Det er ikke så åpenbart når en ser ut vinduet i dag, men tendensen det siste året er at det blir varmere på Røros. De siste 12 månedene, er det bare en måned snittemperaturen var lavere enn normalen. Det var i juni 2018, da snittemperaturen av 9,9 grader, mot normalt 10,1.
I mai 2018 var snittemperatueren 10,7 grader. Så varmt er det ikke i år, men normalen på 5,6 grader kan fortsatt være innen rekkevidde.
Største avviket i forhold til normalen var i februar i år, da snittemperaturen var 5,4 grader høyere enn normalen.
Ett år er alt for lite, og utviklingen på et enkelt sted som Røros forteller svært lite i global oppvarming. Miljødirektoratet informerer på sine sider om utviklingen når det gjelder global oppvarming. Temperaturutviklingen på kloden er kartlagt svært mange steder, siden slutten av 1800-tallet. Tendensen er klar; temperaturen øker. Temperaturen i havet øker også, snø og is smelter og havnivået stiger. At det kan se ut som vi får en relativt kald mai, forandrer ikke det store bildet, når det gjelder global oppvarming.
Norge har aldri opplevd større feiring i gatene, enn da den tyske okkupasjonsmakten kapitulerte 8. mai 1945. Dagen er offisiell flaggdag i Norge, men det forhindrer ikke mange nakne flaggstenger. Rørosnytt har i løpet av dagen fått noen reaksjoner på det.
– Jeg vokste opp med at dette var en viktig dag, og en påminnelse om hvor verdifull friheten er. Det er trist at dette glemmes. Jeg er spesielt skuffet over at flagget ikke heises på skolen. Å minne de oppvoksende slekter om dette burde da være en selvfølge, sier en leser til Rørosnytt.
Okkupasjonen forandret Røros en del. Det var de som bygde jernbane gjennom sentrum, og det ble også satt opp flere andre bygg. For Røros sin del kom krigen i maidagene 1940. I Midt-Norge varte motstanden lengst ved Røros, Hegra og Snåsa.
7. oktober 1942 ble Gunnar Bull Aakrann fra Røros henrettet på Falstad. Han var en av ti kjente nordmenn, som ble valgt ut som såkalte sonofre etter flere sabotasjeaksjoner mot industrianlegg, utført av den norske motstandsbevegelsen. Hensikten var å disiplinere sivilbefolkningen til ikke å delta i sabotasjeaksjoner. Dette var en av flere krigsforbrytelser okkupasjonsmakten begikk under okkupasjonen av Norge.
11 902 nordmenn falt som følge av krigshandlinger i krigsårene. I tillegg døde 5 000 sovjetiske og over 2000 jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge.
Flagget vaiet mange steder på Røros i dag, som her ved Røros sykehus.
Fylkesrådmannen går inn for å avslå en søknad fra Aajege på Røros om tilskudd til kultursenter. Begrunnelsen for innstillingen, er at Rådmannen ikke finner penger til senteret midt i budsjettperioden. Fylkeskommunen mottok søknad om driftstilskudd for 2019 fra Aajege i november 2018. Da var det for sent å få søknaden med i den ordinære budsjettbehandlingen for 2019. Samtidig gir fylkesrådmannen positive signaler om fast tilskudd fra 2020. Fylkesrådmannen anser det som positivt at Aajege utvikles som kultursenter for den Rørossamiske delen av det sørsamiske området.
Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter ble etablert 10. oktober 2005, og avløste forprosjektet Rørossamisk opplæringsprogram. Det er et samisk språk- og kompetansesenter i Rørossamisk område med ansvar for arbeid med samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap.
Aajege skal bidra til økt forankring i samisk språk, kultur og identitet for enkeltmennesker og grupper i det sørsamiske samfunnet, og driver ulike opplæringstiltak, arenaer og møteplasser, aktiviteter og arrangement, rådgivning og kobling mot andre kompetansemiljø. Aajege eies av Trøndelag fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune og Røros kommune.
Eierne har gitt Trøndelag fylkeskommune oppdraget med å organisere senteret. Senteret er av den grunn organisert som egen avdeling ved Røros videregående skole, og er lokalisert ved skolen, men på grunn av oppdraget og eierformen har Aajege et eget styre. Aajeges relative autonomi fører i enkelte tilfeller til uklarhet da institusjonen både er en del av fylkeskommunen ved at det er en avdeling ved Røros videregående skole samtidig som styret kan fatte vedtak om strategi og tiltak.
Senteret har offentlig grunnfinansiering fra Røros kommune, Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner og Sametinget. Hedmark fylkeskommune har varslet at de vil trappe ned sitt tilskudd i og med overgangen til det sammenslåtte Innlandet fylkeskommune. Senteret har i tillegg betydelige egeninntekter fra oppdrag og prosjekter som i tråd med hovedmålsettingene for Aajege.
Søknaden fra Aajege blir behandlet i Fylkesutvalget i morgen (7. mai 2019).
To personer er plukket opp med helikopter fra ei øy i Aursunden i ettermiddag. De to gikk gjennom isen med snøscooter på Aursunden i løpet av natt til i dag. Våte og kalde har de vært på øya i mange timer, før de ble oppdaget ved en tilfeldighet. De to mistet mobiltelefonene da de gikk igjennom isen.
Det var et helikopter fra Norsk Luftambulanse som berget de to fra øya. Begge er tatt med til legesjekk.
I helga er 30 presidenter samlet til konferanse i Storstuggu. Det er Rotary Røros, som har invitert de andre Rotaryklubbene tilknyttet Distrikt 2275. Ole Jørgen Kjellmark er påtroppende som øverste leder for dette distriktet, med tittelen guvernør.
Rotary driver et omfattende arbeid, gjennom prosjekter både lokalt og ute i verden. I perioden 2017 – 2019 gjennomføres tiltak for omlag 4,5 millioner kroner i prosjekter i utlandet.
Under konferansen i helga, har de lokale presidentene gjennomgått arbeidet som er i gang, og kommet opp med forslag til nye prosjekter i årene som kommer.
Jon Gjemble og Ole Jørgen Kjellmark intervjuet av Tore Østby.Prosjekter i utlandet 2017 – 2019.
ATall fra Nav viser at arbeidsledigheten i Røros er på 1,1%. Dette er ned mot halvparten i forhold til resten av fylket, som har 1,9% ledighet. I Trøndelag er det nå 4 566 arbeidsledige, og 34 av dem bor på Røros. Ledigheten er på vei ned. Det var 44 arbeidsledige på Røros for ett år siden.
Det ser ut til å være lettere for kvinner enn for menn å få seg arbeid. 2/3-deler av de arbeidsledige er menn. Det er større arbeidsledighet blant innvandrere. En annen tendens er at antallet langtidsledige er på vei ned.
– Den positive trenden fra 2018 fortsetter i 2019. Trøndelag er ett av fem fylker som har en ledighet under 2 prosent og det er selvsagt svært gledelig. I tillegg har vi over 300 færre langtidsledige enn på samme tidspunkt i fjor. Det viser at vi har et godt arbeidsmarked og at tiltakene våre gir resultater, sier direktør i NAV Trøndelag, Bente Wold Wigum.
Første mai deltok 10-15 små og store i MDGs ryddeaksjon langs Kvitsandtjønna. Det var andre året MDG Røros organiserte strandrydding, og i år tok aksjonen for seg Kvitsandtjønna og landskapsvernområdet i Kvitsanda. Rydderne rapporterer om store mengder avfall i området.
Det ble funnet sture mengder leirduerester i området. Foto: Hanne Feragen
– Jo mer plast vi røsket løs fra sivet og raket i land, desto mer fløt det opp. Veldig trist og demotiverende at søppelmengden er uoverskuelig og at jobben vår ikke vises, men man blir jo glad av å hjelpe naturen også, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.
Blant det som ble ryddet bort fra området var leirduerester og hagle-patronhylser. Røros jeger- og fiskerforening har en skytebane for øvelsesskyting på leirduer i området. I 2018 anmeldte MDG Røros forsøpling i området som følge av skytingen.
– Røros JFF ble invitert til å delta på ryddedagen, men det var ingen interesse for det, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.
Røros kommune har nylig hatt boligplan ute på høring. Arbeiderpartiet mener tilgangen på boligområder må være en av hovedsakene i kommende kommunestyreperiode, og har som seg hør og bør sendt inn høringsinnspill:
Arbeiderpartiet er fornøyd med at det utarbeides et strategisk styringsverktøy som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. Vi vet at dette er et tema som med rette opptar mange av Røros’ innbyggere. Vi har et boligmarked med en prisutvikling som langt overgår sammenlignbare kommuner. Dette er selvsagt hyggelig for den som allerede er i markedet eller skal selge, men desto mer kinkig for den som forsøker å komme seg inn på boligmarkedet. Vi vet at tilgang på en overkommelig priset bolig er viktig for mange enslige, førstegangsetablerere og potensielle tilflyttere.
Røros Arbeiderparti er svært bekymret for det lave omfanget av tilgjengelige og byggeklare tomter i og i umiddelbar nærhet til Røros sentrum. Den store tomtereserven Gjøsvika i sin tid utgjorde er langt på vei brukt opp og ferdig utbygget, og vi mener det er viktig å også se på andre områder for videre utvikling for å sikre variasjon i tomtene som tilbys for utbygging, det være seg leiligheter, rekkehus eller eneboliger. Det er viktig at man «hever blikket» når man skal se på aktuelle områder for nybygging.
Vi mener tiden er overmoden for å se på hvordan man kan videreutvikle de eksisterende boligfeltene i for eksempel Vola, Plantefeltet og Langset med tanke på ytterligere utbygging og eventuell fortetting. Videre bør en se på mulighetene for å etablere nye boligfelter der det lar seg gjøre. Mulighetene er mange, og områder mot Gullikstad, ved Pinsti mot Mølmannsdalen og mot Erlia er eksempler på områder som bør kunne være interessante som lokalisering for helårsboliger. Områdene nevnt her er bare noen få eksempler på områder vi mener bør undersøkes nærmere, og vi ber om at det settes skikkelig trykk på arbeidet med å få frem flere byggeklare tomter på Røros.
Isak V Busch, leder og ordførerkandidat Røros Arbeiderparti
Leserinnlegg av Per Arne Gjelsvik, Kari Kluge, Gunn Elin Sirnes.
Det grønne skiftet har også kommet til Røros. I førersetet er Røros E-verk og Rørosmeieriet og det omfattende nettverket av bedrifter under Rørosmatparaplyen. Mange bedrifter er opptatt av problemstillingen og nylig er 5 nye Rørosbedrifter blitt sertifiserte som Miljøfyrtårn. Ekstra gledelig er det at Røros kommune, som den første i landet, ønsker å tilfredsstille kriteriene for å oppnå en slik miljøsertifisering. Dette betyr at miljøtanken skal være gjennomgående i all kommunal virksomhet/saksbehandling/energibruk. Røros Venstre applauderer dette.
Røros E verk har siden etablering i 1913 vært en viktig samfunnsaktør i Rørossamfunnet. Det siste året har bedriften rendyrket sin profil og miljøsatsing i prosjektet «REN Røros». Her vil det skje mye framover og satsinga bærer alt synlige frukter: Røros E verk har inngått en flerårig kontrakt med Røros løypeforening og bidrar fra og med sesongen 2018/2019 med vesentlige ressurser til løypekjøring og til miljøvennlige barneaktiviteter. Skiløypene rundt Røros har denne vinteren holdt en kontinuerlig høy standard. Røros Venstre er imponert over tiltaket og støtter utspillet til styreleder i Røros E verk, PM Hoff som uttalte: «Røros har alle forutsetninger for å bli en vesentlig skidestinasjon». Potensialet er ikke tatt ut.
I dag er Røros i den heldige situasjon at vi har en allsidig og livskraftig industri som forurenser minimalt. Den grønne næringslivsutviklinga i Røros er optimalt tilpasset ordfører Hans Vintervolds visjon om «Helsebyen på fjellet». Dette er også i tråd med trendene i norsk og internasjonalt reiseliv: turistene ønsker stillhet og ren natur. En spørreundersøkelse utført av Norsk Gallup og publisert av Trondheim turistforening viser at 85 % av oss nordmenn ikke ønsker ytterligere liberalisering med scooterløyper. I siste «Tidsskrift for den norske legeforening» er det publisert en artikkel om «Snøscooter og ATV ulykker i Nord-Norge i 2013-2014» som dokumenterte 7 dødsfall og 87 personskader. Det angis at det er store mørketall pga. registreringssvikt og underrapportering. I Holtålen er reindriftsnæringa utsatt for grov netthets da de anmodet kommunen om å stenge løypa i forbindelse med reinforflytting. Røros kommune må unngå en tilsvarende situasjon.
Det er søkt om en scooterløype med max. hastighet 60 km/time. Røros Venstre mener en slik hastighet ikke er forenelig med rekreasjons- og naturopplevelser slik det hevdes, men at det er kjøreopplevelser i seg sjøl som etterstrebes. I første omgang søkes det om løype fra Røros Flyplass til Vauldalen som blant annet krysser løypenettet i Vola 3-4 ganger. Vinterled Røros har i tillegg ambisjoner om et løypenett både mot Hessdalen, Ålen, mot Femunden og gjerne forbindelse til Sverige. De har rett og slett et ønske om å motorisere store deler av vår natur vinterstid. Røros Venstre mener det er viktig å si nei til dette fordi aktiviteten vil forstyrre dyreliv og produsere skjemmende støy og bensinlukt. Det ødelegger naturopplevelsen for andre brukere.
De aller fleste nordmenn er enige i at bruken av fossilt drivstoff må ned og at vi alle må bidra. Røros Venstre ønsker ikke å hindre lovlig transport og arbeid med scooter. Men det å opprette scooterløyper for lystkjøring uten annen nytteverdi, mener vi er et langt steg i feil retning som ikke bør tillates. Erfaringene fra Sverige viser at det er nesten umulig å få fjernet scooterløyper når de først er etablerte. Ved å si nei har Røros mulighet til å utvikle seg som en framtidsretta, «grønn oase» mellom Tydal, Holtålen, Engerdal og Funesdalen som alle har gitt tillatelse til fornøyelseskjøring. Vi mener en eventuell tillatelse til scooterløype vil skade Røros som seriøst og miljøorientert reiselivsmål og framtidig skidestinasjon. Det vil også skade omdømmet til de bedriftene som driver miljørettet med Røros som adresse, samt Røros kommune som miljøfyrtårn.
Røros Fjellstyret har forvaltningsansvar i Kvitsanden statsallmenning og har enstemmig sagt nei til scooterløype på sitt område. Fjellstyret har forøvrig gjort en omfattende saksutredning og det er kartlagt hva slags videre behandling som er lovpålagt i saken. Dette er oversendt kommunen og er et vesentlig premiss i den videre kommunale saksbehandlinga.
Oppsummert:
Røros Venstre sier nei til søknaden fra Vinterled Røros om scooterløype Røros- Vauldalen av hensyn til friluftslivet, miljøet og de forventede helseskadene. Et nei vil forhindre konflikter mellom scooterkjørere, hytteeiere og reindrifta samt andre brukere av Rørosnaturen. Røros Venstre mener kommunen bør rendyrke sin miljøprofil og ikke forkludre den. Der ligger potensialet for framtidig utvikling og økonomisk vekst.
Leder LO Røros og Holtålen, René Hedmark-Holm, var i sin 1. maitale i Sangerhuset i dag, opptatt av de svakeste i samfunnet. I talen delte han blant annet egne erfaringer fra det å vokse opp i en familie med dårlig råd. Han viste til at 100.000 barn lever i familier med dårlig råd, og gikk til angrep på Regjeringens skattelettepolitikk.
Her er René Hedmark-Holms tale i sin helhet:
Kjære alle sammen, kamerater og venner
Det er flott å se så mange her i dag, og jeg synes det er ekstra inspirerende å feire 1. mai sammen med dere. 1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag og vi skal bruke dagen til å minne hverandre på alt vi har fått til, men vi skal også være klar over at ingen kamper er vunnet for alltid.
Norge er fortsatt et lykkeland for de aller fleste av oss som bor her.
Vi har en sosial velferdsstat som mange misunner oss.
Innbyggerne blir ivaretatt når de blir syke og gamle.
Barn får være i barnehage uten at det koster alt for mye, og ungdom får både grunnskole og høyere utdanning uten å betale skolepenger.
Veldig mange har en trygg jobb og sikker inntekt. Men vi må ikke glemme at vi har mange grupper i samfunnet som er lavtlønte eller av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet og at over 100000 barn lever i lavlønnsfamilier.
Etter seks år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, ser vi en politikk som skritt for skritt ødelegger velferdsstaten.
For å ha en bærekraftig velferdsstat, så kutter de i ytelsene, spesielt til de svakeste. De som har minst fra før. Erna sier vi må jobbe mer for å finansiere velferden, men hun sier ikke at de rikeste må betale mer i skatt, og være med å sørge for en bærekraftig velferdsstat.
Verken Erna eller Siv opplyser om at det er de kronisk syke, arbeidsløse og funksjonshemmede som må betale prisen for at de rike i gjennomsnitt har fått om lag 400 000 kroner i skattekutt. Hundre ganger mer enn resten av oss.
Tvert imot: De påstår at når næringslivsledere og bedriftseiere får kutt i formueskatt og selskapsskatt, så skaper de flere jobber og økonomien går bedre.
Denne teorien, noen kaller den dynamisk skattepolitikk, trickle-down-effekten, eller for å si det på godt norsk: Når de rike blir rikere, så er det bra for oss alle.
Makan til tull!
Men dere, uansett hva man kaller teorien, så har den blitt tilbakevist av økonomer flere ganger. Likevel forsøker blå politikere å overbevise folk om at det er riktig å gi til de rike og ta fra de fattige.
Samtidig beskylder de gjerne venstresiden for å være så styrt av sin egen sosialistiske ideologi, at de ikke ser hva velferdsstaten trenger. Når rødgrønne partier krever at vi skal ha velferd uten profitt, så bruker Høyre og FrP sosialisme som skjellsord. De bruker ord som radikalisering og ideologi – som om de sjøl ikke er styrt av sin blå ideologi.
Kampen om den sosiale velferdsstaten er den aller viktigste vi står i akkurat nå, fordi velferdsstaten omfatter alt vi nordmenn er glad i og stolte av.
Velferdsordningene våre, organiseringen av samfunnet og arbeidslivet er det som gjør Norge til Norge.
Min konklusjon er at regjeringen Solberg bit for bit demonterer velferdsstaten som det har tatt oss over hundre år å bygge.
Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat, si ja til velferd og stem rødgrønt!
Selv i en velferdsstat som vår er det mange som ikke har en god hverdag, et trygt arbeid og et verdig liv:
Vi har over 100 000 barn som lever i lavinntektsfamilier. Vi har om lag 110 000 arbeidsløse.
Om lag 400 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.
Det finnes 90 000 ungdommer som verken har skole eller arbeid å gå til.
Det finnes mange pleietrengende som ikke får den hjelpen de har krav på.
At barn skal lide for at foreldrene ikke har høy nok inntekt og/eller er aleneforsørger og derfor ofte har en inntekt som knapt strekker til de mest grunnleggende behovene er ikke noe vi som bevegelse kan være bekjent av. Og vi som er en del av denne bevegelsen på venstresiden må ta et oppgjør med dette, oven for de som styrer i dag, men også innad blant oss selv. Vi må bli en enda mer tydelig og samstemt stemme mot denne urett.
Dette er et tema som jeg brenner sterkt for å som jeg har kjent på kroppen, jeg er et av disse barna som har levd i et hjem, med en mor og en far som ikke hadde inntekt nok til å forsørge meg og mine søsken på en god nok måte. Med en hardt arbeidende mor og en uføretrygdet far som ikke klarte å styre egen økonomi, ble det en hverdag der min mor gjorde det hun kunne for at vi barna skulle få det vi trengte.
Veldig ofte ble pengene brukt opp før hun fikk stoppet mannen i huset. Så å ikke kunne gå på bursdag, å ikke kunne delta på skoleturer og å gå sulten til sengs, var min hverdag i veldig mange år.
Derfor støtter jeg også Røde kors sitt arbeid med «ferie for vanskeligstilte», med en fast sum hver måned og dermed sørger jeg for at i alle fall at noen barn skal få oppleve å dra på ferier og å ha noe å fortelle om når de kommer tilbake på skolen.
Jeg vil også anbefale å gå inn på fagforbundets sider og søke opp famileleiren de arrangerer hvert år, dette er et rimmelig feiretilbud som kan reklameres ut til de som trenger det
Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat der alle kan leve verdige liv, si ja til velferd og stem rødgrønt!
Dette igjen henger sammen med at heltid og økt grunnbemanning må enda mer på dagsorden.
Alt for mange kvinner jobber deltid.
I helse- og omsorgssektoren er det bare en av tre som har hel stilling.
Det er en myte at veldig mange kvinner ønsker å jobbe deltid.
Kvinner vil ha ei lønn å leve av.
De vil ha ei lønn som sørger for at de kan få lån i banken og kjøpe seg en bolig.
De vil kunne forsørge barna sine.
Det er en samfunnsutfordring å sørge for at flere får hele og faste stillinger.
Men grunnbemanningen må økes slik at de som står i disse tunge yrkene klarer å jobbe fulltid og dermed har en lønn å leve av og ikke minst en pensjon det går an å leve av.Husk dette når du skal stemme ved valget i høst. Velger du trygge, faste og hele jobber, stem rødgrønt.
mai handler om internasjonal solidaritet. Det handler om å anerkjenne og kjempe for andres menneskeverd og menneskelighet. Norsk Folkehjelp, fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon, har slagordet Folk forandrer verden. Det tror vi på, og det handler vi etter.
Norsk Folkehjelp setter i år søkelyset på internasjonale organisasjoner som blir truet til taushet. Og som de sjøl sier: Vi støtter dem som våger å organisere seg i kampen for en mer rettferdig verden – til tross for farene de utsetter seg for. Det er modige mennesker som satser alt – noen ganger også livet.
Kjære kamerater, vi tror på folks kraft til å forandre verden.
Folk forandrer verden ved å organisere seg, stå opp mot ulikhet, heve stemmen sin, stå sammen – på akkurat samme måte som fagbevegelsen her hjemme alltid har gjort.
Det er dette 1.mai handler om:
Kamp, men også omtanke, solidaritet og samhold!
Takk for oppmerksomheten og ha en fortsatt strålende dag!
Kjære alle sammen, kamerater og venner
Det er flott å se så mange her i dag, og jeg synes det er ekstra inspirerende å feire 1. mai sammen med dere. 1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag og vi skal bruke dagen til å minne hverandre på alt vi har fått til, men vi skal også være klar over at ingen kamper er vunnet for alltid.
Norge er fortsatt et lykkeland for de aller fleste av oss som bor her.
Vi har en sosial velferdsstat som mange misunner oss.
Innbyggerne blir ivaretatt når de blir syke og gamle.
Barn får være i barnehage uten at det koster alt for mye, og ungdom får både grunnskole og høyere utdanning uten å betale skolepenger.
Veldig mange har en trygg jobb og sikker inntekt. Men vi må ikke glemme at vi har mange grupper i samfunnet som er lavtlønte eller av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet og at over 100000 barn lever i lavlønnsfamilier.
Etter seks år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, ser vi en politikk som skritt for skritt ødelegger velferdsstaten.
For å ha en bærekraftig velferdsstat, så kutter de i ytelsene, spesielt til de svakeste. De som har minst fra før. Erna sier vi må jobbe mer for å finansiere velferden, men hun sier ikke at de rikeste må betale mer i skatt, og være med å sørge for en bærekraftig velferdsstat.
Verken Erna eller Siv opplyser om at det er de kronisk syke, arbeidsløse og funksjonshemmede som må betale prisen for at de rike i gjennomsnitt har fått om lag 400 000 kroner i skattekutt. Hundre ganger mer enn resten av oss.
Tvert imot: De påstår at når næringslivsledere og bedriftseiere får kutt i formueskatt og selskapsskatt, så skaper de flere jobber og økonomien går bedre.
Denne teorien, noen kaller den dynamisk skattepolitikk, trickle-down-effekten, eller for å si det på godt norsk: Når de rike blir rikere, så er det bra for oss alle.
Makan til tull!
Men dere, uansett hva man kaller teorien, så har den blitt tilbakevist av økonomer flere ganger. Likevel forsøker blå politikere å overbevise folk om at det er riktig å gi til de rike og ta fra de fattige.
Samtidig beskylder de gjerne venstresiden for å være så styrt av sin egen sosialistiske ideologi, at de ikke ser hva velferdsstaten trenger. Når rødgrønne partier krever at vi skal ha velferd uten profitt, så bruker Høyre og FrP sosialisme som skjellsord. De bruker ord som radikalisering og ideologi – som om de sjøl ikke er styrt av sin blå ideologi.
Kampen om den sosiale velferdsstaten er den aller viktigste vi står i akkurat nå, fordi velferdsstaten omfatter alt vi nordmenn er glad i og stolte av.
Velferdsordningene våre, organiseringen av samfunnet og arbeidslivet er det som gjør Norge til Norge.
Min konklusjon er at regjeringen Solberg bit for bit demonterer velferdsstaten som det har tatt oss over hundre år å bygge.
Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat, si ja til velferd og stem rødgrønt!
Selv i en velferdsstat som vår er det mange som ikke har en god hverdag, et trygt arbeid og et verdig liv:
Vi har over 100 000 barn som lever i lavinntektsfamilier. Vi har om lag 110 000 arbeidsløse.
Om lag 400 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.
Det finnes 90 000 ungdommer som verken har skole eller arbeid å gå til.
Det finnes mange pleietrengende som ikke får den hjelpen de har krav på.
At barn skal lide for at foreldrene ikke har høy nok inntekt og/eller er aleneforsørger og derfor ofte har en inntekt som knapt strekker til de mest grunnleggende behovene er ikke noe vi som bevegelse kan være bekjent av. Og vi som er en del av denne bevegelsen på venstresiden må ta et oppgjør med dette, oven for de som styrer i dag, men også innad blant oss selv. Vi må bli en enda mer tydelig og samstemt stemme mot denne urett.
Dette er et tema som jeg brenner sterkt for å som jeg har kjent på kroppen, jeg er et av disse barna som har levd i et hjem, med en mor og en far som ikke hadde inntekt nok til å forsørge meg og mine søsken på en god nok måte. Med en hardt arbeidende mor og en uføretrygdet far som ikke klarte å styre egen økonomi, ble det en hverdag der min mor gjorde det hun kunne for at vi barna skulle få det vi trengte.
Veldig ofte ble pengene brukt opp før hun fikk stoppet mannen i huset. Så å ikke kunne gå på bursdag, å ikke kunne delta på skoleturer og å gå sulten til sengs, var min hverdag i veldig mange år.
Derfor støtter jeg også Røde kors sitt arbeid med «ferie for vanskeligstilte», med en fast sum hver måned og dermed sørger jeg for at i alle fall at noen barn skal få oppleve å dra på ferier og å ha noe å fortelle om når de kommer tilbake på skolen.
Jeg vil også anbefale å gå inn på fagforbundets sider og søke opp famileleiren de arrangerer hvert år, dette er et rimmelig feiretilbud som kan reklameres ut til de som trenger det
Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat der alle kan leve verdige liv, si ja til velferd og stem rødgrønt!
Dette igjen henger sammen med at heltid og økt grunnbemanning må enda mer på dagsorden.
Alt for mange kvinner jobber deltid.
I helse- og omsorgssektoren er det bare en av tre som har hel stilling.
Det er en myte at veldig mange kvinner ønsker å jobbe deltid.
Kvinner vil ha ei lønn å leve av.
De vil ha ei lønn som sørger for at de kan få lån i banken og kjøpe seg en bolig.
De vil kunne forsørge barna sine.
Det er en samfunnsutfordring å sørge for at flere får hele og faste stillinger.
Men grunnbemanningen må økes slik at de som står i disse tunge yrkene klarer å jobbe fulltid og dermed har en lønn å leve av og ikke minst en pensjon det går an å leve av.Husk dette når du skal stemme ved valget i høst. Velger du trygge, faste og hele jobber, stem rødgrønt.
mai handler om internasjonal solidaritet. Det handler om å anerkjenne og kjempe for andres menneskeverd og menneskelighet. Norsk Folkehjelp, fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon, har slagordet Folk forandrer verden. Det tror vi på, og det handler vi etter.
Norsk Folkehjelp setter i år søkelyset på internasjonale organisasjoner som blir truet til taushet. Og som de sjøl sier: Vi støtter dem som våger å organisere seg i kampen for en mer rettferdig verden – til tross for farene de utsetter seg for. Det er modige mennesker som satser alt – noen ganger også livet.
Kjære kamerater, vi tror på folks kraft til å forandre verden.
Folk forandrer verden ved å organisere seg, stå opp mot ulikhet, heve stemmen sin, stå sammen – på akkurat samme måte som fagbevegelsen her hjemme alltid har gjort.
Det er dette 1.mai handler om:
Kamp, men også omtanke, solidaritet og samhold!
Takk for oppmerksomheten og ha en fortsatt strålende dag!
