Domus teaser

Vi må løse klimakrisa sammen

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

En av de største utfordringene verden står overfor er klimakrisa. Skal vi unngå farlige konsekvenser av klimaendringene som tørke, ekstremvær og flom, må vi kutte utslipp. Kommunen har i denne sammenheng en viktig rolle.

Røros SV går til valg på et miljø- og klimavennlig lokalsamfunn, vi har lansert begrepet miljøbergstaden. Klimakrisa er stor, men vi kan og må løse den bit for bit. Sammen skal vi ivareta naturen og miljøet.

SV vil ta ansvar for kommende generasjoner ved å ta kampen for klima og miljø i alle saker. Vi vil ha gode bomiljø, legge til rette for mer bruk av sykkel og kollektiv i by og bygd og vi må gjøre det enklere å lade el-bil.

Bruken av plast må kuttes og vi ønsker å tilrettelegge for økt bruk av solcelleteknologi. Kommunen kan også stimulere til og markedsføre ulike miljøtiltak som privatpersoner og næringslivet kan gjøre.

Vi må verne og bruke dyrka jord og kulturlandskap, ta hensyn til artsmangfold ved arealplanlegging, og SV sier klart nei til skuterløyper i Røros.

Kommunen er en stor innkjøper av varer og tjenester. SV vil stille strenge miljøkrav til nye innkjøp. Da kutter vi utslipp og får utvikla nye løsninger. Det er for eksempel spennende å se på muligheten for fossilfrie anleggsplasser, og dermed få fart på utviklinga av utslippsfrie anleggsmaskiner.

Skal vi klare å kutte utslipp, må vi ha en konkret plan. SV vil at kommunen skal ha et klimabudsjett med mål for hvor mye utslipp som skal kuttes, og hvilke tiltak som må til for å nå målet. Dette er en viktig oppfølgning av klima- og miljøplanen som ble vedtatt i fjor.

Valget i høst blir et miljøvalg. I år har vi sett et opprør blant barn og unge gjennom klimastreikene. Vi må lytte til dem, ta dem på alvor og gjennomføre en framtidsretta politikk. 

Leder og ordførerkandidat Røros SV, Christian Elgaaen.

Mamma og pappas lommebok

Leserinnlegg av Isak V Busch, Oskar T Lindstad og Rune Tørresvold

Størrelsen på mamma og pappas lommebok skal ikke være avgjørende for om du kan være med på noe på kveldstid!

Aktivitet er bra for oss! Det er bra for kroppen, og det er bra for psyken – uansett alder. Mange barn og unge har stor glede og stort utbytte av å delta på aktiviteter utenfor skoletid. Mange er med på ulike idretter, kulturskole og andre fritidstilbud. I tillegg er det masse uorganisert aktivitet som foregår. Vi er heldige som har så mange tilbud på Røros! Takk og hurra for dere som legger ned utallige dugnadstimer for at andre kan oppleve meningsfylt aktivitet og mestringsglede. 

Så er det ofte slik at organisert aktivitet koster penger for deltakeren. Det koster å drifte aktivitetstilbud, og det er ikke noe galt i at man må betale en rettferdig egenandel. Uorganisert aktivitet koster også ofte penger, dersom det kreves en bestemt type utstyr for å delta. Forskjellene i landet vårt er økende, og vi vet at mange må snu på krona både tre og fire ganger for å få ting til å gå rundt i hverdagen. Da er det ofte fritidsforlystelser og aktivitet det som først kuttes i familiebudsjettet. Alle må selvsagt selv prioritere hva de vil bruke penger på, for all del, men Arbeiderpartiet mener at alle barn og unge skal få mulighet til å delta på en fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi. Vi vil gjennom kommende kommunestyreperiode få på plass en ordning som sikrer nettopp dette. Alle barn og unge bosatt i Røros kommune skal kunne glede seg til noe etter skolen!

Arbeiderpartiet ønsker også å få på plass en ordning for utstyrsutlån til ulike formål. Mange kunne nok tenkt seg å delta på ulike aktiviteter og prøvd ut noe nytt, men kvier seg fordi man ikke har det riktige utstyret, eller det er for dyrt i innkjøp. Dette gjelder både barn og voksne. Se for deg at sønnen din blir invitert med på fisketur med noen kompiser. Du vet han har veldig lyst, men kvier seg siden han verken har fiskestang eller redningsvest. Du har ikke råd til å kjøpe dette nå, og vet heller ikke om du vil siden du ikke vet om han kommer til å bruke det i fremtida. Hva gjør du da? 

Ja, de aller fleste har kanskje både sykkel, telt og fiskestang hjemme. Men det er mange som ikke har det også. Stadig flere av aktivitetene vi bedriver krever mer eller mindre kostbart «spesialutstyr». Og det er ikke bare til rekreasjonsformål det kan være lurt å få lånt utstyr. Hva hvis du trenger en batteridrill noen timer, men naboens som du pleier å låne har gått i stykker? Hvorfor ikke låne en i en felles utstyrsbank? 

Lignende har vært gjort i mange kommuner før oss. Politikere i arbeiderpartistyrte kommuner som har lykkes med lignende ordninger deler gjerne av sine erfaringer. Hva er det viktigste suksesskriteriet for å lykkes man med dette? Man må sørge for at utstyr til utlån er i skikkelig stand og såpass godt at folk faktisk vil bruke det – fra Jørgen hattemaker til kong Salomo. 

En kan se for seg hvordan en felles utstyrsbank for eksempel kan legges i samme lokaler som det nye biblioteket. Det vil da være en glimrende anledning til økt aktivitet i det nye biblioteket allerede fra første stund. Driften kan kanskje frivilligsentral eller vår lokale vekstbedrift stå for? Her er mulighetene mange. 

Dette er bra for folkehelsa, bra for lommeboka di, bra for miljøet og bra for felleskapet! 

Isak V Busch, Ordførerkandidat Røros Arbeiderparti 

Oskar T Lindstad, listekandidat Røros Arbeiderparti

Rune Tørresvold, listekandidat Røros Arbeiderparti

Landsdekkende linje til Røros

Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis vil ha landsdekkende realfagslinje til Røros. Regjeringen ønsker landslinjer i realfag, slik det er forankret i Granavolden-plattformen. Landslinjer kan søkes av elever fra hele landet og finansieres direkte av staten. Rob Veldhuis mener en av disse linjene bør legges til Røros Videregående skole.

– Nå er ikke spørsmålet om vi skal ha landslinjer i realfag, men hvor de skal etableres.Fylkeskommunen som skoleeier må i utgangspunkt søke, og Kunnskapsdepartementet som tar avgjørelsen om hvor slike tilbud skal etableres. Nå gjelder det å komme på banen, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.

Trøndelag Høyre har også engasjert seg i dette, og etter forslag fra Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre, har Fylkestinget i Trøndelag vedtatt å gå inn for at noen av de 5 planlagte realfag landslinjer blir lagt til Midt-Norge og Trondheim

I møte 13. juni sa Trondheim bystyre nei til en satsing på en landslinje i realfag i Trondheim. Dermed har det åpnet det seg muligheter for de øvrige kommuner i Trøndelag. 

– Som ordførerkandidat for Røros Høyre har jeg fulgt opp denne mulighet ovenfor Kunnskapsdepartementet og har meldt inn interessen for en etablering på Røros.  Røros skal være en «JA», kommune, derfor sier Røros Høyre JA! til en ny realfag landslinje på Røros VGS. Som kjent er Røros VGS total renovert og andre, siste utbyggingsfasen ferdigstilles i disse dager slik at skolen står ferdig til skolestart om høsten 2019. Skolen har da Norges mest moderne realfaglaboratorier samt at realfag kompetanse blant ansatte er høy. Røros Høyre skal følge opp dette ytterlige utover høsten når endelig lokaliseringsprosess settes i gang men er avhengig av en samlet Røros for å få gjennomslag. For Røros VGS vil det være en gyllen mulighet å få en realfag landslinje. Dette vil være kjempe positiv for den faglig utviklingen av skolen, det lokale næringslivet og dette vil hjelpe å sette Røros på kartet som industriby, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.

Vil legge til rette for Air LEAP

De ansatte ved Røros lufthavn ventet spent på dagens avgjørelse om hvilket flyselskap som skal trafikkere flyruta Røros – Oslo den neste perioden. Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP Gudbrand Rognes ønsker den nye operatøren velkommen.

– Avinor skal ta imot Air LEAP etter beste evne, slik at det er trygt å fly inn til Røros og ut i den store verden. Widerøe har over 7 år bygd opp et veldig godt kundegrunnlag. Håper LEAP tar godt vare på dette, og utvikler det videre, sier Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Air LEAP tar over fra 1. april 2020, og Widerøe har sin siste dagen før. Widerøe har fløyet Oslo Røros i flere perioder, og vunnet de to siste anbudsrundene.

– Vi vil gå i dialog med Air LEAP for å legge til rette for at de kan lykkes. Det blir vemodig å ta farvel med Widerøe etter så mange år med godt samarbeid, sier Gudbrand Rognes.

Inviterer Air LEAP til møte

Ordfører Hans Vintervold ser fram til et godt samarbeid med Air LEAP, som skal overta flyruta mellom Røros og Oslo 1. april 2020.

– Vi må invitere til samtaler med den nye operatøren, der vi får høre om deres planer, og kommer med våre ønsker og tanker. Det er viktig å få på plass avtaler og gjennomgående billetter, og at det blir gode løsninger på nettet for kjøp av billetter. Kommer alt dette på plass, kan dette bli meget bra, sier Hans Vintervold til Rørosnytt.

Ruteplanen blir omtrent som før, men med en endring. Det blir også en tidlig avgang fra Oslo til Røros.

– Det gjør det mulig med dagstur til Røros. Det er gunstig, sier Hans Vintervold.

Flyet som settes inn på Røros

Når Air LEAP tar over ruta mellom Røros og Oslo, blir det trolig med fly av typen Saab 340. Air LEAP kjøpte nylig opp konkursboet etter NextJet, som gikk konkurs i mai 2018. Blant flyene i boet, var det fem fly av typen Saab 340, med 33 passasjerseter. Air Leap trafikkerer allerede ruten Ørland – Oslo med denne flytypen.

Saab 340 ble produsert i perioden 1984 – 1994. Flyet ble utviklet av Saab i samarbeid amerikanske Fairchild Aircraft. Da flyet første gang kom på lufta med betalende passasjerer, var Pave Johannes Paul II blant passasjerene.

Totalt ble det bygd 459 slike fly. I 2018 var 210 slike fly fortsatt i bruk, av til sammen 34 flyselskap over hele verden.

Flyet har en toppfart på 502 kilometer i timen, og en rekkevidde på 1.732 kilometer.

Kan bli positivt med ny operatør

Senterpartiets Guri Heggem er avventende positiv til at Air LEAP tar over flyruta Røros Oslo. Air LEAP trafikkerer ruta mellom Ørland Lufthavn og Oslo i dag, og på Fosen er stemningen positiv til det.

– Jeg synes det er bra at det blir fortsatt rute. Vi er spent på hvordan det blir med ny operatør. Jeg håper det blir et like godt rutetilbud som i dag, og bedre enn det Widerøe innfører i oktober. Det at det ikke blir stående fly på Røros om natta er dårlig nytt. Dette ser ikke ut til å være særlig markedsrettet, sier Guri Heggem til Rørosnytt.

Heggem har også forhåpninger om at selskapets hovedkontor på Arlanda kan føre til at det åpner seg nye muligheter.

– Om vi skulle få tilbake muligheten til korresponderende fly til Stockholm, så vil det være fint sier Heggem.

Tre flyselskap kjempet om Rørosruta

Det var tre flysekap som hadde lagt inn anbud på Rørosruta. Det var Widerøe, DOT og Air Leap. Det ser ut til at pris ble avgjørende for valget. Det var stor forskjell mellom de tre anbudene.

Air Leap vil trafikkere ruta med et tilskudd fra staten på 65,8 millioner kroner. Widerøe skulle ha 89,5 millioner kroner, og DOT 114,8 millioner kroner for å kjøre ruta.

Anbudsrunden strekker seg fra 1. april 2020 til 31. mars 2024.

Widerøe forsvinner fra Rørosruta

Samferdselsdepartementet har besluttet å tildele kontrakter til selskapene Air Leap for ruten Røros-Oslo og Widerøe for flyrutene fra Vestlandet mot Oslo og Bergen for perioden 1. april 2020 – 31. mars 2024. Alle rutene utenom en, gikk til Widerøe. Det er Air Leap som skal fly Røros Oslo.

Air Leap er et nyetablert norskeide selskap med hovedkontor på Arlanda ved Stockholm. Selskapet er heleid av Ryggefjord AS. Ryggefjord AS har sin historiske base i et Fiskebåtrederi.

Trygve Olsen Fiskebåtrederi AS ble stiftet i september 1971 som en videreføring av Trygve Olsen sitt personlige rederi. Trygve Olsen startet sitt rederi i 1951 med båten M/K Ola Ryggefjord. Selskapet har sine røtter helt tilbake til årene etter 2.verdenskrig. Selskapet endret navntil Olsen Gruppen AS i år 2000. 

Air Leap satser på rutefly og charter i Norden. Firmaet profilerer seg som innovativt, og satser sterkt på ny teknologi. Air Leap er registrert under Air Large European Aviation Project AB.

Hva er gjort med eiendomsskatten

Pressemelding fra sakkyndig nemnd for eiendomsskatt

Reviderte retningslinjer for taksering av eiendommer i Røros kommune ble behandlet og vedtatt av sakkyndig nemnd for eiendomsskatt (SNE) i møte den 23. mai d.å. – SAK 8/19.

I den reviderte utgaven av retningslinjene, er det gjort endringer i bl.a. soneinndelinger, sonefaktorer og for konsesjonsbelagte eiendommer i landbruket. Det er også gjort endringer for ubebygde bolig- og fritidstomter.

Når det gjelder garasjer som er en del av bruksarealet til bolig og/eller fritidsbolig, er dette noe SNE vil gå grundigere igjennom i løpet av høsten. Dette for å vurdere om disse garasjene skal takseres separat, og ikke som en del av boligen/fritidsboligen.

Når vil endringene gjelde fra?

Endringene som SNE nå har vedtatt, vil gjelde fra 1.1.2019. Hjemmelshavere som blir berørt av endringene, vil få tilsendt nye skattesedler. De nye skattesedlene vil bli utsendt fortløpende fra og med uke 26.

Klagemulighet

For de av dere som nå mottar nye skattesedler, vil det være 6 ukers klagefrist på de nye takstene. Klagefristen begynner å løpe fra den datoen taksvedtaket ble mottatt.

Det er viktig å merke seg at om du klagde på taksten du fikk i februar i år, vil du måtte klage på nytt nå – hvis du fortsatt mener det er grunnlag for det. Dette gjelder KUN for de av dere som nå mottar nye takster. 

For de andre, vil klagebehandlingen gå som normalt, men dette vil ta noe tid.

I løpet av uke 26 vil det bli sendt ut en separat faktura for eiendomsskatt. Det vil da bli fakturert eiendomsskatt for perioden 1. januar – 30. juni 2019. A konto-beløp som ble fakturert tidligere i år, vil trekkes fra på denne fakturaen.

Fra og med 3. termin 2019, vil eiendomsskatt og andre kommunale gebyr komme på felles faktura som tidligere.