The best Femundløp ever

Hundesportens store legende, Robert Sørlie, fornektet seg ikke. I helga sikret han seg både seieren i det lengste løpet, Femund 650, og han fikk prisen for beste hundehold. 66 år gammel, er han ikke bare eldst i toppen av norsk hundesport. Han er best. Med 34 Femundløp bak seg, har Sørlie godt sammenligningsgrunnlag. Han sier at årets løp var det beste noen gang.

Robert Sørlie har vunnet mange store hundeløp. To ganger har han vunnet Iditarod i Alaska. Han gikk til topps i Femundløpet første gang i 1990. Nå har han vunnet Femundløpet 14 ganger. Bare en gang tidligere har han fått prisen for beste hundehold, og i år var første gang han både vant løpet og fikk prisen for beste hundehold.

Klart for start i -31

I dag tidlig er det -31 i Bergstaden Røros, der de første kjørerne snart legger ut i Femundløpet. Dette er en temperatur der de fleste idrettsarrangementene blir avlyst, men likevel er det fine forhold for hundeløpet. Det er polare hunder som er ute og trekker kjelkene, og kjørerne er godt påkledd med varme klær. 

Didrik Sand intervjuet av Tore Østby

Løypa er inspisert og klar. De siste to milene før sjekkpunkt Tolga går gjennom tett skog, under kraftlinjer, over jorder, på brøytet vei og er relativt kupert. Søndag var løypesjef Anders Brennhaug og løpsleder Didrik Sand ute med snøskuter og kjørte etappene Tynset – Orkelbogen – Tolga, for å få en bedre oversikt over status på løypa. Løpslederen var svært godt fornøyd med etappen Tynset – Orkelbogen. Her har løypekjørerne fått utbedret løypa på flere steder, og det bør, ifølge Sand, ikke by på store utfordringer med møtende spann, da sporet er bredt hele veien. Løpslederen er svært fornøyd med å ha fått sett deler av løypa og ikke minst for å ha fått pratet litt med noen av løypekjørerne. 

– Dette gir meg som løpsleder et godt bilde på hva som møter kjørerne underveis, sier løpslederen.

Løpsleder for Femundløpet 2024 er Didrik Sand som har sitt daglige virke i Luftforsvaret. Han gleder seg til løpsstart, og han er takknemlig for å ha fått tillit som løpsleder. Didrik Sand er godt forberedt på oppgaven.

Drømmer om å leve uten hets

Maajja-Krihke Bransfjell satt i panelet i en debatt om sannhet og forsoning regi av Folkeakademiet Røros på Røros bibliotek i går kveld. Der ble sannhetskommisjonens rapport, med blant annet dokumentasjon på bortføring av sørsamiske spedbarn fra foreldrene diskutert. Det er en del av fornorskingsprosessen som har satt dype spor i sørsamiske familier. Det gjorde sterkt inntrykk på henne å høre om det som rammet hennes nære slektninger i to tiår på 1800-tallet finansiert av Stortinget etter initiativ fra presten.

Fortsatt byr livet på på tøffe utfordringer for unge sørsamer, som ofte føler at de må rettferdiggjøre sin egen eksistens og kultur i hverdagen.

Maajja-Krihke Bransfjell intervjuet av Tore Østby.

Maajja-Krihke Bransfjell er 23 år gammel. Hun er student, sitter i NSR-nourat-styret og i NRL lokallag. Hun vokste opp i en reindriftsfamilie i Brekken, og bor i Brekken. Hun skriver for øyeblikket master i sørsamisk ved sørsamisk lærerutdanning ved Nord universitet. 

Ledige utstillerplasser

20. februar starter de 169. Rørosmartnan, 170 år etter at markedet i den gamle gruvebyen ble arrangert for første gang. Grunnen til at nummeret i rekken ikke helt rimer med arrangementets alder, er avlysning som følge av pandemien.

Pandemien var en vanskelig tid, for de som reiser rundt på martna, og noen av de gamle traverne har valgt å gi seg. Dermed er det færre utstillere om beinet på markeder nå enn for noen få år siden. Det har gjort at det er ledige utstillerplasser også på Rørosmartnan. Det er ledige plasser både i gatene og i den store martnashallen i Verket.

Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

Jonas Gahr Støre står for den offisielle åpningen av den 169. Rørosmartnan tirsdag 20. februar.  Vertskap for statsministerens Rørosbesøk vil være Røros kommune v/Isak V. Busch og Opplev Røros v/Lillian Sandnes, som arrangør av Rørosmartnan. Rørosmartnan er tidligere åpnet av Jens Stoltenberg, men det var før han ble statsminister.

I forbindelse med 170-årsjubileet har arrangøren ønsket å få til økt oppmerksomhet rundt Rørosmartnan, og har i lengre tid jobbet med å få statsministeren til å åpne arrangementet. Det har til slutt lyktes.

Ordførere krever strakstiltak

De siste døgnene har det vært mange trafikkulykker i Trøndelag, og som vanlig har mye av dette foregått på fylkesvei 30. Kjøreforholdene på denne veien har irritert mange, og ordførerne i kommunene langs veien, har gått sammen og skrevet brev til veiansvarlig. Ordfører i Røros Isak V. Busch er rystet over kjøreforholdene som var i helga:

Under kan du lese brevet fra de tre ordførerene i sin helhet:

Til ansvarlige for kjøreforholdene på FV 30

Det er nå med meget stor bekymring vi nok en gang må ta kontakt vedrørende føreforhold på FV 30 fra Singsås og til kommunegrensen Holtålen / Røros.

Veien har i flere uker hatt vanskelige kjøreforhold med mye issvuller i kjørebanen, kjøving, vann i veibanen osv. Slik vi kjenner utførende entreprenør på gitte strekning så står det ikke på deres engasjement og utførelse av oppdrag.
– De er meget godt kjent på veistrekningen og har utført dette til det beste igjennom mange år.

Nå i helga har det vært 2 trafikkulykker i Haltdalen som skyldes de vanskelige kjøreforholdene. Heldigvis med mindre personskade, men med større materielle skader på bil.

Trafikken med personbil gikk i går ettermiddag / kveld i 40 km/t for å komme seg trygt ned til Singsås og bedre kjøreforhold derfra.

Kjent har FV 30 mye trafikk på helg i forbindelse med regionens fritidsbebyggelse, og nå setter de sin egen sikkerhet på spill ved å ferdes på denne strekningen.
På hverdager er det våre innbyggere og næringsliv som MÅ kjøre denne veien uansett føre og tilstand, og da med livet som innsats, noe vi finner uakseptabelt.

Minst like stor bekymring er det nå vedr syketransporten inn til St Olavs.
Vi stiller spørsmål med hvordan det er å bli transportert i syk tilstand etter denne veien?
Og viktigst – her kan det stå om tid. Dette er umulig med de rådene forhold å ha en rask og sikker syketransport inn til regionsykehuset for våre innbyggere.

Nå kjører tungtransporten også med livet og utstyret som innsats for å bringe varer og tjenester fra Fjellregionen og inn i retning Trondheim.
-Som om ikke marginen er små nok i Næringslivet her hos oss, så er nå kjøretiden til Trondheim blitt betraktelig lengre på grunn av at de lenge rådene forhold.

Vi registrerer påstanden om veiens tilstand er for dårlig til å kunne bruke veihøvel skikkelig, men det bør vel ikke overaske noen om veiens tilstand? Det bør vel være allment kjent for både veieier og driftsselskap. Så lenge veiens begredelige tilstand er slik, må virkemidler til drift tilpasses veiens tilstand og ikke omvendt.

Når de rådende forhold blir som de er, må ansvarlig for drift se forbi det som står i driftskontrakt. Det er forholdene som er bestemmende for hva som er nødvendig vedlikehold.

Når tilstanden er som den er, så er det nå kun salt som kan nullstille veien.
Veien må bli helt bar ved hjelp av det som en vet fungerer, slik at den blir noenlunde farbar igjen. Vi ber på vegne av oss alle om at veien nå gjøres isfri snarest, slik at vi kan ferdes noenlunde trygt etter FV 30.

Dagens situasjon er uholdbar. 

Med hilsen

Ordfører Røros: Isak V. Busch, Ordfører Midtre Gauldal: Trude Heggdal og Ordfører Holtålen: Jan Arild Sivertsgård 

Brannmenn jobber seg igjennom taket

Mannskaper fra Røros Brann og redning kjemper seg igjennom taket for å få slukket brannen i fabrikklokalene på Flokk. Det har oppstått brann inne i takkonstruksjonen. Det var åpne flammer da brannvesenet kom til stedet. Målinger viste at det var høy temperatur inne i takkonstruksjonen.

Brannvesenet har slukket flammene og tar seg nå inn i selve takkonstruksjonen for å slukke brannen helt. Det er minus 19 grader ute nå, og dette bidrar også til å gjøre jobben mer krevende for brannvesenet. Det ryker fortsatt men det nærmer seg at brannvesenet har full kontroll. Det ser ut til at brannen har startet i forbindelse med en røykkanal. Årsaken til brannen er ikke kjent.

Alt mulig konsert og loppemarked

Ungdomsbedriften Alt mulig UB ved Røros videregående skole arrangerer i dag loppemarked i andre etasjen på skolen. Dette er tredje gangen skolen har loppemarked. Loppemarkedet har blant annet klær, leker, bøker, glass og servise. 

Pengene som kommer inn på loppemarkedet skal elevene bruke til en felles bowlingtur. 

Før loppemarkedet åpnet i går var det en liten konsert i kantina på skolen. Der ble låten Nå selger vi alt fremført. Sangen er en egen versjon av Tix sin Nå koser vi oss. 

Elevene forteller at bedriften har veldig mye fokus på gjenbruk. Det er viktig fordi ting kan komme til et nytt hjem, og at andre kan få bruk for det som andre ikke har bruk for. Det er et billig loppemarked, som alle er hjertelig velkommen til å besøke. 

Skjult skatt ved Hitterelva (+)

I vinter har Nedre maskinhus på Malmplassen blitt istandsatt innvendig. Maskinhuset ble oppført i 1887 i forbindelse med ny smelteteknikk som innebar overgang til vannkappeovner og konvertorer. I maskinhuset står fortsatt blåsemaskinen som skaffet luft til konvertoren. Maskineriet var i drift til juni 1953, da en brann i smeltehytten satte sluttstrek for smelting på Røros.  

Det har vært både sopp og råte i deler av konstruksjonen. Bygningsvernsenteret har skiftet ut råtne deler, men de gamle gulvåsene fra 1887 og det gamle gulvet er der i hovedsak fortsatt. 

-Det er veldig for seg gjort når man kommer inn her. Nede under gulvet i mørket er det ordentlig murte velv, og store gode sluttsteiner som man egentlig kan bli ganske imponert over at er i så god stand, med tanke på at det må jo ha vært en viss form for rystelse i konstruksjonen selv om maskinene står på et veldig veldig godt separat fundament, sier Sophie Gjesdahl Noach som bygningsantikvar hos Bygningsvernsenteret.

I innslaget hørte vi intervju med Sophie Gjesdahl Noach og Bygningsvernhandverker Magnus Ambrosius Heltboe.

Oljeveker

Maskinen i Nedre maskinhus er godt bevart. Vekene i oljefyllingsrommet er der fortsatt. Det er Trondheim Mekaniske Verksted som har levert maskinen. 

-Det hadde vært fryktelig artig å kjørt den en dag. Vi får se om det kan bli til virkelighet en gang. Det er som en liten skjult skatt som ligger her nede, rett nedenfor Smelthytta, sier Sophie. 

Simen Flaten Svisdal, som er student ved NTNU sitt studie for kulturminneforvaltning har i en måned i vinter vært hospitant hos Rørosmuseet, og blitt godt kjent med Nedre maskinhus og det unike anlegget det rommer. 

Prosessen som de startet med på slutten av 1800-tallet i maskinhuset var med frem til brannen i Smelthytta i 1953. 

-Det var behov for å tilføre større mengder med  luft inn i smelteprosessen for å øke effektiviteten og varmen, og dermed få en mer effektiv og moderne smelteprosess, sier Simen Flaten Svisdal. 

 Tegninger

Det er funnet frem originale tegninger, maskintegninger, tegninger av huset og grunnmur tegninger som viser at huset er så godt som urørt kontra slik det var da det ble bygd. Det er noen mindre endringer, men hovedtrekkene er helt like. 

Simen tror at årsaken til at maskinen er så godt bevart skyldes at den står litt bortgjemt, og at ingen har brydd seg så hardt om den. Den ble bare forlatt da Smeltehytta ble stengt ned etter brannen. Simen er imponert over anlegget, og hvordan det er konstruert. 

-Jeg vil påstå at det er tilnærmet unikt i Norge. Så god stand som dette er i, sier han. 

Brann

Det er spor i huset som viser at det har vært brann innvendig i Nedre maskinhus. Brannen var i 1925. I branntaksten står det at det ble lite skader på huset. Men Nedre maskinhus har tydelige spor etter brannene i Smelthytta som var i 1888, 1953 og 1975. Det kunne gått skikkelig ille med huset. Gavlveggen mot Smelthytta, deler av gulvet og hele takkonstruksjonen er forkullet.

-Vi kan nå være glad for at ikke hele huset forsvant, men at det fortsatt står her bevart selv med sine spor etter brannene. Oppe på loftet kan man bli litt forskrekket, men det har stått siden siste brann i 1975 så det holder dette, sier Sophie. 

Selv om maskinhuset er godt bevart, har det vært rammet av brann i tidligere tider. Bygningsvernhandverker hos Bygningsvernsenteret, Jørn Solli er med på restaureringsprosjektet, og forteller om tydelige spor etter brann.

Det er ikke bare innvendig maskinhuset er blitt restaurert.

På kontoret sitt har Sophie Gjesdahl Noach gamle tegninger og sort-hvitt-bilder av nedre maskinhus. 

Kraftverk

På slutten av 1800-talet kom elektrisiteten til Røros. Fra Nedre maskinhus ble det produsert strøm tidligere enn fra Kuråsfossen kraftverk. Strømmen som ble produsert lyste opp Malmplassen, området rundt, Smeltehytta, og trolig nedre maskinhus. 

Under gulvet i maskinhuset er det rester etter en gammel turbin som fikk vann fra samme rørgate som turbinen til kompressoren i maskinhuset. Turbinen var koblet opp mot en generator, som ble montert i 1896. Det førte til at deler av Røros fikk strøm før Kuråsfossen Kraftstasjon ble åpnet.

– Dette var nok det første kraftverket som forsynte Røros med strøm, sier Simen.

Han har ikke funnet noe dokument som viser når kraftverket ble tatt ut av drift, men når Kuråsfossen Kraftverk kom i drift ble det trolig en gradvis utfasing. Kraftverket i nedre maskinhus stod kanskje som ei reserve maskin.

Her er noen glimt fra inne i Nedre maskinhus vinteren 2022:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
I nedre maskinhus er det fortsatt hull på veggen etter montering av diverse ledninger. Foto: Tove Østby
Oljeveker. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Spor etter brann. Foto: Tove Østby

På Røros med sin egen himmel (+)

I mer enn 30 år har Dag Ingebrigtsen tilbrakt så mye tid som mulig på hytta på Røros. Den populære artisten sier Røros er han, og familiens lille paradis. Det er stedet der de finner ro. Mye ro ble det i lange tunge covidår, da Dag Ingebrigtsen og kona Margrethe Gudny Knudtzon gikk oppå hverandre hele tiden.

Ut av det kom de i følge den glade trubadur mer glad i hverandre enn noen gang. Det er bakteppet bak Dag Ingebrigtsens nyeste singel Du er himmelen for meg. Nå blir det påskekos på Røros.

Historisk teater i Bergstadens Ziir (+)

Begge er på første side i historien om Bergstaden Røros, og de henger på hver sin side i Bergstadens Ziir. I kveld ga Arnfinn Strømmevold og Vegar Dahl Hans Olsen Aasen og Lorenz Lossius hver sin stemme i et historisk spel i kirka.

Lossius og Aasen henger på hver sin side i kirken

Publikum fikk en flott historisk aften, der Stephen Hicks bidra med tidsriktig orgelmusikk, og Gisle Ødegård som gammel gruvearbeider, satte historien inn i et nært perspektiv.

Ole Anders Feragen og Roar Sundt utgjorde kveldens kirketeaterorkester, og regien var ved Unni Ryen.

De som ikke fikk sett «Den første malmsten» i kveld, har en ny mulighet i morgen kveld (Lørdag 9. april).