+ Jesus på plass igjen

I løpet av natten har Jesusbarnet kommet på plass igjen i krybben i stallen ved Bergstadens Ziir. Natt til mandag hadde Jesusbarnet forsvunnet fra julekrybben utenfor Røros kirke. Røros menighetsråd har satt opp en stall med Maria og Josef ved julekrybben med Jesusbarnet.

Dette er gjort for å skape en fin ramme for de som besøker kirkegården i jula, som et lite plaster på såret for at julegudstjenestene på julaften ble avlyst på grunn av Covid 19. Sokneprest Harald Hauge ville gjerne ha folket med seg for å spore Jesusbarnet. Nå er gleden stor over at Jesus er tilbake i krybben.

Jesus var dypt savnet etter at han ble bortført. Foto: Tore Østby

+ Artu’t , Utviklende, og Førr alle

I vår ble Vidar Kojan Grind valgt til ny styreleder av Røros Idrettslag. Han har vært med i styret i idrettslaget siden 2017, to år som styremedlem og et år som nestleder. Den nye styrelederen har noen konkrete tanker som han har lyst til å få realisert. 

– Visjon og verdier til Røros Idrettslag er at «Vi skal være en motor i Rørossamfunnet, for å skape aktivitet, mestring og glede». Det skal være Artu’t , Utviklende, og Førr alle, sier Vidar Kojan Grind. Han legger til at pr i dag har vi kjemepemye bra i Røros, men tenker og ønsker at vi kan bli enda bedre. Røros idrettslag kan i dag tilby idrettene fotball, handball, turn, orientering, volleyball, ski og skiskyting.

I lokalsamfunnet ellers så finner vi også idretter som karate, klatring, skyting, golf, bueskyting og bowling. Alle disse idrettene, er kjemepefine idretter. Jeg har prøvd mange og liker dem godt selv. Men så «mangler» vi blant annet badminton, tennis, padeltennis, basketball, bordtennis, svømming, skøyter, frisbeegolf, ishockey og friidrett. I mindre samfunn så er det veldig personavhengig hvilke idretter barn og ungdom kan få prøve. Det går naturligvis i takt med interessene til ildsjelene som er aktiv i lokalsamfunnet. Vi er i et samfunn som blir mer stillesittende, det er vanskelig å rive seg løs fra skjerm. Vidar er veldig for å tilrettelegge for alternativ aktivitet eller alt mulig av aktivitet. 

— Det å tilby flere aktiviteter, legge en god plan for å tilrettelegge dette, og få realisert disse planene på sikt. Dette er noe idrettslaget har hatt sterkt fokus på siste halvåret. Jeg ønsker at Øra skal bli en enda mer naturlig samlingsplass for aktivitet. En plass familien kan besøk en søndag formiddag for å utforske forskjellige aktiviteter. De du kjenner fra før, men også de du prøver for første gang. Jeg håper at lokalsamfunnet også vil være med å bidra på å utvide aktivitetstilbudet på øra, og andre plasser i kommune, sier Kojan Grind. 

Utfordringer

Vidar ser ikke så ofte utfordringer i hverdagen. Korona pandemien er noe som selvfølgelig skaper utfordringer. Særlig når det kommer til forutsigbarheten når det kommer til arrangement, serierunder og treninger. På kort tid kan det komme nye retningslinjer som gjør at aktivitet må begrenses eller utsettes. Tiden etter mars har bekreftet at smittevern må være en sentral del av planleggingen av organisert aktivitet en god stund fremover. Noe som stiller enda mer krav til å drive et idrettslag. 

En annen utfordring kan være økonomien. Å tilrettelegge for flere aktiviteter krever finansiering. Drømmen som styreleder er å utvikle Øra til en aktivitetspark. Hvor fastboende og tilreisende kan utforske og drive enda flere aktiviteter en fin søndagformiddag i august eller en sur høstkveld i oktober. Dette er noe som krever en forutsigbar økonomi for å dekke investeringer, driftskostnader og vedlikeholdskostnader. 

Her kan det se ut til at Røros Idrettslaget har en unik mulighet nå, de har utsikter som gjør at de kan få fast inntekt. Dagfinn Moen sitt prosjekt med å skape nytt liv i å ta imot tilreisende på øra i form av bobilparkering, er noe som Vidar jobbet mye med som nestleder i idrettslaget. 

– Jeg tenker at dette er et tilbud som er bra både for idrettslaget og lokalsamfunnet. Å få systematisert bobilparking i gangavstand fra sentrum skaper positive ringvirkninger. Det er kort avstand til sentrum, restaurant og dagligvare. I sommer har jeg observert mange Frostposer som har gått ut til Øra, sier Vidar. Øra har vært et turistområde i mange år. Tilbakemeldingene fra bobilturistene i sommer har kun vært positive. 

Aktivitet

Røros Idrettslag har 1400 medlemmer. Tilbudet til de aller yngste er Idrettsskolen. Der treffer barna Mate Maraca fra Kroatia, han har god erfaring med å drive aktivitet for unge. Mate er populær på Idrettsskolen. Fotball, håndball og ski er tilbudet til de yngste. 

– Forskning viser at fysisk aktivitet er en viktig del av livet, uansett alder. Her har blant annet idrettslagene en viktig rolle med å tilrettelegge for dette. Det kan ofte være fokus på resultatet. Det å fokusere på egen prestasjon, egen innsats, idrettsreisen i stedet for bare gå etter resultatet. Det er viktig å være Fair Play og den biten der, sier Vidar. Han legger til at han har tro på at fysisk aktivitet er løsningen på mye her i verden. Det er mye bra med data og dataspill også, men det kan være en fin blanding sammen med fysisk aktivitet. 

Volleyball

Vidar er en ivrig volleyballspiller. Han var med på å stifte særgruppa Røros IL Volleyball. 

– Jeg føler at jeg har vært med på å øke interessen for volleyball, sammen med blant annet Hans Oddvar Stuenes. Anita Rennemo var også med i starten, sier Vidar, som har bygget tre sandvolleyballbaner på Øra, for sju år siden. Det var tre-fire år før der at de begynte så smått med volleyballspilling på plenen til Hans Oddvar. Reisen med å utvikle og tilrettelegge for økt volleyball og sandvolleyball aktivitet på Røros har vært lærerik. På veien har jeg fått møtt mange interessante mennesker i alle aldre. Noe som har vært spesielt moro er det å se på hvordan idretten har integrert innflyttere fra andre land. Vi har hatt spillere fra Nederland, Eritrea, Frankrike, England, Kroatia, USA, Sverige og Tyskland, 

Vidar har trenerutdanning og dommerutdanning innenfor volleyball. Interessen for volleyball fikk han etter at han ble voksen. Han har spilt volleyball i rundt 10 år. Vidar var med å stifte 3. divisjonslaget som deltar i serien i år også. 

I juni var det rene sydentilstander på Øra. Det var volleyballspilling først, så var det avkjøling i elva etterpå. Nå er sesongen godt i gang inne i Verket Røros. 

Utdannelse

Vidar er rørosing. Han er oppvokst på Stormoen, og bodde på Røros til han var 15 år gammel. Da var han et år på Oppdal, på videregående skole. Deretter var han to år på Tynset, og et år i Sverige og jobbet innenfor det som han var utdannet som hos Sikes. Vidar har fagbrev som serviceelektroniker for data og kontorsystem. Etterpå har han tatt utdannelsen innenfor brannvesenet som røykdykker og sjåfør. Han har blant annet tatt videreutdanning innenfor faget systemforvaltning og systemingeniør innenfor Microsoft. 

+ Ny romanserie

Før jul lanserte Annikki Øvergård sin nye romanserie «Cathinkas døtre». Dette er den tredje serien som Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård skriver sammen. Denne gangen handler det om to forskjellige miljøer i Christiania, fra ca. 1888 -1890.

Det ene miljøet er diakonisse/sykepleierutdanningen. Tittelen på serien, Cathinkas døtre, henspeiler på Cathinka Guldberg som startet opp med organisert sykepleierutdanning i Norge. Hun ble kalt «mor» av elevene som gikk der.

Hovedpersonen i seien funderer på å begynne som diakonisseelev. Hun bor på den rike siden av byen. En velstående familie, men de er nødvendigvis ikke så lykkelig. Hun mistet moren sin da hun var ung, og har litt problemer med å finne ut hva hun skal gjøre med livet sitt.

Det andre miljøet i serien er fyrstikkarbeiderfabrikken på Grønvold, Helsfyr. Rundt 1888 – 90 var dette ute på landet, utenfor bygrensen. En hel familie arbeider på fyrstikkfabrikken. Familien bor på Kampen, som ligger innenfor byen, men litt i utkanten av byen på den fattige siden den gang. De går til og fra fyrstikkfabrikken daglig, de jobber der og utsettes for ganske så helsefarlige ting. Lønnen er dårlig, det er lange dager, det er en del nød og elendighet, men samtidig har hovedpersonen en egen evne til å holde motet og humøret oppe.

– Det er ikke nitrist hele veien, selv om de har jo sitt å kjempe med da, de fyrstikkarbeiderne, sier Jan Erik Øvergård. Han legger til at de synes det er veldig viktig at det de skriver er basert på faktiske, historiske hendelser, som blir krydret med personer som de mer eller mindre dikter opp, men som skal være reelle i forhold til hvordan det var å leve.

Den første boka i serien Cathinkas døtre ble tilgjengelig i kiosker og butikker 18.desember. Annikki Øvergård har tidligere utgitt seriene «Rosemalt» og «Anna fra Røros».

+ Brudgomsvotter fra 1772

De eldste strikkevottene som med sikkerhet kan dateres i Rørosmuseet sin samling, er et par brudgomsvotter fra 1772. Vottene er glattstrikka av blått ullgarn med mønster brodert i kjedesting. Mansjettene har flerfarga sydd flossekant med trekantmønster og små grønne dusker sydd på i hver side. En liten rød dusk sydd på like over den broderte sikksakk-kanten på håndbaken. På venstre vott er initialene O I S R brodert inn med kjedesting. På høyre vott står årstallet 1772.

Rådgiver ved Rørosmuseet, Toril Ormhaug forteller at initialene O I S R skal stå for Ole JenSen Røros. (I kunne bli brukt der vi i dag bruker J), og vottene skal være brukt som brudgomsvotter.

Ole Jensen Røros (1732-1804) var fra Maglivollen på Glåmos og ble i 1772 gift med Johanna Jonsdatter Hjulmager (1745-1838). I kirkeboka fra 1772 står det at paret ble trolovet 3. mai og «copulerede» (copulere [latin] = ektevie) den 21.juni.

– Det kan kanskje virke litt rart at brudgommen hadde solide ull bladvotter når han giftet seg i juni, men de er i alle fall knyttet til ekteskapsinngåelsen. Det kan kanskje også ha vært en forlovelses-/bryllupsgave. En viss slitasje kan sees i håndflata på vottene, så de ble temmelig sikkert brukt som stasvotter også ved senere anledninger, sier Toril.

Digitalmuseum

Det er to bilder og litt informasjon om vottene på digitaltmuseum.no. Der står det blant annet at lengden på vottene er 27 cm, og at de på dialekt ble kalt brurgomsvotta.

Bok

Brudgomsvottene fra Røros har også blitt omtalt i Nina Granlund Sæther sin bok «Votter». I boken finner man oppskrifter på 43 votter, fra hele Norge, som forfatteren har rekonstruert fra historiske kilder eller designet selv med inspirasjon fra norsk strikkehistorie.  

Foto: Rørosmuseet

+ Jesusbarnet er stjålet

Natt til i dag har Jesusbarnet forsvunnet fra julekrybben utenfor Røros kirke. Røros menighetsråd har satt opp en stall med Maria og Josef ved julekrybben med Jesusbarnet. Dette er gjort for å skape en fin ramme for de som besøker kirkegården i jula, som et lite plaster på såret for at julegudstjenestene på julaften ble avlyst på grunn av Covid 19. Sokneprest Harald Hauge vil gjerne ha folket med seg for å spore jesusbarnet.

– En tom grav i påsken kan være et fint symbol, men ei tom krybbe i julehøytida er bare trist. Dersom noen har sett Jesus(!) eller har tips om hvor han kan være, må de gjerne ta kontakt, sier Harald Hauge.

Her er reportasjen Rørosnytt lagde da stallen og krybba med Jesusbarnet kom på plass.

Sett i ettertid, er det kanskje på sin plass at det ikke var bare vise menn som kom til stallen denne gangen.

+ Felles hemmelig ingrediens

I julen er det mange som har lemse på kakefatet. To som møttes til felles lemsebaking før jul er Anita Holmberg Sivertsgård og Gunveig Klemmetvold Harsjøen. De to hadde sammenfallende lemseoppskrifter.

– Det er greit å være to når du skal bake lemse. En steker og en kjevler, sier Anita Holmberg Sivertsgård.

De bruker to oppskrifter som ligner på hverandre. Anita og Gunveig fant ut at de hadde en felles hemmelig ingrediens, som egentlig ikke er vanlig i ei lemseoppskrift.

– Vi lo nå litt godt da vi fant ut av det. Slik ble det lemseprat med oss. Det er egentlig det som gjorde at vi skal se hvordan oppskriftene våre er. Da Rørosnytt var på besøk var det Anita sin oppskrift som ble brukt.

Det er den felles hemmelige ingrediensen som førte dem sammen. Anita har ikke hørt om noen andre som bruker dette i lemseoppskriften sin, det har heller ikke Gunveig. Men de to vil ikke røpe hva den hemmelige ingrediensen er. De er enige om at den er gørr-hemmelig.

– Det var litt snedig og artut, for jeg sitter med ei oppskrift som kommer fra Ålen, og Gunveig sitter med sin, som hun har fra sin mor, men hun har gjort om den litt. Det var egentlig ingen av oss som visste at det var noen andre som hadde dette oppi deigen, sier Anita.

Begge lemseblakerne har vært med å bakt siden de var barn. Gunveig har bakt lemse siden hun var 10 år gammel. Anita minnes at hun bakte i Ålen. Hun sto på en krakk og bakte med små barnekjevler.

Månen

Månen er magisk for Gunveig og Anita. Månen er viktig når det skal bakes lemse til jul, den må vokse opp igjen fra halvmåne til fullmåne.

-All bakst blir bedre når man baker på vekst. Gjærdeigen hever finere, og blir finere stekt. Vi tror på dette vi, sier Gunveig og Anita.

Lemsebaker Anita Holmberg Sivertsgård. Foto: Tove Østby

+ Undersøker voldshendelse

Natt til søndag ble en person kjørt til legevakt med mindre skader etter en voldshendelse i et boligfelt på Røros. Røros lensmannskonor opplyser at det skal ha kommet til håndgemeng der flere personer var involvert. Politiet undersøker saken, for å få klarlagt hendelsesforløpet. Det er ikke avklart om det vil bli opprettet sak etter dette.

Bortsett fra denne hendelsen, har det vært ei svært rolig julehelg for politiet.

+ Sykepleiernes år

2020 er av Verdens helseorganisasjon utpekt som sykepleiernes og jordmødrenes år, og dette året skulle virkelig bli det året den viktige jobben sykepleierne gjør kom i fokus. Pål Henning Schjølberg er en av de som jobber som sykepleier i Røros kommune. 

Det var tilfeldigheter som spilte inn for at Pål Henning ble sykepleier. Han jobbet i produksjonen på Håg. Han synes det «lugget» veldig etter hvert, og begynte å tenke på noe annet å gjøre. Han ønsket å jobbe mer med folk, og hadde tanker om å ta hjelpepleierutdanning eller noe i den retning. Etter hvert dukket det opp en anledning til å søke på sykepleiefaget, som han kom inn på. 

– Litt sånn tilfeldig, men også den retningen jeg ønsket å gå, sier Pål Henning Schjølberg. 

Studier

Høsten 2004 startet Pål Henning på Høgskolen i Sør-Trøndelag i Trondheim. Han var ferdig med grunnutdanningen mai 2007. Siden har han jobbet innen sykepleieryrket. 

– Jeg trives veldig godt. Føler at jeg har funnet meg selv. Det var et yrke som jeg trivdes i umiddelbart når jeg begynte med praksis, og kom ut og gjorde det som jeg skulle gjøre. Fant fort ut at det som sto i boka, det stemte ikke helt med praksis. Da var det bare å få med seg det grunnleggende, og så får man jobbe ut ifra de individuelle behovene som pasientene har. Da gikk det mye greiere, sier Pål Henning. 

Den siste praksisen til Pål Henning var i psykiatri, på DPS i Haltdalen, som fortsatt eksisterte da. De ønsket at han skulle søke på sommerjobb. Det gjorde han og fikk jobben. Nesten før han kom igang med sommerjobben, fikk han varsel om det ble ledige noen stillinger som han kunne søke på. Han søkte og fikk ei nattstilling. 

– Jeg var spent for jeg hadde aldri jobbet natt før. Spent på hvordan dette kom til å gå. Men jeg fant ut at det passet meg helt ypperlig, sier Pål Henning. 

Hjemmetjenesten

Etterhvert søkte han på ny jobb i Røros, ute i hjemmetjenesten, der jobbet han også natta. Han startet i jobben like over nyttår i 2011. 

– Det har vært mange interessante turer der også, møtt mange folk og pasienter, og opplevd både tunge og fine stunder, sier Schjølberg. 

Sykehjemmet

Forrige vinter flyttet han over til nattevakter på sykehjemmet, der han fikk fast ansettelse fra august i år. Nå jobber han som nattevakt ved Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Han jobber i turnus, men kun som nattevakt. Det er en sykepleier og to hjelpepleiere på vakt hver natt. I tillegg er det ei utevakt. 

– Det er egne utfordringer på natt, som ikke er de samme på dag og kveld. På samme måte som vi ikke har samme utfordringer som de har på dag og kveld. Alle skiftene har sine egne utfordringer, sier Pål Henning. 

Oppgaver

En sykepleier har mange forskjellige oppgaver. De legger opp og administrer medisiner, setter injeksjoner dersom det trengs og forestår intravenøs behandling. Ofte er sykepleieren på sykehjemmet den eneste sykepleieren på vakt i hele kommunen. Da hender det at de må være med hjemmetjenesten ut. Pål Henning starter på sin nattevakt klokken 22.15 og slutter klokken 07.45 om morgenen. 

Pål Henning synes det er ett meget bra og meningsfylt yrke/profesjon å jobbe i. Vi skal ta vare på de eldre. Det kan være rolige netter og det kan være ikke fullt så rolige netter. Det er hender selvsagt at det er dødsfall mens han er på nattevakt. 

Pål Henning angrer ikke på at han tok utdanningen. Han setter pris på gode kolleger, både sykepleiere og hjelpepleiere. De som jobber på natta møter pasientene på en annen måte enn på dag og kveld. De har ett mindre apparat å jobbe med da enn ellers på døgnet, da de er få personer på vakt da. De som jobber på natta har heldigvis legevakta i bakhånd.

+ Smittesporing etter påvist smitte

Rørosnytt har fått bekreftet at en deltidsansatt i Røros kommune har testet positivt på Covid 19, og det er satt i gang smittesporing blant mulige nærkontakter. Den som har fått påvist smitte er ikke hjemmehørende i Røros kommune, og har ikke vært i kontakt med beboere på sykehjemmene.

Det er ikke påvist at vedkommende har båret smitte under sitt arbeid på Røros. Etter det Rørosnytt kjenner til, har vedkommende trolig blitt smittet i sin hjemkommune. Det er vedkommende hjemkommune som leder smittesporingepn, som foregår i samarbeid med Røros kommune.

Det skal i tillegg være påvist et nytt smittetilfelle i Holtålen kommune i dag, som også har utløst smittesporing..

– Vi ble oppringt av smittesporingsteamet i Trondheim i ettermiddag. Vedkommende var på Røros 17. desember og det er gått ut informasjon til to skoleklasser og enkelte ved musikkskolen om dette. Vedkommende hadde ikke symptomer den siste dagen i arbeid på Røros, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

+ Vaksiner til Røros over nyttår

I dag settes de første vaksinene mot Covid 19 i Norge. De første vaksinene settes blant risikogruppene på Østlandet. Svein Andersen (67) ved Ellingsrudhjemmet fikk den første dosen. På Røros settes det ingen vaksiner før vi har gjort oss ferdig med 2020.

I uke en får 25 beboere ved sykehjemmene vaksine som de første på Røros. Om alle forholder seg til smittevernreglene, har Røros alle muligheter til å komme seg greit igjennom denne pandemien. Det er bare to innbyggere på Røros som har fått påvist smitte så langt. Det er riktignok påvist smitte blant utflyttede Rørosinger, og etter det Rørosnytt kjenner til, skal det også være omkomne blant dem.

Det har også vært tilfeller der personer som har vært på Røros, har fått påvist Covid 19, etter at de hadde forlatt stedet.

Det er for tidlig å si med sikkerhet, hva konsekvensene har vært økonomisk.