Talte for satsing på utmark

Ole Jørgen Kjellmark inviterte i dag Høyre-landsmøtet til å bli med på sterk satsing på utmark. Høyre vedtok en resolusjon, som ivaretar Kjellmarks forslag.

Her er Ole Jørgen Kjellmarks tale til landsmøtet:

I år markeres 100 år for samisk samling om identitet og kultur. Den mest samlende virksomhet som kulturbærer er den samiske tamreindrifta. Det er en næring som utnytter naturressurser fra utmarka som ellers ville bli ubenyttet. Produksjon av mat, sunn mat som har vært på nordmenns matfat i mer enn 10 tusen år, og kjøtt som vi av kostholdsårsaker bør ha mer av på våre matfat i våre dager.

Det er mange ønsker om økt utnyttelse av utmarka og fjellvidder. Det er ikke enkelt å tildele reindrifta nye arealer. Vi trenger å vite mer om hva som er ellers kan bli tålt virksomhet i arealer som kan deles med reindrifta.

Røros er i dag et senter for sørsamisk reindrift, og sidaene i Røros-distriktet er de mest effektive og lønnsomme bedriftene innen reindrifta. Røros er også senter for reindriftsadministrasjonen i Sør-Norge organisert gjennom fylkesmannen i Sør-Trøndelag. For at vi skal få mer kunnskap om muligheter og reduksjon av framtidige konflikter mellom reindrift, landbruk og reiseliv, vil jeg foreslå at det etableres et FOU-prosjekt med dette formål på Røros.

Ole Jørgen Kjellmark

 

Avsnittet i resolusjonsteksten tilknyttet innlegget:

Høyres utmarkspolitikk skal tuftes på mer lokal råderett, og best tilgjengelige kunnskap og forskning. FoU-institutter må styrkes og lokaliseres slik at de kan ha tett samarbeid med de som eier, utvikler og utnytter ressursene til verdiskapning. Våre landbaserte naturressurser vil i framtida utgjøre et stort vekstpotensial. Bruk og utvikling av naturressursene må ha bærekraft og lokal vekst som mål, og forvaltningen må skje lokalt.

Delegat på landsmøtet

Ole Jørgen Kjellmark representerer Sør-Trøndelag under Høyres landsmøte på Thon Hotel Oslo Airport Gardemoen. Fylkeskontoret sier Kjellmark  er valgt ut på grunn av lang fartstid og god politisk kompetanse. Kjellmark er godt fornøyd med vervet.

– Høyre har gjennom tida vist seg som partiet som tør og gjennomfører modige og nødvendige reformer som har bidratt til å modernisere landet vårt. Nå på Høyres Landsmøte skal vi forme samfunnet som framtida trenger. Høyre vil ikke bruke tida på å gjøre om gamle vedtak. Valget står mellom forandring eller forvitring, og Høyre tør gå opp nye spor som trengs, sier Ole Jørgen Kjellmark til Rørosnytt.

På landsmøtet har stasminister Erna Solberg signalisert at hun går for fire nye år som landets overhode. Høyre satser på vekst og utvikling med arbeid til flere.

Eerna Solberg under besøket på Røros i februar.
Foto: Tore Østby

– Konkurransekrafta opprettholdes og helst bli bedre. Heving av skattenivået skjønner de fleste at det ikke hever konkurransekrafta, det gjør heller ikke økt sysselsetting i statlige eller kommunale arbeidsplasser. Konkurransekraft for å sikre arbeidsplasser sa Erna Solbergi sin tale til landsmøtet i dag.

 

– For oss i distriktet er Nasjonal Transportplan akkurat nå det viktigste debattema for å forme landet. Planen som er lagt fram fra Regjeringen peker ut retningen for hva som det skal satses på for å binde landet sammen og senke transport- og reisekostnadene. Så langt har det vært fokusert på de store milliarduttellingene til en fantastisk sum av en billion. Det satses på vei og jernbane som også vil komme vårt distrikt til gode. Det er nå detaljene etter hvert skal klubbes, så mange her vil applaudere at det tempoet som nå er lagt inn for utbygging av samferdselsnettet må holdes. Den beste distriktspolitikken er også samferdselspolitikk.

Det viktigste for å sikre framtida for landet vårt, er kunnskap. Høyre har turt å sette krav til oppmøte i skoletimene, opptakskrav på lærerskolene og etterutdanning av lærere for å sørge for at vår ungdom får oppdatert kunnskaper. Vi kan ikke vite hvor kunnskapsnivået ligger uten at det måles gjennom karaktersetting og felles prøver. Disse forslagene har til tider møtt mye bust fra både elever og politikere som avviser at det skal stilles krav. Men det har blitt aksept for den fornyelse Høyre har gått i bresjen for nå. Om Høyre er landets mektigste parti, kan sikkert diskuteres. Men at det er landets modigste, er det ingen tvil om i mitt hode, sier Ole Jørgen Kjellmark.

Interpellasjon om varsling

Til ordfører Hans Vintervold

Interpellasjon til kommunestyremøte 30.03.17

Det har i den seinere tid vært stor oppmerksomhet rundt påstander om at det eksisterer en fryktkultur i Røros kommune, og manglende kultur og retningslinjer for varsling om kritikkverdige forhold. Det er derfor behov for at Røros kommune presiserer og tydeliggjør sine prinsipper for ytringsfrihet for ansatte.

Den alminnelige ytringsfriheten som er nedfelt i Grunnloven §100 og imenneskerettighetskonvensjonene gjelder alle mennesker i Norge, uavhengig av ansettelsesforhold. Ansattes ytringsfrihet gjelder for alle ytringer som en arbeidstaker fremmer på egne vegne og som berører virksomheten der arbeidstakeren er ansatt. Arbeidsgiver har krav på en viss lojalitet fra sine ansatte. Ansattes rett til å ytre seg i det offentlige rom strekker seg likevel langt, og intensjonen bak reglene om varsling i arbeidsmiljøloven er at de skal bidra til å styrke ytringsfriheten i ansettelsesforhold. Varslingsreglene skal fremme åpenhet og bidra til et godt ytringsklima i organisasjonen.

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for åpenhet og god intern kommunikasjon i virksomheten, sammen med medarbeiderne. Arbeidsgiver skal aktivt bidra til at ytringsfrihet og varsling blir en naturlig del av virksomhetens arbeidsmiljøarbeid. Det framgår av AML § 3.6 at arbeidsgiver i tilknytning til det systematiske miljø-og sikkerhetsarbeidet skal utarbeide rutiner for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med § 2.4. Hva menes med kritikkverdige forhold?

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeidstilsynet utga i 2007 en veileder som omhandler varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Av denne framgår det på side 5:

”Arbeidsmiljølovens varslingsregler omfatter alle tilfeller der arbeidstakere sier fra om forhold som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet og som er eller kan være i strid med lover og regler, virksomhetens retningslinjer eller alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt”.

KS har utarbeidet en veileder for kommunene til bruk arbeidet med å innføre og vedlikeholde rutiner for varsling. En kommune som i flere sammenhenger er framhevet som en foregangskommune når det gjelder gode rutiner for varsling av kritikkverdige forhold er Sandefjord kommune. I det videre arbeid med å få på plass interne rutiner for varsling i Røros kommune kan det gjerne hentes erfaringer fra denne kommunen.

Forslag til vedtak:

1. Røros kommunestyre ønsker at Røros kommune skal være en åpen organisasjon, der medarbeiderne oppfordres til å varsle internt om alle kritikkverdige forhold. Alle ansatte må vite hvor de kan varsle og føle seg trygg på at opplysningene blir behandlet seriøst og ikke fører til gjengjeldelse.

2. Det utarbeides skriftlige rutiner for intern varsling i Røros kommune.

3. Rutinene innarbeides i gjeldende etiske retningslinjer og legges fram for kommunestyret til endelig behandling innen 1.juli 2016.

Røros, 6.mars 2017

Rune Johnsen/s

Røros Venstre

Om Statsråd Helgesen og ulven – og jussen…

Leserinnlegg fra:

Anne Gjerlaugsen Delphin, Norskog
Espen Søilen, Norges jeger- og fiskerforbund
Per Skorge, Norges Bondelag
Knut Herland, Utmarkskommunenes sammenslutning
Olav Veum, Norges skogeierforbund
Arnodd Lillemark, Norges Fjellstyresamband
Tone Våg, Norsk Sau og Geit
I januar ga Stortinget et tydelig oppdrag til klima- og miljøminister Vidar Helgesen om å fremme en sak om hvordan lisensjakt på ulv kan gjennomføres med hjemmel i gjeldende lovverk og konvensjoner. Stortinget ba ham spesielt om å se nærmere på to bestemmelser i naturmangfoldloven. Sammenlignet med dagens praksis åpner den ene av disse bestemmelsene for felling av fredet vilt for å avverge skade på «annen eiendom», mens den andre åpner for slik felling av hensyn til «andre offentlige interesser». Det er sjelden Stortinget går så detaljert til verks når de ber en statsråd om å fremme en konkret sak.

Etter dagens praksis er det bare hensynet til «bufe og tamrein» som kan åpne for lisensfelling av ulv. Klima- og miljødepartementet har lagt terskelen for skade på dette punktet langt høyere enn det som følger av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

De bestemmelsene Stortinget har bedt Helgesen om å vurdere, finnes allerede i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. KLD kan ta i bruk disse ved helt enkelt å endre en henvisning i sin egen rovviltforskrift. Men i stedet for å gjøre som Stortinget ber om, velger Helgesen å foreslå en lovendring. Forslaget tar inn en alternativ bestemmelse i Bernkonvensjonen, som hittil ikke har vært tatt inn i det norske lovverket. Forslaget åpner ifølge KLD for uttak av et lite antall fredet rovvilt, men så begrenset at departementet selv innrømmer at det ikke kan bringe ulvebestanden i nærheten av det bestandsmålet Stortinget har satt. Forslaget fremstår derfor som et forsøk på å skaffe seg lovhjemmel for ikke å oppfylle Stortingets vedtak. I tillegg åpnes det for lisensfelling for å hindre skade på «annen eiendom».

Det oppsiktsvekkende er at KLD ikke åpner for lisensfeling av hensyn til «andre offentlige interesser», slik det er hjemmel for i naturmangfoldlovens § 18c. Ved behandlingen av ulvemeldingen understreket flertallet i Stortingets næringskomité at ulv over bestandsmålet skal tas ut ved lisensfelling «uavhengig av bufe og tamrein». Å åpne for lisensfelling hjemlet i § 18c ville i stor grad ha imøtekommet denne flertallskommentaren. I åpen høring 27. februar uttalte KLD at det skulle legges mindre vekt på kommentarene fra Næringskomiteen enn fra Energi- og miljøkomiteen. Denne underlige fortolkningen er gjenspeilet i lovendringsforslaget, hvor Næringskomiteens utsagn er helt neglisjert.

Både Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven, rovviltforskriften og Stortinget forutsetter at brede samfunnsinteresser skal avveies mot hensynet til fredet vilt. Slike samfunnsinteresser kan være trivsel, bosetting, friluftsliv, rekreasjon, beiteinteresser, jaktinteresser, lokal næringsutvikling og andre økonomiske interesser. Når bestandens overlevelse er sikret, som i Norge, skal slike interesser ivaretas og tillegges større vekt.

Det er vanskelig å forstå hvorfor Helgesen vegrer seg for å endre rovviltforskriften på dette punktet. Departementet gir heller ingen begrunnelse for det i sitt høringsbrev.Det ville vært både enklere, raskere og mindre konfliktfullt om KLD endret sin egen forskrift, fremfor å foreslå en lovendring som ikke kan oppfylle Stortingets mål.
Det er de regionale rovviltnemndene som fatter vedtak om lisensfelling av ulv i Norge når bestandsmålet er nådd. Med en åpning for å tillate lisensfelling av hensyn til «andre offentlige interesser» kunne rovviltnemdene ha fått det verktøyet de trenger for å gjøre en balansert avveining mellom de ulike interessene når Stortingets mål for ulveforvaltningen skal oppnås.
Regjeringspartiene har fremstått som tilhengere av regional forvaltning i rovviltspørsmål. Men, kanskje er det allikevel her skoen trykker? Mye tyder på at tilliten til rovviltnemndene ikke stikker så dypt som man hittil har trodd. Er det frykten for å gi rovviltnemndene myndighet til å foreta denne brede interesseavveiningen som gjør at Helgesen holder igjen på hjemmelsgrunnlaget? I så fall er det kanskje forklaringen på at departementet unnlater å si noe om årsaken til at naturmangfoldlovens §18c ikke skal tas i bruk for å hjemle lisensfelling.

En slik skepsis er ubegrunnet. Gjennom mange år med krevende rovviltsaker har rovviltnemndene vist at de forvalter sin oppgave på en god og balansert måte. Som klageinstans for rovviltnemndene vil det uansett være KLD som setter standarden for praksisen gjennom sine klagevedtak.

De store demonstrasjonene vi har sett i etterkant av Helgesens lisensfellingsvedtak i vinter blir fremstilt av media som demonstrasjoner «mot ulv». Vi mener det er riktigere å forstå dette brede engasjementet som en bevegelse for livskraftige lokalsamfunn med stor grad av innflytelse over egne livsvilkår. Disse markeringene og den høye temperaturen i debatten er et kraftig signal om at «andre offentlige interesser» i høyeste grad er berørt i denne saken, og at det er nødvendig med en bredere interesseavveining når ulvens tilstedeværelse i norsk natur er sikret.

Om få dager ligger saken igjen i hendene på stortingspolitikerne. Det bør være grenser for hvor langt en statsråd kan gå i å omgå Stortingets uttrykte vilje. Lovforslaget er ingen lojal etterlevelse av ulveforliket fra 6. juni 2016. Helgesen bør ha en krystallklar og bunnsolid begrunnelse for hvorfor naturmangfoldlovens § 18c ikke skal kunne hjemle lisensfelling. Dersom statsråden ikke kommer på rett spor, fester vi vår lit til at de folkevalgte nå vil ta de grep som må til for at rovviltnemndene skal kunne gjøre de nødvendige avveiningene mellom ulike interesser i forvaltningen av ulvebestanden i åra som kommer.

Samler ordførere og rådmenn på Røros

I slutten av august samles ordførere og rådmenn i Sør-Trøndelag på Røros. Det har blitt en tradisjon at Fylkesmannen kjører ei slik samling på sensommeren. Samlinga på Røros nå i høst blir historisk, siden det er den siste samlinga i Sør-Trøndelag fylkes historie. 1. Januar blir Sør- og Nord-Trøndelag samlet til ett fylke.

På samlinga deltar også regionrådssekretariatene, KS og regional statsetater i fylket. Det er ventet at kommunereformen blir ett sentral tema under samlinga.

Rådmannen svarer Fjell-Ljom

Innlegg fra Røros kommune v/rådmannen til de siste ukers oppslag i Fjell-Ljom.

Røros kommune har med bakgrunn i siste ukers medieoppslag i Fjell-Ljom, behov for å presisere og nyansere Fjell-Ljom sin dekning av ulike problemstillinger i Røros kommune. Spørsmålene som den administrative ledelsen er blitt bedt om å besvare, har hatt et mangfoldig innhold. Det har også vært utfordrende å skulle svare på disse pr. epost, ett for ett, ikke minst med utgangspunkt i redaktøren sine egne fastsatte klokkeslett. Det er vanskelig for kommuneledelsen å imøtekomme dette til enhver tid, særlig når vi ikke kan akseptere eller forstå grunnlaget for flere av spørsmålene. Dette håper vi mange vil ha forståelse for. Vi har også gitt våre svar så langt det har vært mulig.

Rådmannen og den administrative ledelsen har imidlertid ønsket å bringe klarhet i de ulike spørsmål som er blitt stilt og få dialogen i et mer konstruktivt spor. Rådmannen har ved flere anledninger, invitert redaktøren i Fjell-Ljom til et møte med dette som formål. Disse tilbudene har redaktøren i Fjell-Ljom ikke hatt anledning til – eller valgt – å benytte så langt.

Avslutningsvis ønsker rådmannen å gjenta at invitasjonen til Fjell-Ljom fortsatt står ved lag. De andre mediene er også velkommen til et slikt møte. Rådmannen kan forsikre om at Røros kommune gjerne bidrar til et godt samarbeid. Kommuneledelsen har respekt for lokale medier og deres rolle i samfunnet og arbeider fortløpende med at Røros kommune skal være åpen og transparent og være tilgjengelig for media og innbyggere. Men den samme respekten må være gjensidig.

 

 

Bernt Tennstrand

Rådmann