Foreslår at Sametinget prioriterer 8,1 millioner kroner til utvikling av samisk tradisjonskunnskap

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet oppnevnte i 2019 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å komme med forlag om hvordan samisk tradisjonell kunnskap kan ivaretas og utvikles.

Arbeidsgruppen har bestått av representanter for samiske institusjoner som arbeider med árbediehtu. 

– Tradisjonell kunnskap er grunnlaget for vår kultur, og nå er det på tide at Sametinget setter inn ressurser på å videreføre denne kunnskapen. I vår rapport “Máttuid árbi boahtteáigái” kommer vi med konkrete forslag for hvordan det samiske samfunnet og Sametinget skal løse dagens utfordringer med å bevare tradisjonell kunnskap for fremtidige generasjoner, sier leder i arbeidsgruppen Anne May Olli. 

Arbeidsgruppen har i forbindelse med sitt arbeid hatt møter med institusjoner og aktører i hele det samiske området og kommet til konklusjonen at tradisjonell kunnskap er viktig for lokal identitet og at forankringen av kunnskapen lokalt er svært viktig både for følelser og tilhørighet.  

– Vi ønsker å understreke at tradisjonell kunnskap er lokal kunnskap som hører til i områdene den utøves. Vi har i vårt forslag tatt hensyn til dette når vi foreslår at nåværende lokale institusjoner og andre aktører som arbeider med tradisjonell kunnskap, skal gis mulighet til å samarbeide mer for å utvikle seg faglig i ulike nettverk. I tillegg foreslår vi etableringen av ett eget fagorgan, Sámi árbemáhttogáldu som blant annet skal være et bindeledd og ressurssenter for samarbeidet mellom lokale aktører, sier Olli. 

Arbeidsgruppen foreslår i sin rapport at Sametinget i årene som kommer må prioritere samisk tradisjonell kunnskap i betydelig større grad enn tilfelle er i dag. 

  • Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes et nytt organ, Sámi árbemáhttogáldu, som skal bidra til at arbeidet med samisk tradisjonell kunnskap styrkes lokalt.  Sámi árbemáhttogáldu skal være det stedet der andre institusjoner som kommuner og skoler, kan ta kontakt for å få opplysninger og informasjon om samisk tradisjonell kunnskap. Det foreslås at det avsettes 2.6 millioner kroner til opprettelsen av Sámi árbemáhttogáldu.
  • Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes nettverk for árbediehtu som tildeles aktivitetstilskudd. Nettverkene kan bestå av ulike árbediehtu-aktører lokalt eller regionalt, eller være faglige nettverk av aktører f.eks. et sjøsamisk nettverk eller nettverk for árbediehtu innen feltet for bygningsfag eller båtbygging. Til oppstart av nettverkene foreslås 1,5 millioner kroner.
  • Arbeidsgruppen foreslår at Sametinget finansierer duodjisentre på samme måte som lokale språksentre i dag finansieres. Duodjisentrene skal være åpne og til nytte for alle i sitt lokalsamfunn. Arbeidsgruppen mener det er viktig å legge til rette for at duodji som árbemáhtto sikres, beskyttes og vitaliseres i de ulike samiske lokalsamfunn. Til nå har Sametinget kun prioritert duodji som næring. Mange driver med duodji og duodji er viktig for hele den samiske befolkningen. Det er derfor på tide at alle nå kan få tilgang til ressurssentre for duodji. Det foreslås 3 millioner kroner til oppstart av lokale duodjisentre.
  • Arbeidsgruppen foreslår også at Sametinget oppretter en tilskuddsordning for ulike árbemáhttu-prosjekter. Det foreslås at det settes av minst 1 million kroner til tilskuddsordningen.
  • Arbeidsgruppen mener i tillegg at Sametinget må vurdere hvordan Sámi árbemáhttu ivaretas av Sametinget selv, og utfordrer Sametinget til å bedre sitt arbeid internt.

Sametingsråd Hans Ole Eira som har mottatt rapporten fra arbeidsgruppen, sier at forslagene i rapporten ser spennende ut.

– Sametingsrådet har bestilt denne rapporten fra fagpersoner med mye kunnskap innen feltet, og ser frem til å lese de faglig begrunnede forslagene arbeidsgruppen har kommet med. Arbeidsgruppen har jobbet utfra mandatet vi har gitt dem og svart på våre utfordringer. Tradisjonell kunnskap er veldig viktig for samisk kultur og dette arbeidet peker på hvordan vi skal ta denne kunnskapen med oss inn i fremtiden. Det neste steget fra sametingsrådets side er nå vurdere om vi skal bringer hele dette forslaget eller deler av forslaget som en egen sak til Sametingets plenum, sier Eira. 

Les rapporten Máttuid árbi boahtteáigái: https://sametinget.no/_f/p1/i50da2bc0-d0d1-4dc9-b3b9-3e3efaf0cebd/mattuid-arbi-boahtteaigai.pdf

+ Samisk mat på institusjoner og til hjemmeboende

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Skjebnevalg for vindkraft – i Stortingsvalg og Sametingsvalg

Leserinnlegg fra Runar Myrnes Balto, NSR-leder og 1. kandidat i Gáisi valgkrets og Maja Kristine Jåma, politisk rådgiver og 1. kandidat for NSR i Sørsamisk valgkrets:

Vi går inn i en valgkamp som vil kunne avgjøre skjebnen til både reindriftsutøvere og store inngrepsfrie naturområder. Vindkraft blir en viktig sak ved både Stortingsvalget og Sametingsvalget, og nå står velgerne overfor et retningsvalg med mye alvor. 

Ødeleggelse av fjell, natur og utmarksbruk er alvorlig i seg selv – men for oss er det største alvoret knyttet til den eksistensielle trusselen mot reindrifta og den samiske kulturen. Det er gode grunner til Norske Samers Riksforbund (NSR) sitt standpunkt om at vi ikke kan akseptere mer vindindustri i samiske områder. 

For det første så er et vindkraftverk et mye større industrielt inngrep i fjellet enn man tror, med store veisystemer, skjæringer og enorme turbiner. Og for det andre viser ny forskning at reinen skyr vindkraftverk i drift. Simlene, som styrer flokken, trekker unna og unngår disse områdene. Dermed går enormt viktige beiteområder i praksis tapt. 

Reindrifta er en arealkrevende næring og trenger tilgang til ulike beiter for å opprettholde en bærekraftig drift der dyrevelferd og reinens beste etterstrebes. Tap av beiter gjør at man ikke kan opprettholde dagens drift. Reindrifta som urfolksnæring er en viktig språk- og kulturbærer, og når reindriftas livsgrunnlag er i fare, er det også en trussel mot samisk språk og kultur.

I 2020 ble Stortingsflertallet nødt til å gjøre visse innstramminger i konsesjonssystemet for vindkraft på grunn av folkelig press. Høyre og olje- og energiminister Tina Bru ble blant annet presset med på å gi kommunene større makt og påvirkning. Det at kommunene får bestemme hvor turbinene skal reises, løser dessverre ikke de store utfordringene reindrifta møter. 

Vi vet at det finnes flere reindriftskommuner der kommunestyrene ønsker vindkraft velkommen. Se på de nordlige reindrifskommunene Vadsø, Lebesby, Hammerfest, Måsøy, Hasvik og Berlevåg for eksempel. Der har ordførerne, alle fra Arbeiderpartiet, tatt til orde for mer utbygging av vindkraft. 

Det hjelper ikke med kommunal “vetorett” og løfter om dialog med reindrifta, hvis flertallet i kommunenestyrene er villige til å ofre reindrifta sin fremtid – noe vi dessverre ofte ser at de er. Se på den pågående prosessen med Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn. Kommunestyret har med åpne øyne, vel vitende om konsekvensene, ivret for utbyggingen som foregår nå midt i flyttleia. Ei flyttlei der drektige simler i disse dager skal flyttes fra vinter til sommerbeite.

Også på Fosenhalvøya har kommunestyret vært pådrivere for vindkraft. Her har de ferdigstilt og åpnet det som omtales som Europas største landbaserte vindkraftverk, midt i viktige vinterbeiteområder for reindrifta – som Borgarting lagmannsrett har anerkjent som et tapt beiteområde for Fovsen njaarke / Fosen reinbeitedistrikt. Åpningen skjedde for øvrig samtidig som distriktet forbereder seg på å møte en utbygger i Høyesterett som har staten som partshjelper. 


Legg merke til at det både i Øyfjellet-saken og i Fosen-saken har vært Arbeiderpartiet-styrte kommunestyrer som har vært pådrivere. Med Høyre sin vindkraft-ivrer både i regjering og lokalt, har de to mektigste partiene i Norge vært stabile tilretteleggere for rasering av reindriftsarealer og natur i samiske områder. I Stortingsvalget bør de måtte svare for det. Vi utfordrer alle partier på Stortinget å garantere for lovendringer som utelukker vindkraft i reindriftsområder – så vi unngår katastrofen flere steder.

I sametingsvalget er det også mye på spill. Både Arbeiderpartiet og Høyre stiller til valg på Sametinget også, hvor de har sametingsgrupper som gjerne bruker mye tid på å forsvare hva moderpartiene gjør i regjering eller på Stortinget. Hvor er deres sametingspolitikere i den dramatiske kampen for å bevare våre dyrebare områder? Parti som fungerer som regjeringens forlengede hånd til Sametinget, har en forklaringsjobb å gjøre overfor samiske velgere når de velger å skygge unna i en så viktig debatt. 

Valget 2021 blir et skjebnevalg for reindrift, utmark og vindkraft. Velgerne bør få et godt grunnlag å gjøre det valget ut fra. Vi i NSR vil gjøre det vi kan for at vindkraftsaken holdes varm i valgkampen, og at partiene må svare for seg i vindkraft-spørsmålet i løpet av valgkampen. Vi lover å ikke gi oss i dette spørsmålet. 

GÆMHPOE JÅERHKIEMINIE – KAMPEN FORTSETTER

Leserinnlegg fra Gaebpien Hilde Marie Danielsen. Sv Samepolitisk råd / Røros Sv / 2 Kandidat stortingslista for Trøndelag Sv, valgkrets sør:

Slagord som « fitta er mi og ikke Erna sin sjakkbrikke» er en av mange slagord som er blitt brukt i kvinnekampen.

Dette slagordet kan kanskje virke ganske brutalt for noen.
Men jeg mener at slike slagord trenger vi! Vi må våkne! Vi må gå hardt til verks for å nå frem, også i 2021.

Derfor er dagens kvinnekamp like viktig å ha på dagsorden.
Vi har ennå en god del kamper å kjempe, både for og faktisk imot.
Vi har sett at dagens regjering har satt kvinner tilbake i sin førende politikk.
Det må vi kjempe imot.
Vi ser at vi ennå ikke er i mål med flere kvinnekamper, som feks.likestilling og likelønn, det må vi kjempe for.

Kvinnehelse har lenge hatt en lav status. Vi mangler kunnskap om kvinnens helse. Vi trenger forskning. Vi trenger bedre diagnostisering og behandling av lidelser som særlig rammer kvinner. Vi vet at dersom kvinners helse er dårlig,så har det ringvirkninger langt utover den enkelte kvinne.
Det berører også store felleskap,både sosial, kulturelt og økonomisk.

Norges kvinner, vi har det bra?
Ja vi har det bra, men ikke bra nok!

Våre formødre har kjempet og tråkket opp stien for oss fram til idag.
Idag er det vi som skal tråkke den videre for vår fremtids jenter og kvinner.
Full av respekt og takknemlighet til alle dere som kjemper for kvinner og jenter idag og for de som kjempet før oss.
Verden trenger dere alle. Feminisme er en styrke for verden!

«There can be no peace without women» pryder det på en vegg nede i Kabul.
UNICEF Norge kan melde: «hvor langt har vi kommet når millioner av jenter går glipp av utdanning på grunn av mensen?»

Globalt idag ser vi det jeg vil kalle en slagmark av jenter og kvinners rettigheter.
Jenter blir drept,voldtatt og kjønnslemlestet brukt som et våpen i krig.
Kvinner utestenges fra den offentlige samtale, utdanning får de ikke, de giftes bort som barnebruder, og brutale tall som 300.000 kvinner dør hvert år på grunn av komplikasjoner under svangerskap/ fødsler eller under ulovlige aborter.
Dette er noen av de eksempler på at vi trenger å rette blikket også globalt!

Vi kunne lese på Nrk i går at urfolket i Peru er blitt brutalt tvangssterilisert fordi de er av «feil» folk.
De ble overfalt av statsmakten på offentlige kontorer, dopet ned, tvangssteriliserte i uhygieniske forhold som igjen førte til infeksjoner og noen døde.
Dette fordi de ikke skulle få lov til å føde flere barn på bakgrunn av sin kulturelle levesett som urfolk!
Urfolk verden over står ennå i kamper, kamper for retten til sin eksistens som urfolk!

FN`s bærekraftmål nr 5 skal sikre likestilling mellom kjønnene innen 2030.
Jeg må være så ærlig å si at det tror jeg ikke er realistisk, satt i perspektivet vi har idag og det vi vet og ser idag i 2021.

Derfor trenger vi denne dagen, 8. Mars, vår internasjonale kvinnedag!
La oss alle stå sammen i solidaritet for alle kvinner verden over!

Lahkoe nyjsenebiejjine njoktjen 8.b.!
Gratulere med Kvinnedagen 8. Mars!

Jijnh heelsege / vennlig hilsen
Gaebpien Hilde Marie Danielsen. Sv Samepolitisk råd / Røros Sv / 2 Kandidat stortingslista for Trøndelag Sv, valgkrets sør.

Bekymret over få tilskuddssøknader fra de minste samiske språkene

Pressemelding fra Sametinget

Sametingets årsmelding viser at det er få søknader fra sør-, lule-, pite- og umesamiske språkområder til tilskuddsordningen Tilskudd til samiske språkprosjekter. Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er bekymret over utviklingen og ønsker at flere skal søke.

– Vi kjenner ikke til grunnen til at det kommer så få søknader, men det kan være koronapandemien som er én grunn, sier Mikkelsen. Han tror at det også kan ha en sammenheng med at pite- og umesamisk språkseminar og sør- og lulesamisk opplæringskonferanse, som Sametinget skulle arrangere i fjor, ble avlyst på grunn av korona. 

– Det hadde vært arena for oss å møte sektoren, hvor vi blant annet hadde oppfordret disse aktørene til å søke midler, sier Mikkelsen.

Målet med tilskuddsordningen Tilskudd til samiske språkprosjekter er at befolkningen har mulighet til å lære seg samisk og fremme språket. Det er mulig å få tilskudd blant annet til å lage samiskspråklige applikasjoner og spill eller oversette slike til samisk, holde samiskkurs for voksne, samle inn eller formidle samiske stedsnavn, lage digitale ordbøker på samisk og til samiske språktiltak. Ny prioritering i år i denne tilskuddsordningen er samiskspråklige digitale arenaer for barn og unge, som for eksempel e-sport og sosiale medier.

Det kan bli vanskelig å arrangere fysiske arrangementer i år på grunn av koronapandemien, men det er også mulig å søke tilskudd til nettarrangementer eller mindre arrangementer. Det viktigste er at samisk språk fremmes.

Sametingsråden mener at Sametinget må bli flinkere på å profilere mulighetene som ligger hos Sametinget. 

– Derfor går vi blant annet ut nå og oppfordrer flere til å søke. Skulle det være usikkerhet og spørsmål, så ta gjerne kontakt med Sametinget. Vi står klare til å veilede. Målet er at aktører som tar kontakt skal lykkes i sitt arbeid, sier Mikkelsen.

I år er tre søknadsfrister i Tilskudd til samiske språkprosjekter, 1. mars, 15. mai og 1. september.

Ny samisk designpris

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget vil fremme enda mer samisk design fremover gjennom å gi ut en pris for utmerket samisk design. – Vi ønsker enda mer samisk designutvikling og ser at det har stor appell og dette gir oss mange nye muligheter,sier sametingsråd Silje K. Muotka (NSR). 

Šoop Šoop skal arrangeres 6. og 7. september i Kunsthallen i Trondheim er først og fremst en dag for samiske designerne og deres mulighet til å styrke nettverket sitt, øke omsetningen, samt å øke markedsandelen sin. 

– Det nye i år er at vi skal dele ut Šoop Šoop-bálkkašupmi (Šoop Šoop-prisen). Samisk design er fantastisk og har enormt potensiale som vi fremmer gjennom en arena for samisk design, og da vil vi også gi en egen oppmerksomhet for utmerket samisk design, sier Muotka. 

Prisen blir delt ut i forbindelse med Šoop Šoop – Sámi design days, som i år arrangeres 6. og 7. september i Kunsthallen i Trondheim. Prisvinneren får 50.000 kroner samt en pris laget av en duodjiutøver. 

Jury 

I juryen som skal dele ut prisen sitter sametingsråd Silje K. Muotka, Gunvor Guttorm fra Karasjok og Pär-Joel Utsi fra Jokkmokk i Sverige. Guttorm har lang og bred erfaring innen duodji, og Utsi har hatt stor suksess med den internasjonale bedriften Vaimo, som hjelper bedrifter i hele verden med e-handel. 

Bedriftene vil bli vurdert på bakgrunn av følgende kriterier: 

  • De har sin hovedaktivitet i Sápmi 
  • Vinneren kan vise til god lønnsomhet og en solid vekst 
  • De leverer et positivt nettobidrag til det samiske- og/eller lokalsamfunnet
  • De har fremmet samisk design, med fokus på urfolksverdier og bærekraft, på en troverdig og respektfull måte
  • Det er en fordel om bedriften bruker et av de samiske språkene i promoteringen av bedriften

En suksess

Šoop Šoop – Sámi design days ble for første gang arrangert i februar 2020 i Tromsø. Den første dagen er et lukket arrangement mellom samiske designere og innkjøpere, mens den andre dagen er et åpent arrangement mellom samiske designere og publikum. 

– Resultatene fra Šoop Šoop i fjor viser at både samiske designere, innkjøpere og publikum var svært fornøyd med arrangementet, og vi ønsker derfor å videreføre og videreutvikle det gode arbeidet som er blitt gjort med Šoop Šoop. Det var rett og slett en suksess, sier Muotka.

+ Åpnet utstillinger på samenes nasjonaldag

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Lahkoe saemiej åålmege-biejjine

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Gaebpie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu 

februar feirer vi samenes nasjonaldag. På denne dagen i 1917 ble det første samiske
landsmøtet avholdt i Trondheim/Tråante. Dagen ble markert første gang i 1993 og er offisiell
flaggdag i Norge.

Samefolket har en viktig plass i Norges historie og samtid. Som urfolk har samene rett til å få
leve med sin kultur, næringer og språk. Norge plikter å sørge for at disse rettighetene
ivaretas. 
 
Samisk og norsk er likeverdige språk. Fornorskingspolitikken har satt de samiske språkene
under hardt press. SV vil arbeide for styrking av muligheten til å bruke og lære samisk, både i
by og bygd, i nord og i sør. Alle i landet må få bedre kunnskap om samisk historie, språk og
kultur gjennom skolegangen.
Røros kommune har et særskilt og spesielt ansvar her som forvaltningskommune for samiske
språk. Sørsamisk står på UNESCOs liste over truede språk. Vi må fortsatt jobbe for at
sørsamisk skal brukes, høres og vises enda mer i samfunnet.
 
Utøvere av samisk kultur og næring må få spillerom til å drive på egne
premisser. Samiske kulturarrangement og institusjoner er viktige møteplasser der samer og
andre kan oppleve samisk kultur. Slike møteplasser må det offentlige støtte opp om. 
 
Samiske primærnæringer må gis mulighet til å leve og vokse. Reindrifta er en viktig næring i
vår region og er med på å skape mange arbeidsplasser. SV vil hindre at reindrifta mister
viktige arealer til vindkraft og gruver. 
 
Samene må sikres avgjørende innflytelse over beslutninger som angår samisk språk, kultur og
samfunnsliv. SV vil øke bevilgningene til Sametinget og styrke dets konsultasjonsrett. 
 
SV ønsker at 6. februar skal være en offentlig høytidsdag, der hele Norge tar del i feiringen av
samefolket og samisk kultur. 
 
Gratulerer med samenes nasjonaldag!
Lahkoe saemiej åålmege-biejjine, gaajkh dovnesh! 
 
Christian Elgaaen 
Hanne Hauge 
Hilde Gaebpie Danielsen 
Marianne Moseng Breigutu 
 
kommunestyrerepresentanter Røros SV

Samenes nasjonaldag 6. februar

Pressemelding fra Røros kommune

Aajege, Rørosmuseet og Røros kommune inviterer til markering av Samenes nasjonaldag lørdag 6. februar. 

Med bakgrunn i gjeldende anbefalinger og tiltak for å begrense smitte av covid-19 vil det i år bli en digital markering av Samenes nasjonaldag i vårt område. Kinoforestillinger på Røros Kino, og utstilling på Rørosmuseet går som planlagt.

Program

1100 Digital markering
• Flaggheising med Samefolkets sang.
• Hilsen fra Sametingspresidenten Aili Keskitalo.
• Hilsen fra ordfører Isak Veierud Busch.
• Tale for dagen.
• «Spot on» Gïeleviehkie.
• Kulturelle innslag fra barn og unge.

Link for markering kommer her.

1900 Digital markering
Reprise.
Link for markering kommer her.

1000 – 1500 Utstillingsåpning på Rørosmuseet

Utstillingen «Kampen om Alta» kan besøkes i museets åpningstid.
Gratis inngang.

1400 Kino på Storstuggu
Bien Maja og Det Gylne Egget, barnefilm

1600 Kino på Storstuggu
The Body Remembers When the World Broke Open, aldersgrense 9 år

Velkommen!

Saemiej åålmegebiejjie

goevten 6. biejjien 2021   

Aajege, Rørosmuseet jïh Rørosen tjïelte böörieh Saemien åålmegebiejjiem heevehtidh laavadahken goevten 6. biejjien.

Daan jaepien Saemiej åålmegebiejjiem digitaalesne heevehtibie mijjen dajvesne Covid-19:n gaavhtan. Sjædta filmh Rørosen kinovisnie, jïh vuesiehtimmie Rørosmuseumesne.

Programme

1100 Digitaale heevehtimmie
• Saevege-bijjiedimmie jïh Saemiej åålmegelaavlome.
• Heelsegh, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo.
• Heelsegh, tjïelten åejvie Isak Veierud Busch.
• Biejjien håalome.
• «Spot on», Gïeleviehkie.
• Kultuvreles darjomh maanide jïh noeride.

Linke båata daesnie.

1900 Digitaale heevehtimmie
Mubpien aejkien.

Linke båata daesnie.

1000 – 1500 Vuesiehtimmien rïhpestimmie Rørosmuseumesne
Maahta vuesiehtimmiem «Kampen om Alta»:m vuartasjidh.
Namhtah.

1400 Kinove Storstuggusne
Filme «Bien Maja og Det Gylne Egget», maanafilme

1600 Kinove Storstuggusne
Filme «The Body Remembers When the World Broke Open»,
9 jaepien raejeste

Buerie båeteme!