Aldri mer 9. april

Kronikk av Landsrådet for Heimevernet

Nordmenn kjenner betydningen av «aldri mer 9. april». Norge skal ikke okkuperes igjen. Forsvarsviljen i hver og en av oss utgjør Norges samlede motstandskraft, og det må vi aldri glemme. Et landsdekkende Heimevern med lokalkunnskap, sivil kompetanse og militær trening utgjør et betydelig hinder for påvirkningsoperasjoner og forsøk på å skape en slik mistillit.

Verden har blitt mer uforutsigbar de senere årene. Russland har gått til en fullskala krig mot nabolandet Ukraina. Titusener er drept på slagmarken i landet mange karakteriseres som verdens kornkammer. Det ukrainske folk har valgt å stå opp mot den russiske aggressoren. Det ukrainske folkets kamp er også vår kamp. Det handler om friheten til å selv kunne velge sine ledere og sin egen fremtid.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Denne mye sitert verslinjen fra diktet «Du må ikke sove», skrevet av Arnulf Øverland, var en kraftig advarsel mot likegyldighet da det ble utgitt i 1936, bare tre år før andre verdenskrig brøt ut.

Etter at både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen sommeren 2023, la frem to omfattende offentlige utredninger som viser alvoret vi står overfor, er det på tide å igjen advare mot likegyldighet. Både forsvaret og landets samlede beredskap må styrkes, men det alene vil ikke være nok. 

Beredskap er ikke der og de, det er her og vi. Vi ser dette veldig klart i Ukraina. Det er et helt folk som i over to år har stått opp mot den brutale stormakten som har angrepet dem. Hadde ikke folket stått sammen, ville neppe Ukraina klart å stå imot.  

Norge er et lite land, og skal forsvar og beredskap fungere, er vi avhengig av at hele befolkningen mobiliserer når det kreves. Verneplikten og Heimevernet bidrar til denne mobiliseringen og Norges NATO-medlemskap er en garanti for at vi ikke står alene. Når Sverige etter 200 år, sammen med Finland, velger å slutte seg til NATO, forteller dette om alvoret i den geopolitiske situasjonen.  

Et angrep på Norge vil kunne ta mange former. Terror, angrep på våre datasystemer, forsøk på å hindre fri ferdsel i lufta eller på havet og annektering av deler av territoriet vårt, er eksempler på forskjellige former for angrep. Men, dersom noen virkelig vil ramme Norge uten å erklære krig er det å skape splid og mistillit noe av det som virkelig ville rokke ved den norske modellen. 

Når alt blir våpen, blir alt mer krevende. Når vestlige demokratiers avhengighet av f.eks. energi, mineraler, og matvarer blir brukt mot dem, er det grunn til å være våken. Men det må ikke bidra til en polarisert debatt og mistillit. For en aggressor vil det alltid være et mål å splitte befolkninger og land som kan tenkes å yte motstand som kan forhindre at aggressoren når sine målsettinger.  

Vårt åpne og tillitsbaserte samfunn kan utnyttes av de som vil oss vondt. Falske nyheter, økning i kriminalitet og voldsbruk, politikerforakt og alt som leder til usikkerhet i befolkningen vil degradere den tilliten som kjennetegner vårt samfunn. 

Et landsdekkende Heimevern med lokalkunnskap, sivil kompetanse og militær trening utgjør et betydelig hinder for påvirkningsoperasjoner og forsøk på å skape en slik mistillit. Heimevernet er forberedt på å sikre infrastruktur, avkrefte eller bekrefte informasjon, patruljere nærområder og rett og slett bidra til sikkerhet og trygghet og dermed også til at tilliten blir bevart hvis det kreves. Hvis statlige aktører utfordrer Norge gjennom å bruke virkemidler der grensene mellom fred, krise og krig blir uklare, har Heimevernet sin største styrke. Heimevernet er en fleksibel beredskapsorganisasjon som er klar til å støtte der behovet oppstår. Effektiv lokal beredskap – overalt, alltid.

Forsvaret har endret seg betydelig over flere tiår. Nå krever situasjonen at Forsvaret bygges opp. Det er derfor positivt og viktig at det er en tverrpolitisk enighet om å satse på Forsvaret.

Heimevernet har også et Landsråd med en rådsstruktur som til sammen utgjør et nettverk av nasjonal frivillig motstandskraft, hvis Norge igjen skulle bli truet. Ved en mobilisering av hele det nettverket Heimevernet og organisasjonene i landsrådet utgjør, vil Norge bli “ei hengemyr” av forsvarsvilje enhver okkupant burde holdt seg langt unna.

Heimevernet og organisasjonene som utgjør rådsstrukturen i Heimevernet sikrer at enhver som ønsker å utfordre norsk suverenitet ikke bare møter Forsvaret, men faktisk hele Norge. Verneplikten er helt sentral i denne forsvarsviljen. Verneplikten knytter Norges militærmakt, vårt sivilsamfunn og våre makthavere sammen i en treenighet som gjør oss som nasjon sterk hvis farer truer. Verneplikten sikrer at mange norske unge kvinner og menn er trent i maktanvendelse og har forståelse for beredskap, samtidig som de er en del av oss alle. 

Situasjonen nå, krever at enda flere av våre unge kvinner og menn avtjener en form for førstegangstjeneste.

Fred og frihet skal vi ikke ta for gitt. Norge som nasjon er avhengig av at hele befolkningen mobiliserer hvis det kreves. Med verneplikten i bunn, et landsdekkende Heimevern med landsrådet i ryggen og et sterkt forsvar vil vi, sammen med våre allierte, ha et svært godt utgangspunkt for å forsvare alt vi har og alt vi er. 

Det er ikke forsvaret alene som skal forsvare Norge, det er det norske folk som skal forsvare landet vårt. Aldri mer 9. april.

Av: 

Are Tomasgard, leder, Landsrådet for Heimevernet (LO)

Jon Kristiansen, nestleder, Landsrådet for Heimevernet (NHO)

Jordbærpikenes superreserve på plass

Jordbærpikene har hatt en tøff start på Røros. Den tradisjonsrike Domuskafeen ble lagt ned, og jordbærpikene har fått føle på hvordan det er å hoppe etter Wirkola.

Nå har Jordbærpikene satt sin superreserve Siv Heidi Rabben på saken. Hun har lang erfaring fra kjeden, og satser nå på å vinne kafegjestene tilbake. Hun tror erfaringen fra flere andre steder vil komme godt med.

Konsert i rockens tegn

Fredag 12. april spiller to band hos Ungdommens Hus Røros. Det er bandene Barren Womb og Healthy Choices som skal ha konsert.

– Vi gleder oss til konsert i rockens tegn førstkommende fredag på Ungdommens Hus Røros med to band på musikkmenyen, sier leder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.

Superduoen Barren Womb er på plateslipp-og norgesturné i forbindelse med nyplata «Chemical Tardigrade», som er deres femte utgivelse. Den har fått strålende anmeldelser, blant annet terningkast 6 i Dagsavisen og musikkbloggen The Wilhelmsens, og terningkast 5 i Adresseavisen.

– Healthy Choices er lokale helter som er en dyktig og spennende kvartett med medlemmer fra blant annet Bakrus og This Daze. Alle fire er det vi kaller gode og kreative «gammelklubbere» på Ungdommens Hus Røros. Fredag slipper de også en singel fra deres kommende album som gis ut i løpet av høsten, forteller Ove. Han legger til at dette blir stas! Ungdommens Hus håper mange blir med og opplever De Gode Konserter! Konserten er gratis for alle under 18 år

BARREN WOMB

Støyrockduoen Barren Womb har siden 2011 holdt helvete med deres minimalistiske tilnærming, grisehøye volum og endeløse eksperimenteringsbehov. Her hamres poenget inn ved hjelp av primitiv dynamikk og riffets urkraft.  

Nærmest ustanselig turnering har resultert i hundrevis av konserter i Europa og USA og gitt Barren Womb ry som et av Norges beste liveband. De har fire kritikerroste album bak seg, samt en håndfull EPer og singler, og nytt album gis ut i februar på Fucking North Pole Records/Blues For The Red Sun. «Squat Walker», albumets første singel, ble sluppet 10. november og ble kalt en «perfekt kombinasjon av Refused og Rocket From The Crypt» av amerikanske Decibel Magazine. 

HEALTHY CHOICES

Med armringer og badeand flyter Healthy Choices tilfreds rundt i post-punkens bølgebasseng.


Inspirert av band som Pissed Jeans, Viagra Boys, og Single Mothers, fortelles det om voksne temaer på barnslige måter, og barnslige temaer på enda barnsligere måter.


Bandet er en fersk sammensetning av medlemmer fra band som Bakrus, This Daze, Karl.I.Fårnia, buy us m.m.

Healthy Choices Foto: Atle Auran

Ny søknadsfrist – flere gutter må søke!

Pressemelding fra Samisk høgskole:

Antallet samiske veivisere er økt fra fire til seks fra høsten av, og Samisk høgskole er nå i full sving med å finne nye veivisere. Så langt har kun én gutt søkt blant 22 søkere. Høgskolen setter derfor ny søknadsfrist til 11. april med et håp om å rekruttere flere gutter til det viktige samfunnsoppdraget. To av årets veivisere, Per-Henning Mathisen (25) og Jovnna Erke Varsi Solbakk (23), oppfordrer flere gutter til å søke.

Et spennende og fartsfylt studieår

Samiske veivisere er samisk ungdom som reiser rundt på skolebesøk i hele Norge. Så langt har de besøkt skoler i alle landets fylker, og det fartsfylte året begynner å gå mot slutten. Veiviserne Jovnna og Per-Henning har nylig vært i Kristiansund på skolebesøk, men neste uke går ferden til USA. 

– Det har vært et kjempemorsomt år med mye reising, masse inntrykk, opplevelser og nye venner. Om en liten uke reiser vi til New York for å være med på FNs permanente forum for urfolkssaker. Det er sannsynligvis noe jeg ikke hadde fått oppleve hvis jeg ikke var veiviser! sier Jovnna forventningsfullt.

Førerkortbeslag på grunn av høy fart

Det er i løpet ettermiddagen avholdt en laserkontroll i Røros sentrum. Klokken 13:30 ble det stanset en mann i 20-åra, da han kjørte i 81 km/t i 50-sona. Han fikk sitt førerkort beslaglagt. 

Politiet varsler at de vil avholde flere laserkontroller i tiden fremover. Det har kommet henvendelser om klagesteder på strekninger der det kjøres i høye hastigheter. Det er for eksempel Høsøien, Galåen, og andre innfartsveier til Røros.

– Vi vil forsøke å avholde både skjulte og mer åpne kontroller der også. Vi håper at risikovillige sjåfører tenker seg godt om før de klemmer gasspedalen i bånn. Mange har biler med store motorer og mye kraft. Og vi har erfaring med at når veiene blir isfrie og sommerdekkene skal på, så skal det testes. Politiet vil forebygge at noen skader seg eller i verste fall omkommer i trafikkulykker, og det gjør vi blant annet ved å sette opp trafikkontroller med ujevne mellomrom, sier Avsnittsleder ved Røros lensmannskontor Øyvind Unsgård til Rørosnytt.

Makt, rett og kristendom i Menighetshuset

I kveld (8. april 2024) skal det være et foredrag med Jørn Øyrehagen Sunde i Menighetshuset. Foredraget har fått navnet Makt, rett og kristendom – Kristenretten på Moster i 1024 og Landslova av 1274 som samfunn. Det er gratis inngang til foredraget som er en del av Nidaros bispedømmeråds program i Nasjonaljubileet 2030.

Kristenretten på Moster frå 1024 er byrjnga på ein prosess som vert avslutta med Landslova av 1274. For med kristenretten på Moster vart det tatt eit viktig steg bort frå eit vikingsamfunn til eit gryande statssamfunn, som fekk si form med Landslova. Det vil seia at ein gjekk frå eit samfunn det makt gav rett, til at makt skulle brukast til å hjelpa den makteslause. Sankt Olavs lov og rett var delvis ein realitet og delvis mytologi, og vart sjølve symbolet på den nye relasjonen mellom innbyggjarane og det nye samfunnet.

Jørn Øyrehagen Sunde (f. 1972) tok doktorgraden ved Det juridiske fakultet i Bergen i 2007, vart same året professor i rettshistorie der. Han var 2002-2020 forskar ved museet Baroniet Rosendal, var mellom 2008 og 2010 professor 2 ved Mellomaldersenteret i Bergen, har sidan 2019 òg vore forskar ved Nasjonalbiblioteket, og vart same året tilsett som professor ved Institutt for offentleg rett i Oslo. Sunde har publisert sju bøker, redigert ytterlegare 13 bøker, publisert 83 fagfellevurderte artiklar og bokkapittel, har tre gonger fått førelesarprisen ved Det juridiske fakultet, fekk i 2012 Meltzerprisen for framifrå forskingsformidling, og i 2023 fekk han Sarton-medaljen ved Universitetet i Gent for framifrå rettshistorisk forsking

Foredraget blir arrangert av Den norske kirke i Nidaros og Den norske kirke, Røros.

Sterke følelser i bopliktsaken

Leserinnlegg fra Tabita Berglund – Leder for Aksjonsgruppa for et levende Røros sentrum:

Boplikt er en sak som vekker stort engasjement og sterke følelser på Røros. Vi ønsker alle et levende sentrum, men er uenige om veien dit. Vi vet at minst 20 prosent av husene i sentrum ikke har fastboende, at tallet er økende og at hovedårsaken er unntaket fra boplikt ved arv. Noen av oss synes derfor det er verd å forsøke å fjerne det unntaket.

Aksjonsgruppa for et levende Røros sentrum har under min ledelse vært opptatt av å være saklig og faktabasert. Vi har ikke kritisert ett eneste menneske, verken beboere eller huseiere. Vi har heller ikke kikket inn i vinduene til folk. De som eier arvet fritidsbolig på Røros har bare benyttet seg av en mulighet lovverket gir dem. Vårt mål har vært å endre lovverket og håndhevinga av det. Aksjongruppa for et levende Røros sentrum har fremmet sitt syn på saken og har ikke mer å tilføye.

Tusen takk til alle som på hver sin måte har bidratt til å fremme saken. Musikerne som stilte opp på Konsert for et levende sentrum og publikum som vippset og kjøpte drikke i baren slik at musikerne fikk litt lønn for strevet fortjener en ekstra stor takk.

Jeg håper Arne Næss’ seks normer for saklig debatt kan være til inspirasjon for det videre ordskiftet.

Vil ha elektrifisering inn gjennom forlik

SV vil ha elektrifisering av Rørosbanen inn gjennom et forlik om Nasjonal transportplan. Planen skal behandles av Stortinget, og Regjeringens mest sannsynlige samarbeidsparti for å oppnå flertall i Stortinget er SV. Etter det Trønderporten kjenner til vil SV kreve elektrifisering av Rørosbanen så snart det lar seg gjøre. Dette har vært en kampsak for SV i flere år.

Før Regjeringens forslag til ny nasjonal transportplan ble lagt fram, kom det flere lekkasjer, som tydet på at elektrifisering av Rørosbanen var inne. Da planen ble lagt fra viste lekkasjene seg å ikke holde vann.

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

Lars Haltbrekken holdt foredrag under Rørosbankens faglunsj landbruk fredag. Det var massiv interesse fra landbruksnæringen på Røros, Os og Holtålen med ca. 80 tilhørere. Haltbrekkens tema var transport, og de fremmøtte fikk høre at kampen for elektrifisering av Rørosbanen fortsetter. 

Lars Haltbrekken på talerstolen i Storstuggu. Han varslet kamp for elektrifisering fra Stortingets talerstol i tiden som kommer. Foto: Tore Østby

Støttekonsert i morgen

I morgen kveld (8. april) entrer 25 kvinner i Ukrainas nasjonaldrakter Bergstadens Ziir. De kommer med sin rike kultur, og bruker bandura som sitt våpen for å samle inn penger til livreddende helsehjelp nær fronten. Prosjektet er et samarbeid med Rotary-klubber i Sør-og MidtNorge, og målet er å fullføre finansieringen av 100 mobile akuttklinikker.

Per Ludvig Engesæter og OleJørgen Kjellmark har vært i Ukraina med hjelpesendinger. Foto: Per Annar Holm

Nå inviteres rørosingene til konsert som ikke bare byr på en musikalsk opplevelse, men hvor de som kommer i kjerka bidrar til en vesentlig forskjell i det ukrainske folkets kamp for frihet i sitt eget land. Banduren er unik for Ukraina, og krafta i instrumentet har alltid vært fryktet av russerne.  Josef Stalin forbød instrumentet, og de som bygget eller spilte på det ble sendt til Sibir eller i verste fall drept.

-Helt fra antikken har bandura vært et symbol på den ukrainske sjelefriheten. Den rike klang ligger i folkets gener og er like viktig som språket for vår identitet, sier Olena Chorna, en av musikerne fra Lviv i Vest-Ukraina som nå kommer til Norge.

Betydning av instrumentet i dag 

-Den unike strengelyden har bevart vår ukrainske kultur som et land av krigere og helter. Når vi nå settes på prøvelser gir den oss en kraftig påminnelse om vår styrke, enhet og motstandskraft, sier musiker Chorna.

Det er stort behov for akutklinikker i Ukraina. Foto: Per Annar Holm

Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har Rotary-klubber over hele Norge engasjert seg i «Hjelp til Ukraina». Det er sendt trailere med medisinsk utstyr og nødhjelp, flere enn 500 aggregater for å skaffe strøm til sykehus, barnehager og sykehjem, ambulanser og hjelp ukrainske myndigheter har etterspurt.

Krigen i Ukraina startet allerede for ti år siden med Russlands angrep på Krim.

Helsemyndighetene har spurt Rotary om hjelp til å skaffe mobile akuttklinikker. Disse brukes nær fronten der behovene til enhver tid er størst. Hver klinikk koster 450.000 kroner, og vi håper å kunne bygge så mange som mulig for pengene vi nå får inn på konsertene, sier prosjektleder Tone Kolbenstvedt. Rotary har hittil levert nærmere 50 mobilklinikker, målet er 100 helst innen sommeren.

Dette er boggiehengere med aggregat for lys og strøm, operasjonsbord for kirurgiske inngrep og livbergende førstehjelp. De har hjertestartere, ultralydapparat, og kan også utstyres med tannlegestol om det er behov for inngrep i munnhulen. Sykehus er ikke blitt spart for de russiske angrepene, og Ukrainas helsevesen er hardt rammet etter mer enn ti år med krig.

-Behovene er enorme, og vi vet at dette også er utstyr som det vil være stor bruk for også etter at krigen tar slutt.

Billetter til konserten i Røros selges på nett gjennom Hoopla.no, på Røros Turistkontor og i våpenhuset i kjerka. Vi setter pris på at flest mulig kjøper billett på forhånd ved å bruke QR-koden som står på plakatene våre på nettsiden eller Facebook, så unngår vi kø. Vi håper også at flere bedrifter støtter konserten ved å spandere billetter på ansatte og kunder.

Vertskap er Ukrainere på Røros og Røros Rotaryklubb

Hjelpesending fremme i Ukraina. Foto: Per Annar Holm

Hvem skal arve Røros

Hvem skal arve Røros?

Leserinnlegg av Marit Ose

Da minstemann var ett år og de to eldste sju og ni, flytta vi fra Langset til Opdalgården i Bergmannsgata. Det er ikke vanskeligere å passe barn i gata enn andre steder. Mens ungene er små, må en uansett følge de hakk i hæl. Bilveier og farer er det over alt. Det som er spesielt fint i gata er at en har gårdsrom med fjøs og uthus ungene kan leke i. Og når en lukker porten, er det trygt å være i gården. Fra sentrum er det kort vei til skolen, barnehagen, biblioteket, Åsgjerdet, Doktortjønna og Øra. Naturen og skiløypa ligger også i gangavstand, så familiens nyeste tilskudd, fuggelhunden Fønky, har også et godt liv i sentrum. Men dersom småbarnsfamilier opplever at det er umulig å bo i gata på grunn av trafikken, så er det trafikken vi må gjøre noe med. For hva er verdensarven uten et aktivt bomiljø?

Den som driver i «gamle hus-bransjen» vet at denne typen boprosjekt er svært populære. Det stemmer ikke at alle unge kun vil bo et sted med oppvarma yttergang og elektrisk garasjeport. Instagram viser en helt annen sannhet med svenske og norske kontoer med opp mot 200k følgere. Her kan en få inspirasjon og dele erfaringer om ivaretakelse, oppussing og interiør i gamle hus. Bygningsvernmiljøet er stort på Instagram, og det er mye informasjon å hente hos alt fra vindusrestauratører til produsenter av linoljeprodukter. @gantelius_fonsterhantverk har 154k følgere!

Det å bo i gamle hus, lage seg et hjem og interessere seg for bygningsvern er blitt en kjempetrend, og Røros er stedet! Rørosmuseets Bygningsvernsenter er en foregangsmodell for bygningsvern i Norge. Kulturminnefondet gir støtte til restaurering, og kommunen har gode støtteordninger gjennom Uthusprosjektet og Vindusprogrammet. Det ungt folk mangler er muligheten til å få kjøpe en gård i gata til en overkommelig pris. Nå er tida inne for at nye generasjoner fastboende på nytt tar husa og gårdene i bruk. Da vil vi komme lengst mulig vekk fra Røros som kulisse og gjøre «vern gjennom bruk» gjeldene. 

Videre er tida inne for gjenbruk, bygningsvernbutikker, omsøm (@jointhefaebrik), dyrking i parsellhager, å produsere egne egg, leve bilfritt og å sette mindre fotavtrykk på klima og miljø. Etter å ha eid gård i gata i over fire år ser vi at det som er bra for miljøet, også er bra for lommeboka.

Som beboer i Røros sentrum kan jeg si noe om livet her og formidle ønsket om flere naboer. Men det hadde også vært interessant å høre fra Brekken og Glåmos hvordan situasjonen er der. Vi må heller ikke glemme Mælan som er et godt og sentralt sted å bo for folk i alle aldere. Der har jeg sjøl bodd tre ganger i løpet av livet. Der burde det ikke finnes feriehus. 

Så hvem skal arve Røros?

Nå og i framtida trenger vi folk som har vokst opp midt i kulturminnet. Det handler om overføring av brei kunnskap om stedets historie. Uten innbyggere med grunnleggende forståelse vil det bli vanskelig å ta vare på det store og viktige kulturminnet Røros. Noen skal arve dette stedet, og de vokser opp nå. 

Røros, 6.4.2024

Marit Ose