Her skal det være skiløype

Ordfører Hans Vintervold gir Røros Idrettslag full støtte, og vil gå inn for at Langegga skal reguleres som rekreasjonsområde og rekrutteringsanlegg for ski. Forslaget om omregulering av Langegga er under utredning, og det er ventet at saken vil bli lagt fram for Formannskapet om kort tid. Ordførern er helt klar på hva han mener om saken.

Kommune vurderer å kjøpe senteret

Røros kommune er den desidert største aktøren på eiendomssektoren i Røros. Kommunen eier helt eller delvis en rekke bygninger, som rådhuset, alle skolene, Røros sykehus, Veksthuset, Verket og Storstuggu for å nevne noe.

Nå er prosessen startet mot den kanskje største hushandelen på Røros gjennom tidene. Røros kommune er i forhandlinger med Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke om å kjøpe Røros Rehabiliteringssenter.

Røros  Rehabiliteringssenter åpnet i 2003. Det er et stort anlegg med balnt annet treningshall og badeanlegg. I badeanlegget finnes det svømmebasseng med både motstrømskanal, ryggmassasjebad, boblebad og badstue.

Det er et stort bygningskompleks kommunen velger å kjøpe.
Det er et stort bygningskompleks kommunen vurderer å kjøpe.

Røros  Rehabiliteringssenter åpnet i 2003. Det er et stort anlegg med balnt annet treningshall og badeanlegg. I badeanlegget finnes det svømmebasseng med både motstrømskanal, ryggmassasjebad, boblebad og badstue.

Røros står for kvalitet

Leder i Næringskomiteen på Stortinget Knut Storberget besøker bedrifter på Røros i dag. Rørosnytt fulgte Storberget på rundtur i Røros Vinduer og dører. Storgerget storkoste seg i produksjonslokalene i Gjøsvika.

Fylkespartiet i ryggen

Sør-Trøndelag Arbeiderparti stilte seg enstemmig bak kravet om at staten må ta ansvar for kirkelånet. Under årsmøtet i Storstuggu i dag, fikk Rørospartiets forslag om dette entemmig oppslutning.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti gikk også entemmig inn for elektrifisering av Rørosbanen. Rune Olsø ble valgt som ny leder i fylkespartiet, og avløser Eva Kristin Hansen, som gikk av før dette årsmøtet.

Det var flere AUFere, som markerte seg med engasjerte innlegg i debatten. Blant dem var Oskar Tørres Linstad, som blant annet fikk igjennom et oversendelsesforslag om tiltak for å berge rypa. Nestleder i Sø-Trøndelag AUF, Øyvind Lund Lorentsen var svært godt fornøyd med møtet.

Knut Storberget begeistret årsmøtet i Sør-Trøndelag Arbeiderparti fra talerstolen.
Knut Storberget begeistret årsmøtet i Sør-Trøndelag Arbeiderparti fra talerstolen.
Rune Olsø ble valgt til ny leder i Sør-Trøndelag Arbeiderparti.
Rune Olsø ble valgt til ny leder i Sør-Trøndelag Arbeiderparti.

Foreldremøte om privatskole

FAU ved Glåmos Oppvekstsenter i Glåmos kaller inn foreldrene i bygda til folkemøte om Montessoriskole 15. mars. FAU ved Glåmos Oppvekstsenter  har kun gått ut med en skriftlig invitasjon til informasjonsmøtet til foresatte som har barn ved Glåmos skole og Glåmos barnehage, samt ansatte ved Glåmos Oppvekstsenter. Der vil det bli åpen diskusjon om etableringa; om det skal etableres privatskole eller ikke.

– Vi har fått den nødvendige tillatelsen fra Undervisningsdirektoratet. Nå er det opp til foreldrene om vi skal bruke tillatelsen eller ikke. Det blir ingen Montessoriskole, hvis ikke et overveldende flertall på møtet vil ha det, sier Monika Goodwine  til Rørosnytt.

Initiativet til å etablere privatskole på Glåmos kom etter flere forslag om å legge ned grendaskolen. Disse forslagene ble det ikke noe av. Årsaken til at arbeidet med å etablere en privatskole fortsatte, var ønsket om å frigjøre skolen nedleggingsspøkelset, som vil kunne dukke opp hver gang kommunen vedtar nytt budsjett.

I går ba politikerne rådmannen utrede en klage på tillatelsen fra Undervisningsdirektoratet om å etablere en Montessoriskole på Glåmos. Monika Goodwine er ikke bekymret for at det skal forstyrre diskusjonen i Glåmos.

– Vi har full tillit til at Glåmosingene kan håndtere dette spørsmålet med respekt for hverandre, hvor vi tillater oss å ha forskjellige synspunkter. Kun et overveldende flertall vil føre til opprettelse av friskolen. Det vil si at det er kun en samlet bygd som kan avgjøre om dette skal skje eller ikke – derav ingen splittelse.

Dersom glåmosingene avgjør at de ønsker en montessoriskole, så er det nettopp for å kunne skape forutsigbarhet for skolen på lengre sikt enn i en politisk periode.  Velger glåmosingene å vedta etablering av en montessoriskole så er det for å tilføre bygda, Røros Kommune og fjellregionen noe verdifullt. Noe som ivaretar mangfoldighet i kommunen. Vi kan da tilby foreldre i regionen valgmuligheter dersom de ser etter alternative pedagogiske tilbud for deres barn. Vi kan da tilby foreldre valgmuligheter dersom deres barn ikke finner seg til rette der de er.

Fra starten har vi rådført oss med allerede etablerte og velfungerende Montessoriskoler med lignende utgangspunkt om Glåmos skole. De har hele tiden oppfordret oss å prioritere det å ha en god og positiv dialog med kommunen. Dette har hele tiden vært og er et viktig poeng for oss i styret.

Kommunen har tilgang til all informasjon som er produsert i forbindelse med dette initiativet.

Hele søknaden ble sendt til kommunen 21. mai 2015 med anmodning om uttalelse:

”Kommunen eller fylkeskommunen står fritt til å gi en uttalelse uavhengig av om den stiller seg nøytral, er positiv eller negativ til søknaden. Dersom det ikke gis en uttalelse, legges det til grunn at det ikke foreligger konkrete innsigelser.”

Kommunen sendte ikke inn en uttalelse til UDIR, og det ble det hos UDIR konkludert med at kommunen ikke hadde innsigelser.

Det er forståelig at det er mye spenning knyttet til denne prosessen. Uansett utfall så ønsker nok alle det samme. Et godt pedagogisk tilbud til barna våre, trygghet og stabilitet i skolestrukturen, og en kommune som utstråler positivitet og framdrift. Vi trenger å vise de som ønsker å flytte hit at kommunen er et godt sted å bo – et sted man velger med hjertet, sier Monika Goodwine.

Straffes hvis naboene sier nei

Røros kommune straffes økonomisk, hvis naboene sier nei til sammenslåing. Regjeringen har lagt inn økonomiske virkemidler for å få fart i prosessen med å slå sammen kommuner. Endringene i inntektssystemet har skapt en veldig spesiell situasjon før forhandlingene nå starter for alvor.

For Røros kommune er forutsetningene enkle. Sammenslåing med Os og/eller Holtålen gir en liten økonomisk gevinst. Blir Røros stående alene taper kommunen flere millioner kroner. For Holtålen slår det ikke ut på samme måte. Ordfører Jan Håvard Refsethås sa i dag at Holtålen ikke vil tape økonomisk på å stå alene.

Os er i en slik situasjon, at de må slå seg sammen for å ikke tape inntekter. Os har imidlertid flere alternativer, og kan slå seg sammen med kommuner i Hedmark.

Hvordan dette ender, vil nå bli avgjort i løpet av få måneder. Ordfører Hans Vintervold håper på velvilje både i nord og i sør, med bekrefter at tiden er knapp.

Ny kommune vedtas i Juli

Allerede i juli vil kommunestyrene i Os, Holtålen og Røros fatte vedtak om kommunesammenslåing. Før det, skal det holdes rådgivende folkeavsteminger. Os har to andre alternativ i sammenslåing sørover. Holtålen har skrinlagt tankene om å bli med i en Gauldalskommune. Nå er det enten sammen med Røros eller å stå alene for Holtålen.

En sammenslåing av det tre kommunene er utredet, og en del forutsetninger ligger klar. Kommunesenteret skal være Bergstaden Røros og kommunenavnet skal være Røros. Det betyr ikke at all kommunal virksohet samles på Røros. Det ligger i kortene av administrative enheter vil bli å finne både i Os og Holtålen.

Nå vil det bli avholdt folkemøter i kommunene. Det første folkemøte vil være på Os 31. mars. Der blir både sammenslåing med Røros og andre alternativer bli diskutert. Dato for folkemøter i Røros og Holålen er ikke datofestet enda.

Under pressekonferansen i dag, var alle ordførerne optimistisk for sammenslåing. Ordfører i Holtålen Jan Håvard Refsethås, ordfører i Os Runa Finborud og ordfører i Røros Hans Vintervold har funnet tonen i sammenslåingsprosessen.

– Det finnes to mulige veier nå. Det er sammenslåing eller et mye tettere samarbeid, sier ordfører Hans Vintervold til Rørosnytt.

 

 

Prøv igjen planutvalg

SV-politiker Thorleif Thorsen er svært kritisk til Planutvalgets behandling av søknaden om å få bygge et bolighus med flatt tak i Gjøsvika. Han reagerer sterkt på at hele begrunnelsen for vedtaket er basert på generelle prinsipper, og at den konkrete søknaden ikke blir vurdert.

Thorsen håper de som hadde sendt inn søknaden klager, eller at Planutvalget på eget initiativ gjør et nytt forsøk på å behandle saken.

Planutvalget i Røros kommune har i møte 18.2. behandlet søknad fra en boligbygger i Gjøsvika.   Søker ønsker å bygge hus med flatt tak.  Reguleringsplanen har bestemmelser vedr taktype, vinkler mm. og det må søkes om dispensasjon om en ønsker å bygge hus som avviker fra planen.  Saksbehandler finner etter en grundig saksgjennomgang å kunne innstille på dispensasjon.  Planutvalget (Formannskapet) som behandlet saken, vedtar ikke å gi dispensasjon mot to stemmer (Vintervoll (A), Busch (A) etter forslag fra Roland (Røroslista).  I vedtaket «begrunnes» avslaget med følgende formulering: En ønsker ikke å starte en praksis med dispensasjoner fra en nylig vedtatt plan……  

I Plan og bygningsloven § 19 står det ingen ting om at alder på en reguleringsplan er et kriterium som skal vektlegges når en dispensasjonssøknad behandles.

Et spørsmål til utvalget er om hva som er definisjon på en nylig vedtatt plan?  Hvor gammel må en plan bli før en søker kan forvente at en dispensasjonssøknad underlegges reel behandling av Planutvalget? Et år, to år….   En dispensasjonssøknad bør grunngis og ikke avfeies med en programerklæring om hvordan utvalget vil forholde seg i disp.søknader.   Mona Slettum (H) har begrunnet sin stemmegiving med at det gis så altfor mange dispensasjoner.  Mon det sett på bakgrunn av den totale saksmengden? Er det belegg for det eller er det bare en av mange «vedtatte sannheter»?

Vedtaket etterlater et inntrykk av at flertallet i Planutvalget ikke forholder seg til søknaden men avslår på prinsipielt grunnlag. Det er å håpe at søker bruker klagemuligheten sin eller at Planutvalget går i seg sjøl og fatter nytt grunngitt vedtak! skriver Thorsen i en e-post til Rørosnytt.

Gjenvalgt som leder

Jens Ivar Tronshart fortsetter som leder i Røros Arbeiderparti. Han fikk enstemmig støtte fra partiet på gårsdagens årsmøte. Med seg i styret får han Anne Grethe Beck Andersen, Isak V. Busch, Bjørnar Ingebrigstvoll, Aud Saur, René Holm og Jan Leif Furuhaug. I tillegg velger AUF ett styremedlem.

På årsmøtet i går, redegjorde Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell redegjorde for den politiske situasjonen, der han bl.a. trakk fram flyktningesituasjonen og kommunereformen. Asphjell understreket at AP ønsker at kommunesammenslåing må være frivillig og at kommuner som velger å stå alene ikke skal straffes økonomisk, slik dagens regjering legger opp til. AP erkjenner at Europa står overfor den alvorligste flyktningekrisen etter 2. verdenskrig og mener at de som har behov for beskyttelse skal få det, mens de som ikke har det skal returneres. Asphjell berømmet Røros kommune for mottaket av mindreårige og mente at dette burde være et eksempel for mange andre kommuner.

Det ble vedtatt to uttalelser på årsmøtet; én fra Martin Morken på vegne av Røros AUF om sommerjobber for unge og én fra styret om etterbehandlingssenger i regi av Røros kommune (se vedlegg). For øvrig fremmet Røros AUF fire forslag som ble oversendt styret (om forvaltning av rovfugl, lærlingeplasser, anbudsregler i kommunen og busstilbudet i Røros-distriktet).

Medlemstallet i Røros Arbeiderparti har økt, og oppslutningen om AUF er voksende.

– AP er tilfreds med gjennomføringen av valgkampen i 2015 (fikk ca. 43% oppslutning), og vil i de nærmeste åra prioritere arbeidet med å sikre en god kommuneøkonomi og et fortsatt godt tjenestetilbudet til innbyggerne. Kommunens største utfordring de nærmeste åra er likevel å legge til rette for næringsutvikling og flere nye arbeidsplasser slik at vi kan få flere barnefamilier til kommunen. Dette vil Røros AP arbeide for, heter det i en pressemelding fra partiet.

Naboene svikter sykehuset

Røros Arbeiderparti mener de andre kommunene i Fjellregionen løper fra spleiselaget om kjøp av etterbehandlingsplasser ved Røros sykehus. På årsmøtet i går kveld vedtok partiet å be kommuneledelsen ta dette opp med de øvrige kommunene i «Fjellregionen».

Etterbehandlingssenger er et avansert kommunalt tilbud med definerte senger og pasientgrupper, hvor etterbehandling inngår i pasientforløpet. Pasientene kan etter spesielle kriterier overflyttes fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten.

Tilbudet er et spleiselag mellom kommunene og St. Olavs Hospital, og kommunene i ”Fjellregionen” har fått tilbud om å bruke Røros Sykehus ved ledig kapasitet til en pris som er avtalt på forhånd. Det er en forutsetning at kommunene må avklare sitt behov og inngå en permanent avtale om bruk av etterbehandlingssenger ved Røros Sykehus.

Så langt er det et fåtall av kommunene som har inngått slike avtaler, og Røros Arbeiderparti oppfatter dette som et brudd på en gjensidig forståelse mellom kommunene og ordningen med en integrert spesialisthelsetjeneste i regionen. Dette må tas opp med de øvrige kommunene i ”Fjellregionen”.