Populær markering på forskudd

Mange deltok på dagens markering av samenes nasjonaldag, på Rørosmuseet. Det var Aajege, Rørosmuseet og Røros kommune som inviterte til markering av dagen to dager på forskudd, årsaken dette er Tråante 2017 som blir arrangert i Trondheim på selve dagen 6.februar. På dagens markering var det gudstjeneste i Kapellet, og et arrangement på Rørosmuseet. Toini Elisabeth Bergstrøm ved Aajege var godt fornøyd med dagen.

 Ett av underholdningsinnslagene på dagens markering var ved Piere Åvla Bransfjell og Jonas Østbyhaug.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

 

 

Ingenting kan bli større

Sverre Fjellheim ble i dag tildelt Røros Kommunes Kulturpris for 2016. Prisen ble delt ut av kultursjef, Morten Tøndel på markeringen av samenes nasjonaldag, i Smelthytta. I sin takketale sa Sverre Fjellheim at ingenting kan bli større enn å få kulturprisen fra en kommune som er Norgesmester i kultur.

– Det er veldig hyggelig og uventet å få kulturprisen, sier Sverre Fjellheim til Rørosnytt. Han legger til at det er stort å få prisen fra Røros kommune, da han har skrevet om konfliktsituasjoner her i flere sammenhenger.

Forfatteren Sverre har fortalt om historien til samene i Rørostraktene i sine bøker. Han har gitt ut to bøker som tar for seg dette temaet. Og i over 30 år har Sverre som selv er av samiskslekt jobbet med forskning og formidling av sørsamisk kultur og historie. Et spennende innhold i en kiste ga ham inspirasjonen til boken Gåebrien sijte – en sameby i Rørostraktene.

– Det er viktig å fortelle historien slik som den er, sier Sverre.

Sverre er født og oppvokst i gamle Brekken kommune. I 2009 kom han tilbake til Røros der han bor i dag. Sverre har jobbet mye med samer og deres historie. Som ung gikk han på lærerhøgskolen og utdannet seg til lærer. Hans første lærerjobb var i Gausdal. Men Sverre trivdes ikke i lærerrollen og sluttet etter 10 år i yrket.

I tre år på slutten av 1970-tallet var Sverre ansatt som forsker ved Nordisk Samisk institutt Kautokeino for å dokumentere tekniske inngrep i samiske reindriftsområder. Deretter jobbet han 11 år som konservator og daglig leder ved Saemien sijte, sørsamisk museums- og kultursenter på Snåsa. Der initierte og ledet han et større prosjekt med registering og dokumentasjon av samiske kulturminner innenfor hele det sørsamiske området. På 1990-tallet var Sverre ansatt ved Tromsø museum og senere hos Riksantikvaren for å bygge opp og lede et kontor på Snåsa for sørsamisk kulturminneforvaltning. Når ansvaret for forvaltning og vern av samiske kulturminner ble overført til Sametinget i 1996 ble Sverre ansatt som førstekonsulent ved Sametingets kulturminnevernavdeling på Snåsa. Der ble han til han ble pensjonert i 2002.

Bøker

WEB---Sverre-Fjellheim-3Sverre Fjellheim har skrevet mye om samisk kultur og historie både bøker og artikler. I flere år initierte og redigerte han også bokserien Åarjel – saemieh, samer i sør. I 1999 ga han ut boken samer i Rørostraktene. Etter denne utgivelsen hadde ikke Sverre planer om å gi ut flere bøker. Men så fikk han en kiste etter sin mor. Kisten inneholdt mye viktig informasjon om de store konfliktene som hadde vært mellom samer og bønder fra slutten av 1880 og frem til 1920. I kisten var det original dokumenter av kvitteringer, regninger og møteprotokoller. Sverre satte dokumentene inn i en historisk sammenheng.

-Kisten var både en drøm og litt mareritt. Den inneholdt informasjon om nær familie og kjente for bare 50 år før jeg ble født, sier Sverre.

Når Sverre var barn hadde bestemoren fortalt han litt om sitt liv av og til, men den gang trodde Sverre det bare var eventyr som bestemoren hadde diktet opp. Men i kisten låg dokumentasjon på det som bestemoren hadde fortalt. Dokumentene i kisten la grunnlaget for boken Gåbrien sijte – en sameby i Rørostraktene.

Gåbrien sijte – en sameby i Rørostraktene

Boken følger en sameby i Rørostraktene fra fangst samfunn til dagens moderne reindrift. Når Røros kobberverk ble etablert i 1644 ble det en ekspansiv vekst i jordbruket i Rørostraktene. Bøndene fikk etter hvert interesse for den frodige grasveksten på trøplassene i samebyens basisområder.

–Dette ble omtalt i en rekke kilder på 1700- og 1800 tallet, sier Sverre Fjellheim.

Det kom bønder fra Ålen for å etablere setrer ved de gamle bo- og trøplassene til samene. Dette ble et problem og førte til store konflikter mellom samer og bønder, konflikter som kom til å vare inn i vår tid. I boken skriver Sverre om at samene ble tvunget til å betale store erstatninger for rein som hadde kommet på bøndene sitt område. Mot slutten av 1800-tallet ble reineierne i Gåebrien sijte utarmet og fattige og måtte forlate reindrifta. Samene måtte gå på fattigkassa og ut å tigge. Men det var heller ikke bare lett å få hjelp på fattigkassa for samene fordi de ikke hadde bodd lenge nok sammenhengende i en kommune. Det økonomiske fundamentet i samebyen holdt nesten på å bryte sammen. I 1889 var det bare en familie igjen som kunne leve av reindrift. Denne dramatiske delen av samehistorien har Sverre Fjellheim funnet frem til på kvitteringer som bl.a. viser store erstatningskrav fra bøndene og protokoller fra interne møter i samebyen der desse problema ble drøftet. Kildene til boka var ukjent frem til Sverre begynte å se nærmere på hva som skjulte seg i kisten han hadde arvet. I boken forteller Sverre om interne konflikter i samebyen på 1930- og 1940 tallet, og om hvordan forholdene på 1930-tallet og under 2.verdenskrig førte til at reinen ble forvillet og kom helt ut av kontroll. Midt på 1960-tallet når snøscooteren kom fikk samene igjen kontroll på reien sin. Boken Gåebrien sijte forteller også om hvordan etterkrigsgenerasjonen tok ansvar og greide å rydde opp i problemene slik at det i dag er ei god og livskraftig reindrift i Gåebrien sijte. Sverre har fått mange positive tilbakemeldinger på boken Gåebrien sijte – en sameby i Rørostraktene.

Oldefar

Oldefaren til Sverre var Paul Jonsen som opprinnelig kom fra Sverige. Han sluttet å melke rein i 1905, da var det store omveltinger i reindrifta i området. Fra da av var det kjøttproduksjon som var basis i økonomien til reineierne. Tidligere hadde slekten vært nomader, og flyttet med reinen rundt. Reinen måtte gjetes hele døgnet for å ha kontroll på flokken. Paul var leder for samebyen, og var en mann som det var stor tillit til. I årenes løp kjørte Paul mange saker i rettssystemet, men det var bare en sak han vant, da noen hadde kalt ham for kjeltring. Paul døde i 1924. Det var oldefaren som hadde samlet dokumentene som låg i kisten som Sverre arvet etter sin mor.

– Oldefar hadde nok tenkt at dette kunne være noe å ta vare på, avslutter Sverre.

Formannskapet i Røros kommune, 1. desember 2016, fattet følgende enstemmige vedtak: «Røros kommunes kulturpris 2016tildeles Sverre Fjellheim».

Sverre Fjellheim mottar kommunens kulturpris for sitt engasjement og utrettelig arbeid knyttet til dokumentasjon, forskning, forvaltning og formidling av samisk kultur og historie.  Sverre Fjellheim ble født i 1937, og han vokste opp med sin familie som drev gårdsbruk i kombinasjon med reindrift. Sverre har etter endt skolegang og utdannelse alltid jobbet med sørsamisk kultur og historie. Et arbeid han har fortsatt med etter at han som pensjonist bosatte seg på Røros. Hans arbeid har utvilsomt betydd mye for å gjøre sørsamenes historie kjent. Sverre har produsert en rekke bøker og artikler, bidratt til offentlige utredninger og holdt en rekke foredrag om samiske tema. Hans grunntanke er at kunnskap er grunnlaget og forutsetningen for en forståelse av samisk kultur og historie. I sitt yrkesaktive liv har Sverre vært tilknyttet flere samiske forsknings- og læreinstitusjoner. Særlig trekkes her fram hans arbeid som konservator og daglig leder ved Saemien Sijte, som er et museum og kultursenter for hele det sørsamiske området. Her la han ned et enormt arbeid under oppbyggingen av institusjonen.. Hans arbeid her var med på å styrke hans posisjon som gjorde det mulig å synliggjøre sørsamisk historie og samfunn overfor regionale og nasjonale myndigheter. Sverre har etter at han kom tilbake til Røros utgitt boka «Gåebrijen Sijte – en sameby i Røros-traktene». I denne boka følger han en av samebyene fra et fangstsamfunn og fram til dagens moderne reindrift. Boka gir en dokumentasjon på de forhold samene levde under fra midten av 1800-tallet.

Arbeidet som Sverre Fjellheim har lagt ned har fått og vil også komme til å få stor betydning for dokumentasjon av den sørsamiske kulturen og historie, og dette er således også viktig for Røros kommunes historie. Denne prisen er en stor anerkjennelse av det arbeidet Sverre Fjellheim har lagt ned . Røros kommune er stolt og glad for å kunne tildele kulturprisen 2016 til Sverre.

Prisen består av et diplom og en gavesjekk på kr 15 000,-

 

 

I dag blir det feiring

Aajege, Rørosmuseet og Røros kommune markerer Samenes nasjonaldag på Røros allerede i dag. Den offisielle markeringen er flyttet i år på grunn av den store feiringen i Trondheim på selve dagen 6. februar.

Arrangementet starter med gudstjeneste ved Harald Hauge i Kapellet, resten av dagen gjennomføres på Rørosmuseet der det skal være  lek og aktivitet for barn i Kurantgården, utdeling av Røros kommunes kulturpris for 2016 til Sverre Fjellheim, kulturelle innslag og åpning av Bergstaden fotoklubbs utstilling Jieleme – Livet. I tillegg blir det servert kaffe og kake.

Sverre Fjellheim mottar kommunens kulturpris for sitt engasjement og utrettelig arbeid knyttet til dokumentasjon, forskning, forvaltning og formidling av samisk kultur og historie.  Sverre Fjellheim ble født i 1937, og han vokste opp med sin familie som drev gårdsbruk i kombinasjon med reindrift. Sverre har etter endt skolegang og utdannelse alltid jobbet med sørsamisk kultur og historie. Et arbeid han har fortsatt med etter at han som pensjonist bosatte seg på Røros. Hans arbeid har utvilsomt betydd mye for å gjøre sørsamenes historie kjent.

En uke til jubileum

Trondheim blir sentrum for en fremtidsrettet nasjonal og internasjonal feiring av samisk historie, kultur, språk og næring. Tråante 2017 finner sted i Trondheim 5. – 12. februar. Prosjektleder for Tråante 2017 er Ida Marie Bransfjell. 

Ida Marie Bransfjell er prosjektleder for Tråante 2017.

Tråante 2017 blir et historisk storslagent jubileum, som markerer at det er hundre år siden det første samiske landsmøtet fant sted i Metodistkirken i Trondheim 6. februar 1917. Dette var første gang i historien at samer fra flere land samlet seg for å drøfte og belyse felles saker og rettigheter. Mange saker er i dag like aktuelle.

Tråante 2017 varer i en uke, har 120 arrangementer med stor bredde og internasjonale gjester. H.M. Kong Harald og statsminister Erna Solberg besøker Tråante/Trondheim 6. februar for en storslått feiring av jubileet.

En viktig markering vil skje 6. februar kl 10:30 ved Metodistkirken, Cicignons plass. Da sparkes 100-års markeringen i gang med monolog av Elsa Laula, fra teaterforestillingen om Elsa Laula på Trøndelag Teater. Dette etterfølges av Veiviserne som er unge stemmer fra Sápmi som ser fremover og leder an til Åpningsseremoni på Torvet, der bl.a. Erna Solberg og sametingspresidentene fra Norge, Sverige og Finland skal tale.

Norges største lavvo, på hele 1200 m2, blir satt opp på Torvet i Trondheim, 6.-8. februar. Denne fylles med folkeliv og samisk næring:bla reinkjøttprodukter, duedtie-utøvere og joik. Ellers på Torvet: Motevisning med Erlend Elias som er konferansier, konserter, bokbusser og lassokasting.

Jubileumsforestillingen Jielemen Aavoe – livets glede på 6. februar. Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš i samarbeid med Det Norske Kringkastingsorkestret har satt opp en konsertforestilling med bl.a. Mari Boine, Bjørn Sundquist, Sofia Jannok og Frode Fjellheim. Flere celebre gjester er ventet.

Tråante 2017 er en feiring for alle, med det samiske i sentrum. En viktig del av norsk og nordisk historie blir løftet frem 5.-12. februar i Trondheim.

Rørossamer i aviser

Aajege språk- og kompetansesenter har laget utstillingen Naemhtie såårneme! Rørossamer i aviser 1910 – 2017. Utstillingen skal være på Trondheim folkebibliotek i jubileumsuka 2017.

Aviser kan være et lite tidsvitne for viktige og mindre viktige samiske hendelser opp igjennom historien. Denne utstillingen tar for seg landskapet som de samiske reinbeitedistriktene Saanti sijte (Essand), Gåebrien sijte (Riast/Hylling), Svahken sijte (Elgå) og Trollheimen sijte inngår i. Samisk språk og kultur er en naturlig del av dette området. Glimt fra den samiske horisonten har av og til kommet på trykk i aviser og magasiner.

Vi må alltid ha i bakhodet at framstillinger av samer i aviser er påvirket av mange forskjellige forhold. For eksempel hvem som skriver, hvem som eier avisen, hvordan samfunnet og enkeltpersoner oppfatter det som formidles. Alt dette kan påvirke hvilke nyheter som kommer på trykk og hvordan de presenteres, skriver Aajege språk- og kompetansesenter i en presentasjon av utstillingen.

Utstillingen kan sees på Folkebiblioteket i Trondheim i tidsrommet 04.02.2017 – 26.02.2017.

Saemien vuesiehtimmie Åålmegegærjagåetesne Tråantesne heevehtimmievåhkoen 2017

Naemhtie såårneme! Saemieh plaerine 1910 – 2017

Saemieh iktegisth Åarjel-Tröndelaagesne jïh Hedmarkesne orreme. Dej beelijste abpe dajvesne orreme. Plaerieh goh tïjjevæhtnine saemien deahpadimmide histovrijisnie, dovne dejtie mah vihkeles jïh dejtie mah eah leah seamma vihkeles.

Daate vuesiehtimmie åarjelsaemien dajveste gubpene Saanti, Gåebrien, Svahken jïh Trollhïejmen sïjth. Saemien gïele jïh kultuvre iemie daennie dajvesne. Muvhtene maam joem saemien veartanistie plaerine jæjhteme. Aajege gïele- jïh maahtoejarnge dam vuesiehtimmiem dorjeme.

 

Tjoerebe måjhtajidh jïjnjh mah tsevtsieh guktie saemieh plaerine vååjnesisnie. Gïeh dah mah tjaelieh, gïen plaerie, guktie almetjh siebriedahkesne guarkah dam maam saarnoeh. Gaajhke daate saernide tsavtsa jïh guktie plaerieh dejtie lohkijidie buektieh.

Maahta vuesiehtimmiem vuartasjidh Åålmegegærjagåetesne Tråantesne jaepien 2017 goevten 4. b.-n raejeste goevten 26. b.-n raajan.

Reindrift i framtidsperspektiv

I februar markeres 100-årsjubileet for samenes første landsmøte i Tråante – som er det samiske navnet for Trondheim; Tråante 2017. For å synliggjøre reindriften under Tråante 2017 arrangeres REIN-Tråante på Torvet 6.-8. februar. Det settes opp en stor lavvo med 30 utstillere med reinkjøttprodukter, duedtie og samisk design og en rekke aktiviteter. Det hele åpnes mandag 6. februar med høytidelig åpning av Mat- og landbruksminister Jon Georg Dale og leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma, skriver Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS i en pressemelding.

 Reinen som identitetsbærer

Og Jåma er glad for at samisk mat og reindrift står sentralt i feiringa. – Reinen er sentral – og særlig i sørsamisk område er rein og reindrifta en sterk identitetsbærer og bærebjelken for den samiske kulturen og språket, sier Jåma. – Til REIN-Tråante 2017 har vi også fått med duedtieutøvere og designere som har utgangspunkt i rein og i den samiske kulturen for øvrig. På Torvet i Tråante blir det altså marked og folkeliv i tre dager i februar. Reinkjøttprodusenter selger mat for å spise på stedet og ta med hjem, og samiske håndverkere og designere har med helt unike varer i samisk tradisjon. 11 restauranter i Trondheim setter også rein på menyen i tiden fra nå og til februar.

 Framtidsperspektiv

Samtidig arrangerer Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Landbruksdirektoratet Samhandlingskonferansen om areal og rovvilt på Lerkendal. – Sentrale problemstillinger i 1917 er like dagsaktuelle 100 år etter, Samhandlingskonferansen har tema som også sto på agendaen i 1917, sier Jåma. – En av de store utfordringene reindriftsnæringa møter er press på areal og rovdyrtap.

NRL og Landbruksdirektoratet har derfor valgt areal og reindrift i et 100 års perspektiv som tema for samhandlingskonferansen under Tråante 2017. Utbygging av vindkraft, vannkraft, veier og hytter setter reindriftsbeitene under press.

– Se til Tråante

– Vi skal fargelegge hele Tråante i samiske farger denne uka, sier Ida Marie Bransfjell, prosjektleder i Tråante 2017. – Ellinor Marita Jåma har hatt en drøm om at hele verden skal se til Tråante, NRK skal ha livesendinger fra torget og drømmen kan bli realitet. Kongen kommer til åpningen og han har vært en god ambassadør for det samiske folket. Vi gleder oss til februar! sier både Jåma og Bransfjell.

Oi! Trøndersk Mat og Drikke står for den tekniske gjennomføringen av arrangementet REIN–Tråante 2017, på oppdrag fra Markedsutvalget for reinkjøtt, Innovasjon Norge og Reindriftens Utviklingsfond.

 

 

Rørossamer jubler for vedtak i fylkestinget

50 års iherdig arbeid med å etablere et eget samisk senter for Rørossamisk område gir endelig resultater. På Sør-Trøndelag fylkeskommunes siste fylkesting 14.12.2017 ble det vedtatt at det skal bygges et samisk senter i form av en fløy i tilknytning til Røros videregående skole. Den nye samiske møteplassen skal etableres i forbindelse med ombyggingen av skolen. Senteret skal stå ferdig høsten 2019, skriver leder for Aajege Toini Bergstrøm i en pressemelding. 

Daglig leder ved Aajege samisk språk- og kompetansesenter Toini Bergstrøm, rektor ved Røros videregående skole Hilde Knutsen og prosjektleder Thomas Ole Andersen sier at dette er utrolig gledelig. Det vil gi den Rørossamiske kulturen et løft og åpner for et utvidet tilbud for den samiske befolkningen i regionen i nye fasiliteter.  Det er svært viktig at det nye senteret blir en samisk møteplass med lav terskel for å bare stikke innom. Alle skal føle seg velkommen. Samtidig som at det skal samlokaliseres med Røros videregående skole er det vesentlig at det kommer tydelig fram at senteret har en klar samisk profil og innhold, slik at den samiske befolkningen tar eierskap til det nye senteret. For å skape et samisk uttrykk for senteret vil det bli lokalisert til vestsiden av skolebygget med egen inngang og samisk uteområde. I tilknytning til senteret skal det også være moderne fasiliteter for samisk hard – og mjuksløyd som skal være tilgjengelig for hele den samiske befolkningen i regionen.

Bygging av senteret og tilrettelegging for den samiske fagvirksomheten må også sees i sammenheng med et ønske om å utvide det samiske skoletilbudet ved Røros videregående skole. Særlig med tanke på kunst- og håndverksfagene.

Aajege språk og kompetansesenter skal flytte inn i de nye fasilitetene, og etter planen skal andre samiske fagressurser også samlokaliseres i det nye senteret. Det er naturlig at også Sametingets administrasjon i framtiden samlokaliseres med andre samiske fagressurser i det nye senteret.

Sør Trøndelag fylkeskommune har med andre ord lagt til rette for å bevare og videreutvikle den Rørossamiske kulturen og fagvirksomheten ved Røros videregående skole med et nytt samisk senter. Som en naturlig oppfølging av samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunen og Sametinget vil være at Aajege bytter status fra språksenter til kultursenter.