Informasjonsmøte om 100-årsjubileum

Aajege i samarbeid med Tråante 2017 og Røros kommune inviterer til felles informasjonsmøter om «Tråante 2017 – nasjonal feiring og et felles samisk jubileum» på Røros. Prosjektleder Ida Marie Bransfjell vil informere om prosjektet, og diskutere forslag og idéer gjeldende innehold/organisering for markeringen på Røros.

Informasjonsmøtene som er åpne for alle, skal være 14. og 15. januar. For samisk brukergruppe: Torsdag 14. januar kl. 18.00 på Røros videregående skole, og for Røros kommune, arrangementer, lag og foreninger: Fredag 15. januar kl. 09.30 på Storstuggu.

Landsmøte

Bakgrunn for møtene er at det første offisielle samiske landsmøte ble avholdt i Metodistkirken i Trondheim 6. februar i 1917. Den sørsamiske kvinnen Else Laula Renberg var den som tok initiativ og jobbet for landsmøtet. Hun var opptatt av livsvilkåret til samene, barnas oppvekstvilkår, opplæring på samisk og undervisning tilpasset samisk kultur. På det første møtet deltok samer fra flere deler av Norge, og fra andre samiske områder i Sverige, Finland og Russland. Blant hovedsakene var opplæring i samisk for samiske barn og reinbeitesaken. På Samekonferansen i 1992 ble det vedtatt at 6.februar skulle være samenes nasjonaldag.

Jubileum

Sametinget, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har gått sammen for å markere 100-års-jubileet i 2017. Jubileet skal markeres både som en nasjonal feiring og et felles samisk jubileum. Jubileet skal være åpent og inkluderende for samene som et folk i fire land. Tråante 2017 skal  markere og formidle kunnskap om samene, samisk språk, kultur og historie i et 100-års perspektiv”. Jubileet skal bidra til deltakelse og engasjement for demokratisk utvikling. Jubileet har fått navnet Tråante 2017, Tråante betyr Trondheim på sørsamisk.

Det blir en jubileumsuke i Trondheim rundt 6.februar der samer fra fire ulike land deltar. Arrangementet er åpent for alle som ønsker å delta.

Ida Marie Bransfjell er prosjektleder for Tråante 2017.
Ida Marie Bransfjell er prosjektleder for Tråante 2017.

– Det var mange fra Rørosområdet som var engasjert for 100 år siden. Nå ønsker vi å løfte frem historie, språk og kultur, sier Ida Marie Bransfjell som er prosjektleder for Tråante 2017. Hun ønsker at folk fra Rørosområdet også skal engasjere seg i 100-årsjubileet med både i historien, kulturen og det samiske miljøet i dag.

I tillegg til selve jubileumsfeiringen i februar, så skal hele året 2017 markeres som jubileumsår. Det inviteres derfor til idedugnad for hvordan jubileet og jubileumsåret skal forankres lokalt på Røros, både gjennom eksisterende arrangementer og andre markeringer.

Tråante 2017 sitt program vil dekke disse temaene: Urfolk, film og tv, litteratur, musikk/joik, scenekunst, kunst, idrett, religion, mat, duedtie, utdanning og forskning, næring og naturressurser.

Tråante 2017 vil også være vertskap for Sametingene i Norge, Sverige og Finland, samt vertskap for de to store konferansene: Den 4. samiske parlamentariske konferansen og den 21. samekonferansen Sápmi 2017.

Alle disse 5 vil ha eget program, samt delta i programmet. Et av høydepunktene i jubileumsuka blir samisk festgudstjeneste i Nidarosdomen.

Organisering

Hovedkomitéen består av Sametingspresident Aili Keskitalo, Ordføreren i Trondheim kommune, Rita Ottervik, og Fylkesordfører Tore O. Sandvik, Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Styringsgruppa består av leder Rune Kjenstad Trondheim kommune, Knut Wik Sør-Trøndelag fylkeskommune, Lennart Mikkelsen fra Sametinget, og Kristin Sara fra prosjektet Samisk Rom.

Prosjektledelse: Prosjektleder Ida Marie Bransfjell og programansvarlig Kjell M. Derås, ansatt hos Kulturenheten i Trondheim kommune.

Sjelden og truet? – Bergstadens grunnplan i foto, kart og tegninger

Tirsdag 12. januar arrangerer Rørosmuseet et foredrag der de gjennom foto, kart og tegninger vil belyse historien om bergstadens grunnplan.

Grunnplanen, som er den eldste og mest opphavlige delen av hele kulturminnet, er i store trekk bevart gjennom flere hundre år, men noen steder er den svekket eller påført varige men. Det fører til at deler av den faste strukturen går i oppløsning. Kan vi gjennom kunnskap om grunnplanens betydning unngå nye svekkelser?

I foredraget vil museet se på hvordan staden var bestemt på tegnebrettet og hvordan dette regulerte anlegget av hus og gårder. Vi skal også se på hvordan den tette, stramme strukturen og byggeskikken påvirket måten folk innrettet seg på «her på stella». Museet vil forsøke å gi «kjøtt og blod» til denne historien.

Det er Erik Roll og Randi Borgos som skal vise tegninger og kart – og foto av gater, veter, gårder, folk og fe på Sta’a.

Foto: Rørosmuseet
Foto: Rørosmuseet

15-årsjubileum i dag

Rørosmeieriet AS har 15-årsjubileum i dag. Meieriet ble stiftet 5.januar i 2001 for å videreføre drift i anlegget til tidligere TINE Midt-Norge på Røros. Fra 1977 og frem til 2000 drev TINE meieriet på Røros. Etter at TINE la ned etablerte noen av de tidligere ansatte Rørosmeieriet AS. Et heløkologisk meieri ble etablert etter harde forhandlinger med TINE om å få ta over anlegget.

I dag har Rørosmeieriet mange produkter bl.a. Rørosrømme, skjørost fra Røros, tjukkmjølk og Rørossmør. Og Rørosmeieriet sin avdeling på Tolga ble åpnet 11.november i fjor.

Les hele historien om Rørosmeieriet her

Save me Barry med venner i Storstuggu

Det rørosbaserte bandet Save me Barry inviterer til konsert i Storstuggu den 30. januar – litt over et år etter at de sist fylte Storstuggu til randen. I november 2015 ga bandet ut singelen Cold November – en låt som kort tid etter lansering ble lagt til på P1s spillelister. De har det siste året jobbet med en knippe nye låter, som de gleder seg til å vise frem for publikum i slutten av januar.

Når Save me Barry denne lørdagskvelden i januar åpner dørene for publikum, har de også denne gangen med seg en rekke utrolig dyktige musikere fra regionen. Flere av artistene fra forrige konsert er med, som Håvard Dahl, Jonas Østbyhaug, Per Ivar Lundli, Kirsti Sæter, Simen Nyhus og Jon-Erik Gjelten. I tillegg har de med seg Erland Horten som ny korist og Siri Snortheim på cello – som utvilsomt vil gi musikken en helt ny dimensjon! I tillegg til gjenhør med flere av låtene fra debutalbumet Daybreak, spiller de selvsagt den vakre Cold November. Publikum loves også et knippe rykende ferske låter, som aldri før har blitt fremført. Med denne sterke musikerbesetningen er det nok en gang duket for en stemningsfull, musikalsk kveld på Storstuggu med Save me Barry.

Save me Barry:

Vegar Dahl: Vokal/gitar

Erik Roll: Gitarer

Helge Flatgård: Tangenter

Ane Linn Haagaas: Vokal

Med venner: 

Håvard Dahl: Trommer / Perkusjon Jonas Østbyhaug: Elbass / Kontrabass

Jon-Erik Gjelten: Trompet / Flygelhorn

Simen Nyhus: Saksofon Siri Snortheim: Cello

Per Ivar Lundli: Kor

Kirsti Sæter: Kor

Erland Horten: Kor

Om Save me Barry: 

Albumet Daybreak ble sluppet i juni 2014, til god mottagelse lokalt og regionalt.

Bandet høstet god anmeldelse fra Adresseavisen, som omtalte debuten som pen, sympatisk – og uvanlig, med positivt fortegn. Låter fra Daybreak er ofte å høre på P1, og er streamet over 25 000 ganger siden lanseringen.

Singelen Cold November ble sluppet i november 2015, og ble listet på NRK P1.

Rydder opp i avvik

Rådmann Bernt Tennstrand og hans stab er i gang med å rydde opp etter knusende rapport fra Fylkesmannen om Røros kommunes tjenester til personer med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser. Konklusjonen i tilsynsrapporten er at Røros kommune ikke sikrer at tjenestemottakere med rus- og psykiske lidelser får forsvarlig tjenester.

Tilsynsrapporten fra Fylkesmannen inneholder svært mye krass kritikk. Fylkesmannen konkluderer med at det er brudd i forhold til Lov om helse- og omsorgstjenester, Lov om behandlingsmåter i forvaltningssaker og Lov om pasient og brukerrettigheter. Listen over kritikkverdige forhold er lang. Arbeidet med å rydde opp er igang.

 

Knusende dom fra Fylkesmannen

Fylkesmannen feller en knusende dom over Røros kommunes tjenester til personer med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser, etter tilsyn. Konklusjonen i tilsynsrapporten er at Røros kommune ikke sikrer at tjenestemottakere med rus- og psykiske lidelser får forsvarlig tjenester.

Tilsynsrapporten fra Fylkesmannen inneholder svært mye krass kritikk. Fylkesmannen konkluderer med at det er brudd i forhold til Lov om helse- og omsorgstjenester, Lov om behandlingsmåter i forvaltningssaker og Lov om pasient og brukerrettigheter. Listen over kritikkverdige forhold er lang.

  • Det er ikke gitt opplæring i håndtering av trusler og vold.
  • Personalet ved hjemmetjenesten går alene til tjenestemottakere der psykisk helse og rus vurderer det som nødvendig å gå to sammen.
  • Det foretas ikke en systematisk kartlegging av tjenestemottakerens behov ved søknad om tjenester.
  • Det er ikke nedfelt rutiner for hvordan kontakt med fastlege skal foregå.
  • Fastlegen er ikke systematisk involvert i vurderingen av hvilke tjenester som skal tilbys.
  • Evalueringsprosessene er ikke systematisert.
  • Individuelle kriseplaner mangler for flere brukere.
  • Det har ikke vært fattet vedtak på tjenester.
  • Det er manglende referat og journalføring,
  • Det finnes ikke rutiner, hverken muntlig eller skriftlig på hva som skal journalføres.
  • Det ble ikke gjennomført systematisk opplæring om rusproblematikk, da rus ble en del av tilbudet for seks år siden.
  • Da hjemmetjenesten tok over oppgaver på kveld, helg og høytidsdager, ble det ikke gitt opplæring i hverken psykiske lidelser, ruslidelser eller dobbeltlidelser.
  • Det er ingen kultur for å melde avvik.

Tilsynet ble gjennomført i perioden 23. juni til 8. oktober i 2015.

Tildeles Frivillighetsprisen på inspirasjonskveld

Onsdag 27.januar arrangeres Inspirasjonskveld for frivillige på Storstuggu, en kveld med de frivillige i fokus. På arrangementet blir Gunhild Døhl tildelt Frivillighetsprisen-2015.

Dette er Røros’ sin markering av Frivillighetens dag 2015, som egentlig er 5. desember, men som her på Røros har flyttet til 27. januar. Dette fordi 5. desember er en travel tid med Julemarked, Plutti osv.

Frivilligsentralen har her fått med seg Elden, Vinterfestspill i Bergstaden, Rørosmartnan og Idrettsrådet på gjennomføringen av denne kvelden. De ønsker her alle frivillige fra lag&foreninger , idrett, kultur ++ velkommen til en gratis inspirasjonskveld.

Programmet pr i dag: Foredrag om frivillighet ved Frode Kyvåg, utdeling av Frivillighetsprisen-2015 til Gunhild Døhl, underholdning,  servering av kaffe, twist og frukt,

Flyktningeåret 2015

Av Rune Vordahl, direktør UDI Region Midt Norge

2015 ble et år hvor asylsøkere og flyktninger dominerte nyhetsbildet. Vi opplevde den største flyktningestrømmen til Norge i nyere tid.

FN anslår at rundt 60 millioner mennesker i verden er på flukt, enten i eget eller fremmed land. I fjor kom omtrent en million av disse menneskene til Europa, de aller fleste via en farefull ferd over Middelhavet. Hellas tok imot over 800 000 barn, kvinner og menn på flukt fra hjemlandet. De aller fleste reiste videre nordover for å søke asyl. I alt kom litt over 30 000 asylsøkere til Norge og i dag bor i overkant 3000 av disse i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Det er dobbelt så mange som i fjor.

3000 mennesker, eller 30 000, for den saks skyld, er bare en dråpe i forhold til 60 millioner. Selv om Norge er et lite land så er 30 000 asylsøkere også få i forhold til folketallet hvis vi sammenlikner oss med andre land. Men det er like fullt langt flere asylsøkere enn vi har opplevd noen gang tidligere. På det meste i høst var det over 400 mennesker hver dag som søkte om beskyttelse i Norge.

Vår jobb i Utlendingsdirektoratet er blant annet å skaffe tak over hodet til asylsøkere. Dette er en oppgave som er nedfelt i både norsk og internasjonal lov – vi har forpliktet oss til å tilby mennesker på flukt et sted å bo.

Hva gjør du så, når du plutselig får en telefon om at et fly fullsatt av asylsøkere lander på Værnes om et par timer? Eller at tre busser med asylsøkere er på vei fra Østfold? Dette ble hverdagen for oss på UDI Midt Norge i høst. Ofte hadde vi bare et par timers varsel på å skaffe asylsøkerne husvære. Hva kunne vi finne av aktuelle overnattingssteder? Hotell, leirskoler, campingplasser, militærleire – alle muligheter måtte vurderes – i rekordfart. I ettertid har UDI fått kritikk for dyre og dårlige løsninger, for at vi har latt spekulanter sko seg økonomisk på flyktningene og for at vi inngikk avtaler som betyr at plasser vi betaler for er blitt stående tomme. Det er lett å være etterpåklok: Avtalene ble inngått i en presset situasjon vi aldri har opplevd maken til.

I vårt distrikt opplevde sju kommuner plutselig å få mange nye innbyggere over natta. I det første kaoset kom asylsøkere som ikke engang var blitt screenet for tuberkulose, som normalt skal gjøres på ankomstsenteret. Vi hadde håpet at asylsøkerne bare skulle være noen dager på akuttinnkvartering, men det har tatt lenger tid å finne plasser i ordinære mottak enn ønskelig. Dette har gitt særlig helsetjenesten i kommunene en utfordring, som vi synes de har taklet strålende – særlig tatt i betraktning av at de fikk kastet nye oppgaver i fanget og måtte takle utfordringene på veldig kort varsel.

På et ordinært asylmottak får beboerne tilbud om norskopplæring, de blir oppfordret til å hjelpe til, barn får skolegang og der arrangeres ulike aktiviteter. En akuttinnkvarteringplass er bare et tilbud om ei seng og tre daglige måltider. Men hundrevis av frivillige har bidratt og bidrar til å gjøre tilværelsen lettere for asylsøkerne, både på akuttplasser og i vanlige mottak. Frivillige har gitt klær, sko, leker og babyutstyr. De har invitert asylsøkere på skog- og fjellturer, kanefart og teater. De har gått på besøkt, stekt vafler og øvelsessnakket norsk.

Vi vet ikke hva som vil skje i det nye året. I slutten av november gikk antallet asylsøkere brått ned, men det er fortsatt flere som kommer enn gjennomsnittet de siste årene. Krigen i Syria er ikke over. Forholdene i Eritrea, Afghanistan, Iran og Irak er fortsatt slik at mange mennesker må eller velger å flykte.

Det 2015 lærte oss var at vi – UDI-ansatte, kommuneansatte, frivillige og mange andre aktører – gjennom samarbeid og velvilje i for oss en ekstrem situasjon klarte å ta godt imot mennesker som søker beskyttelse i Norge. Det skal vi gjøre også i 2016.

Inviterer ministeren til Røros

Direktør ved Norsk kulturminnefond, Simen Bjørgen, inviterer den nyutnevte klima- og miljøministeren, Vidar Helgesen, til Røros. Hensikten med invitasjonen er å orientere ministeren om arbeidet som gjøres gjennom kulturminnefondet, og invitere til samarbeid for å ta vare på enda fleire verneverdige kulturminne i landet vårt.

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud for private eiere av verneverdige kulturminner, som siden starten i 2003 har vært med å redde 3000 kulturminner over hele landet. 4 av 5 eiere sier i den siste brukerundersøkelsen at di ikke ville satt i gang med reparasjonen av kulturminnet uten den statlige støtten fra fondet.

– Dersom statsrådens program gjer det vanskeleg å avsetja tid til eit besøk på Røros, ber vi om å få eit møte med dykk i Oslo med det fyrste, skriv Bjørgen i invitasjonen til ministeren.

Foto: Thomas Haugersveen/ Statsministerens kontor
Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor

Vidar Helgesen kom inn i norsk politikk som en viktig aktør i Høyres kampanje for at folket skulle si ja til norsk medlemskap i EU. Han er diplomat, og har vist et stort engasjement i menneskerettsspørsmål. I 2001–2005 var han en viktig samarbeidspartner for Erik Solheim i arbeidet med fredsprosessen på Sri Lanka.

Momsgave på flere tusen

Røros Idrettslag og Røros skytterlag får utbetalt i tilsammen 115.000,- kroner i ekstra momskompensasjon, etter en ekstrabevilgning fra Stortinget. Momskompenasasjonen ble opprinnelig avkortet på grunn av at bevilgningene over Statsbudsjettet ikke strakk til.

10. deseber vedtok Stortinget en tilleggsbevilgning på 48,1 millioner kroner, som medfører ekstra utbetaling til alle som fikk innvilget momskompensasjon.

Røros Idrettslag får 75.162,- kroner i ekstra momskompensasjon etter utbygging av skianlegget i Evensenegga før NM, og 13.020,- i momskompensasjon etter bygging av idrettsanlegg i Doktortjønna friluftsområde. Røros skytterlag får utbetalt 26. 278,- kroner i ekstra momskompansasjon etter byggingen av elgbane ved Hådalen skyteanlegg.