Snodig værfenomen

De siste dagene har det vært flere oppslag i media, blant annet på NRK om et spesielt værfenomen i Osloområdet.
Spektakulære ispilarer har strukket seg mot Oslo-himmelen. Det samme har også skjedd på Røros, og stedet fenomenet viste seg, vil kanskje inspirere de mest religiøse av oss ekstra.

Vegard Dahl var snarrådig nok til å fotografere fenomenet.

TV-meteorolog John Smits forklarer til NRK, at slike lyspilarer kan oppstå når det er kaldt vær, kaldere enn minus 10, og ganske lavt vanndampinnhold i lufta. Det må ikke forveksles med nordlys.

– Det er et optisk fenomen hvor lyset fra lyskilder på bakken brytes og reflekteres i små isplater. For å danne lysstripene, som altså er et optisk bedrag, må de aller fleste av isplatene sveve rundt i lufta i samme orientering, gjerne liggende. Da blir brytningen og refleksjonen av lyset fra en lyskilde det samme, og lyset sett fra øyet til den som ser på, samles i en ganske konsentrert stråle.

Fint å se på er det ihvertfall.

Historisk mange vil restaurere

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for bevaring av privateide kulturminner. Stortingets bevilgning til Kulturminnefondet har fått en markant økning de to siste årene, noe som gjør det mulig å redde langt flere kulturminner fra forfall og ødeleggelse.

Siden Kulturminnefondet ble opprettet i 2003, er det nå gitt økonomisk støtte til istandsetting av 3000 kulturminner. I den siste brukerundersøkelsen vi har gjennomført, sier 4 av 5 eiere at de aldri ville gått i gang med prosjektet uten denne økonomiske støtten fra Kulturminnefondet. I mange tilfeller ville sluttresultatet da blitt at kulturminnet hadde falt sammen.

Støtten som de private eierne får fra Kulturminnefondet dekker sjelden hele restaureringen, men er den utløsende årsak til at eierne velger å gå i gang med bevaring i stedet for å rive.

Et gjennomsnittlig tilskudd er på 173 000 kroner. Beregninger viser at verdien av arbeidet som støtten utløser, er tre ganger så stor.

Dette viser med all tydelighet hvor viktig denne tilskuddsordningen er for private eiere av verneverdige kulturminner. På tre år har antall søknader til Norsk kulturminnefond doblet seg. Da årets søknadsfrist for støtte til restaurering av kulturminner gikk ut, hadde Kulturminnefondet fått inn 898 søknader fra hele landet. Det er 14 prosent flere enn i fjor og 43 prosent flere enn for to år siden. Det er veldig gledelig at så mange eiere vil restaurere sine kulturminner. Når bevilgningene fra Staten også øker, betyr det at vi kan hjelpe flere eiere med sine prosjekter.

Det har blitt «trendy» å ta vare på gamle hus. Overalt møter jeg eiere som er stolte over å ha bidratt til å ta med noe av historien inn i framtida.

Karlslyst Gård i Hommelvik er med støtte fra Kulturminnefondet blitt restaurert for 1,8 millioner kroner. Gården har blitt arena for det historiske spelet om grunnleggeren Carl Halck. Det var tredje oppsetting i år, og det forestillingen blir stadig mer populær. I år kom 1300 publikummere for å ta del i en kunstnerisk opplevelse som faktisk foregår i et kulturminne. Over hundre frivillige ildsjeler fra lokalsamfunnet deltar på dugnad for å få dette til hvert eneste år.

På Kalven seter i Vågå finner vi Norges eneste «baristabudeie». Anlegget stod helt til nedfalls da de nye eierne tok over, men er nå satt i stand på en slik måte at dette har blitt en møteplass både for lokalbefolkning og turister. Den moderne kaffebaren er bare ett av mange tiltak som har gjort det verneverdige kulturminne til en attraksjon for hele regionen.

Husegården i Vardø er Finnmarks siste komplette bygård fra Pomortiden, da byttehandel med russere var utbredt. Bygget er oppført av russiske håndverkere. Kulturminnefondet har støttet prosjektet i flere omganger, som i dag er i bruk til blant annet overnatting, kontorplasser og kulturarrangementer. Det pågår mange lignende restaureringer i byen. Vardø er i dag den eneste byen i Finnmark der man kan oppleve en samlet førkrigsbebyggelse i en tydelig historisk bystruktur. Husegården har en spesiell plass og symbolverdi i dagens Vardø, både som symbol på fordums storhetstid og de siste 20-30 år med forfall og nedgang.

Disse eksemplene viser engasjerte eiere som lykkes i å ivareta kulturhistoriske verdier. Dette resulterer ofte i bærekraftig næringsutvikling som gir lønnsomhet og dermed muligheter for å holde kulturminnet i stand også i fremtiden

Hvert år blir flere hundre forfalne kulturminner forvandlet til moderne kontorer, overnattingssteder, serveringssteder, forretningslokaler, kulturlokaler, oppgraderte turstier, flytende båter og malende møller.

Bevaringen skjer faktisk gjennom at det legges et grunnlag for fremtidig verdiskaping.

Gjennom bevaring, gjenbruk og ny bruk av eksisterende bygningsmasse kan vi også bidra til å redusere energiforbruket og dermed den negative påvirkningen et endret klima vil ha for kulturminnene.

Lite utskifting og stor gjenbruk av opprinnelige bygningsdeler blir i de fleste tilfellene høyt verdsatt ved restaurering av alle typer kulturminner. Det viser seg å være av verdi både for kulturminnet og miljøet.

Vi kan derfor slå fast at kulturvern er god miljøvern. Ved å redde flere kulturminner, gjør vi også en stor innsats for miljøet.

Klart for fakkeltog

Ungdommens Hus Røros, Ungdomsrådet i Røros kommune og elevrådet på ungdomstrinnet og Røros videregående skole samarbeider om årets fakkeltog og foredrag mot mobbing. Arrangementet er onsdag 20.januar, og målet er å få med 400 personer. Fakkeltog mot mobbing ble arrangert for første gang i fjor.

– Fakkeltog mot mobbing er en fin måte å starte året på, sier Marte Ormhaug Solbakken som er medarbeider på Ungdommens Hus Røros. Hun legger til at dessverre er mobbing et skremmende aktuelt tema nå. Og tenker da på den 13 år gamle jenta i Valdres som døde nyttårsaften.

Fakkeltoget 2015. Foto: Tore Østby
Fakkeltoget 2015. Foto: Tore Østby

Før fakkeltoget blir det appeller av Katrine Olsen Gillerdalen i Odinstiftelsen, Isak Veierud Busch som er fadder for Ungdomsrådet og representanter fra ungdomsrådet og elevrådene.

Fakkeltoget skal gå fra Nilsenhjørnet – opp Bergmannsgata – forbi Erzscheidergården og opp til Storstuggu. På Storstuggu skal det etter fakkeltoget være et foredrag med Katrine Olsen Gillerdalen, mor til Odin som tok sitt liv etter flere år med mobbing. Foredraget er åpent for alle. Katrine skal også holde et foredrag på Storstuggu i skoletida for skoleelevene.

Arrangementet starter på Nilsenhjørnet kl. 18.00. og foredraget på Storstuggu begynner kl. 19.30. Det blir mulighet til å stille spørsmål om mobbing til Katrine. Dersom det er noen som ønsker å være anonyme, kan spørsmålet leveres til Marte på klubben som videresender spørsmålene til Katrine.

Sponsorene på arrangementet er: Rema 1000 Røros som sponser med 200 fakler. Barn og unge får gratis fakler. I tillegg er Røros Sanitetsforening, Røros E-Verk, Domuskjøpesenter, Bergstaden og omegn motorsykkelklubb og Bergstaden Hotell sponsorer.

– Under parolen «Heldigvis er vi ulike» ønsker vi å sette fokus på hvordan vi sammen kan bidra til å prøve å gjøre hverdagen mobbefri. Man får påminnelser hele tiden om hvor viktig det er å jobbe mot mobbing, sier Marte.

Ove Testad og Marte Ormhaug Solbakken. Foto: Tove Østby
Ove Testad og Marte Ormhaug Solbakken. Foto: Tove Østby

Den store finaledagen

I dag er den store finaledagen i Det Norske Måltid 2015. Røros er godt representert i finalen. Rørosrein er nominert i klassen årets kjøtt med ytrefilet av reinsdyr kalv. I klassen årets meieriprodukt foredlet er tre produkter fra Røros nominert: Rørosmeieriet AS – Økologisk Røros Rømme og Galåvolden Gård med Tjukkmjølksis med tyttebær, og fløteis med molte. Røroskjøtt er nominert i klassen årets gobit med Lammebratwurst med pinnekjøtt. Finalen som finner sted på Clarion Hotel Energy i Stavanger blir ledet av Arne Hjeltnes.

Det Norske Måltid kårer de beste mat-og drikkeproduktene i Norge, og er landets viktigste og mest prestisjefylteprisutdeling. Kåringen startet i 2008, og målet er å vise bredden i landets matproduksjon og de unike råvarene som blir produsert.

Kald og vakker januardag

Kulde, rimfrost og sol er en fin kombinasjon. I dag har Røros hatt en kald, men vakker januardag. Se vår bildeserie fra denne flott vinterdagen.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Må lage mindre støy

Rørosmeieriet må lage mindre støy i forbindelse med sin virksomhet. Det er en av konklusjonene i høringsuttalelsene om reguleringsplanen for Rørosmeieriet. 14. januar skal reguleringsplanen opp til 2. gangs behandling i utvalg for plansaker.

Det har kommet en rekke høringsuttalelser i saken. Det som går igjen i disse uttalelsene er skepsis til plassering av industri så nære sentrum, og trange forhold mellom boliger for en bedrift i stor vekst, Traffikale utfordringer, og støy.

I en høringsuttalelse fra en av naboene formuleres det slik:

– Støyproblemene i samfunnet øker, og også disse bør tas på alvor, i Hvert fall i bedrifter som kaller seg økologiske. Når regnskapet for økologisk produksjon med rette får meget positiv omtale, blir disse mørkere sidene underkommunisert: Vi naboene er også mennesker og pattedyr, og vi vil også påberope oss å være en del av det økologiske system!

Administrasjonen i kommunen legger fram reguleringsplanen uten endringer i forhold til første gangs behandling.

– Etter en samlet vurdering finner ikke kommunen grunnlag for å foreslå endringer i planforslag på bakgrunn av de innkomne innspillene, heter det i sakspapirene.

I reguleringsplanen er det fastsatt støygrenser, i forhold til gjeldende lovverk for støynivå.

Årets første fortellerstund

Lørdag 30.januar kl. 11 er det duket for årets første fortellerstund på Røros folkebibliotek. Da forteller Mari Snortheim om «Da Åkes mamma glemte alt».

«En morgen da Åke står opp, har mamma blitt til en drake – og hun har helt glemt alt mammaer pleier å gjøre. Men hva gjør man med en drakemamma som har glemt alt, som slikker tallerkenene istedenfor å vaske opp, som tramper på mobilen, spruter ild, spiser biller og dunker halen i gulvet så legen hopper høyt i stolen?»

Et makeløst morsomt bildebokeventyr av Pija Lindenbaum – som fikk Augustpriset 2000 for Gitte og gråulvene.

Fortellerstund er et lavterskeltilbud som passer best for barn fra 3 år og oppover, det arrangeres på folkebiblioteket den siste lørdagen i hver måned, og er helt gratis

– Velkommen til biblioteket for en hyggelig stund, for store og små, sier Mari Snortheim.

Full dekning langs 705

Netcoms to nye mobilstasjoner langs Fylkesvei 705 er tatt ibruk. Dermed er det mobildekning langs hele den værutsatte strektningen. De nye mastene gjør at alle, uansett abonnement får tilgang på nødnummer.

Rørosnytt kjenner til at det har det oppstått farlige situasjoner i dette området, der de som har fått problemer, ikke har hatt mobildekning.

Rørosnytt var til stede da mobilmasta på Langvikåsen ble bygd med helikopterbistand.

Femundløpet venter på snø

Femundløpet er i rute med tanke på å arrangere Europamesterskapet i hundekjøring 2016, men mangler foreløpig snø. Bare 25 av 600 kilometer av traseen har tilstrekkelig med snø.

– Det er kun på få strekninger av traseen som det per i dag er forsvarlig å kjøre, Femunden ble islagt denne uka, men det er så lite snø i traseen at vi i samråd med sportslig utvalg mener at det ikke er forsvarlig å avvikle løpet slik status er per dags dato, uttaler løype- og beredskapsansvarlig, Jon Anders Kokkvoll.

– Vi følger værprognosene tett. Det er meldt kaldt vær, så vi er ikke bekymra for vann, bekker og sjøer, men håper at det kommer et godt snøfall etter kuldeperioden. Vi er evige optimister, men med hensyn til alle involverte parter med alt fra kjørere, frivillige og samarbeidspartnere, blir det viktig å sette en dato for endelig avgjørelse for hvor vidt løpet kan avvikles som planlagt.

Hvis løpet ikke kan gå med start 5. februar, ser Femundløpet og sportslig utvalg på muligheten for å avvikle løpet på et senere tidspunkt.

– Helt konkret jobber vi med uke 13 eller 14 som alternativ. Styret kommer til å ta en endelig avgjørelse den 28. januar, avslutter Kokkvoll.

110.000,- til Vinterfestspill

Rådmannen går inn for at Røros kommune bevilger 110.000,- kroner i tilskudd til Vinterfestspill i Bergstaden. Det er like mye, som arrangementet fikk i kommunalt tilskudd i fjor.

Budsjettet for årets arrangement er på 2,8 millioner kroner. Dette finansieres med offentlig støtte, Sponsorinntekter og billettinntekter. Kulturrådet bidrar med 650.000,- i tilskudd, og Fylkeskommunen er også med i spleiselaget.

Formannskapet behandler tilskuddssøknaden i sitt møte på Tynset(!) 14. januar.