Nå har Sametingets valgmanntall over 20 000 personer registrert

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget er nå ferdig med godkjenning av de som har meldt seg inn i valgmanntallet før høstens valg. De siste offisielle tallene viser at det er registrert 20 005 personer i valgmanntallet, en økning på 3047 nye velgere.  De siste tallene viser også at det er tre valgkretser som vokser og en krets som har nesten ingen økning.

Plenumsleder Tom Sottinen (Ap) er fornøyd med de siste tallene og at stadig flere velger å melde seg inn i manntallet.

-Det er positive nyheter at valgmanntallet vokser.  Tallene viser at Sametinget er viktig for den samiske befolkningen, sier plenumsleder Tom Sottinen. 

Det er tre valgkretser som skiller seg ut og hvor man har hatt mest innmeldte.  Nordre valgkrets har en økning på 494 innmeldte og Gáisi har en økning på 501 innmeldte. Valgkretsen Sør-Norge øker mest, med 1635 innmeldte siden valget i 2017.   Ávjovárri valgkrets har lavest økning, med kun sju (7) innmeldte. 

Også velgere i ungdomskategorien holder seg stabilt og har nesten ikke hatt økning siden valget i 2017.  223 personer i aldersgruppen 18-19 år har nå meldt seg inn i valgmanntallet.  I 2017 var det 218 innmeldte.  

-Det er bra at samiske ungdommer engasjerer seg i valget.  De unges stemmer er viktige stemmer ved alle valg, sier Sottinen. 

Sametingsvalget avholdes samtidig med stortingsvalget, mandag 13. september 2021.  Sametinget er delt inn i sju samiske valgkretser, og alle som er skrevet inn i Sametingets valgmanntall pr. 30.06.21 kan avgi stemme ved sametingsvalget.  Totalt 39 representanter velges til Sametinget.  

Støtte til samisk språkprosjekt (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

130 000 til Svaale (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Forbedringspotensial i utvikling og markedsføring av samiske læremidler

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingets organisering av læremiddelutvikling er evaluert, og resultatet viser at det er forbedringspotensial i organisering, utforming og forvaltning av læremiddelutviklingen og tilgjengeliggjøring av samiske læremidler. 

Vista Analyse har på oppdrag fra Sametinget evaluert Sametingets tilskuddsordning for læremiddelutvikling, og utredet hvordan læremidlene blir markedsført og tilgjengeliggjort for lærere. Utredningen omfatter perioden 2012-2020 og evalueringsgrunnlag er dokumentanalyse og intervjuer med Sametingsrådet, Sametingets administrasjon som forvalter tilskuddet, tilskuddsmottakere, brukere og formidlere av læremidlene.

Utredningen viser at vi har utfordringer innen samisk læremiddelutvikling, men viser også at utformingen og forvaltningen av tilskuddsordningen for læremiddelutvikling fremstår som relativt god.

– Jeg ser utfordringene vi står overfor, men er samtidig veldig glad for at evalueringen konkluderer med at dagens forvaltning av tilskuddsordningen er god, og at evalueringen derfor ikke anbefaler større endringer på dette feltet, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

Hovedutfordringen på produksjonskapasitet og fremdrift på læremiddelutviklingen ligger i knapphet på forfatter og oversetterressurser, og begrenset tilskuddsramme. Evalueringen anbefaler flere direkte og indirekte tiltak for å få til en mer effektiv produksjon. Den foreslår blant annet å øke tilskuddssatser og justere søknadsfrist og tildelingsdato for å bidra til styrket rekruttering.

Evalueringen viser at målet om å utvikle samiske læremidler i alle fag på tre samiske språk i en læreplanperiode, ikke er nådd. Kun 39 prosent av fagene hadde i 2018 helt eller delvis dekkende læremiddel på nordsamisk etter gjeldende læreplan, og for lule- og sørsamisk var andelen henholdsvis 19 og 24 prosent. De eksisterende økonomiske rammene tilsier at Sametinget må senke ambisjonsnivået i målformuleringen. 

Videre indikerer intervjuene at lærere opplever å ha dårlig oversikt over tilgjengelige læremidler. Det er viktig at lærerne kjenner til læremidlene som produseres, og at disse kommer frem til brukerne. Sametinget ser at markedsføring og tilgjengeliggjøring av samiske læremidlerkrever en tydelig og mer målrettet innsats både av Sametinget og forlagene.

Utredningen peker på at man må jobbe for å få til en mer effektiv terminologiutvikling og bedre koordinering av tilgjengelige ressurser innen opplæring og læremiddelproduksjon. 

Forbedringspotensialet ligger i å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom tilskuddsmottaker, Sametingets læremiddelsentral og læremiddelportalen Ovttas. Læremidlene må merkes godt, slik at de er lett søkbare i forhold til læreplaner og kompetansemål på ulike årstrinn. Ifølge evalueringen oppleves læremiddelportalen som krevende å bruke. Denne bør forbedres, slik at flere lærere kan og vil ta den i bruk.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen ser nytten av den eksterne evalueringen, og mener at Sametinget har fått et godt kunnskapsgrunnlag for å forbedre organisering, utforming og forvaltning av læremiddelutviklingen og tilgjengeliggjøring av samiske læremidler. 

– Sametinget vil følge opp anbefalinger i nær dialog med aktuelle samarbeidsparter og aktører, sier Mikkelsen.

SPOR i Doktortjønna Friluftspark (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Samiske barns rettigheter styrkes i ny barnevernslov

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget er fornøyd når det endelig er blitt fastsatt at barnets beste skal være avgjørende i alle handlinger og avgjørelser som berører barn, og at barnets etnisitet, språk, kultur og religion skal være en del av barnets beste-vurdering. 

I forrige uke vedtok Stortinget ny barnevernslov og den nye loven tar utgangspunkt i barnet som et individ med selvstendige rettigheter. Målet med den nye barnevernsloven er å sette barnas behov i sentrum, og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre. Barnets beste skal være det avgjørende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser etter loven som berører barn. Sametinget har deltatt i dette arbeidet gjennom konsultasjoner. 

– Vi har hatt som mål at også samiske barns rettigheter som urfolk skal synliggjøres og styrkes. Sametinget er fornøyd at vi har fått fastslått i formålet til den nye barnevernsloven at barnas etnisitet, språk, kultur og religion skal ivaretas når barnets beste skal vurderes, sier sametingsråd Hans Ole Eira (Sp). 

Sametinget mottar tilbakemeldinger om manglende forståelse for samiske barns rettigheter og behov innenfor alle deler av barnevernstjenesten. Barnas rett til en oppvekst med samisk språk og kultur etterspørres og synliggjøres i liten grad, og blir ikke tilstrekkelig vektlagt ved valg av omsorgsformer. 

– Samiske barn møter i dag et barnevern som ikke alltid er i stand til å ivareta deres rett til å vokse opp med sitt samiske språk og kultur. Barnas rettigheter som urfolksbarn er ikke tilstrekkelig kjent innenfor barnevernssystemet, sier Eira.

Eira påpeker at det er liten kunnskap om samisk språk og kultur innenfor alle nivåer i barnevernstjenesten, både i kommuner og i statlige institusjoner. Dette bekreftes gjennom en undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Manglende kunnskap er lite tilfredsstillende og gir begrensede mulighet til å fange opp, og å vurdere samiske barns behov, sier Eira.

Samiske barn som urfolk har et særlig vern som må vektlegges. Det har derfor vært viktig at samiske barn synliggjøres i loven, Sametinget er fornøyd med at det kommer klart frem i Barnevernsloven formålsparagrafer at barnevernet i sitt arbeid skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken, og at samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas.

Det innebærer at samiske barns etnisitet, språk og kultur ivaretas i alle handlinger og avgjørelser i barnevernet, deriblant valg av tiltak, fosterhjem og institusjoner. 

– Fra Sametingets side er vi fornøyd med at samiske barns rettigheter er styrket i ny barnevernslov. Samtidig ser vi at det også er nødvendig å styrke kompetansen om samiske barn innenfor barnevernsfeltet. Vi har derfor bidratt til større kompetansekrav i forskrifter for høyere utdanninger innenfor barnevern, og andre utdanninger som ivaretar samiske barn, sier Eira. 

Foreslår gratis samisk barnehageplass til distriktene: 
- Vi ønsker attraktive lokalsamfunn for samiske familier

Kronikk av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR):

Folketallet stuper i distriktene og små samiske kommuner taper mot byene. Gratis barnehageplass som et tiltak for bosetting i samiske distrikt er gjennomførbart og godt.

Distriktsdemografiutvalget med leder Victor D. Normann foreslår gratis barnehageplass som et tiltak som kan bidra til å øke familieetableringer og å motivere flere unge til å flytte til distriktskommunene. En stadig eldre befolkning gir også nye utfordringer, med økende grad av offentlige utgifter, og mangel på blant annet lærere og sykepleiere er tegn på at det er et stort behov for flere folk i distriktene. Gratis barnehageplass er derfor verdt å følge opp og må kunne iverksettes snarest for å snu den negative flyttetrenden og sende riktige signaler til unge familier i etableringsfasen. Målet er å gjøre distriktskommunene mer attraktive igjen for familier.


Det pågår en parallell diskusjon om hvordan man hvordan man kan ivareta fremtiden for de samiske språkene. I NOU 2016:18 – Hjertespråket settes det fokus på betydningen av samiske barnehageplasser for å sikre fremtiden for samisk språk. Vi mener derfor at gratis samisk barnehageplass er en god idé, og at forslaget er økonomisk overkommelig. I dag er det rundt 850 barn i samiske barnehager og i samiske avdelinger. Foreldre betaler maksimalt 38.760 kroner i året for å ha barn i barnehagen. Med 850 barn, så vil prislappen for et tiltak som dette ligge på rundt 32 millioner kroner. 

Når det gjelder lule- og sørsamisk barnehageplass vil et tilbud om gratis barnehageplass koste enda mindre. Det vil være snakk om ca. 2,5 millioner kroner i året. 

Vi trenger en politisk prioritering som kan berge de samiske språkene, og som kan hindre at distriktene blir avfolket. Vi trenger verdiskaping og vekst både lokalt og regionalt og spesielt i de områdene hvor det er spredt bosetting. 

Sametinget er også bekymret over de nasjonale tallene som viser at antall barn i barnehager har gått ned de siste årene, og at det er en synkende trend. Det er trolig mange årsaker til at barnekullene er blitt mindre, også i Sápmi, men vi må ikke undergrave betydningen av familieøkonomi som en faktor i avgjørelsen om man skal utvide familien med flere barn. Samtidig vet vi om tilfeller der samiske familier, spesielt i enkelte sentrale områder, står i kø for en samisk barnehageplass, mens det i fraflyttingskommuner er økende utfordringer med at samiske barnehagetilbud risikerer å bli lagt ned eller reduseres, fordi barnetallet er synkende. Forslaget om gratis barnehage kan skape en forutsigbarhet i barnehagetilbud som mange samiske barn og foreldre ikke møter i dag, og kan i en forlengelse være med på å gi et nødvendig økonomisk handlingsrom til kommunene.  

Gratis samisk barnehageplass vil også ha andre positive ringvirkninger. Barnefattigdom er et økende problem i mange samiske kommuner og med en slik gratis ordning, vil det lette på økonomien til familier som sliter økonomisk. Det er viktig at vi nå setter i gang tiltak som kan sikre like muligheter for alle barn. Når de konkrete tiltakene for å møte denne utfordringen ofte debatteres, så peker vi på at gratis barnehageplass er ett av tiltakene som hjelper mot barnefattigdom, også i de samiske områdene. 

De positive ringvirkningene med gratis barnehageplasser vil også være med på å styrke kompetansebehovet. Det kommer til å bli behov for å rekruttere enda flere til å ta barnehagelærerutdanning og det kan bli en positiv motivasjonsfaktor for de som skal satse på pedagogisk utdanning. Både Nord Universitet og Sámi Allaskuvla tilbyr barnehagelærerutdanning i dag.  

I bunnen av dette har vi en mulighet til å komme over i en situasjon der vi får mange flere språkbrukere, sikre bosetning i distriktskommuner, utjevne sosiale ulikheter, utdanne flere av de viktige barnehagelærerne og fylle opp studieplasser. Vi kan altså gi en gratis samisk barnehageplass til alle som ønsker det, sikre grunnlaget for samiske språk, styrke samiske lokalsamfunn gjennom tilflytning til distriktskommunene. Det er løsninger som ligger innenfor rekkevidde og burde kunne innfris med vilje fra sentrale bevilgende myndigheter.

Hvem eier samisk immateriell kulturarv?

Kronikk av sametingspresident Aili Keskitalo:

Hvem eier arven fra våre forfedre og hvem kan selge koftekopierte plagg? Kan man kopiere duodjiprodukter? Er det akseptabelt at samiske historier og fortellertradisjoner blir brukt av hvem det måtte være, og hvem kan bruke joik og til hva? Disse spørsmålene skal Sametingets plenum debattere denne uken.

Etikk rundt samisk kultur og ulike aspekter ved kulturell appropriering har blitt debattert i mediebildet den senere tiden. Søkelys på disse spørsmålene setter denne tematikken på dagsorden, og er med på å løfte frem synspunkter og innfallsvinkler som er viktige for nyansene i sentrale samiske spørsmål.  

Den samiske immaterielle kulturarven, eller levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap som overføres mellom personer, er verdifull fordi den er et viktig grunnlag for den kulturelle samiske identiteten i dag. Urettmessig tilegning av samisk kultur eller kulturell misappropriasjon, har lenge vært en utfordring i Sápmi. Med urettmessig tilegnet kulturelt eierskap menes den situasjonen der en utenforstående aktør tar deler av samisk kulturarv eller tradisjonskunnskap uten å spørre, og utnytter det eksempelvis i forretningsmessig eller kunstnerisk øyemed

Vi bærer en arv av tradisjoner. Vi har tilegnet oss en kompetanse og en unik kunnskap som har gått i arv gjennom generasjoner.  Man har lært av forfedrene om tradisjoner og kulturarv, om et eierskap som er tilegnet med en forståelse at dette er vår kollektive kulturarv. 

Fenomenet kulturell misappropriasjonknyttes først og fremst til immateriell kulturarv. I urfolks sammenheng skjer det ved at eksterne, ikke-samiske aktører, tar det for gitt at det som er urfolkenes immaterielle eiendom og kulturelle ressurser, at det er noe som fritt kan anvendes til allmenn bruk. Denne tankegangen medfører at urfolks immaterielle eiendom ansees som en ressurssamling som fritt kan utvinnes eller benyttes på tilsvarende måte som skog og andre naturressurser. 

Det som har vært utfordrende lenge er at det finnes ingen muligheter å hindre eller stoppe ulovlig kopiering eller plagiering. 

Samisk språk, duodji, navn, musikktradisjoner, fortellinger og historie kopieres og samiske kulturelementer har i lang tid blitt appropriert for å gi økt markedsverdi og oppmerksomhet til forskjellige varer og tjenester som ikke nødvendigvis har noen forbindelse med samene eller den samiske kulturen. 

En av de tydeligste skadevirkningene på urettmessig bruk av den samiske kulturen er at utenforstående konstruerer en forestilling av hvordan samene er. Disse oppkonstruerte bildene viser ikke den virkeligheten som samer selv opplever, og det er utfordrende å måtte oppleve at fortidens negative stereotyper om samer lever i beste velgående. Samene vil selv fortelle sine egne historier og unngå historier som gjentar stereotypier og bekrefter forvrengte bilder og narrativer. 

Det er vanskelig å akseptere og observere negative stereotype holdninger, og enda vanskeligere er det å korrigere disse stereotypiene. Dette er en type rasisme som er spesielt skadelig for barn og unge, og kan på det verste lede til mobbing og hets og medføre at enkeltpersoner helst unngår å bruke kulturelle elementer, samt begynner å skjule sin identitet. Dette var vanlig metode under fornorskningstiden. En tid som burde vært over for lenge siden.

Hvorfor og hvordan skal samene beskytte sine kulturelle uttrykk? En måte å gjøre dette på er etiske retningslinjer, og Sametinget har etablert et samarbeid med Tromsø kommune og reiselivsaktørene i området med prosjektet «Vahca».  De nye retningslinjene i prosjektet «Vahca-veiviseren» er spesielt rettet mot turistnæringen i samiske områder. 

Internasjonalt Samisk Film Institutt (ISFI) har nå publisert en «Pathfinder»- en egen veiviser rettet mot eksterne filmprodusenter som ønsker å lage filmer om og med samer. Det handler om respekt og det handler om inkludering samt tilgang, og hvordan eksterne filmprodusenter skal få forståelse og lærdom i å unngå stereotypier. Det er også et tilbud til den samiske befolkningen om å lære hvordan å forholde seg til eksterne filmprodusenter. Dette danner grunnlaget til bevisstheten om at historier ikke bare skal hentes fra den samiske kulturen, men at det må en fritt, forhåndsinformert samtykke til, og at det samiske samfunnet må få noe igjen for den innsatsen de legger i prosjekt.  

Dette har ført til debatt om slike etiske retningslinjer begrenser kunstnerisk frihet. Samiske kunstnere opplever derimot at deres ytringsfrihet og kunstneriske frihet innskrenkes på grunn av manglende finansieringsmuligheter til kunstneriske prosjekter, gjerne i et større omfang. Derfor burde en slik debatt også fremheve manglende økonomisk handlingsrom som en viktig del av både ytringsfrihet og kunstnerisk frihet.

En fersk rapport fra svensk kulturanalyse bekrefter denne problemstillingen med å peke på at kunstnerisk frihet begrenses i statlige kunstfinansieringsordninger ved at de ikke klarer å integrere ulike perspektiv i det kunstneriske innholdet. 

ISFIs «Pathfinder» reflekterer en internasjonal trend. Etiske retningslinjer for bruk av urfolks kultur og uttrykk for filmbransjen er også for lengst blitt publisert i Australia og i Canada. 

Selv om etiske retningslinjer kan være en hensiktsmessig tilnærmingsmåte, er ikke det en fullstendig løsning. Det kan ikke tilby et juridisk vern, og vil bli mer som et tilbud basert på et moralsk ansvar, som det er frivillig å følge eller ikke.

Erkjennelsen om at samisk immateriell kulturarv er samiske ressurser og samisk kollektiv eiendom, danner et grunnlag som et rettsprinsipp. Fordi samisk immateriell kulturarv i tillegg har en kollektiv karakter, bør samiske politiske organer involveres i videreutviklingen av forvaltningen av kulturarven Det er derfor naturlig å tenke Sametingenes fellesorgan, Samisk parlamentarisk råd, som en hovedaktør i denne prosessen.

Å ta et klart politisk standpunkt til at samene selv eier sin immaterielle kulturarv er første steg i en lang prosess hvor målet er å utvikle en instans som kan utøve et aktivt beskyttelsesarbeid av den samiske immateriell kulturarv. Med andre ord noen som tar et juridisk ansvar for beskyttelse av den immaterielle samiske kulturarven.

Sametinget har i løpet av det siste året vurdert flere tilnærminger til beskyttelse av samisk immateriell kulturarv, gjennom et forprosjekt som har utredet forskjellige løsninger til denne problemstillingen. Forprosjektet «Immateriell kulturarv i Sápmi» har hatt en pragmatisk tilnærming til forskjellige aspekter ved kulturell appropriering. Man har tatt opp enkeltsaker og tilpasset en respons til hver enkel sak basert på kommunikasjon, samt sett på tilgjengelig lovgiving. Erfaringen så langt er at dette er en hensiktsmessig tilnærming til problemstillingen. 

Intensjonen er å fortsette dette som et prosjekt, og å forsterke forankringen i Samisk parlamentarisk råd.

Sametinget skal behandle spørsmålet om eierskap til samisk immateriell i Sametingets plenum i Karasjok 15-18. juni, og jeg ser frem til innspill og debatt i denne saken.

Vi bør løfte samisk bruk for å sikre en bedre naturforvaltning

Leserinnlegg skrevet av Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) og politisk rådgiver for Sametingsrådet Maja Kristine Jåma (NSR):

Sametingets plenum skal behandle Sametingsrådets redegjørelse om arealvern i Sápmi. FNs naturpanel peker på at naturmangfoldet kan bedre ivaretas med urfolks reelle medvirkning i naturforvaltningen. Dette må komme sterkere til uttrykk innenfor statlig etablerte verneområder. 

Redegjørelsen løfter frem problemstillinger som er knyttet til etablering og forvaltning av verneområder med utgangspunkt i fra samiske lokalsamfunn og de samiske rettighetshaveres ståsted. Samisk bruk av naturen er variert og tilpasset til omgivelsene man tradisjonelt har bosatt seg i, og omfatter et mangfold av levemåter som baserer seg på fornuftig og bærekraftig bruk av naturressursene. Denne bruken og tradisjonelle forvaltningen har bidratt til ivaretakelse av verdifull natur og resultatet er intakte økosystemer som igjen gjør områdene verneverdig. 

Vern kan hindre ødeleggende naturinngrep, men samtidig legges det begrensninger for samisk tradisjonsbruk og utvikling av reindrift. For Sametingsrådet er det viktig at vern i samiske områder ikke skal begrense den tradisjonelle bruken for samiske rettighetshavere, næringsutøvere og lokalsamfunn. Derfor tar vi til orde for arealforvaltningsformer som aktivt anerkjenner og muliggjør samenes tradisjonelle bruks- og forvaltningsmåter.

Det har vært etablert nasjonalparker og verneområder i det tradisjonelle samiske området i over 50 år. Det har vært varierende om verneformålene og forskriftene ivaretar samisk kultur- og næringsutøvelse siden en god del av forskriftene er laget uten forutgående konsultasjoner eller sterk dialog med samiske interesser og rettighetshavere. Dette innebærer at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan være veldig svakt ivaretatt i verneforskriftene. 

Derfor trengs det en helhetlig gjennomgang av verneforskriftene med det mål å justere dem slik at ordningene ivaretar og styrker samisk bruk innenfor disse områdene. Dette bør også settes på agendaen nå når det foregår et arbeid med supplerende vern. Sametingsrådet stiller seg kritisk til ytterligere vern så lenge dette ikke er på plass. Samtidig bør lokal aksept ligge til grunn for vernet. 

Et viktig moment i videre arbeid er derfor å sikre at forvaltningen fremmer samisk bruk og at informasjon fra disse nasjonalparkene og verneområdene skjer med utgangspunkt i samisk naturforståelse. Det er en krevende oppgave fordi styrene og forvaltningen må jobbe annerledes enn i dag. 

Vi registrerer at omfangsrike besøksstrategier og fokus på verdiskapning i verneområder tenderer til å glemme den samiske nærings- og kulturutøvelsen som dannet grunnlaget for verneinteressen. Det trengs en dreiing av fokus til at den samiske næringsutøvelsen gis mulighet til styrket verdiskapning i verneområder der dette er aktuelt. En slik dreiing vil kunne føre til en såkalt vinn-vinn situasjon for urfolk og naturen, men også besøkende. 

Sametingsrådet ønsker å følge opp arbeidet med vern av arealer i Sápmi gjennom en Sametingsmelding i 2022. Hovedmålsetting bør være at ivaretakelse av naturmangfold i de tradisjonelle samiske områdene danner et materielt grunnlag for videreføring og utvikling av samisk kultur, næringer og språk. Ivaretakelse av det materielle grunnlaget bygger på anerkjennelse av samenes rett til land og ressurser, tradisjonelle forvaltningsmodeller og tradisjonskunnskap.

Temaet er omfattende og vekker mange følelser. Vi ser frem til en engasjert og god debatt i Sametingets plenum fredag 18.juni kl. 09. Interesserte kan også følge debatten gjennom stream fra Sametingets nettside.

Demokrati og deltagelse som plenumssak

Pressemelding fra Sametinget:

For sametingsrådet er det et viktig prinsipp at flest mulig skal få anledning til å ha en stemme som blir hørt i det samiske samfunn. Til Sametingets plenum i neste uke har derfor sametingsrådet valgt å løfte en sak som gir mulighet for plenum til å debattere utfordringer for grupper som ofte ikke er med på å sette dagsorden i den samiske samfunnsdebatten. 

I et velfungerende demokrati velger folket representanter til å styre ved frie valg, hvor alle med stemmerett kan stemme på den personen/det partiet de ønsker skal styre. Folket kan også delta ved å stille som kandidater til ulike politiske verv. Den vanligste måten å delta i demokratiet og påvirke på, er gjennom bruk av stemmeretten. Hvis få personer bruker stemmeretten eller bestemte grupper ikke bruker den, vil de ha mindre påvirkningskraft.

– Vi er et lite folk, og vi har ulike forutsetninger og rammer for å kunne påvirke den politikken som er med på å utvikle og ivareta det samiske samfunn, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Hun mener det er viktig at grupper og medlemmer av det sivile samiske samfunn, som ikke i stor nok grad sikres deltagelse i det samiske demokrati gjennom ordinære valg til Sametinget, må kunne få mulighet til å fremme sine interesser gjennom andre samarbeidsformer eller arenaer. 

Eksempler på denne type grupper eller medlemmer er mindre samiske språkgrupper, barn og yngre ungdom, samer med funksjonsnedsettelse og LHBTIQ-personer. 

– Dette er ikke en utfyllende liste, men viser noe av utfordringen ved at det samiske samfunnet ikke har nødvendige ressurser til å etablere organisasjoner som kan representere mindre grupper innenfor det sivile samiske samfunn, sier Keskitalo, og understreker at samarbeid må skje i dialog med de som ønsker det og at man i fellesskap kan vurdere mekanismer eller arenaer som kan bidra til at deres interesser blir bedre ivaretatt i det samiske sivile samfunn. 

En tilrettelegging for økt medvirkning og innspill fra underrepresenterte grupper i forhold til Sametingets virksomhet og politikkutvikling, vil stimulere til samfunnsengasjement og politisk engasjement, og bidra til å fremme og ivareta ulike interesser og sikre synliggjøring. Samtidig vil det gi Sametinget mer kunnskap, et bredere beslutningsgrunnlag i arbeidet for samisk samfunnsutvikling og bidrar til å øke demokratiets og Sametingets legitimitet.

– Jeg oppfordrer flest mulig til å følge denne viktige debatten under plenumets behandling av den i neste uke, sier Keskitalo. 

Plenumssak 26/21 Demokrati og deltagelse debatteres onsdag 16. juni etter at Sametingets språkmotiveringspris er delt ut kl. 15. Plenumsmøtet sendes direkte på Sametingets nett-TV, https://sametinget.kommunetv.no/