+ Sliter med å skaffe barnehagelærere

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Innstilt til lærerstilling i samisk

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ 230 000 kroner til sørsamiske barnebøker

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Nye samiske veivisere offentliggjøres 24. juli

Pressemelding:

Fire nye samiske ungdommer er nå valgt ut som veivisere for skoleåret 2020/2021. Hvem disse er, offentliggjøres på Márkomeannu sitt alternative festivalhelg i SALT, Oslo fredag 24.juli klokken 19:30.

Etter et år som Samiske veivisere skal Aina Nordfjell, Inga Solberg Åhren, Håkon Mudenia og Maila Risten Bongo Dikkanen gi stafettpinnen videre til fire nye samiske ungdommer. De nye blir det 17. kullet samiske veivisere.

–          Jeg er veldig takknemlig for dette året, og har fått oppleve og lære mye. Dette året ble jo veldig spesielt da alle reisene våre til skoler i hele vår ble avlyst på grunn av koronaviruset, men vi har holdt foredrag digitalt, som også har vært populært. Veiviseråret handler om så mye mer enn bare reising, sier Maila Risten Bongo Dikkanen, Samisk veiviser for skoleåret 2019/2020.

Offentliggjøringen av de nye veiviserne skjer på SALT Art&Music i Oslo. Márkomeannu arrangerer alternativ festival i Oslo, med en publikumsgrense på 200 personer, da den opprinnelige festivalen ble avlyst. Rektor ved Samisk Høgskole, Laila Susanne Vars og statssekretær i Kunnskapsdepartementet Anja Johansen deltar på offentliggjøringen.

Etter offentliggjøringen skal de gamle veiviserne lede festivaldeltagerne gjennom fredagens konsertkveld med Marja Mortensson, Kajsa Balto og DJ iDJa & Åvla. Lørdag skal de nye veiviserne gjøre det samme, og da spiller KEiiNO og DJ Niilas. 

–          Vi vet enda ikke hvem de nye veiviserne er, men vi skal tilbringe dagene i Oslo sammen med dem. De blir jo «kastet ut i det», slik vi også ble i fjor, når de skal være konferansierer under lørdagens konserter, så vi skal gi dem noen tips, sier Håkon Mudenia, samisk veiviser for skoleåret 2019/2020.

Formidling av ungdom til ungdom

Ordningen Samiske veivisere har eksistert siden 2004 og drives av Samisk høgskole og finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Veiviserne gjennomfører studiet «Samisk kultur- og samfunnskunnskap». Deretter starter reisene rundt til videregående skoler og andre ungdomsfora i hele landet for å informere om samisk kultur og samfunn.

Samisk Høgskole følger nasjonale retningslinjer og restriksjoner. Vi gjør til enhver tid grundige vurderinger i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger. Dersom smittesituasjonen i Oslo og Norge forverres, gjennomføres ikke offentliggjøringen slik. Vi har alternative planer for offentliggjøringen klar og er forberedt til å gjøre endringer for å ta hensyn til smittesituasjonen og nasjonale rettningslinjer om det blir nødvendig, sier Anne Britt Klemetsen Hætta, instituttleder ved Samisk Høgskole.

+ Vil ha sørsamisk barnehagelærerutdanning

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Opplæringsloven – en begrensning for samiske barn og unge

Kronikk av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR)

Jeg hadde store forventninger til NOU – Ny opplæringslov, men ble dessverre skuffet
på vegne av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk. Det er bra at forslaget
fra opplæringslovutvalget styrker norske barns rett til opplæring i samiske språk, men
jeg hadde ønsket at utvalget hadde hatt større fokus på samiske barns rettigheter til
opplæring i og på samisk. Riksrevisjonen viser med tydelighet at opplæringen ikke
kan fortsette som i dag.

Opplæringsloven er et av de sentrale styringsredskaper vi har for opplæring i Norge i
dag. Til tross for dette har opplæringsloven begrensninger for opplæring i og på
samiske språk. Det kan virke som om opplæringsloven er en diskriminerende lov
som avgrenser samiske barns rett til opplæring i og på samisk. Det er en utfordring
som står sterkt i kontrast til både internasjonale konvensjoner og tverrpolitisk enighet
i Norge i dag. Dermed gir ikke opplæringsloven i dag rom for utvikling av
undervisning i og på samisk, og det er en svakhet som også preger det nye forslaget.

En av mine første oppgaver som sametingsråd var å kreve å få samisk
representasjon og kompetanse i det nylig nedsatte opplæringslovutvalget.
Sametinget vant ikke fram med forslaget og jeg kan ikke annet enn å konstatere at
NOU 2019:18 – Ny opplæringslov bærer preg av manglende kompetanse om
situasjonen i den samiske skolen.

Målet med ny opplæringslov er å gi tilstrekkelig fleksibilitet til blant annet elever,
lærere, kommuner og fylkeskommuner. I prosessen med lovforslaget savner jeg en
helhetlig diskusjon på hvordan en slik fleksibilitet slår ut på opplæring i og på samisk.
Hvor er fleksibiliteten når forslaget til opplæringsloven begrenser samiske barns rett
til å få opplæring i to samiske språk, all den tid vi vet at dette allerede har skjedd og
skjer i dag og har fungert godt? Hvor er fleksibiliteten til skoleeier når loven ikke
åpner for opplæring på samisk kan skje med mindre det er en viss avtale som ber om
det?

Det er ulike argumentasjoner i utvalgets utkast for hvorfor samiske barns rett ikke
skal styrkes. Det kan være seg at kommuners selvstyrerett trumfer internasjonale
konvensjoner eller at det er viktigere at samiske barn får sosial stimulans enn at de
får opplæring på samisk, og de dermed ikke kan få opplæring i flere samiske språk .
Vi har ingen helhetlig vurdering av opplæring i og på samisk. En øvelse kan være å
bytte «samisk språk» med «norsk språk» og prøve å se en helhetlig og
gjennomgående argumentasjon og vurdering fra mandatet og inn i kapittelet om
opplæring i og på samisk

Det oppstår utfordringer når samiske barns rettigheter skal drøftes, når grunnlaget for
revideringen av opplæringsloven og diskusjonene rundt dette på side 1 ikke følger
med til side 409. Kapittelet om opplæring i og på samisk ser dermed helt annerledes
ut enn resten av forslaget. Når forslaget til ny opplæringslov har en annen
innfallsvinkel for opplæring i og på samisk enn øvrige bestemmelser i forslaget, så
medfører det at opplæringen i og på samisk blir betydelig annerledes. Utvalget har
dermed rett i sin vurdering om at opplæringen er skjør og at det er få elever. Hvorfor
ikke snu på tankerekken og spørre hvordan opplæringsloven kan sørge for
rekruttering til opplæring i og på samisk, eller hvordan vi gjennom opplæringsloven
sikrer at elever faktisk blir samiskspråklige? Hvordan kan vi gi kommuner nøklene
som sikrer at de lykkes i opplæringen i og på samisk? Hvordan sikrer den foreslåtte
regelstyringen til bedre oppnåelse av mål og prinsipper for samiskspråklig
grunnopplæring når vi vet at kommuner har store utfordringer med opplæringen i og på samisk?

Revideringen av opplæringsloven har som mål å plassere ansvaret på riktig sted og
sørge for at det finnes tilstrekkelig kompetanse hos aktørene. Det kan virke som at
opplæring i og på samisk anses som en nisje og et helt spesielt fagområde. Dermed
går opplæring i og på samisk også glipp av diskusjonen riksrevisjonsrapporten viser
til, nemlig at kommuner ikke jobber godt nok med noe så elementært som å
informere om tilbudet til opplæring i samiske språk. Er det da riktig at statlig
forvaltning uten videre kan henvise til kommuner, når utfordringer oppstår for noe så
skjørt?

Vi må ta diskusjonen som ligger bak forslaget til opplæringsloven. Opplæringsloven
slik den er i dag er et redskap for kommuner og fylkeskommuner som mer begrenser
samiskopplæring enn den er en nøkkel til å utvikle undervisningen og sørge for at vi
lykkes med målene. Det er vanskelig for meg å forstå hvorfor utvalget ikke foreslår en
tilstrekkelig styrking av samiske barns rett til opplæring i og på samisk.

Sametinget inviterer derfor til en egen høringsprosess hvor vi stiller spørsmål om hva
som skal til for å forbedre undervisningen i og på samisk. Vi ønsker å se det store
bildet fremfor å fortsette i et løp som ikke er bra for samiske barn og unge.
Høringsfrist er 1. september og vi inviterer bredt inn til høringen.

Bevilger nærmere 2 millioner kroner til samisk litteratur

Pressemelding fra Sametinget

Sametingsrådet har behandlet søknadene til litteratur våren 2020, og prioriterer å gi støtte
til lule- og sørsamisk barnelitteratur.

Sametinget hadde fått et titalls søknader fra mindre forlag og andre litteraturaktører. Det
søkerbaserte litteraturbudsjettet for 2020 er på 2,85 mill.

– Når sametingsrådet velger å bevilge nesten 2 millioner kroner til litteratur i denne omgang, så
forteller det at det var høyt nivå på litteratursøknadene, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

Søknadene var varierte og omfavner bredt i skjønnlitteraturen, og det var søknader til litteratur både for barn, ungdom og voksne. Også faglitteratur er dekket i denne søknadsrunden, når duodjebøkerfra Varanger-området har fått tilskudd.

Fylkesbiblioteket i Trøndelag og Árran lulesamiske senter får tilskudd via rammeavtale til å fremme
barnebøker på sør- og lulesamisk. Dette er første gang at Árran lulesamiske senter får rammeavtale til å sørge for barnebøker på lulesamisk språk. Via rammeavtalen oversettes mange bøker på både sør- og lulesamisk, og slik utgis det skjønnlitteratur til både sør- og lulesamiske barn.

– Dette tiltaket har lyktes utrolig godt i sørsameområdet, hvor det har blitt gitt ut mange barnebøker
på sørsamisk de siste årene, sier Olsen.

Det er også stort behov for ungdomslitteratur, og i denne søknadsrunden har mange prosjekter som prioriterer ungdom fått støtte. Thomas Hansen får tilskudd til å oversette den tredje og siste boka i Jápmingilvu/The Hunger Games-trilogien.

Neste søknadsfrist i tilskuddsordningen Litteraturproduksjon er 1. oktober 2020.

+ Innstilt som lærer i samisk

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Sametinget støtter Rørosrein med en halv million

Pressemelding fra Sametinget

Sametingsrådet har vedtatt å gi 500 000,- i tilskudd til Rørosrein AS, som nå skal sette i gang med et større utviklingsprosjekt.

Rørosrein driver med foredling av lokalt reinkjøtt, og har i tillegg en serveringskoie i Røros sentrum der det serveres mat basert på lokale samiske tradisjoner.

– Det er gledelig å kunne støtte en bedrift som bruker lokale samiske tradisjoner til å videreforedle og få økt verdiskaping av reinkjøttet i regionen, sier Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Rørosrein skal nå i gang med flere fysiske investeringer. De ønsker å investere i foredlingsanlegget sitt for å øke produksjonskapasiteten. I tillegg ønsker selskapet å gjøre investeringer i koia for å få et enda mer hensiktsmessig lokale.

– Prosjekter som går inn under definisjonene tilleggsnæringer i reindrift eller samisk reiseliv, har vi anledning til å støtte i hele landet. Vi ønsker oss gjerne enda flere prosjekter innenfor disse områdene fremover, avslutter Muotka.

Midlene tas fra 40510 – Tilskudd til variert næringsliv, under prioritering Tilleggsnæring reindrift.

+ Storstilt satsing på registrering av kulturminner i sørsamisk område

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.