Ja til flere og større hytter

Rådmannen går inn for å å godkjenne flere og større hytter i Sandkjernan hytteområde. Saken kommer opp som mindre omregulering i forhold til Plan og bygningsloven.

Det meste av hytteområdet er bebygd, og etter gjeldende reguleringsplan, er det igjen to hytter, med maksimal størrelse på 150 kvadratmeter. Innehaveren søker nå om å få legge ut fire tomter, og å øke maksarealet til 25 kvadratmeter.

Sør-Trøndelag Fykleskommune har anbefalt kommunen å si nei til omreguleringen.

Røros kommune har en Energi- klimaplan (2009), denne har status som kommunedelplan. I denne planen er det lagt noen føringer på at man skal etterstrebe i hvert fall 10% redusjon i energiforbruket. Ut fra dette fraråder fylkeskommunen en økning i tillatt BYA fra 150 kvadratmeter til 250 kvadratmeter, heter det i uttalelsen fra fylkeskommunen.

Rådmannen avviser fylkeskommunens innvending fordi den omsøkte størrelsen er i samsvar med den gjeldende kommunedelplanen. Rådmanen skriver i saksutredningen at dersom maksstørrelsen skal justeres ned, må dette gjøres i forbindelse med behandling av kommunedelplanen, ikke i en enkeltsak.

Saken behandles i Utvalg for Plansaker 18. februar. Det er Formannskapesmedlemmene som sitter i Utvalg for Plansaker.

Bevaring av kulturminner lønner seg

Simen-BjørgenKronikk av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

På litt over ti år har statlig støtte til reparasjon av gamle bygninger utløst privat innsats verdt én milliard kroner.

Fra 2003 til i dag har 3000 private eiere av kulturminner fått statlig støtte til restaurering og reparasjoner. Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning som skal være et lavterskeltilbud til private eiere. 248 millioner statlige kroner har utløst privat initiativ verdt 800 millioner kroner, ifølge beregninger fra Fortidsminneforeningen.

Med årets tildeling nærmer beløpet seg én milliard.

Hver tildelte krone kan multipliseres med tre for å finne den egentlige verdien. Eieren spytter i egne midler og arbeidsinnsats, lokalt næringsliv får oppdrag og staten får skatteinntekter. Bonusen er et berget kulturminne.

Nærmere 6000 bygninger i Norge er fredet. Når et byggverk eller et miljø fredes, det være seg gravhauger, helleristninger, fangstgroper og hustufter, er det fordi det har betydning for hele nasjonen.

Verneverdige kulturminner har vi mange flere av, og de har et mindre strengt vern. Støtte til restaurering kan søkes fra Norsk Kulturminnefond, som deler ut 80 millioner kroner årlig. Søknadsfrist er 1. november.

En kartlegging fra 1992 anslo antallet kulturminner til litt over 500 000. Kulturminner kan være hus, låver, stabbur og naust, men også fartøyer, gravhauger, stier og historiske hageanlegg.

Fortidsminneforeningen anslår at 1,5 prosent av kulturminnene går tapt årlig. Det er tre ganger mer enn hva Stortinget har vedtatt som akseptabelt.

Kulturminnefondet er Klima og miljødepartementets viktigste virkemiddel for bevaring av verneverdige kulturminner. Dette fordi vi går inn og bidrar i det avgjørende øyeblikket da eieren bestemmer seg for om han skal ivareta stabburet, uthuset eller naustet og søke støtte, eller om han bare skal la bygget fare fordi det er upraktisk og nedslitt. De private eierne har som regel også en god plan for hvordan kulturminnet kan brukes etter at det er berget.

Et typisk prosjekt som søker Kulturminnefondet om støtte har en kostnadsramme på 300 000 kroner, for eksempel reparasjon av et tak. Av dette bidrar fondet med 100 000 kroner, resten kommer fra eieren. Det som i realiteten sa skjer er at Staten gir 100 000 kroner i støtte og får kulturminnevern verdt 300 000 kroner tilbake, pluss et berget kulturminne.

Men midlene fondet har å dele ut står ikke i stil til etterspørselen. Hadde vi kunnet gitt hjelp til alle søknader i fjor, ville det ha utløst innsats fra private eiere verdt 650 millioner kroner. Satt på spissen sa staten i fjor nei til en halv milliard kroner til bevaring av kulturminner, når effekten av fjorårets støtte trekkes ifra.

Mange av prosjektene foregår i distriktene, med kortreiste materialer. Det betyr arbeid og aktivitet. Flere sagbruk i landet har opparbeidet spesialkompetanse på leveranse av materialer til bygningsvern. Materialer som etterspørres har gjerne spesielle dimensjoner, og må være av høy kvalitet fordi bygget skal vare svært lenge.

Lokal kunnskap er viktig i restaureringen, vern av kulturminner ivaretar tradisjonskompetanse. For eksempel er hus fra før 1950 bygget annerledes. De ’’puster’’ og var uten dampsperre. Da må håndverkere vite hvordan slike hus fungerer før de pusses opp.

Gamle hus og miljøer er en viktig historiedokumentasjon. Man kan skrive en hel bok som dokumenterer fortiden, men det gir en helt annen effekt å gå i et gammelt hus, kjenner tjærelukta i en stavkirke, eller nyte lokalmat i en restaurert skysstasjon.

Det som ansees som verdiløst i dag kan anses som verdifullt om noen år. Våre kulturminner er en ressurs som ikke er fornybar.

Hovelsrud gård i Ringsaker kommune har fått støtte fra Kulturminnefondet til istandsetting av det historiske hageanlegget. For dette arbeidet mottok eierne i 2014 den europeiske kulturvernprisen fra Europa Nostra, for det vellykkede arbeidet.
Hovelsrud gård i Ringsaker kommune har fått støtte fra Kulturminnefondet til istandsetting av det historiske hageanlegget. Eierne mottok i 2014 den europeiske kulturvernprisen fra Europa Nostra, for det vellykkede arbeidet.

Slik ”tjener” staten på kulturminner:

¤ Et typisk prosjekt er på 300 000 kroner, hvorav staten bidrar med 100 000 kroner gjennom Norsk Kulturminnefond.

¤ Tjenester og materialer som brukes er momspliktig, som betyr at 60 000 kroner kommer tilbake til statskassen i første ledd.

¤ Videre går 60 prosent av kostnadene, 180 000 kroner, til lønninger til håndverkere og andre fagfolk. Gitt en skattesats på 45 prosent kommer 81 000 kroner tilbake til stat og kommunekasse. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift på 25 prosent, som av 180 000 kroner blir 45 000 kroner.

¤ Bonus: Et berget kulturminne, lokal næringsdrift med arbeidsplasser og et hus eller anlegg i bruk.

 

Hva er kulturminner:

Alle spor etter menneskelig virksomhet som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Slike kan blant annet bestå av hus, industribygg eller fartøyer. Kulturminner kan også finnes i utmark eller under dyrket mark, som for eksempel tjæremiler, kullgroper, gravhauger, jernvinner, stier, rydningsrøyser, hageanlegg eller boplasser.

(Skil)Ting tar tid

I Formannskapet i dag etterlyste Jens Ivar Tronshart igjen parkeringsskilter i Finneveta. Det var Reidun Roland (Røroslista) som tok opp sørsmålet om parkering der, etter at huseieren i Finnegården etablerte privat parkering på stedet. Området det dreier seg om, har Røros kommune som eier i følge grunnboka. Kommunen har også skjøte på eiendommen.

Tronshart og Roland fremmet forslag om at disse parkeringsplassene skal innlemmes i parkeringsordninga, administrert av Røros Parkering. Vedtak om skilting, ble gjort 10. desember. I Formannskapet i dag spurte Tronshart, hvorfor parkeringsskiltene ikke er satt opp, to måneder senere.

Teknisk sjef Dag Øyen, svarte at årsaken til at dette har tatt tid, er at medarbeiderne i administrasjonen mangler påkrevd kompetanse for å sette opp skilt.

– For å ha lov til å sette oppskilt, sier regelverket at den som skal gjøre jobben, må ha gjennomført kurs, sa Øyen i Formannskapet.

Øyen kunne i Formannskapet i dag, ikke si når skiltene blir satt opp.

Nærmere Sørsamisk Forvaltningsområde

Formannskapet vedtok i dag enstemmig å gi starte komiteutredning av et Sør-samisk forvaltningsområde.

I Kommunestyresak 109/15, som omhandlet etablering av samisk barnehage i Røros, kom et viktig tillegg inn: «En ber rådmannen gjøre en utredning av hva som skal til for å gjøre Røros til en del av sørsamisk forvaltningsområde. Viktig å tenke alle alternativer for å sikre tilflytting til kommunen.» Det er denne utredningen, som nå settes ut i livet.

Forvaltningsområdet for samisk språk er definert, og innholdet beskrevet i Samelovens § 3-1 til § 3-11. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk.

Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter i dag Guovdageainnu suohkan/ Kautokeino kommune, Kárášjoga gielda /Karasjok kommune, Deanu gielda/Tana kommune, Unjárgga gielda/ Nesseby kommune og Porsáŋggu gielda/Porsanger kommune i Finnmark, Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune og Lavangen kommune i Troms, Divtasvuona suohkan/Tysfjord kommune i Nordland, Snåasen tjïelte/Snåsa kommune og Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag.

De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag er også omfattet av forvaltningsområdet. Dersom Røros blir en del av forvaltningsområdet vil også Sør – Trøndelag fylkeskommune bli innlemmet.

I forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler sikre retten til å bruke samisk språk i kontakt med offentlige organ, og å møte samisk språk i offentlig sammenheng

Alle fikk tilskudd

Formannskapet har i dag behandlet fire søknader om tilskudd fra næringsfondet. Alle søkerne kan glede seg over tilskudd. Rådmannen hadde innstilt på to avslag, men i debatten kom det endringsforslag, som ble enstemmig vedtatt i begge sakene der det var foreslått avslag. Etter dagens Formannskapet er det 35.000,- kroner igjen i Næringsfondet, til søknader som kommer i resten av 2016.

20.000,- til Fjøsakademiet
I rådmannens saksutredning heter det blant annet:
– Allsidigheten gir bedriften mange ben å stå på, noe som igjen gir bedriften Fjøsakademiet et klart potensiale for å kunne utvikles og til å skape arbeidsplasser i regionen. Kursvirksomheten fører til økt kunnskap hos kursdeltakerne og treffer større deler av befolkningen, da kursene både er lavterskel mot fritidsaktiviteter/hobby og mer kompetansehevende kurs. Søknaden viser også at søker har stor vilje til egeninnsats, noe som er viktig for at en bedrift skal lykkes i utvikles videre.
Bedriftsutviklingen er kostnadsberegnet til 245.000,- kroner. Fjøsakademiet søker det kommunale næringsfondet om kr 40 000.-.
15.000 til ZikkZakk
Rådmannen innstilte på å gi kr. 15.000.- i støtte til etableringen av bedriften ZikkZakk Redesign. Initiativtaker til ZikkZakk Redesign er Ingunn Tronsmed.

Etableringen har ei kostnadsramme på 87.000,- kroner, og det er søkt om 35.000,- kroner i tilskudd.

Rådmannen begrunner bevilgningen med at kommunen bør legge opp til en god handelsutvikling med spesielt fokus på handelstilbudet i den historiske bykjernen.

– Denne bedriftetableringen har et konsept som ikke finnes i markedet fra før, noe som betyr at det ikke er konkurransevridende, skriver Rådmannen i saksutredningen. Tilskuddet ble enstemmig vedtatt.

15.000 til Mona Nygaard

Rådmannen gikk inn for å avslå en søknad om etableringstilskudd fra Fysioterapeut og akupunktør Mona Nygaard. Les portrett på Rørosnytt med Mona Nygaard. Begrunnelsen for innstillingen, var hensynet til konkurrenter.

Reidun Roland (Røroslista) forslo at søknaden skulle innvilges, og at argumentet i med konkurransevridning ikke bør legges vekt på. Hun foreslo et tilskudd på 15.000,- kroner.

– Det dreier seg en ung person, som kommer hit for å etablere seg. Vi bør være posisiv til dette, sa Roland.

I vedtaket ble det pressisert at pengene skal gå til den delen av virksomheten, som ikke omfatter generell fysioterapi. Tilskuddet ble enstemmig.

15.000 til Tom Gustavsen

Administrasjonen i Røros kommune gikk inn for å avslå en søknad om 25.000,- kroner etableringsstøtte til fotograf Tom Gustavsen. Etableringen har et investeringsbudsjett på 185.000,- kroner. Innstilling på avslag var  begrunnet med begrensede midler til rådighet i det kommunale næringsfondet. Saken behandles i Formannskapet 4. februar.

Guri Heggem (Sp) foreslo å gi et tilskudd på 15.000,- kroner til fotografen.

– Tom Gustavsen er en dyktig fotograf, som har tatt med sin virksomhet til Røros. Han har også dratt med seg kunder til flere andre virksomheter på Røros. Guri Heggems forslag ble enstemmig vedtatt.

Behandling av klage fra Coop utsatt

Formannskapet utsatte i dag ankesaken etter avslag på riving av bolig og uthus i Peder Hiortgata 13.  Samtidig får ordfører Hans Vintervold i oppdrag å gå i samtaler med Coop om saken. Dette skjedde etter forslag fra Jens Ivar Tronshart (Ap).

– Coop har en reell mangel på parkeringsplasser, som vi må ta på alvor, sa Tronshart i Formannskapet i dag.

Administrasjonen ba politikerne avvise klagen fra Coop Røros om å rive bolig og uthus i Peder Hiortgata 13. Coop Røros ønsker å rive huset, for å utvide parkeringsplassen ved Domussentereret.

Coop Røros henvendte seg til kommunen om riving 6. april i 2015. Kommune sa til slutt nei til riving, med begrunnelse at tomta der huset ligger, er regulert til boligformål og ikke parkering. Coop klaget på avslaget 12. november i 2015. Klagen kommer opp til behandling i Utvalg for plansaker 4. februar.

Domus protesterte på avslaget, blant annet på bakgrunn av det de mener er flere saksbehandlingsfeil. Både i den opprinnelige søknaden, og i klagen vises det til at boligen nå er i en så dårlig stand, at om den skal brukes til boligformål, må den uansett rives, og ny bolig må settes opp.

Klageren er overrasket over at det har tatt så lang tid å behandle anken. Det vises til en klagesak i forbindelse med ombyggingen av Øgle til boliger, der saksbehandlingen var mye raskere. Administrasjonen i Røros kommune sier i sakspapirene at denne sammenligningen er irrelevant fordi den eiendommen er regulert til blandet formål som bolig/kontor/forretning.

Administrsjonens innstilling i saken, var at klagen avslås, og oversendes til  Fykesmannen som etter det, avgjør saken endelig. Nå vil saken komme opp igjen i Utvalg for Plansaker, før det eventuelt går til Fylkesmannen. Utsettelsen ble vedtatt enstemmig.

 

Avslag på fradeling

Utvalg for Plansaker har avslått en søknad fra Per Almåsstø om fradeling av ei tomt fra Per Almåstøs eiendom på Hagaen, til Olaug Grådal, som er eier av naboeiendommen. Avslaget er begrunnet, med uklarheter i søknaden.

– Det fremgår ikke av søknaden hvorvidt den omsøkte parsellen er tenkt som en selvstendig boligtomt eller er tenkt sammenføyd med næringseiendommen Osloveien 14 B. Administrasjonen har i samtaler med kjøper oppfattet at dette spørsmålet ikke er avklart, heter det i saksutredningen.

Avslaget er gitt med hjemmel i gjeldende reguleringsplaner for området. Avslaget var enstemmig i Utvalg for Plansaker

Formannskapet diskuterte Femundløpet

Formannskapet startet dagens møte, med en diskusjon om Femundløpet. Politikerne uttrykte skuffelse om Femundløpets valg om å flytte målgangen fra Røros til Lillehammer. Ordfører orienterte Formannskapet om beslutningene som er tatt. Flere av representantene var inne på kritikken som har kommet mot kommunen.

Det har vært antydet at kommunen har bidratt for lite. Formannskapsrepresentantene var ikke enige i det.

– Kommunen har i tillegg til rene penger bidratt med stor arbeidsinnsats og tilrettelegging, sa ordfører Hans Vintervold.

Senterpartiets Guri Heggem stilte spørsmål ved om kommunens innsats var godt nok kommunisert.

– Det er viktig at all den kommunale innsatsen tallfestes, og at dette kommer fram, når kommunens innsats skal vurdere, sa hun i møtet.

Det var enighet om et ønske om å beholde målgangen i Femundløpet på Røros. Diskusjonen endte ikke opp i noe vedtak. I kveld skal ordfører Hans Vintervold åpne årets Femundløp.

20.000 til Fjøsakademiet

Rådmanen anbefaler Formannskapet å bevilge 20.000,- kroner til tilskudd til bedriftsutvikling ved Fjøsakademiet. Pengene skal fortrinnsvis gå til utarbeidelse av strategiplan og markedsarbeid.

Fjøsakademiet ble etablert som et enkeltmannsforetak i 2010 og har siden oppstart jobbet med å skape foretakets innhold og funksjoner. Eieren av foretaket, Lindsay Winfield-Chislett, har mange års erfaring som språklærer for voksne i tillegg til å være utøvende musiker og dirigent/musikklærer.
I rådmannens saksutredning heter det blant annet:
Allsidigheten gir bedriften mange ben å stå på, noe som igjen gir bedriften Fjøsakademiet et klart potensiale for å kunne utvikles og til å skape arbeidsplasser i regionen. Kursvirksomheten fører til økt kunnskap hos kursdeltakerne og treffer større deler av befolkningen, da kursene både er lavterskel mot fritidsaktiviteter/hobby og mer kompetansehevende kurs. Søknaden viser også at søker har stor vilje til egeninnsats, noe som er viktig for at en bedrift skal lykkes i utvikles videre.
Bedriftsutviklingen er kostnadsberegnet til 245.000,- kroner. Fjøsakademiet søker det kommunale næringsfondet om kr 40 000.-. Søknaden behandles i Formannskapsmøte, som starter klokken 09.00 i dag.

15.000 til ZikkZakk

Rådmannen innstiler på å gi kr. 15.000.- i støttet til etableringen av bedriften ZikkZakk Redesign. Initiativtaker til ZikkZakk Redesign er Ingunn Tronsmed, og bedriften ble presentert i Rørosnytt 24. november i fjor.

ZikkZakk Redesign er et enkeltmannsforetak som skal drive med reparasjoner av klær, søm og redesign av klær. Enkeltmannsforetaket etablerer seg i samlokalisering med Lysstråle AS i Bergmannsgata og hovedaktiviteten er å drive redesign av brukte klær. I tillegg skal det utføres reparasjoner både for private og firma. Det skal også på oppdrag gjennomføres kurs og aktivitetsarrangementer for utvalgte målgrupper. Andre aktuelle nisjer er også reparasjon av kostymer og rekvisitter da søker tar på seg regiarbeid og andre typer oppdrag tilknyttet amatørteatervirksomhet i regionen.

Etableringen har ei kostnadsramme på 87.000,- kroner, og det er søkt om 35.000,- kroner i tilskudd.

Rådmannen begrunner bevilgningen med at kommunen bør legge opp til en god handelsutvikling med spesielt fokus på handelstilbudet i den historiske bykjernen.

– Denne bedriftetableringen har et konsept som ikke finnes i markedet fra før, noe som betyr at det ikke er konkurransevridende, skriver Rådmannen i saksutredningen.

Søknaden behandles i Formannskapet i morgen 4. februar.