Kulturminner og næringsutvikling

Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.

De er private eiere står for den daglige forvaltningen av de aller fleste kulturminner og kulturmiljøer her i landet. Med Kulturminnefondet har de fått større mulighet til å ta vare på og utvikle denne kulturarven. Vi anslår i dag at Kulturminnefondets midler har utløst innsats fra privatpersoner, næringsliv og andre på godt over 2,0 milliarder kroner i styrket verneinnsats.

Bakgrunnen for etableringen av Kulturminnefondet var at mange krefter, med Fortidsminneforeningen i spissen, så behovet for en annen type tilskuddsordning enn det som inntil da eksisterte. Det var både et ønske og behov for en kortere vei mellom eierne av kulturminnene og en statlig tilskuddsordning. Siden Kulturminnefondet ble opprettet i 2003, er det nå gitt økonomisk støtte til istandsetting av 3000 kulturminner.

Gjennom et målrettet og systematisk arbeid har kulturminneforvaltningen lagt vekt på «vern gjennom bruk», da dette har vist seg å være den beste forvaltningen av kulturminnene. Prosjektene Kulturminnefondet finansierer bidrar til utvikling av lokalsamfunn og lokalt næringsliv. Satsingen på kulturminner som ressurs bidrar til en positiv utvikling av byer og tettsteder. Vi legger til rette for at eiere kan drive næringsutvikling i tilknytning til kulturminnene. På den måten genereres inntekter som gjør eierne i stand til å holde kulturarven levende. Og de statlige kronene rekker til langt flere prosjekter.

Andvord gård.
Andvord gård.

De tidligere tømrerlærerne ved Lom videregående skole, Sverre Sørumgård og Edvin Espelund gikk i 1997 sammen med fire elever og etablerte Stokk og Stein når laftelinja ved den videregående skolen ble nedlagt. Bedriften har hatt flere store restaureringsoppdrag, blant annet Andvord gard. Utgangspunkt er Lom og Nord-Gudbrandsdalen, som har den største konsentrasjonen av freda og verneverdige laftehus i landet. I dag er laftebedriften, som fikk Bygg og bevar- prisen i 2015, en av regionens største private arbeidsplasser.

Tromsø_kunstforening
Tromsø kunstforening

Tromsø kunstforenings lokale i Muségata 2 er tegnet av arkitekt Lars Solberg i klassisistisk stil, oppført i 1894. Kulturminnefondet har støttet istandsettingen av bygningen. Tromsø kunstforening ble stiftet i 1877, og har drevet kontinuerlig siden 1924, noe som gjør den til en av Tromsøs eldste kulturinstitusjoner. Dette er det mest sentrale visningssted for kunst i Nord-Norge. Seminarer, debatter, foredrag og omvisninger arrangeres jevnlig. Hvert år besøkes kunstforeningen av flere tusen barn og unge i regi av Den kulturelle skolesekken. Et typisk eksempel på et kulturminne som vernes gjennom aktiv bruk, og som gir ringvirkninger for byen og regionen.

glasslåven
Glasslåven Kunstsenter i Gran kommune.

Glasslåven Kunstsenter i Gran kommune er en samlokalisering for profesjonelle kunstnere og kunsthåndverkere. Flere verksteder finnes der sammen med låvens galleri. Anlegget er en viktig del av utviklingen av Pilegrimsenteret på Granavollen der søsterkirkene, steinhuset, Granavollen gjestgiveri og regionalt pilegrimssenter inngår. Hele Granavollen er et unikt område i nasjonal sammenheng. Kulturminnefondet har støttet dette prosjektet fordi vi mener området har et stort potensial for å videreutvikle produkter, opplevelse- og reiselivstilbud knyttet til kulturminneverdiene. Her skapes næring og nye arbeidsplasser til glede for hele regionen med utgangspunkt i viktige kulturminner.

Kulturminner og kulturmiljøer kan også gi oss opplevelser. De kan bidra til å skape tilhørighet og gi oss bedre mulighet til å forstå sammenhengen mellom fortid og nåtid. De kan også ha identitetsverdi ved å gi et sted særpreg – de forteller noe om oss selv og vår historie.

Kulturminner kan også ha stor bruksverdi. Gamle hus representerer ikke sjelden en bygningsmessig ressurs av god kvalitet. Om ønskelig kan verneverdige bygninger tilpasses ny bruk. Bruk er ofte det beste vern, og kulturminner som blir godt tatt vare på kan brukes som en ressurs for verdiskaping og i utviklingen av lokalsamfunnet. Da er det viktig at kulturminner tas vare på og forvaltes på en måte som sikrer de kulturhistoriske verdiene.

Gjennom bevaring, gjenbruk og ny bruk av eksisterende bygningsmasse kan vi bidra til å redusere energiforbruket og dermed også den negative påvirkningen et endret klima vil ha for oss og for kulturminnene.

SNTEF har anslått at i 2050 er 70 til 80 % av bygningsmassen vi skal bruke allerede bygget. Vi må sikre at vi utnytter resursene maksimalt sett fra et miljøperspektiv. Kulturminnefondet er sentralt her for at bygningsmassen kan bli brukt på mest mulig ressursbesparende måte hvor både kulturminneverdiene blir ivaretatt og miljøbelastningen minimalisert.

Vi bevarer og benytter de resursene som allerede er brukt og verneverdige bygninger kan gi resultater som monner på flere viktige områder.

Norges dyrehelt

Den 26 år gamle terapihesten Ola Robin er en av Norges dyrehelter i kåringen til Agria Dyreforsikring. Ola Robin har hjulpet mennesker i over 20 år på Røros hestesportsenter. De siste 15 årene har han vært terapihest og til tross for sin voksne alder står han på hver eneste dag.

KosOla Robin har jobbet som terapihest de siste 15 årene, der han har hjulpet både eldre og unge med alt fra plager ved CP og MS, Asperger syndrom, slagpasienter og ulike psykiske plager. Ola Robin er en skikkelig rutinert hest og har holdt på lengre enn noen av de andre hestene på Røros hestesportsenter. Han har også blitt en favoritt for mange, og selv med sine 26 år er han aktiv og hjelper mennesker hver dag.

– Terapiridning er til utrolig god hjelp for mange. For personer med MS bidrar terapiridning med å få i gang muskulaturen slik at de ikke stivner, for barn med CP kan varmen fra hesten være nok til å utgjøre en forskjell, mens for mennesker med Asperger syndrom kan selskapet og roen fra hesten ha en utrolig positiv effekt. Dette er bare noen eksempler på ting Ola Robin har bidratt med gjennom alle årene som terapihest, sier Christine Elven som har nominert Ola Robin.

RidendeChristine har selv ridd i mange år ved Rorøs hestesportsenter, og har mang en gang vært vitne til hvor viktig Ola Robin har vært for mange av brukerne. Ola Robin har fått utrolig mye ros for sin ro og tålmodighet.

– Ola Robin er virkelig en partner uten like. Noen hester har begrensinger og områder de ikke kan hjelpe til på, men med Ola Robin er det ikke en ting han ikke kan gjøre. Han er rolig og stødig og utstråler en trygghet som er utrolig viktig for de som skal motta behandling. Han har hjulpet utallige personer med å føle seg bedre både fysisk og psykisk, forteller Christine.

Historien om Ola Robin varmet også hjertene til juryen bak Norges dyrehelter.

– Pågangsmotet han viser og hjelpen han gir hver dag til tross for sin voksne alder synes vi i juryen er utrolig imponerende. Bakgrunnen for Norges dyrehelter var et ønske om å sette fokus på dyrenes innsats i samfunnet og det er ingen tvil om at Ola Robin har gjort en uvurderlig innsats for svært mange mennesker, sier juryleder Christian Geelmuyden fra Agria Dyreforsikring

Gjensyn med Gammelmat

Gammelmat et et legendarisk revynummer Rørosinger lo seg skakke av i to årtusen. Gammelmat var det største høydepunktet i Martnasrevyen i 1998, og naturligvis i Bergstaden Teaterlags jubileumsrevy i 2003.

Svein Eggan og Stig Aspås foreviget nummeret, som gikk til topps under revyfestivalen på høylandet i 1999.

Se og le!

Ikke et mobilt anlegg

Jan Ivar Ødegård mener Røros kommunes svar til kulturdepartementet og tippemidler til snøkanonanlegg i Langegga forvirrer mer en det klargjør. Rådmann Bernt Tennstran konkluderer i sitt svar med at Røros Idrettslag ikke har fått tippemidler uberettiget.

– Det er tåkelegging å kalle snøkanonanlegget i Langegga mobilt. Her er det 400 meter røranlegg og flere faste installasjoner. Uansett hvor stort et anlegg er kan det for så vidt flyttes, men for å være mobil må det være mye mer tilrettelagt for flyttbarhet enn her. Dessuten var avtale med grunneier lagt med i søknaden, sier Jan Ivar Ødegård til Rørosnytt.

Når alle svarene fra Røros kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Røros IL  kommer inn, vil Kulturdepartementet ta stilling til om Røros IL må tilbakebetale tippemidler gitt til anlegget.

Jan Ivar Ødegård mener også at Rådmannen i Røros kommune, er i ferd med å sette seg selv på sidelinjen i forhold til det som skal skje videre i Langegga.

– Når Rådmannen går ut og flagger ståsted på Idrettslagets siden, gjør han seg langt på vei til part i saken. Han vil kunne bli inhabil når Idrettslaget nå vil lage en reguleringsplan for Langegga. Området er i dag regulert for hytter og Friluftsliv, mens idrettslaget vil regulere for idrettsanlegg, sier Ødegård.

 

Fortsetter kampen mot analfabetisme

Knut Brandstorp fortsetter kampen mot analfabetisme. 26. mars drar han på sin årlige tur til Gambia for å prøve å få flere barn inn i skolesystemet. Knut har sammen med Gerd Nystrøm jobbet med Gambiaprosjektet mange år, og det er blitt mange turer til Gambia.

– Vi får se hva jeg får gjort i løpet av de 14 dagene jeg er der, sier Knut Brandstorp til Rørosnytt.

Gambia er et av verdens mest fattige land. Knut ønsker å hjelpe noen av dem som har det aller verst. De fleste er analfabeter. Skolegang for barna er en av de viktigste sakene Knut har engasjert seg for.

Foto: Knut Brandstorp
Foto: Knut Brandstorp

Løfter frem lokal musikksamling

I kveld er det premiere på konsertturneen til Hjerteelskende venner. Premieren er i Samhold Kojan, i morgen går ferden vidre til Solheim Pensjonat, og på søndag er det Morgenrøden på Os som får besøk.

Ønsket med denne konserten er å løfte frem vokalmusikken i Rørosdistriktet. Publikum får høre melodier hentet fra Lars Valseth sine nedtegnelser fra 1950. Han har i denne samlinga notert toner hovedsaklig etter sin far Nils Valseth (f. Feragen) som vokste opp på Bentgården i Feragen.

Denne samlinga er ei gullgruve, og det er valgt ut et knippe sanger fremført i ny drakt: Viser, salmer, bånsuller og lystige toner er noe av det publikum får høre.

De som skal presentere denne musikken er:

*Mari Eggen: Feler.

*Jens Nyplass: Feler, Fløyte og Sitter.

*Gro Kjelleberg Solli: Sang, Lyre og Tangenter

*Roar Kjelsberg: Bass og Bouzouki

*Rolf J. Feragen: Trekkspill, Tromme.

*Ole Anders Feragen: Gitarer.

På konsertene blir det musikk fra ei lokal musikksamling som har ligget bortgjemt, og som fortjener å bli hørt av mange.

Bør få beholde tippemidler

Røros Idrettslag har svart på spørsmålene fra Kulturdepartementet, og lagt fram all tilgjengelig dokumentasjon i saken. Leder i Idrettslaget Dagfinn Moen og daglig leder Erik Sandnes Høsøien håper nå på et snarlig punktum i saken, og at Langegga igjen kan taes i full bruk som treningsanlegg.

Dagfinn Moen ser ingen grunn til at Røros IL skal tilbakebetale tippemidler.

Videre til fylkesmønstringen

Gårsdagens UKM var imponerende på alle vis. Etter de siste justeringene av deltagertall, var det 218 påmeldte – innenfor kategoriene scene, utstilling, litteratur, film, arrangører, nettredaksjon og konferansierer. Målt i antall deltagere, er dermed Røros Kommunes mønstring den aller største mønstringen i hele Sør-Trøndelag i år, skriver UKM-kontakt Ane-Linn Haagaas i en pressemelding.

Vurderingskomiteen (juryen) hadde ingen lett oppgave med å velge ut ungdommer som skal få representere Røros Kommune ved fylkesmønstringen i Midtre Gauldal den 22.-24. april i år! Utvalget skal på best mulig vis vise frem bredde og mangfold i de kulturuttrykkene som ble vist frem. De har gjort et utvalg som dekker et vidt spekter – og det er hyggelig å kunne presentere disse bidragene:

De som skal representere Røros Kommune ved Fylkesmønstringen på Støren 22.-24. april, er:

SCENE:

  1. Agendateatret (Klasserommet |sketsj)
  2. Hauk Rennemo Hanslien (Master of beats | beatboxing)
  3. Vilde Schwencke Johnsbråten og Oskar Tørres Lindstad (Why don’t you do right | musikk)
  4. Naitah Röse (Le Pavillon d’armide | ballett)
  5. Madeleine Isabelle Dyrøy og Hallvard Løberg (Du får inte | musikk)

UTSTILLING:

  1. Mår Martesønn (The globe)
  2. Birk Ødegaard Schellenberg (Røros kirke i lego)
  3. Øyvind Hånes og Jenny Auran (To nettsider av samme sak)
  4. Ane Selboe Lein (Eye C you)


I tillegg er følgende deltagere valgt ut av UKM Røros Kommune, innenfor kategoriene ARRANGØR/NETTREDAKSJON:

  1. Vetle Mathias Brekkan
  2. John Kasper Bøhn
  3. Arne Staverløkk

 

Ung kultur møttes på scenen

Ung kultur møttes på scenen på Storstuggu i går kveld. I løpet av to akter ble totalt 33 sceneinnslag presentert for publikum. Her er noen av innslagene:

Sceneforestillingen ble avsluttet av Hallvard Løberg og Madeleine Isabelle Dyrøy som fremførte «Du får inte».

Sal og Scene ved Røros Ungdomsskole fremførte «Lille Eyolf». Tekst: Henrik Ibsen.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Ivar Østby hadde skrevet en engelsk novelle som han fremførte på video.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Guttene på Moan Gård viste Flukten til Norge. Dette var en selvskrevet dramatisering av deres reise til Norge.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Mina Chen Glein Feragen har deltatt på UKM i flere år. I går fremførte hun» We don`t have to take our clothes off».

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

5.trinn ved Røros Skole hadde laget 7 vidoer som de viste frem. Dette bildet er fra filmen «Det magiske treet».

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Fargerike og sprudlende Røros Soul Children fremførte sangen Soul Children

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Lusie Nilsgård fremførte sin egen novelle  «De brennende byene».

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Camilla Borgos hadde laget en dokumentarfilm som het «Hva kan vi lære hunden?».

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

RUF

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Liv, Mina, Synne og Sigrid viste både sang og dans da de fremførte Lost Boy.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Arne Staverløkk hadde laget film om årets Rørosmartna.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Bergstaden Shakespearianerensemble viste et utdrag fra sin «helaftens teaterproduksjon» – Man kan aldri vite.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

«Till there was you».

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Synne Øglænd fremførte «Skinny Love».

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Jørgen Borgos deltok med beatboxing til Happy av Pharell Williams.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Hauk Rennemo Hanslien har deltatt på UKM mange ganger med beatboxing.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Agendateateret deltok med to sketsjer som de hadde skrevet selv. «Klasserommet» og «Forventningspress».

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

 

Stiller seg bak Røros IL

Røros kommune har svart på spørsmålene fra Kulturdepartementet, og avviser påstandene om at Røros Idrettslag har fått urettmessig utbetalt tippemidler. Kulturdepartementet har startet granskning, etter at Jan Ivar Ødegård sendte et brev til departementet om saken.

Ødegård mener Idrettslaget urettmessig har fått tilskudd til anlegg i Langegga på opp mot en million kroner. Dette begrunner han med at utbygginga ikke er i samsvar med gjeldende reguleringsplan, og at flere andre formkrav ikke var oppfylt, og at det var gitt feil opplysninger i søknader og rapporter. En del av dette er tippemidler.

Røros kommune svarer at tippemidlene som er gitt, har vært berettiget.