Toppkandidatene braker sammen

I morgen kveld (onsdag 4. september) klokka 19.00 møtes alle de sju ordførerkandidatene på Røros til valgdebatt på Bergstadens hotell. Debatten er åpen for publikum, og produseres for TV med tre kamera. Partiene og debattleder Tore Østby håper mange finner veien til Bergstadens Hotell for å overvære debatten live. Publikum bes møte opp litt tidlig, slik at de er på plass før debatten starter.

‪Debatten starter med en innledning i trukket rekkefølge, og de sju kandidatene får et innlegg på 3 minutter hver. Så blir det replikkordskifte i 20 minutter basert på innledningene. Etter det stiller debattlederen et spørsmål til hver av kandidatene, før de får en sluttapell på 2 minutter, i trukket rekkefølge.

‪TV-opptaket av debatten publiseres på Rørosnytt fredag kveld.

Ny ordfører på Røros

Leserinnlegg fra Anne Grethe Beck Andersen:

Den siste tiden har det versert mange leserinnlegg med promotering av både den ene og den andre ordførerkandidaten. Av viktige fortrinn, eller også som det stikk motsatte, har både kjønn, alder og sivil status vært nevnt.

Jeg synes det må veie tyngst at kandidaten er best skikket til oppgaven, og da vil summen av gode egenskaper, erfaring, interesse og kunnskap telle med. Kort sagt må vi velge den kandidaten som i sum er best skikket til oppgaven som ordfører. Det er etter min mening Isak Veierud Busch.

Men som alle vet har vi ikke direkte valg på ordfører på Røros. Kandidaten velges med et lag som han står på liste med. Der har Isak det store fortrinnet at han har med seg et bredt sammensatt lag av eldre, yngre, kvinner og menn med ulik bakgrunn og kompetanse. Noen har lang erfaring og stor kunnskap, andre kan være i starten av sin karriere som politikere og veier opp sin manglende erfaring med entusiasme og pågangsmot. Det gode laget vil ytterligere styrke Isak som ordførerkandidat.

Velg klokt, velg Arbeiderpartiet! Godt valg!

Anne Grethe Beck Andersen,

Nestleder Røros Arbeiderparti

Fikk interessen for politikk fra oldefar

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Arbeiderpartiet bør si nei til snøscooterled

Leserinnlegg av Oskar Tørres Lindstad, Jens Ivar Tronshart og Henrik Grønn

Klimaspørsmål har i veldig liten grad stått på dagsorden i denne valgkampen, men i forbindelse med partidebatten på Storstuggu på onsdag ble temaet drøftet i forhold til snøscooterled fra Røros sentrum til svenskegrensa.

Arbeiderpartiet sentralt har signalisert – både av tidligere og nåværende partileder – at den viktigste saken for partiet de nærmeste åra er miljø. Dersom vi skal unngå en global miljøkatastrofe, må også vi her i landet bidra til å redusere CO2 utslipp, bl.a. ved å begrense bruken av motorkjøretøy. Tidligere statsminister og partileder Jens Stoltenberg har sagt at dette er helt nødvendig for å nå internasjonale klimamål. I den sammenheng virker det det helt meningsløst og totalt ulogisk å tillate motorferdsel i utmark – til fornøyelseskjøring.  Forslaget står også i skrikende motsetning til det regjeringen Brundtland sa i Ot.prp. nr. 45 (1976-77). Her blir det understreket hvor nødvendig det var å regulere motorferdsel i utmark av hensyn til natur og friluftsliv. Den gangen var det 6000 snøscootere i Norge; i dag er det ca 100.000. Behovet for regulering og begrensning av fornøyelseskjøring skulle derfor være mange ganger så stort i dag som for 40 år siden!  

Økt motorisert ferdsel i utmark er også å en trussel mot biologisk mangfold. Dette er tydeliggjort i en fersk FN-rapport, som slår fast at økt miljøforurensing vil redusere det biologiske mangfold, og dermed grunnlaget for alt liv på jorda. Å si ja til økt motorisert ferdsel i utmark av hensyn til kortsiktig økonomisk gevinst er enkelt sakt korttenkt.

Det er mange aktører, både private og offentlige, som de siste åra har gjort mye for at Røros skal framstå som en bærekraftig turistattraksjon, annerledes enn mange andre turiststeder i landet. Dette innebærer at turister som kommer til Røros skal kunne oppleve ren og stille natur, noe som ifl NHO Reiseliv vil bli et stadig viktigere konkurransefortrinn. NHO Reiseliv er derfor imot motorisert ferdsel i utmark. Å gi grønt lys til planene om snøscooterled i kommunen vil undergrave dette arbeidet. 

Mange bedrifter i Røros-regionen er også med å styrke inntrykket av Røros som miljøbevisst kommune, bl.a. Rørosmeieriet, Ren Røros og Rørosmat. Røros-navnet har blitt et kvalitetsstempel på ren, lokalprodusert mat. Dette bør vi ikke skusle bort!  

Motorisert ferdsel i utmark har aldri vært et «folkekrav», snarere tvert imot. Også tunge organisasjoner, som f.eks. Den norske Turistforening, landets største friluftsorganisasjon med nesten 300.000 medlemmer, har protestert mot økt motorisert ferdsel i utmark. At forslaget om fornøyelsestrafikk med snøscooter i utmark har kommet fra FrP kan neppe forbause noen, siden dette partiet jo har benektet at verdens miljøproblemer er menneskeskapt. Fornøyelseskjøring med snøscooter er en klassisk FrP-sak, på linje med vannscootertrafikk i Skjærgården.

Arbeiderpartiet må søke å begrense bruken av motorisert ferdsel i utmark til det som har en allmenn akseptert nytteverdi, og dermed sikre at kjøring som er tillatt skjer med minst mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv.

Jens Ivar Tronshart, tidligere partileder

Oskar Tørres Lindstad, 5. kandidat på arbeiderpartiets liste

Henrik Grønn, 7. kandidat på arbeiderpartiets liste

Alle er vi en ressurs – svar til ledelsen ved Optimus AS

Leserinnlegg av Isak V Busch og Jon Anders Kokkvoll

Styreleder Ingrid Bendixvold og daglig leder Wiktor Hagan ved Optimus A/S kommer med en betimelig og godt poengtert utfordring til politikerne i sitt innlegg om 100% jobbgaranti til utviklingshemmede. Alle er vi en ressurs. Vi mennesker er forskjellige og det skal vi være glade for. Noen trenger bistand til å komme/stå i jobb. VTA (varig tilrettelagt arbeid) er et tiltak for den som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging. Totalt antall VTA-tiltaksplasser bestemmes i statsbudsjettet. Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer så fordelingen av tiltaksplasser via NAV. VTA-plassene finansieres av staten i samarbeid med kommunene. Verdien av at ALLE opplever en meningsfylt hverdag kan man ikke sette en prislapp på. En meningsfylt hverdag må være et absolutt krav og en rettighet FOR ALLE. Staten må sikre økt finansiering av VTA plasser. 

I Røros finnes det mange gode eksempler på at riktig NAV-tiltak og faglig god oppfølging har gitt, og gir, folk muligheter til å bidra. Mange næringslivsaktører, sammen med Optimus, bidrar på en forbilledlig måte. Ikke alt kan verdsettes i matematiske regnestykker. Livsglede og mestring er et eksempel. Stolthet et annet. Respekt et tredje. Verdighet et fjerde. Disse verdiene får man gjennom deltagelse i arbeidslivet. Røros Arbeiderparti støtter helhjertet kravet om jobbgaranti for utviklingshemmede som vil og kan arbeide. I Norge trenger vi «alle hender på dekk» og ingen skal stå utenfor så lenge de både kan og vil arbeide. Arbeid er ryggraden i den norske samfunnsmodellen – og det skal det også være i fremtiden. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 styrkes tiltaksinnsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne med 1000 tiltaksplasser og 300 VTA-plasser. Dette er en begynnelse, og vi vet behovet blir større i fremtiden. 

Å sikre de svakeste gruppene i samfunnet er og forblir et politisk ansvar. Et mantra i Arbeiderpartiet har vært at vi alltid skal kjempe for de som sitter nederst ved bordet. Det skal vi også i denne saken, både nasjonalt og lokalt. Et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre lokalt tror vi er å sikre et høyt aktivitetsnivå ved Optimus, og sikre tilgangen på nødvendige og meningsfylte arbeidsoppgaver. Men det er selvsagt ikke slik at man skal tildele arbeidsoppgaver bare for arbeidets skyld. Kommunen har et reelt behov for en rekke tjenester som meget vel kan løses av Optimus på en rimelig og effektiv måte. Bra for kommunen, bra for Optimus, bra for arbeidstakere og bra for innbyggerne! 

Nettopp derfor mener Arbeiderpartiet tiden er inne for at Røros kommune overtar de siste aksjene i Optimus A/S, Norservice med 25 %, har avviklet sin drift på Røros og det er nå på tide at kommunen blir eneeier. Det vil sikre mer stabilitet og forutsigbarhet fremover, og man står friere til å utvikle bedriften slik vi ønsker. Dersom Optimus blir et heleid kommunalt foretak blir det dessuten enklere å tildele oppdrag utenom et komplisert anbudssystem.

Isak V Busch leder og ordførerkandidat, Røros Arbeiderparti

Jon Anders Kokkvoll, 3. kandidat Røros Arbeiderparti

Venstres syn på omsorgstjenestene i Røros

Leserinnlegg fra Jens Ivar Tronshart:

Per Arne Gjeldsvik og Venstre fyrer av en bredside mot kommunens omsorgstjenester og plasserer skylden hos flertallet de fire siste åra, nemlig AP, RL og (i halve perioden) SV. Vi blir beskyldt for å prioritere kommunale byråkrater i stedet for de som arbeider i hjemmetjeneste og sykehjem (og helsestasjon?).

Er dette sant?

La meg minne om at et bredt flertall i kommunestyret -inklusive Venstre! – har vedtatt såkalt ny omsorgsstruktur (dvs omstilling fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg, forebygging, velferdsteknologi og hverdagshabilitering). Det er i den forbindelse vedtatt å bygge nytt helse-, omsorgs-og velferdssenter på Øverhagaen. I løpet av de fire siste åra har vi skaffet til veie 5 nye årsverk innafor hjemmebaserte tjenester, mens antallet årsverk på Røros sykehjem og i Gjøsvika har vært omtrent det samme – dette til tross for at antallet sengeplasser har blitt redusert. Vi har dessuten sørget for å gjenåpne dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende pasienter med demens og innført gratis trygghetsalarm. Alle sykepleierstillinger er nå besatt, men vi kunne naturligvis ønsket oss enda flere, ikke minst på natt i sykehjemmene.

Er det sant at vi nedprioriterer tjenestestillinger til fordel for «byråkrater»? Det er en populistisk påstand som savner grunnlag i virkeligheten. I forbindelse med overgangen fra etatsmodell til to-nivåmodell er toppledergruppen redusert fra 8 til 4, og 8 enhetsledere er blitt såkalt virksomhetsledere. Stab/støttefunksjon har økt med ett årsverk på fire år. Det er p.t. 32,2 årsverk (mot 31,4 i 2015).  Kommunen har styrket planavdelingen og IT-avdelingen med én stilling og dessuten har vi blitt et samisk forvaltningsområde. Kan Venstre fortelle hvilke av disse som skal få sparken?

Har Venstre noen gang i løpet av de siste fire åra stemt for en annen prioritering som ville gitt omsorgssektoren vesentlig mer penger? Ved alle budsjettbehandlingene de siste fire åra har venstre stemt for rådmannens innstilling – bortsett fra i 2017, da H og V stemte for 550.000 mer til hjemmetjenesten (AP har stemt for mer penger til hjemmetjenesten både i 2016 og i 2018). Venstre har i hele perioden stemt imot gratis trygghetsalarm. 

Venstre påstår også at AP og SV har gitt fra seg for mye makt til rådmannen. Jeg kan ikke huske annet enn at også Venstre stemte for delegeringsreglementet da det ble vedtatt i kommunestyret. Er det tilsettingsmyndig Venstre mener at politikerne bør ha? I 2018 hadde kommunen 94 utlysninger. Mener Venstre at det er formannskapet som skal behandle disse?

Jeg er enig med Venstre at Helse-og omsorgstjenesten bør styrkes i Røros kommune og at det viktig å ansette folk med god kompetanse, men ingen kommune vil klare å løse utfordringene innafor helse-og omsorgssektoren kun med penger. Jeg er også enig i at omsorgstjenesten er hardt presset, og det skal lite fravær til før det blir merforbruk i forhold til budsjettramme. Det er nødvendig – som Røros kommune har vedtatt – både å modernisere institusjonene og styrke hjemmetjenesten.  Venstre vil kunne høste anerkjennelse ved å støtte det nødvendige omstillingsarbeidet som pågår i kommunen innafor helse-og omsorgssektoren.

Jens Ivar Tronshart

Gruppeleder for AP og tidligere leder i lokallaget

Din stemme teller

Leserinnlegg fra Erling Sven Busch:

-Di der ute.

Det var finansministeren som brukte ordene på TV for et par uker siden i omtalen av bompengemotstanderne.

Tygg litt på ordene: -Di der ute.
Det forteller litt om holdninger. Deler du folket i to grupper og kaller en gruppe «…di der ute» må du automatisk kalle den andre gruppen for «di der inne» eller di som er inne.

Her her vi ved en av de store utfordringer i norsk politikk, nemlig sentraliseringen. Det har skjedd noe «der ute». Innbyggere på Vestlandet og andre steder, opplever en eksplosiv økning av bomavgifter, som et resultat av de store veipakkene rundt byene. Her har regjeringen, med Høyre og FrP som ledende aktører, presset kommunenes innbyggere til å betale store deler av veiutbygging som skulle vært en rent statlig ansvar. Men regjeringen og forsåvidt flere partier har ikke forstått folks misnøye. Regjeringen lever i en boble, der transport går i svarte limusiner med egne sjåfører. Jeg tror til og med sentrale politikere har forbud mot å bruke offentlige transportmidler. Stortingets transportkontor ordner med representantenes billetter. Er dette politikerforakt? Ja, litt gryende. Fordi vi har myndigheter som ikke forstår hvordan folket, altså «di der ute», lever. Ikke i Kristiansund, ikke i Sandnessjøen, ikke i Namsos og ikke på Nesna. I Tromsø bli hurtigbåtavganger kansellert, ofte. Årsak: Boreal mangler mannskap. De hadde det laveste anbud og fikk tilslaget. Men anbudet var for lavt til å ha skikkelig backup av mannskaper.

Hvor sitter eierne av Boreal AS. Gjett, jo de sitter i Hongkong. Å drive så billig som mulig er snart ensbetydende med kvalitet. Når Røros mister Widerøe mister vi også muligheten til å kjøpe gjennomgangsbilletter. Du må hente ut bagasje, sjekke inn på ny og gå gjennom ny sikkerhetsksontroll, enten du skal på ferie til utlandet eller videre til Tromsø. Vi har jo god tid, «vi her ute». Rekker du ikke nytt fly er det din egen business. Ingen garantier. Hvorfor, selvfølgelig fordi et ukjent selskap som tilbyr transport med 40 år gamle fly var billigst. Hvem driver de beste sykehus? Det er selvfølgelig de som gir sine pasienter kortest liggetid og dermed driver billigst. Lista kan gjøres lang.

Din stemme betyr mye, veldig mye. Ikke bare for hvem som skal sitte i kommunestyret. Den skal gi et signal til de som bestemmer om hva vi mener om regjeringens politikk. Norge har en rik stat, men folket bor i kommunene, som av denne regjering blir gjort usynlige.

Erling Sven Busch Listekandidat for Arbeiderpartiet

Effektiv vei mot ROBEK

I helga skrev en lokalpolitiker at eiendomsskatten er urimelig.

Nå, om du klarte å gjette hvilket parti denne politikeren kom fra, burde du nesten fått premie; er det en politisk holdning det nesten er total enighet i det politiske nærmiljøet, så er det at eiendomsskatten er urettferdig, urimelig, og ikke minst: Grusomt usosial.

Likevel så er det nå slik at det ikke er for moro skyld at man håndhever en skatt som er så kontroversiell. Når den utgjør åtte prosent av det kommunale budsjettet, eller anslåtte trettiseks millioner kroner, så er det klart at man har gjort seg avhengige av den.

Tatt det i betraktning, så må målsetningen være at man skal gjøre seg mindre avhengig av eiendomsskatten. Målsetningen kan ikke være at man skal fjerne eiendomsskatten også etterpå bare håpe at man kan finne penger til å balansere budsjettet. 

Det blir noe tilnærmet naïvt, føler jeg, å gjøre det til sin største sak at man skal, uten noe som minner om en plan, fjerne det som kan nærme seg å bli en tiendedel av budsjettet. I debattene presterer faktisk Høyres ordførerkandidat å mene at man skal effektivisere så heftig at man skal kunne erstatte pengene eiendomsskatten gir.

Det er et veldig typisk Høyresvar, for den saks skyld; i valgkampen 2017 ble det samme svaret gitt. Man skulle “effektivisere” så hardt at man ikke trengte skattekronene som ble gitt i enorme gavepakker til de aller rikeste. 

Man kan jo kanskje si at de hadde rett.

For, effektiviseringen har bestått i et så dårlig jernbanetilbud at det totalt statlig eide Svenske Jernbaner nå skal drifte i stedet for det som en gang var Norges StatsBaner. Andre eksempler inkluderer effektivisering av skolen, hvor Høyre på fylkesnivå foreslår å være så spektakulært effektive at de årlig vil kutte 1,1 millioner kroner fra Røros VGS.

Kanskje ønsker Høyre også å effektivisere litt på lokal skolefront? Det er ikke utenkelig å måtte avslutte drift av skole i Brekken hvis eiendomsskatten skal bort på åtte år. 

Ny ordfører – tilsvar til Ingulf Galåen

Leserinnlegg fra ordfører Hans Vintervold:

Det er med forundring jeg leser Ingulf Galåen sitt leserinnlegg vedrørende hvem som bør bli kommunens nye ordfører. Her hevder han at kommunen trenger en godt voksen og dreven politiker og ikke bare en ung kjekk mann og som attpåtil er småbarnsfar!

Røros kommune går for tiden meget bra på stort sett alle områder, men vi strever med befolkningsutviklingen og for å gjøre kommunen enda mer attraktiv for nyetablerere. Dagsrevyen hadde for et par kvelder siden en flott reportasje om hvor fint det var for pensjonister å nyte sitt otium på mindre plasser og hvor Røros ble spesielt trukket frem! Det er bra og god reklame for byen og kommunen vår, men løser ikke utfordringene med å få yngre til å flytte hit. 

Senterpartiets Guri Heggem vil sikkert kunne bli en bra ordfører, men jeg tror Ingulf Galåen må ha glemt en del adjektiver når han beskriver Arbeiderpartiets sin kandidat. Jeg er helt enig i at Isak Veierud Busch er både ung og kjekk, men i tillegg så er han både engasjert, klok og nytenkende.

Hvem er bedre til å kunne løse utfordringen med å få yngre hit enn en som vet hva yngre etablerere er opptatt av og hva de prioriterer ved valg av bosted.  Isak Veierud Busch er en av de viktigste årsakene til at jeg nå finner det både klokt og riktig å tre til side. Slipp ungdommen til!

Hans Vintervold, ordfører