Ny leder i Femundløpet 600

Robert Sørli har nettopp forlatt sjekkpunktet på Søvollen, og leder nå Femundløpet 600. Sørli hadde flere kjørere foran seg inn til Søvollen, men valgt å ta en veldig kort hvil på sjekkpunktet. Det er ventet at flere av de andre kjørerne vil avbryte hvilen sin og følge etter Ringreven, som har flest seire i Femundsløpet.

Robert Sørli lå på 10. plass inn til Søvollen. Først inn der, var Petter Jansen. Sørli har satt igjen en av hundene sine, og kjøre nå med 11 hunder i spannet.

Nr 4 i Mo i Rana

Håvard Kne Galåen gikk en meget sterk sprint under Norgescuprennet i Mo i Rana i går, og ble nummer 4 i M18. Han gikk stadig sterkere utover i løpet, og spurtet seg opp en plass inne på stadion. Håvard skjøt en bom på hver av de to skytingene. Hermann Grytbakk Tronsaune ble nummer 26 i og Ola Nymoen Aas nummer 48 i M18.

Mari Stenvold Wik ble nummer 8 i kvinner senior, Johanna Fjerdingen Moan nummer 18 i K18, Anne Katrine Tønset nr 23 i K 20-21 og Magnar Kne Galåen ble nummer 34 i Menn senior.

Det er nye renn i Mo i Rana i dag.

Tett duell i Femundløpet Junior

Ber ett minut skilts mellom Hanna Lyrek og Ella Kjøsnes inn til sjekkpunktet i Tolga. Der hviler alle juniorene nå, og det er ventet at de to i teten vil legge ut på det siste etappen, til Røros omtrent samtidig. Alle juniorene har hele spannet inntakt etter ae mer enn 2/3 av løpet er unnagjort.

Årets Frisør kåres i kveld

I kveld blir Årets Frisør kåret. Frisør Ann-Eli Strickert Borgen er nominert til Årets Frisør for tredje året på rad. I fjor vant hun Årets Frisør i region 1, der frisører fra Midt og Nord-Norge deltar. Til daglig driver Ann-Eli sin egen frisørsalong. Hvem som blir Årets Frisør blir avgjort  på den årlige prisfesten for frisører på Oslo Plaza i Sonja Heniehallen i kveld.

Les mer om frisør Ann-Eli Strickert Borgen her

 

Kamp om ledelsen i juniorklassen

Hanna Lyrek leder Femundløpet Junior, med Ella Kjøsnes like bak. Ella Kjøsnes forlot Tufsingdalen, og tok opp jakten på Hanna Lyrek, som kjørte ut 11 minutter før, klokka 22.46. Begge de to jentene la ut fra Tufsingdalen, så snart den obligatoriske hviletiden var ferdig.

Kort tid etter viste GPS-trackingen Ella hadde passert sin konkurrent. Så sluttet trackingsidene å fungere i noen minutter. Da det begynte å fungere igjen, var det Hanna som var i tet foran Ella igjen. Det er nå uklart om de to har kjørt forvi hverandre, eller om trackingsidene en periode viste feil stilling.

Uansett er det stillingen i mål som teller, og neste sjekkpunkt er Tolga. Etappen fra Tufsingdalen til Tolga er 55 kilometer.

 

10 ute på 10 minutter

Da har de første hundespannene, som er med i Femund 600, lagt ut fra sjekkpunktet i Tufsingdalen, og er på vei til Drevsjø. I løpet av 10 minutter dro ti kjørere ut i løypa, og resten følger fortløpende på nå. Hans-Petter Haugen, som kom først til Tufsingdalen, var også den første til å kjøre videre. De fleste av forhåndsfavorittene følger tett bak Haugen. Her er topp ti ut fra Tufsingdalen.

Skjermbilde 2016-02-05 kl. 21.31.07

Bevaring av kulturminner lønner seg

Simen-BjørgenKronikk av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

På litt over ti år har statlig støtte til reparasjon av gamle bygninger utløst privat innsats verdt én milliard kroner.

Fra 2003 til i dag har 3000 private eiere av kulturminner fått statlig støtte til restaurering og reparasjoner. Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning som skal være et lavterskeltilbud til private eiere. 248 millioner statlige kroner har utløst privat initiativ verdt 800 millioner kroner, ifølge beregninger fra Fortidsminneforeningen.

Med årets tildeling nærmer beløpet seg én milliard.

Hver tildelte krone kan multipliseres med tre for å finne den egentlige verdien. Eieren spytter i egne midler og arbeidsinnsats, lokalt næringsliv får oppdrag og staten får skatteinntekter. Bonusen er et berget kulturminne.

Nærmere 6000 bygninger i Norge er fredet. Når et byggverk eller et miljø fredes, det være seg gravhauger, helleristninger, fangstgroper og hustufter, er det fordi det har betydning for hele nasjonen.

Verneverdige kulturminner har vi mange flere av, og de har et mindre strengt vern. Støtte til restaurering kan søkes fra Norsk Kulturminnefond, som deler ut 80 millioner kroner årlig. Søknadsfrist er 1. november.

En kartlegging fra 1992 anslo antallet kulturminner til litt over 500 000. Kulturminner kan være hus, låver, stabbur og naust, men også fartøyer, gravhauger, stier og historiske hageanlegg.

Fortidsminneforeningen anslår at 1,5 prosent av kulturminnene går tapt årlig. Det er tre ganger mer enn hva Stortinget har vedtatt som akseptabelt.

Kulturminnefondet er Klima og miljødepartementets viktigste virkemiddel for bevaring av verneverdige kulturminner. Dette fordi vi går inn og bidrar i det avgjørende øyeblikket da eieren bestemmer seg for om han skal ivareta stabburet, uthuset eller naustet og søke støtte, eller om han bare skal la bygget fare fordi det er upraktisk og nedslitt. De private eierne har som regel også en god plan for hvordan kulturminnet kan brukes etter at det er berget.

Et typisk prosjekt som søker Kulturminnefondet om støtte har en kostnadsramme på 300 000 kroner, for eksempel reparasjon av et tak. Av dette bidrar fondet med 100 000 kroner, resten kommer fra eieren. Det som i realiteten sa skjer er at Staten gir 100 000 kroner i støtte og får kulturminnevern verdt 300 000 kroner tilbake, pluss et berget kulturminne.

Men midlene fondet har å dele ut står ikke i stil til etterspørselen. Hadde vi kunnet gitt hjelp til alle søknader i fjor, ville det ha utløst innsats fra private eiere verdt 650 millioner kroner. Satt på spissen sa staten i fjor nei til en halv milliard kroner til bevaring av kulturminner, når effekten av fjorårets støtte trekkes ifra.

Mange av prosjektene foregår i distriktene, med kortreiste materialer. Det betyr arbeid og aktivitet. Flere sagbruk i landet har opparbeidet spesialkompetanse på leveranse av materialer til bygningsvern. Materialer som etterspørres har gjerne spesielle dimensjoner, og må være av høy kvalitet fordi bygget skal vare svært lenge.

Lokal kunnskap er viktig i restaureringen, vern av kulturminner ivaretar tradisjonskompetanse. For eksempel er hus fra før 1950 bygget annerledes. De ’’puster’’ og var uten dampsperre. Da må håndverkere vite hvordan slike hus fungerer før de pusses opp.

Gamle hus og miljøer er en viktig historiedokumentasjon. Man kan skrive en hel bok som dokumenterer fortiden, men det gir en helt annen effekt å gå i et gammelt hus, kjenner tjærelukta i en stavkirke, eller nyte lokalmat i en restaurert skysstasjon.

Det som ansees som verdiløst i dag kan anses som verdifullt om noen år. Våre kulturminner er en ressurs som ikke er fornybar.

Hovelsrud gård i Ringsaker kommune har fått støtte fra Kulturminnefondet til istandsetting av det historiske hageanlegget. For dette arbeidet mottok eierne i 2014 den europeiske kulturvernprisen fra Europa Nostra, for det vellykkede arbeidet.
Hovelsrud gård i Ringsaker kommune har fått støtte fra Kulturminnefondet til istandsetting av det historiske hageanlegget. Eierne mottok i 2014 den europeiske kulturvernprisen fra Europa Nostra, for det vellykkede arbeidet.

Slik ”tjener” staten på kulturminner:

¤ Et typisk prosjekt er på 300 000 kroner, hvorav staten bidrar med 100 000 kroner gjennom Norsk Kulturminnefond.

¤ Tjenester og materialer som brukes er momspliktig, som betyr at 60 000 kroner kommer tilbake til statskassen i første ledd.

¤ Videre går 60 prosent av kostnadene, 180 000 kroner, til lønninger til håndverkere og andre fagfolk. Gitt en skattesats på 45 prosent kommer 81 000 kroner tilbake til stat og kommunekasse. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift på 25 prosent, som av 180 000 kroner blir 45 000 kroner.

¤ Bonus: Et berget kulturminne, lokal næringsdrift med arbeidsplasser og et hus eller anlegg i bruk.

 

Hva er kulturminner:

Alle spor etter menneskelig virksomhet som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Slike kan blant annet bestå av hus, industribygg eller fartøyer. Kulturminner kan også finnes i utmark eller under dyrket mark, som for eksempel tjæremiler, kullgroper, gravhauger, jernvinner, stier, rydningsrøyser, hageanlegg eller boplasser.

God start for Ella

Den eneste som kom til mål i fjorårets Femundløp, Ella Kjøsnes, har fått en god start også på årets løp. Etter å ha tilbakelagt de 89 kilometrene til Tufsingdalen, ligger hun på andreplass, 11 minutter bak Hanna Lyrek.

Juniorene ligger, som kjørerne i Femunds 600, og hviler i Tufsingalen nå. Neste sjekkpunkt er i Tolga, der juniorene hviler seg, før de legger ut på den siste etappen til Røros.

Først til Tufsingdalen

Med start nr 3, kom Hans Petter Haugen først fram til første sjekkpunkt, som ligger i Tufsingdalen. 25 kilometer er unnagjort, og 525 kiometer gjenstår. Nå ligger alle deltakerne i Femund 600 og hviler seg før neste etappe, som er 60 kilometer, og går til Drevsjø. Forhåndsfavorittene Ralp Johannessen og Robert Sørlie kom også tidlig til Tufsingdalen. Så langt er det liten avstand mellom kjørerne, og det blir spennende å se hvem som legger ut først på neste etappe.

På den første etappen, har det vært perfekte kjøreforhold, med noen få minusgrader. Utover i løpet, er det meldt mildvær, så dette blir en skikkelig kondisjonstest for mennesker og hunder.