+ Innstilt som lærer i samisk

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Sametinget støtter Rørosrein med en halv million

Pressemelding fra Sametinget

Sametingsrådet har vedtatt å gi 500 000,- i tilskudd til Rørosrein AS, som nå skal sette i gang med et større utviklingsprosjekt.

Rørosrein driver med foredling av lokalt reinkjøtt, og har i tillegg en serveringskoie i Røros sentrum der det serveres mat basert på lokale samiske tradisjoner.

– Det er gledelig å kunne støtte en bedrift som bruker lokale samiske tradisjoner til å videreforedle og få økt verdiskaping av reinkjøttet i regionen, sier Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Rørosrein skal nå i gang med flere fysiske investeringer. De ønsker å investere i foredlingsanlegget sitt for å øke produksjonskapasiteten. I tillegg ønsker selskapet å gjøre investeringer i koia for å få et enda mer hensiktsmessig lokale.

– Prosjekter som går inn under definisjonene tilleggsnæringer i reindrift eller samisk reiseliv, har vi anledning til å støtte i hele landet. Vi ønsker oss gjerne enda flere prosjekter innenfor disse områdene fremover, avslutter Muotka.

Midlene tas fra 40510 – Tilskudd til variert næringsliv, under prioritering Tilleggsnæring reindrift.

+ Storstilt satsing på registrering av kulturminner i sørsamisk område

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Brekken er svært sentralt

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Raasten rastah 2020 på Røros er avlyst

Pressemelding fra Raasten rastah:

Det er med stor skuffelse vi ser oss nødt til å avlyse årets festival grunnet Covid-19, og restriksjoner som er pålagt arrangør i den forbindelse. Raasten rastah er en internasjonal festival som skal være en kulturell og sosiale møteplass i Saepmie. Styret ser det ikke mulig å gjennomføre Raasten rastah i den form vi kjenner den slik situasjonen er i dag.

Når smittesituasjonen er under kontroll, kan det bli aktuelt å gjennomføre enkeltarrangement fram mot neste festival i 2022. Styret gleder til å ta fatt på planleggingen av disse arrangementene og ny festival i 2022.

Samisk stedsnavnsutvalg har lagt ut forslag på høring – Dette foreslår de at Røros kommune, Røros, Glåmos og Brekken skal hete

I en pressekonferanse kl. 10.00 i dag hadde Saemien Sijjienïmmhmoenehtse, som er det samiske stedsnavnsutvalget på Røros, en pressekonferanse hvor de la fram forslag til samiske navn på følgende stedsnavn i kommunen: Røros kommune, Røros, Glåmos og Brekken. Nå er forslagene lagt på høring i åtte uker, hvor høringsfristen er satt til 8. august 2020.

Utvalget har gjennom vinteren og våren jobbet med å utarbeide forslag til samiske navn på Røros kommune, Røros, Brekken og Glåmos. Som fagutreder har utvalget brukt Marit Fjellheim ved Aajege språk- og kultursenter. Utvalget består av Unni Fjellheim, Jenny Fjellheim, Aasta Joma Granefjell, Inge Even Danielsen og Lars Aage Brandsfjell. De tre førstnevnte var tilstede på dagens pressekonferanse. Utvalgets sekretær er Morten Tøndel. Utvalget er satt ned av formannskapet i Røros kommune.

Dette er innspillene på forslag som er satt ut på høring:

  • Rossen tjïelte – Røros kommune (På sørsamisk har vi ordet rosse med betydningen ryggpartiet (på et skinn) rosse-raejkien (gå på kne) langs midten av skinn (om frier som kommer inn). Samtidig har ordet betydning høydedrag, fjellkam (som en ser mot himmelen). I sørlig sørsamisk betydning *Rosse, Kjølen, jamfør sørsamisk ordbok.Det er oppgitt som egennavn ‘Russe’ med stor R i Hasselbrinks ordboksverk på fjellene «Kjölen» R (B), dokumentert i Røros av Bergsland (Hasselbrink 1981-85:206,1093). Dette er altså et navn som etter muntlig samisk overlevering har blitt brukt om Røros og omegn, altså Rosse, Kjølen-området.
  • Plaassja – Røros (‘Plaasse’ er omtalt i Björn Collinders bok Lappische sprachproben aus Härjedalen (Collinder 1942:9,34). Teksten er håndskrevet med lydskrift og nedenfor gjengis de to stedene i boka hvor navnet omtales i forbindelse med å dra til Røros på martnan, samisk maarhna (marknad, marked). Ordene sørsamisk ‘plaasse’ med endelse -e og betydningen plass, samt ‘plaassa’ med endelse -a og betydningen stor stein, har i de øvrige samiske språk og dialekter sammenfall med endelse -a for begge betydningene. Dette skulle tilsi at uttalen opprinnelig har vært med endelse -a også i vårt område, selv om endelsen -e har etablert seg i forskjellige sammenhenger i senere tid. Jamfør også det som har skjedd for Praahka, som har blitt til Praahke, jamfor ovenfor.)
  • Gloemege – Glåmos (Det vises til utredning av navnegrunnlaget i første utredning dat. 06.12.2019. Elvenavnet dagens no. Glåma og Glomma, som navnet Glåmos kommer fra, er skrevet som ‘Glomen’ og ‘Glommen’ elv på historiske kart. Navnet kan språklig og ut fra hva som er karakteristisk for elva, herledes fra samisk ‘kloeme/gloeme’ med genitivsendelse -n, jamfør kloemese og klåemsie i sørsamisk ordbok som betyr grop, utgraving eller avrunding i/av noe).
  • Praahka – Brekken (Ifølge Bergsland er Praahka, Brekken, samme navn som ‘Braahkoe’ lenger nord, men kan være tilpasset bygdemålets ‘Bræhka’. Navn som Braahkoe, Braahkoe-vaartoe, Braahkoe-tjåhke m.v. og Brakfjellet, Brackfjället m.v. forekommer flere steder i sørsamisk område (Bergsland 1987).I Gustav Hasselbrinks sørsamiske ordboksverk Südlappisches Wörterbuch er navnet skrevet ‘Braakkaa’ (Hasselbrink 1981-85:364), det vil si med initial ‘b’ og ikke ‘p’.).

Utvalget sier de håper på stort engasjement blant befolkningen i Fjellregionen. Når høringsfristen utgår 8.8.2020, sendes høringsforslagene til Sametinget. Når det gjelder utredningen av norske navn skal det vedtas av Språkrådet, men når det gjelder samiske navn er det Sametinget som har denne myndigheten. Deretter sendes innstillingene tilbake til formannskapet slik at de kan ta et endelig vedtak.

-Dette er en gledens dag og jeg håper folk ser på dette som en berikelse, sier Unni Fjellheim.

Unni Fjellheim sitter i utvalget og hun sier det har vært en viktig prosess å bli en samisk forvaltningskommune, og med dette utvalget ser hun lyst på fremtiden. Hun understreker den anerkjennelsen man får når man kommer til kommunen og ser at det skiltet på sitt eget språk, og at man har kommet hjem. Fjellheim sier det har vært tungt å leve med underkjennelsen, og denne prosessen har vært veldig følelsesladet. Hun forventer også at det blir engasjement og at dette befestes i befolkningen.

Tøndel sier at utvalget vil også i tiden framover, få flere navn å diskutere. Dette utvalget er nedsatt som en ordinær valgperiode, altså fire år. Han sier også at de håper det vil bli en felles forståelse for de samiske navnene og at de blir likestilte benevnelser. Dette er grunnen til at utvalget har konsentrert seg om de tre første tettstedene i tillegg til kommunen.

I dag lanserte Aajege i samarbeid med Maja Kristine Jåma, et nytt sørsamisk temahefte

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+130 000 til Svaale

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Et nødvendig løft for samisk næringsliv

Pressemelding fra Sametinget:

Revidert statsbudsjett gir samiske bedrifter et viktig pusterom. Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) er glad for at regjeringen støtter opp om noen av Sametingets bekymringer.

– Det samiske samfunnet er i likhet med øvrig storsamfunnet i en krisesituasjon og vi er glade for at regjeringen har tatt noen av våre bekymringer på alvor. Fire millioner til krisetiltak for næringslivet i Sápmi er et nødvendig løft for våre sårbare bedrifter, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Regjeringen la i dag 12. mai frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 der regjeringen foreslår følgende:

  • 4 millioner kroner som skal gå til det samiske næringslivet rammet av koronakrisen.
  • 2,25 millioner kroner som skal dekke merutgifter i forbindelse med innlemming av Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark i forvaltningsområdet for samisk språk fra 1. juli 2020.
  • 6 millioner kroner til videre arbeid med samlokalisering av Samisk videregående skole og reindriftsskole, og det samiske nasjonalteateret Beaivváš i Kautokeino.

Sametinget er også glad for at regjeringen i revidert budsjett gir 10 millioner ekstra til avbøtende tiltak til reindrifta, som har vært igjennom en uvanlig utfordrende vinter med store snømengde, låste beiter og foringsbehov denne vinteren.

Revidert budsjettforslag klart denne uken

Sametingsrådet henvendte seg i mars i år til Kommunal- og moderniseringsdepartementet med en forventning om 10,8 millioner kroner i støtte over revidert nasjonalbudsjett. 

– Sametingsrådet vil senere denne uken legge frem vårt forslag til revidert budsjett, der økningen fra regjeringen også vil være innarbeidet. Vi har allerede iverksatt flere tiltak som er ment å støtte opp om det samiske nærings- og kulturlivet i denne vanskelige tiden, og vi vil fortsatt ha fokus på det i tiden fremover, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

+ Seks vil undervise i samisk

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.