og leder Røros SV.

Ønsker felles skolematordning

Guri Heggem, ordførerkandidat Røros Senterparti. Foto: Tom Gustavsen

Leserinnlegg av Guri Heggem

Senterpartiet ønsker en felles skolematordning. Sentralt har Sp fremmet forslag i Stortinget om at det skal legges en plan for gradvis innføring av et skolemåltid i grunnskolen, og gjeninnføre ordningen med gratis frukt. Røros Senterparti mener at lokalmathovedstaden Røros har alle forutsetninger til stede for å få til dette og vi vil jobbe for å få på plass et skolemåltid for alle barn og unge i grunnskolen. 

I forrige stortingsperiode I forrige periode avviklet regjeringen Solberg ordningen med gratis frukt og grønt daglig i grunnskolen, som den rødgrønne regjeringen innførte i 2005. Senterpartiets alternative budsjettforslag for 2019 foreslo å øke rammeoverføringene til kommunene, noe som omfattet 100 mill. kroner for å gjeninnføre gratis skolefrukt på alle ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten 2019. I juni 2019 fremmet Senterpartiet medlemmer i utdannings- og forskningskomiteen et forslag om å legge en plan for gradvis innføring av et skolemåltid i grunnskolen, og å gjeninnføre ordningen med gratis frukt. Forslaget inneholder konkrete krav og forutsetninger: 

  • Skoleeier skal utforme tilbudet i samarbeid med hjem, elever, skole og kommune.
  • Kommunene skal kompenseres for merutgiftene og det skal kunne kreves egenandel.
  • Kommunene skal legge til rette slik at alle elever omfattes av ordningen.

Skolemat er en viktig del av hverdagen til barn og unge i hele landet, mandag til fredag store deler av året. Det er viktig for ernæring og oppvekst og påvirker hvor rustet elevene er for å lære. Skolemat handler om folkehelse i skolen. Vi vet at matvanene våre påvirker hvordan vi kan yte. Både psykisk og fysisk helse blir påvirket av hva vi spiser. Et felles skolemåltid gir også bedre skolemiljø og påvirker relasjonene og det sosiale elevene imellom. Mat i skolen er et av mange verktøy for utdanning for bærekraftig utvikling.  

Røros kommune har i flere år hatt prosjekter som har handlet om skolemat. Prosjekter eid av kommunen, finansiert med bl.a. midler fra stiftelser og finansinstitusjoner og gjennomført i samarbeid med frivillige organisasjoner. Prosjektenes resultater er ganske entydige: Skolemat er positivt for elevene, ordningen er med på å gi et bedre læringsmiljø, øker konsentrasjonen og reduserer sosiale forskjeller. Skolematordningene er mer arbeidskrevende for lærere og ansatte og det kreves ekstra ressurser, både i form av penger, lokaliteter og hender. 

Senterpartiet på Røros mener at de som vokser opp i Norges lokalmathovedstad bør ha tilgang til en slik ordning permanent. En felles skolematordning sikrer at alle elevene får tilgang til sunn, god og næringsrik mat Dette er en viktig investering i våre barn og unge. Vi må bruke erfaringene fra prosjektene som nå er i gang og sikre at dette kan gjennomføres i praksis også etter at prosjektene er ferdige. I neste valgperiode vil vi jobbe for å se på hva som skal til for å etablere en vedvarende ordning for skolemat til alle elevene i grunnskolen i hele Røros kommune. 

Guri Heggem, ordførerkandidat Røros Senterparti.