Ber Statskog ta halve regninga

Røros kommune inviterer Statskog til å være med å finansiere en regulering av Langegga til skiaktivitet. Virksomhetsleder Dag Øyen har skrevet brev til Statskog, der kostnaden for hele reguleringsplanen er anslått til 400.000,- kroner.  Det er dermed 200.000,- kroner Statskog inviteres til å bevilge til regulering av Langegga.

Langegga ligger som resultat av bevegelsene i isen under istiden. Slik sett er Langegga en del av, og fungerer som dokumentasjon i forhold til kvartærgeologisk historie. Hådalselva er også gitt nasjonalt vern. Det legger klare begrensninger på hva som kan gjøres i området.

Dag Øyen signaliserer i brevet til Statskog, at planen ikke er ment å utgjøre et grunnlag for utvidelse av skianlegget i Langegga, men gi et planmessig grunnlag for å fortsette aktiviteten på dagens nivå. Fylkesmannen har også satt foten ned for utvidelse av løypene i Langegga.

Både hyttene som ligger der i dag, og lysløypa langs Egga ble etablert på sekstitallet. Øyen begrunner at reguleringen ikke skjer før nå, med at det ikke var vanlig å lage reguleringsplaner for skiløyper tidligere. I brevet til Statskog signaliserer Øyen at ønsket nå, er å regulere slik at området blir levelig både for hytteeierne og idrettslaget.

Anbefaler sammenslåing

Petter Hermansen har vært prosjektleder for utredningen av en ny kommune bestående av Os, Røros og Holtålen. Han gikk til Rådhuset Vingelen fra stillingen som kommuneplanlegger i Røros kommune. I kveld var anbefalingen klar: Slå sammen Os, Holtålen og Røros.

Under presentasjonen ble det lagt fram mye statistikk, knyttet til bosetting og sysselsetting. Svært mange pendler fra Os og Holtålen til Røros. Det ble også en gjennomgang av kriteriene som ble lagt for utredningen. Blant dette er at alle grendeskolene skal bestå, og det samme gjelder omsorgsinstitusjoner. Alle de tre rådhusene skal også ha et videre liv.

De sterkest argumentene for sammenslåing, er økonomiske virkemidler lagt i potten av regjeringen, og en styrking av fagmiljøene. Det er også innsparingsmuligheter i at minst en virksomhetsleder og noen flere stillinger som finnes i dag, blir overflødig. Antall toppledere vil bli redusert, med 4,9 årsverk. Tre ordførere blir erstattet med en, og tre rådmenn blir til en. Hermansen mener det også vil være mulig å bedre utnyttelsen ved å se bygningsmassen i de tre kommunene samlet.

De kom en del folk på folkemøtet i kveld. Ungdommen hadde funnet noe annet å gjøre denne kvelden.
De kom en del folk på folkemøtet i kveld. Ungdommen hadde funnet noe annet å gjøre denne kvelden.

”Nu går alt så meget bedre”

Leserinnlegg av Ola Sandnes

Undertegnede satt som tilhører på kommunestyremøtet den 31.3, og ble meget betenkt over økonomisjefens altfor lange utredning om tidligere bruk av momskompensasjon og utbytte og at bortfall skulle være årsaken til underskuddene i årene 2012 – 2014.

Det gir en enkel og sikkert behagelig forklaring på hvorfor det gikk så galt.

Det er en forklaring som ikke bør feste seg. Det er nå en gang slik at en til enhver tid må tilpasse seg de rammebetingelser som gjelder, og forklaringen ligger heller i mangler ved budsjetteringen og evnen til å gjennomføre tiltak for å komme i balanse.

Jeg satt som leder for kontrollutvalget i denne perioden, og har sett gjennom sakene fra den tiden. Revisjonen utarbeidet en forvaltningsrapport som ble lagt fram i januar 2014, R 07-2013.

I rapporten påpeker revisor Svein Magne Evavold at det for 2012 er svært store avvik mellom regnskap og budsjett, og at en i 2014 står overfor en situasjon med krav til omstilling.

Sitat:

Bortfall av inntekter som momskompensasjon, økte rente- og avdragsutgifter og generelt økte driftskostnader tilsier at det bør gjennomføres et grundig arbeid med årsbudsjett og økonomi- og handlingsplan.

I forbindelse med tertialrapporteringen sies det at rådmannens innstilling til vedtak er mangelfull i forhold til de budsjettreguleringer som må gjennomføres og hvilke tiltak som skal iverksettes. Det er gjort omfattende beskrivelser av den økonomiske situasjonen, men det er bare å betrakte som grunnlag for igangsetting av tiltak.

Sitat:

I saksutredningen framkommer behov for reguleringer og iverksetting av tiltak. Dette er forhold som krever vedtak. En innstilling på at tertialrapporten tas til orientering er ikke dekkende for at kommunestyret kan oppfylle sin plikt til handling.

Stule Lund fra fylkesmannen hadde for øvrig en gjennomgang for kommunestyret den 30.10.2014, og blant annet sies det der følgende:

Fylkesmannens vurdering er at kommunen er i en svært utfordrende økonomisk situasjon som følge av flere år med utilstrekkelig styring og tilsynelatende manglende vilje og evne til å iverksette nødvendige grep for å oppnå en bærekraftig økonomi.

Jeg sitter også på et intervju i AR med kommuneledelsen datert den 16.10.2014 der prognosen for 2014 var et nullresultat. Det ble et underskudd på 15 mill. kr.

Ordfører avsluttet seansen på fredag med å si et eller annet om at han tok ansvar, tydeligvis for at momskompensasjon og utbytte var en del av finansieringen før 2011. Det hadde vært mye bedre om han kunne stått fram og tatt ansvar for et samlet underskudd på 38 mill. kr i perioden 2012 – 2014.

Røros, 4.4.2016

Ola Sandnes

Klager på vedtak

Røros Bygg AS påklager vedtaket i kommunestyret 28. januar, som fastslo at alle de nye boligene som bygges i det nye boligområdet ved Idrettsparken hotell, skal være helårsboliger med boplikt. Røros Bygg AS søkte om å få legge ut halvpartene av boligene som fritidsboliger. Rådmannen gikk inn for å innvilge søknaden, men et enstemmig Formannskap og flertallet i kommunestyret sa nei. Nå er det Fylkesmannen som avgjør klagen endelig.

Etter klagerens syn, innebærer vedtaket en slik usaklig forskjellsbehandling at vedtaket er ugyldig etter den ulovfestede læren om myndighetsmisbruk. Bakgrunnen er andre utbygginger på Røros den siste tiden, der det er gitt godkjenning for at halvparten av boligene selges som fritidsboliger

Røros Bygg As har kjøpt deler av eiendommen 138/388 ved Idrettsparken med formål å utvikle eiendommen som boligområde. Området har tidligere vært benyttet til campingplass og caravanoppstilling men dette konseptet er i dag forlatt. Nord for planområdet ligger eksisterende idrettsanlegg/fotballbaner.

Planforslaget ble førstegangsbehandlet av utvalg for plansaker(UFP) den 16.9.2015 sak 40/15. UFP vedtok å fremme saken og legge den ut til offentlig ettersyn. Saken har tidligere vært oppe til prinsippbehandling i samme utvalg den 27.8.2015, sak 50/14.

Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden fra 2.10.2015 til 13.11.2015. I samme periode ble forslaget sendt regionale myndigheter og berørte grunneiere til uttalelse. Det kom inn totalt 3 uttalelser. Det har ikke kommet inn innsigelser, til planen.

Rådmannen innstilte til positivt vedtak, der det aktuelle område reguleres til kombinert formål bolig og fritidsbebyggelse. Samtidig ble det satt krav om at andelen boligbebyggelse skal være minimum 50 %. Dette er i tråd med linja som er valgt i tilsvarende saker i Røros kommune tidligere.

I formannskapet foreslo Anne Grete Beck Andersen at Røros kommune opprettholder den opprinnelige reguleringsplan med bygging av helårsboliger med boplikt. I Formannskapet ble Anne Grete Beck Andersen sitt forslag enstemmig vedtatt.

Under behandlingen i kommunestyret fikk Beck Andersens forslag 22 stemmer, mens fem av representantene stemte for Rådmannens forslag.

Skifter parti

Ole Jørgen Kjellmark har forlatt Høyre, og meldt seg inn i Røroslista. Nå satser han på å bli Røroslistas førstekandidat frem mot neste kommunevalg.

– Jeg har hatt dette i tankene ei stund, men tok ikke beslutningen før nå i dag. Jeg ble invitert på et medlemsmøte i Røroslista før jul. Mottakelsen der var overveldende, og nå på nyåret har det vært flere møter. Jeg synes Røroslista gjennom årene har utviklet et godt program, og i samtaler de siste ukene har jeg også fått gjennomslag for flere av mine hjertesaker, som å få etablert en fast scooterled i løpet av neste fireårsperiode, sier Ole Jørgen Kjellmark til Rørosnytt.

Som bildet tydelig viser, er Reidun Roland svært godt fornøyd med å ha fått Ole Jørgen Kjellmark med på laget. Som velkomstgave har Ole Jørgen Kjellmark fått ei motorsag, som et symbol på at han endelig har saget over greina til Røros Høyre.

– Ole Jørgen har gjort veldig mye bra for Røros opp gjennom årene. Selv om vi har jobbet i hvert vårt parti, har vi mange ganger stått på for de samme sakene. Jeg synes Ole Jørgen passer perfekt til å føre Røroslista fremover, sier Reidun Roland.

Fortsatt Høyremann

Ole Jørgen Kjellmark avviser at han nå vender Høyre ryggen. Rikspolitisk går min stemme til Erna. Det ligger heller ingen konflikt med Røros Høyre bak et som har skjedd nå. Jeg mener jeg fortsatt har mye å gi, og vil stå på for Rørossamfunnet videre. Røroslista er en god plattform for å gjøre det, sier Ole Jørgen Kjellmark.

15 års vanstyre i Røros kommune

Økonomiavdelingen i Røros kommune har analysert regnskapene helt tilbake til år 2000, for å finne årsakene til at kommuneøkonomien kom ut av kontroll. I kveld la økonomisjef Roger Mikkelsen fram sin rapport for kommunestyret. Mikkelsens konklusjon, er at Røros kommune havnet på ROBEK-lista etter å ha brukt mer penger, enn kommunen hadde til rådighet, i 15 år.

Røros kommune kunne vært på ROBEK-lista allerede i 2006. Regnskapene  tidlig på 2000-tallet ble presentert som gode, men var basert på inntekter fra aksjeutbytte, MVA-kompensasjon og andre inntekter, som ikke reelt kom fra drift. Mange av årene ble disposisjonsfondet belastet år for år, og kommuneøkonomien ble svekket hele tiden. Høsten 2014 endte Røros kommune på ROBEK-lista.

Økonomisjefen refererte fra årsmeldingene hvert år, der Rådmanenen påpekte den reelle situasjonen. Mikkelsen konkluderte med at politikerne fortsatte å bruke mer penger, enn kommunen rådet over, mot bedre vitende.

Mikkelsen konkluderte med at 2012, 2013 og 2014 i realiteten skiller seg ut som de årene årsregnskapets resultat harmonerte med reelle inntekter som kunne eller burde brukes til drift. Det spesielle med disse årene, er at det ikke duket opp uventede inntekter. Dette står i grell kontrast, med det som er hevdet tidligere, og at det var disse årene kommuneøkonomien ble ødelagt.

– Det var ingen som røska matta under oss en sen septemberkveld, men økonomismellen skyldes overforbruk over lang tid, og gjennom flere kommunestyreperioder. Rådmennene har hvert år varslet om hva som var i ferd med å skje i sine årsmeldinger, sa Roger Mikkelsen til kommunestyret i kveld.

 

 

Kommunen overdriver eldreomsorgen

Konsulent Rune Devold, har analysert omsorgstjenestene i Røros kommune, og foreslår store kutt. Devold konkluderer med at Røros kommune yter mer i eldreomsorgen enn brukerne trenger. Han mener det kan være 15 millioner kroner å spare ved å stramme inn tjenestene.

Rune Devold har analysert tjenestene i kommunen på oppdrag fra kommunen, finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Under kommunestyret i kveld, la Devold fram resultatet av sin analyse.

Rune Devold har ikke helsefaglig bakgrunn, men er  utdannet kremmer, har jobbet i kommune og departement. De siste årene har han spesialisert seg på styringsdata for helsetjenesten. Devold har analysert flere norsk kommuner, og over alt er konklusjonen den samme.

I følge Devold, vil det ikke gå bra med Røros kommune, dersom politikerne overser hans råd.

– Dere er det siste kommunestyret, som kan gjøre en kontrollert omlegging av helsetjenesten. Dersom kommunen ikke endrer kurs, vil kommuneøkonomien være fullstendig ødelagt i 2020 eller 2023, sa Devold til kommunestyret i kveld. Røros kommune står i samme situasjon som mange kommuner. Hvis kommunen fortsetter som i dag, vil kostnadene øke til et nivå, kommunen ikke kan bære. Det skyldes endringer i befolkningssituasjonen, sa Devold i kommunestyret i kveld.

Devold sa under møtet, at all omsorg i fremtiden må styres av helsemessige behov. Kommunen må skrelle bort omsorgstilbud, som ikke er helsemessig begrunnet. Han mente kommunen må legg langt strengere kriterier til grunn for tildeling av alle helsetjenester. Devold mente at hjemmebaserte tjenester, som ikke er direkte helsemessig begrunnet, må avvikles. Rengjøring, mente Devold ikke er en offentlig oppgave, men noe det private kan ta seg av. Han foreslo også å selge det som i dag er omsorgsboliger, til brukerne.

Kommunestyret vedtok i kommunebudsjettet nedleggelse av ei avdeling ved Røros sykehjem. Det har vakt reaksjoner fra pårørende og leger.

 

Folkemøte om kommunereformen

Førstkommende tirsdag inviterer Røros kommune til innbyggermøte i Storstuggu. Regjeringen har fått fortgang i kommunereformen, ved å lansere et nytt inntektssystem. Dersom det ikke lykkes å få til en sammenslåing med nabokommunene Os og Holtålen, kan de økonomiske konsekvensene for Røros bli store.

Møtet starter, med en orientering om utredning for alternativet Os, Holtålen og Røros. Deretter blir det gruppearbeid og tilbakemelding fra gruppene. Til slutt blir det oppsummering og diskusjon i plenum. Tilsvarende prosesser er i gang både i Os og Holtålen også.

Gjøsvika sykehjem

Leserinnlegg av Jens Ivar Tronshart (leder Røros AP)

Per Morten og Nina Hoff har gitt uttrykk for bekymring for vedtaket om å legge ned én avdeling ved Gjøsvika sykehjem. Jeg innrømmer at dette har vært en svært vanskelig avgjørelse, men jeg tar kraftig avstand fra at ”kommunen går løs på de svakeste”.

Jeg skal ikke underslå at ”nedlegging av én avdeling ved Gjøsvika sykehjem” er en del av tiltakene for å bringe kommunens økonomi i orden, men like mye – om ikke mer – har det sammenheng med omlegging av omsorgstjenesten i kommunen, fra hovedvekt på institusjonsplasser til hjemmebasert omsorg. Det ble derfor i forbindelse med budsjettsaken vedtatt å gjenåpne et dagsenter for demente. AP, SV og Røroslista har videre sørget for å styrke hjemmebaserte tjenester, og første byggetrinn om ny omsorgsstruktur settes i gang i løpet av 2016.

Jeg er glad for at Per Morten og Nina Hoff er enig i at det ikke er fremtidsrettet å satse på videre bygging av sykehjemsplasser siden de fleste eldre vil bo hjemme. Men samtidig vet vi at antallet som får en eller annen form for demenssykdom vil stige i takt med den kommende veksten i de eldste befolkningsgruppene. Vi vet at nærmere halvparten av alle som har demenssykdom har til enhver tid behov for døgnbaserte tjenester, enten i sykehjem eller annen døgnbemannet bolig. Det er ingen pasienter som i dag bor på Gjøsvika sykehjem som vil miste plassen, og selvsagt vil kommunen følge utviklingen kontinuerlig. Den som etter en faglig vurdering må ha sykehjemsplass, skal få det.

Skal familie og ektefelle klare å stå i en krevende omsorgssituasjon, må kommunen ha et helt sett med tilbud, bl.a. hjemmetjenester, informasjon og kurstilbud til pårørende, tilrettelagte dagplasser og kortidsplasser, pleieboliger i bofellesskap, tilrettelagte institusjonsplasser og ordinær sykehjemsplass. Røros kommune arbeider med å få på plass hele tiltakskjeden.

Det vil alltid være behov for institusjonsplasser for demente. Det er derfor ikke snakk om å la en avdeling ved Gjøsvika sykehjem stå ubrukt. I vedtaket fra des. 2015 heter det at administrasjonen skal utrede alternativ bruk av avdelingen slik at den ikke blir stående tom. Det vi ser for oss er korttidsplasser eller et lite bokollektiv med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til tilrettelagte uteareal.

Jeg håper at Per Morten og Nina Hoff ser at Røros kommune satser mye på å etablere et godt og fremtidsrettet tilbud til demente. Og i dette arbeidet er kommunen takknemlig for å få innspill fra pårørende.

Jens Ivar Tronshart (leder Røros AP)