På frierferd til Oslo

Hundrevis av jobbmuligheter de nærmeste årene, minikonsert med Simen Mitlid og gratis mat og drikke står på menyen når Fjellregionen inviterer studenter og andre unge til treff i Oslo tirsdag 4. april, skriver Regionrådet for Fjellregion i en pressemelding.

Tom Kolvig i Norsk Helsearkiv opplyser at de skal ansette folk i 50 stillinger på Tynset de nærmeste årene. De har blant annet behov for en rekke medarbeidere med IT-bakgrunn, digitalisering, arkivering og saksbehandling . Byggingen av arkivet starter etter planen senere i år og skal være ferdig i 2019. Også Daldata, med avdelinger både i Folldal og Tynset, er med på laget til hovedstaden.

Det samme er Kulturminnefondet, som stadig utlyser stillinger på Røros. Direktør Simen Bjørgen opplyser at de årlig ansetter to-tre nye medarbeidere, og sier at dette er et svært godt initiativ de gjerne vil støtte opp om. Ordførere, Ungdomsrådet for Fjellregionen og Tolga 2020 er også med på frierferden.

– Det er veldig flott at Norsk Helsearkiv er med på laget når vi inviterer til speed-dating om jobber nå og i årene som kommer i lokalene til Høyskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet tirsdag kveld, sier regionrådgiver Rune Jørgensen i Regionrådet for Fjellregionen, som tok initiativet til dette treffet sammen med Accountor og Revisorkonsult. Begge disse økonomibedriftene, med avdelinger på Tynset og Røros, har dørene åpne for unge medarbeidere nå.

– I det offentlige vil det i årene som kommer bli hundrevis av ledige jobber i Fjellregionen, blant annet fordi mange av oss blir pensjonister. Sykehuset Innlandet Tynset er med for å fortelle om behov for blant annet sykepleiere og hjelpepleiere og snakke med mulige jobbsøkere. Kommunene har også behov for nye medarbeidere i helse- og sosialsektoren, og vil også trenge blant annet pedagoger til barnehager og skoler i tiden som kommer. Ingeniører med ulik bakgrunn er det konstant etterspørsel etter, sier Rune Jørgensen.

– Mange av fremtidens jobber også i Fjellregionen er ikke skapt. De skal skapes. Derfor er studenter som kan tenke seg å være med å utvikle ideer om «grønne jobber» også spesielt velkommen. De vil få høre om muligheten til å bli med på grundercamp på Savalen i juni sammen med elever fra de videregående skolene og næringslivet, der noe av hensikten er å bidra til koblinger mellom mennesker som kan skape disse jobbene.

Det blir også en quiz-konkurranse med muligheter til å vinne billetter til Livestock i Alvdal eller Elden på Røros.

Rune Jørgensen sier at det fortsatt er mulig for private og offentlige virksomheter i Fjellregionen å bli med på ferden.

– I løpet av de siste dagene har vi foreløpig registrert rundt 80 mennesker som sier at de vil komme eller er interessert. Vi vil gjerne at studenter og andre unge melder sin ankomst på Facebook-siden til Fjellregionen, slik at vi kan ha mulighet til å bestille nok mat og drikke, sier regionrådgiver Rune Jørgensen og ønsker alle hjertelig velkommen!

Arrangerer klubbstevne

Førstkommende lørdag, 1.april arrangerer Røros Styrkeløftklubb klubbstevne for sine medlemmer. Klubben har 9 løftere som deltar. Stevnet starter klokken 12, og blir arrangert på Aktiviteten, i 2.etg. på Verket Røros.

 

 

 

Siste innspurt

Elevene på 10.trinn ved Røros skole var i formiddag igang med siste innspurt før kveldens premiere på Bør Børson Jr-forestillingen i Storstuggu. Elevene har laget kulissene selv, og arbeidet startet for to uker siden. Nesten hele klassen har jobbet med kulissene.

Elevene har jobbet ganske mye med to rosemalte benker, butikkdisken til Bør Børson. De har også laget melsekker, kaffesekker, kniver av plankebiter og isopor, og hattene er laget av papir og gaffatape. I dag laget de blomsterlenker til bryllupet, som det ble satt på kuler og blomster.

– Det er både morsomt og slitsomt å lage kulisser, det er mye å holde styr å, sier Viljar Moen som er en av elevene på 10.trinn.

10.trinn har premiere på Bør Børson Jr. på Storstuggu i kveld. Det er fortsatt billetter igjen, men ikke veldig mange til kveldens premiere. Forestillingen vises også i morgen kveld.

Vindus-ja begrunnet med lav verneverdi

Bakeriet Røros fikk sette inn nye vinduer, fordi bygningen framstår eksteriørmessig som svært lite opprinnelig. Byantikvaren har derfor vurdert dagens eksteriør til å ha liten eller lav verneverdi, mens den opprinnelige tømmerkassa bak kledningen vurderes til å ha høy verneverdi.

Disse vinduene gir innsyn til steinovnsbakeriet.

På bakgrunn av dette har Byantikvaren uttalt at en ikke vil motsette seg at det blir gitt tillatelse til å skifte de eksisterende vinduene. Vernesona for Røros bergstad består i dag av flere ulike reguleringsplaner med litt ulike bestemmelser. Formålet med bevaringsområde blir i reguleringsplan for Røros sentrum beskrevet slik: «..å bevare den kulturhistorisk og antikvariskverdifulle bebyggelse, bygningsmiljøet og landskapets særegne karakter…». Innenfor vernesona er det både bygninger og bygningsdeler av høy og lav/ingen verneverdi. Dette knytter seg særlig til hvor gamle bygningene og bygningsdelene er, sier byantikvar Magnus Borgos til Rørosnytt.

Dahls bakeri ble opprinnelig bygget som losjelokale i 1892 i sveitserstil. Bygningen ble kraftig ombygd i 1973 og fikk blant annet et større tilbygg på baksiden. De nye vinduene som er satt inn, er tilpasset vindushullene i den tømmerkassen.

Ved siden av inngangsdøra har det kommet et nytt vindu.

– I byggesøknaden ble det opprinnelig søkt om å sette inn flere og delvis større vinduer i bygningen enn det den hadde i dag. Byantikvaren anbefalte at det ikke skulle gis tillatelse til å etablere nye eller større åpninger i den opprinnelige tømmerkassa enn det som har vært tidligere. Da bygningen ble oppført hadde den høye vinduer i sveitserstil. Pga. dette ble det akseptert å utvide enkelte av de eksisterende vindusåpningene, men ikke mer enn det som hadde vært tidligere.  Byantikvaren ville heller ikke motsette seg at det ble etablert en ny vindusåpning ut mot veta siden dette ble gjort i tilbygget fra 1973 og ikke medførte inngrep i den opprinnelige tømmerkassa, sier Borgos.

Her er vinduene på baksiden.

Borgos avviser at prioriteringene i vindussaker har noe å gjøre med næringsinteresser.

– Bestemmelsene i reguleringsplanene for Røros sentrum som gjelder vernesona skiller ikke på bolighus og næringsbygg. Dette har derfor ingen betydning, sier Byantikvaren.

 

Her er Byantikvares uttalelse til byggesaken ved Bakeriet på Røros i sin helhet:

FASADEENDRING-OMBYGGING GID 134/80

 

Saksopplysninger

Saken gjelder søknad om dispensasjon for fasadeendringer og ombygging av Dahls Bakeri, Hans Aasengt. 5, gnr. 134, bnr. 80 i Røros kommune.

Bygningen ble opprinnelig oppført som losjelokale i 1892. I forbindelse med at Dahls Bakeri flyttet inn i huset i 1973 ble bygningen kraftig ombygd med et større tilbygg på baksiden. Dagens utseende skriver seg stort sett fra denne ombyggingen.

Bygningen skal nå tas i bruk som spesialbakeri for Røros Delikatesser. Søknaden omfatter følgende eksteriørmessige endringer/arbeider på bygningen:

nord:
Innsetting av 2 nye vinduer mot veta, samt utvendig belysning.

vest:
Eksisterende publikumsdør søkes erstattet med vindu.
To eksisterende vinduer ønskes utvidet til større format.
Eksisterende inngang for varelevering skal bli ny publikumsinngang, og det søkes

derfor om å sette inn ny inngangsdør med glassfelt.
Eksisterende varerampe skal ombygges til HC-godkjent rampe med trapp.

sør:
Det søkes om å sette inn et nytt vindusfelt på venstre side av eksisterende vindu

nærmest Hans Aasengate.

øst:
Det søkes om å sette inn inngangsdør med utvendig trapp. I tillegg skal ett vindu

fjernes.

I tillegg til disse endringene søkes det om å etablere ny pipe over tak i form av stålrør, samt etablere/ endre skilting og utvendig belysning.

Det søkes om dispensasjon fra reguleringsplan for Tufta/ Nilsenhjørnet/ stasjonsområde for tiltakene som medfører fasadeendringer. Det argumenteres blant annet med følgende for utvidelse av eksisterende vindusåpninger: «Større og nye vindusfelt er med på å slippe inn mer dagslys. Dette for opplevelsen av lokalet både innenfra og utenfra, men også av hensyn til arbeidsmiljø for de ansatte. Det vises til bilder som er limt inn under som viser gamle utsparinger i tømmerkasse hvor det har vørt større vindusfelt og døråpning tidligere.»

Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan for Tufta/ Nilsenhjørnet/ stasjonsområdet fra 1998 og antikvarisk kulturhistorisk spesialområde.

For antikvarisk kulturhistorisk spesialområde gjelder blant annet følgende bestemmelser i § 8 i reguleringsplanen:

Det skal foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet før kommunen tar standpunkt til tiltak etter § 93 i plan- og bygningsloven, som nybygg, endring av eksisterende bygninger, utskifting av bygningselementer, utforming av offentlige arealer, skilt, reklameinnretninger, møblering, trapper, gjerder, taktekking, farger, m.m.

De eksisterende bygninger kan ombygges under forutsetning av at bygningens hovedstruktur og eksteriøret bevares uendret. Med bevaring forstås bevaring av eksisterende konstruksjoner, materiale, form og farge. Dersom tillatelse blir gitt, skal endring fortrinnsvis skje i forhold til tidligere dokumentert utseende….

Dersom reparasjon er påkrevet i vedlikehold, forutsettes det minst mulig utskifting av eksisterende materiale. Nye bygningsdeler og bygningselementer skal kopiere de gamle med hensyn på materiale, dimensjon, utførelse, form og farge.

Utforming av fortaus- og gatebelegg, utvendige trapper/rekkverk, gjerder, skilt, reklame, møblering, antenner, utvendig belysning, farger, beplantninger og tilsvarende, skal skje under hensyn til strøkets karakter og skal i utgangspunktet bevares eller tilbakeføres til tidligere dokumentert utseende.

Etter pbl § 19-1. Søknad om dispensasjon, skal søknad om dispensasjon være grunngitt. Videre står det i pbl § 19-2. Dispensasjonsvedtaket, at: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.».

Saksvurdering

I henhold til reguleringsbestemmelsene for området kan eksisterende bygninger ombygges under forutsetning av at bygningenes hovedstruktur og eksteriør bevares uendret. Med bevaring forstås bevaring av eksisterende konstruksjoner, materiale, form og farge. Dette innebærer et det må søkes om dispensasjon for fasadeendringer i form av f.eks. endring av dør- og vindusåpninger.

Bygningen har blitt kraftig ombygd på begynnelsen av 1970-tallet og framstår eksteriørmessig som svært lite opprinnelig. Byantikvaren vurderer derfor dagens eksteriør til å ha liten eller lav verneverdi. I forbindelse med de innvendige byggearbeidene viser det seg at tømmerveggene i den eldste delen av bygningen, mot Hans Aasengate, Frelsesarmeen og veta mot Aasengården, er noenlunde intakte, der hvor det ikke har blitt etablert nye/større åpninger på 1970-tallet. I reguleringsplanen blir det slått fast at bygningenes hovedstruktur og eksteriør skal bevares uendret. Dette medfører at det må søkes om dispensasjon for denne typen tiltak. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Byantikvaren antar at hensikten med vernebestemmelsene i reguleringsplan for Tufta har vært å skulle beskytte de bygningene/anleggene eller deler av, som ble/blir vurdert til å ha høy/betydelig kulturhistorisk verdi. For Hans Aasengate 5 vurderer Byantikvaren at dette først og fremst knytter seg til den delen av bygningen som stammer fra byggeåret 1892. Dette begrenser seg til å være de gjenværende delene av den opprinnelige laftekassa, jf. reguleringsbestemmelsene om bygningenes hovedstruktur.

Endringene på fasade nord og øst berører kun tilbygget fra 1973, og ikke den eldste delen av huset fra 1892. Byantikvaren vurderer at disse fasadeendringene ikke vil påvirke omgivelsene negativt i betydelig grad. Ut i fra dette mener Byantikvaren at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt og Byantikvaren vil derfor ikke motsette seg at det blir gitt dispensasjon fra reguleringsplanen til å gjennomføre disse delene av tiltaket.

Pipa som ønskes etablert over tak skal være ei stålpipe i grå/svart farge. Ettersom dette er en ny installasjon på en bygning som framstår som mye endret i nyere tid vil ikke Byantikvaren motsette seg at det blir gitt tillatelse til tiltaket. Det forutsettes at stålpipa blir i svart farge.

Når det gjelder fasadeendringene på vestsida og sørsida av bygningen, har Byantikvaren ingen innvendinger mot at dagens publikumsinngang erstattes med et vindu. Byantikvaren vil heller ikke motsette seg at dagens vareinngang blir ny publikumsinngang og at dagens varedør erstattes med ei ny dør med glassfelt. Det forutsettes imidlertid at tiltakene kan gjennomføres uten at det etableres større åpninger i den eldre tømmerveggen. Når det gjelder ønske om å utvide de to vindusåpningene mot Hans Aasengata, samt etablere et nytt vindusfelt på sørveggen, så viser det seg at dette medfører at det må etableres større/nye åpninger i den eldre tømmerveggen. Dette har først kommet fram etter at de innvendige flatene av veggene har blitt avdekket. For vinduet på sørsiden så må det etableres en helt ny åpning i tømmerveggen, mens det mot Hans Aasengate må etableres større åpninger enn eksisterende. Undersøkelser viser at det har vært andre vindus/dørformater her tidligere, men for å få til de omsøkte åpningene må deler av opprinnelig tømmervegg fjernes. På bakgrunn av reguleringsplanens bestemmelser om bevaring av bygningenes hovedstruktur, samt begrensingene for å kunne gi dispensasjon, vil Byantikvaren fraråde at det blir gitt dispensasjon til å etablere et nytt vindusfelt på sørfasaden.

Når det gjelder vinduene mot Hans Aasengate er Byantikvaren av den oppfatning at en utvidelse av disse åpningene ikke vil påvirke opplevelsen av eksteriøret på bygningen i ytterligere negativ retning enn det som allerede er tilfelle. På bakgrunn av bestemmelsene om at bygningenes hovedstruktur skal bevares uendret, vil Byantikvaren likevel ikke anbefale at det blir gitt dispensasjon til å utvide vindusåpningene mer enn det som er mulig uten å sage ut større åpninger i den opprinnelige veggen.

De innsendte tegningene viser at det skal settes opp noen nye skilt, mens noen av de eksisterende skiltene skal få ny plassering. Det er ikke sendt inn beskrivelser eller tegninger av de nye skiltene. Det må sendes inn tegninger/beskrivelser av skiltene som må forelegges Byantikvaren til uttalelse. Byantikvaren vil for øvrig vise til Skiltvedtektene for Røros sentrum hvor det blant annet blir slått fast at: «Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse, utforming og farge og skal harmonere med bygningen og miljøet for øvrig. Det skal ikke være mer enn 2 skilt for hver virksomhet.»

Fasadetegningene viser også at det skal settes opp en del nye utelamper. Det er ikke sendt inn ytterligere opplysninger om utforming av disse. I henhold til reguleringsbestemmelsene skal utforming av utvendig belysning skje under hensyn til strøkets karakter. Forslag til nye utelamper må forelegges Byantikvaren for godkjenning.

På vestfasaden av bygningen søkes det om å endre den bestående varerampa til kombinert trapp/rampe. Mot Aasengården skal det etableres trappetrinn med rekkverk mot gata, mens den eksisterende rampa mot Osloveien skal forlenges for å tilfredsstille kravene til universell utforming. Byantikvaren er i utgangspunktet restriktiv med å anbefale etablering av ramper o.l. på gatefasader av bygninger innenfor verneområdet fordi det kan medfører store visuelle og fysiske endringer av uttrykket på bygningene. I andre tilfeller kan det imidlertid være fult mulig å finne tilfredsstillende løsninger også mot offentlig gate, fordi bygningene ikke blir vesentlig påvirket av tiltaket. I dette tilfelle er det snakk om en utvidelse av en eksisterende rampe foran en bygning som er betydelig endret i nyere tid. Ut ifra dette er Byantikvaren av den oppfatning at tiltaket ikke vil ha noen negativ konsekvens for opplevelsen av bygningen som helhet og vil derfor ikke motsette seg tiltaket. Tegning av rekkverk skal forelegges Byantikvaren til godkjenning.

Konklusjon

Byantikvaren vil ikke motsette seg at det blir gitt dispensasjon fra reguleringsplanen til de omsøkte fasadeendringene på nord- og østfasaden av bygningen. Det forutsettes imidlertid at endelig utforming av trapp og rekkverk på østfasaden forelegges Byantikvaren til godkjenning.

På bakgrunn av reguleringsplanens bestemmelser om bevaring av bygningenes hovedstruktur, samt begrensingene for å kunne gi dispensasjon, vil Byantikvaren fraråde at det blir gitt dispensasjon til å etablere et nytt vindusfelt på sørfasaden. Byantikvaren vil heller ikke anbefale at det blir gitt dispensasjon til å utvide vindusåpningene ut mot Hans Aasengate mer enn det som er mulig uten å sage ut større åpninger i den opprinnelige tømmerveggen.

Byantikvaren vil ikke motsette seg at det etableres stålpipe over tak, men forutsette at denne blir i svart farge. Det må sendes inn tegninger/beskrivelser av skilt og utelamper som må forelegges Byantikvaren til godkjenning.

Byantikvaren vil ikke motsette seg ombyggingen av rampe mot Hans Aasengate. Tegning av rekkverk skal forelegges Byantikvaren til godkjenning. Tegninger av ny publikumsdør må forelegges Byantikvaren til godkjenning.

Magnus Borgos Byantikvar

Her er uttalelsen fra Fylkeskommunen i samme sak, også i sin helhet:

 

Provosert av forskjellsbehandling

Begge de to eiendommene ligger like innenfor vernesonegrensen.

John Magne Stene protesterer på Røros kommunes håndtering av folk som ønsker å skifte ut gamle vinduer.

Han opplever det som grov forskjellsbehandling, når Bakeriet Røros får sette inn nye vinduer, mens en av de nærmeste naboene bøtelegges for å ha gjort det samme.

Det er fastsatt at vinduer på hus i vernesonen skal restaureres, ikke skiftes ut. Begge de to eiendommene ligger, som kartet til venstre viser, innenfor vernesonen.

Nabohuset som fikk avslag på ønske om å skifte vinduer er et bolighus, og har vært det hele tiden. Bakeriet Røros er brukt som næringsbygg de siste årene, og var tidligere et forsamlingshus. Vinduene som settes inn i Bakeriet Røros settes inn i rammer, der det tidligere har vært vinduer, muligens med ett unntak.

Ubeseiret gjennom sesongen

Røros IL Håndball J12 har gått ubeseiret gjennom hele sesongen, og ble seriemestere i Trønder-Energiserien J12-04. Laget spilte sesongens siste kamp i ettermiddag mot Røros J11, da ble det også utdelt roser til de unge håndballspillerne.

J12-spillerne fikk utdelt roser i Verket Røros i ettermiddag. Foto: Privat

 

Alle arrangement går som planlagt

I morgen kveld fremfører tiende klasse ved Røros skole Bør Børson som planlagt i Falkbergetsalen i Storstuggu. Alle andre arrangementer i huset går også som planlagt, og påvirkes ikke av takskadene.

Det er store mengder Is som har revet med seg vindfanget.
Foto: Tore Østby

Natt til i dag falt gesimskassen på forsiden av huset ned på grunn av mye is ytterst på taket, og på den flate delen av taket står det vann, som på ett sted renner inn i bygget. Det settes inn tiltak der det er lekkasje og der det er frykt for nye lekkasjer. Vannlekkasjene som har vært har ikke ført til skader på utstyr, og de tre flygelene står trygt i sitt lager.

– Huseier jobber nå med saken og vi som er leietakere fortsetter driften som vanlig. Alle områdene vi bruker er uberørt, sier Kulturhusleder Atle Auran til Rørosnytt.

Ødeleggelser på Storstuggu

I løpet av natta falt gesimskassen på fremsiden av Storstuggu ned. Takkonstruksjonen ga etter for store mengde is, som hadde samlet seg opp nederst på taket.

Her renner det vann ned fra taket og inn i bygningen.
Foto: Tore Østby

Opp på den flate delen av Storstuggutaket ligger det store mengder vann. PÅ et sted renner det gjennom taket og ned i bygningen, ikke langt fra der flygelet står lagret. Det er også frykt for at det skal begynne å renne vann på flere steder i bygget.

Like ved der vannet renner inn, står blant annet flygelet.
Foto: Tore Østby

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er store mengder Is som har revet med seg gesimskassen.
Foto: Tore Østby
Flere ster i bygger er det gjorf tiltak for å forebygge ytterligere lekkasjer.
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby

Allaktivitetskveld i Verket

I morgen, tirsdag 28.mars skal det være allaktivitetskveld i Verket Røros. Det blir muligheter for å gjøre seg kjent med ulike aktiviteter både når det gjelder idrett og dans. Målet er at mange aktiviteter skal treffe hverandre og inspirere til aktivitet for mennesker i alle aldre uansett funksjonsevner, skriver arrangørene i en pressemelding.

Allaktivitetskvelden som starter kl. 18.00 blir arrangert av Idrettsrådet i samarbeid med Verket Røros. Det blir litt servering å få kjøpt. Flyktningetjenesten tar seg av det.

Disse vil stille aktiviteten sin åpen for at alle kan få prøve, eller se på:

  • Klatreklubben
  • Turn
  • Volleyball
  • Innendørs curling
  • El-innebandy
  • Kampsport
  • Skotthyll
  • Seniordans
  • Golf

– Er vi heldige får vi også treffe håndball, fotball, skiskyting og cricket, skriver arrangørene.

 

 

 

 

 

 

Søker kandidater til språkmotiveringspris

Sametinget ber om forslag på folk som har kjempet for styrking, utvikling og bevaring av samisk språk, og som er kvalifisert for Sametingets språkmotiveringspris 2017.

Språkmotiveringsprisen blir delt ut hvert fjerde år av Sametinget, og den kan gis til et enkeltmenneske eller en bedrift, prosjekt eller organisasjon, som har lagt mye arbeid i styrking, utvikling og bevaring av samisk språk. Prisen består av kr. 50.000,- og et kunstdiplom.

Det er sametingsrådet som bestemmer hvem prisen skal gå til. Prisen vil bli delt ut i forbindelse med Sametingets plenum i juni.

– Der er mange samiske språkforkjempere, både enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner som har gjort, og fremdeles gjør, en fantastisk jobb for samiske språk. Vi i sametingsrådet ser frem til å motta og vurdere mange kandidater, og vi gleder oss veldig til å dele ut Språkmotiveringsprisen for sjette gang, sier sametingsråd Lars Filip Paulsen, som er den i sametingsrådet som har ansvar for språk.

Lars Filip Paulsen
foto: Åse Pulk Sámediggi

Prisen ble sist tildelt i 2013. Da var det forfatter, joiker og lærer Ánte Mihkkal Gaup/Iŋgor Ántte Ánte Mihkkal, fra Kautokeino, som fikk den.

Samisk språkråd etablerte språkmotiveringsprisen i år 2000 og prisen ble første gang utdelt i forbindelse med Sametingets plenum i november 2000. Deretter har Sametingets språkstyre og sametingsrådet tildelt prisen. Sametingets språkmotiveringspris ble tildelt Foreldregruppa i Tysfjord i 2000, Språkgruppa i Skånland og Evenes i 2001, Harry Solhaug fra Kåfjord år 2002 og Sagka Stångberg fra Tärnaby i 2009.

Alle kan komme med forslag om hvem som bør vinne språkmotiveringsprisen, og tidsfristen for å sende inn forslag er 30. april.