Krever svar fra Røros kommune

Hytteier Jan Ivar Ødegård krever i brev, svar fra Rådmannen på hva Røros kommune vil foreta seg etter at det, som han skriver i brevet til kommunen, «er avdekket omfattende ulovlig arbeid i Langegga, utført av Røros Idrettslag«.

Brevet inneholder punkter, der Ødegård mener kommunen har forsømt sine reguleringsoppgaver:

– Området i Langegga er ikke regulert til idrettsanlegg. Det er heller ikke regulert til skiløype ifølge dom fra fylkesmann. Langegga er et hytte/friluftsområde. Allikevel har det vært en omfattende byggeaktivitet i Langegga utført av Røros Idrettslag. Det er satt opp skytebane som har blitt utvidet flere ganger uten nødvendig godkjennelse av Røros Kommune. Ett av kravene til skytebane er at den skal være tegnet inn i en reguleringsplan.

Det er satt opp en ny lysløype med stor bredde. Dette er ikke lov ifølge avgjørelsen fra fylkesmann. Lysløypa er satt opp ulovlig.

Det er også oppført flere bygninger i forbindelse med idrettsanlegget. Dette er ikke godkjent av Røros Kommune. Gjør også oppmerksom på at det gjelder spesiell regler for oppføring av bygningsmasse i Langegga. Det står i skriv at det ikke må foretas fjerning av vegetasjon, oppføring av bygninger m.m. uten spesiell godkjenning fra kommunen.

Og snøkanonanlegg med 400 meter rørgate er montert ulovlig. I tillegg er det satt opp kompressorer og flere installasjoner til snøkanonanlegget, er sakene Ødegård anfører.

– Hvordan kan Røros Kommune bevilge penger til ett snøkanonanlegg i Langegga? Dere sitter selv på all dokumentasjon og vet at dette snøkanonanlegget ikke kan settes opp i Langegga, uten å foreta en omfattende regulering av området. I tillegg er det mangelfulle kontrakter med grunneiere og NVE. Røros Idrettslag har foretatt en omfattende nedhogging av skog og store inngrep i naturen med gravearbeid som gjør at Langegga i dag fremstår som alt annet enn hytte/friluftsområde, spør Ødegård i brevet.

Rådmann Bernt Tennsstrand har kommet med et midlertidig svar på brevet, der det bekreftes at henvendelsen er mottatt og blir fulgt opp av virksomheten teknisk tjenester.

Reindrifta svartmales i Arbeidets Rett

Leserinnlegg av Thomas Ole Andersen

Hvor blir det av den positive omtalen av den samiske reindrifta i Arbeidets Rett?

Hver eneste gang forhold rundt den samiske reindriften i Rørosregionen blir formidlet i Arbeidets Rett er omtalen negativ. Framstillingen er ensidig uten at kompleksiteten i saksbildet blir formidlet. Dette skjer gang på gang, uten av føringene i Vær Varsom-plakaten blir særlig vektlagt. Hvor er sakene om all den gode verdiskapinga som reindriften står for? De blir i hvert fall ikke omtalt i Arbeidets Rett.

Etter redaktørskifte i Arbeidets Rett hadde jeg et lite håp om at avisen skulle evne og ta Vær Varsom Plakaten med i betrakting når det skal formidles forhold rundt reindrifta. Arbeidets Rett har imidlertid fortsatt i det samme sporet, hvor man viderefører gamle myter om hvilket lodd om foten denne samiske næringen er for samfunnsutviklingen. Hva med å formidle hvilken betydelig verdiskaping den samiske reindrifta står for? Pr. i dag er det over 120 årsverk (!) (Arbeidsundersøkelse i reindriften, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Notat 2014-7) som direkte kan knyttes opp mot verdier som reindrifta utløser i Rørosregionen, og da er ikke de indirekte årsverkene tatt med i betraktning. Er ikke dette av svært stor og positiv betydning for den generelle samfunnsutviklingen så vet ikke jeg. Hvorfor omtaler ikke Arbeidets Rett dette? Passer det ikke inn i mytene om samene og reindrifta i regionen? Men slapp av, Arbeidets Rett, dere er ikke alene. Avisen viderefører bare historiske myter og oppfatninger om hvordan samene er og ter seg. Deres avis er ikke unik i denne sammenhengen. Her skal dere få et annet historisk eksempel på at dere er ikke alene om å holde mytene om samene levende. Heldigvis kan vi alle humre av denne myten, men den kan fortsatt relateres til all negativ omtale av den samiske reindriften i dag:

«(..)Troverdig fortelles dette om finnene, som mest ærnærer seg ved tamme reinsdyr. Da de første gang kom til de trondhjemske fjell, utryddet de på en dag og ødela både mann og kone med barn i vuggen (..)»(Sandnes, Jørn, Snåsaboka, Steinkjer 1956)

La det være klokkeklart at den samiske reindriften skal bli satt i det samme kritiske søkelyset som alle andre næringer og samfunnsområder. Det skulle bare mangle. Men Arbeidets Rett har et samfunnsansvar hvor man skal formidle et balansert bilde av ulike sider av samfunnet, og ikke være en plattform for videreføring av myter. (Vær Varsomplakaten 1.2 og 1.5)

Det er for det meste én journalist som tar for seg saker som angår reindriften. Journalistens framstillinger er svært ensidige, hvor man lar sine artikler vær åpen mikrofon for negative omtaler av reindriften. De journalistiske grepene er til tider så ensidige og negative at det går på troverdigheten løs. De personlige meningene skinner åpenbart igjennom på måten journalisten ordlegger seg. Her er et eksempel på hvordan journalisten formidler og tolker Fylkesmannen i en artikkel om reinutdriving i Arbeidets Rett av 1. februar 2016:

«(..)Fylkesmannen mener derfor at argumentet om dårlig førehold ikke lenger gjelder. Føreforld for snøscootere er nå bedre i fjellet og i skogliene, og gjetere bør derfor lettere kunne samle og drive reinen tilbake innenfor distriktets grenser. Det blir derfor spørsmål om distriktet har satt inn nok ressurser for å holde reinen innenfor distriktsgrensene (..)»

Man indirekte antyder at Femund Sijte bevisst har unnlatt å gjøre noe med sitasjonen, hvor man har holdt tilbake ressurser for å ikke holde reinen innenfor distriktsgrensene. Er det slik en journalist skal opptre? Er dette noe som Arbeidets Rett er stolte av? Ha dette i bakhodet når dere leser hvordan journalisten omtaler reindriften i framtidige avisartikler.

Skal Arbeidets Rett på noen som helst måte skape troverdighet hos den samiske befolkningen i regionen gjennom sine artikler som omhandler reindrift er det en rekke grep som må tas. Først og fremst må dere lese dere opp på metoder om objektiv og balansert framstilling av saker, spesielt med tanke på den samiske reindriften. For det andre må dere evne og se kompleksiteten i reindriftsspørsmål, hvor helt unaturlige distriktsgrenser som er videreført i Reindriftsloven av 2007 er vesentlig. For det tredje bør dere vurdere andre journalister som jobber med saker som angår reindriften i Rørosregionen.

Mvh

Thomas Ole Andersen -fast leser av Arbeidets Rett

 

Godt å komme i gang

Røros Idrettslag har fått ny daglig leder. Erik Sandnes Høsøien er på plass i kontoret i Reiselivets hus.

– Det er godt å komme i gang. Nå har jeg gått og ventet på dette ei stund, sier han til Rørosnytt.

Erik har i de siste årene jobbet som sikkerhetssjef for Siemens AS i Oslo, men har nå flyttet til Røros.

Røros Idrettslag vil med ny daglig leder på plass igjen ha kapasiteten til å satse videre på sportslig utvikling og sørge for fornuftig forvaltning av lagets ressurser. I tiden fremover vil Erik involveres i lagets arbeid og presenteres for særgruppene, tillitsvalgte og samarbeidspartnere. Dette vil også falle naturlig inn under årsmøtene som i februar og mars vil arrangeres for både særgrupper og hovedlag. Årsmøte for hovelaget er satt til 30. mars 2016, heter det i ei pressemelding fra styret, som ønsker Erik Sandnes Høsøien hjertelig velkommen!

Femundløpet flagger ut

Årets Femundsløp kan være det siste, med målgang på Røros. I ettermiddag har det gått ut ei pressemelding,  der det informeres om at neste års målgang blir på Lillehammer.

Nå fredag er det Femundløp for 26. gang, med start og målgang på Røros. Løpet har også status som EM i langdistanseløp.  I dag ble det gjort kjent, at fra og med 2017 skal målgang flyttes til Lillehammer.

– Nå følte vi tida var inne for å koble sammen verdensarven Røros og den olympiske byen Lillehammer for å få et sportslig løft samtidig som det blir mer spennende for publikum, sier styreleder i Femundløpet, Thomas Breen, til NRK.

Bagrunnen for flytting av målgang, er et ønske om større oppmerksomhet rundt arrangementet.

– Vi ønsker å posisjonere oss for direkte TV-sendinger, og det er enklere med målgang i Lillehammer. Vi får også tilgang til et litt større sponsormarked, og kan høyne profesjonaliteten på det vi holder på med, sier Breen.

Tufta pusset opp

Tufta Kro har fått en skikkelig ansiktsløftning. I vinter er det lagt nytt gulv, veggene er malt, og ikke minst har det blitt ny dekorasjon på veggene. Fotokunstner Jan Ove Sorken har permanent salgsutstilling på sine bilder på Tufta.

Jan Ove Sorkens bildet. pryder veggene på Tufta Kro. Foto: Tore Østby
Jan Ove Sorkens bilder pryder veggene på Tufta Kro.
Foto: Tore Østby

Den største forandringen er kjøkkenet, det alt er nytt. Alle benker og utstyr er skiftet ut.  Det er ny vaskelinje, og ny kjøl og frysavdeling. Det er også satt opp en vegg, for å skjerme bort oppvasken. Ellers er det fortsatt innsyn til kjøkkenet, der maten lages.

Ratchaneekorn W. Bukkvold, som ofte kalles Ann av venner, tok over gatekjøkkenet for 13 år siden. Tufta Kro serverer både Thailandsk og norsk mat. Det er også planer om videre oppussin, og nå er det nye møbler som står for tur. Planen er at de skal være på plass etter Rørosmartnan.

Slik sjekker UDI mottakene

-Vi har strenge rutiner for kontroll med drift av asylmottak. Jevnlig tilsyn skal sikre at asylsøkerne får det tilbudet UDI betaler for, sier Rune Vordahl, regiondirektør i UDI Midt Norge.

Når UDI inngår en avtale med en privat eller kommunal aktør om drift av asylmottak er det en rekke krav som skal oppfylles. I motsetning til akutt innkvartering, hvor UDI bare betaler for kost og losji, og beboerne i utgangspunktet kun skal bo en svært kort periode, er tiden på et asylmottak en viktig forberedelse til livet i Norge.

– Ved kontraktsoppfølging – eller tilsyn, som mange kaller det – vil vi ta en grundig gjennomgang av alt fra regnskap og økonomisk styring, til det byggtekniske, den faglige kompetansen hos de ansatte og hvordan beboerne forberedes på bosetting i en kommune – for å nevne noe, sier Vordahl.

Omfattende kontraktsoppfølging

Sjekklisten er omfattende. Boforholdene skal være tilfredsstillende. Videre skal asylsøkeren ha mulighet til å lage mat selv, og ha tilgang på vaskemaskin og tørkemuligheter. Han eller hun skal få norskopplæring og informasjon om det norske samfunnet. Mottaket skal ha en informasjonsansvarlig med pedagogisk utdanning eller tilsvarende kompetanse. Tilgang til tolk og språkassistent skal sikre god kommunikasjon mellom ansatte og beboere. Beboermedvirkning er viktig på asylmottaket, og beboerne skal ha mulighet til å velge sine representanter til et beboerråd. Det skal være trygge innen- og utendørs lekeareal for barn. Barnefaglig ansvarlig skal ha minimum høyskoleutdanning. Enslige mindreårige asylsøkere skal sikres omsorg, få hjelp med lekser og lære å lage sunn mat.

Mottakene forplikter seg til å ha et godt og løpende samarbeid med kommunen, og skal ha en skriftlig plan for informasjon og kontakt med nærmiljøet, samt legge til rette for at beboerne ved mottaket selv kan bidra til å knytte kontakt med naboer og lokalmiljøet.

Mange asylsøkere vil ikke få opphold i Norge, og det er en viktig jobb for ansatte i mottakene å forberede vedkommende på at dette kan skje. Et av de kravene som stilles til drivere av mottak er at de skal informere asylsøkeren om muligheten for å returnere til hjemlandet, og hvordan han eller hun kan få støtte til dette som kan hjelpe vedkommende til en ny start.

Jevnlig kontakt

Alle mottakene i Region Midt Norge har en egen kontaktperson i UDI, som er ansvarlig for oppfølging av mottaket, og som mottaket skal rapportere til – for eksempel hvis en beboer oppfører seg voldelig eller noen er utsatt for en ulykke. Kontaktpersonen vil også ha et oppstartsmøte med mottaket, hvor det er særlig fokus på opplæring av de ansatte.

Kontraktsoppfølging skjer kontinuerlig, inklusive årlige besøk hvor vi kontroller at alle punktene i avtalen oppfylles. UDI kan enten varsle når det blir tilsyn eller troppe opp uanmeldt.

-Vi foretar en risikovurdering av mottakene, og vil prioritere tilsyn hos nye mottak med en mindre erfaren driftsoperatør framfor et mottak som har vært i drift lenge og hvor vi tidligere ikke har funnet alvorlige forhold å sette fingeren på. Men dette betyr ikke at ikke også disse mottakene blir sjekket, sier Vordahl.

 

 

 

 

 

4. plass til Lars Gunnar og Norge

Lars Gunnar Skjevdal og resten av det norske laget måtte nøye seg med fjerdeplass på satfetten i junior-VM. Det russiske laget leverte en fantastisk stafett både i løypa og på standplass. Russerne leverte 7 feilfrie skytinger, og klarte seg med to ekstraskudd på siste skyting. Norge på fjerdeplass var 3.50 bak vinnerne, og 45 sekunder fra bronse.

Lars Gunnar gikk en god tredjeetappe, og vekslet på tredjeplass 15 sekunder bak laget på andreplass.

Skjermbilde 2016-02-02 kl. 15.08.14

Tidligere i dag tok det norske kvinnelaget gull, foran Sverige og Østerike.

Skjermbilde 2016-02-02 kl. 11.45.43

Blomstervandring i Falkbergets rike

Røros folkebibliotek inviterer til bildekåseri mandag i martnasuka. Åse Juveli Berg har kalt sitt kåseri «Blomstervandring i Falkbergets rike – en vandring i Falkbergets litteratur og natur».

Åse Juveli Berg har i mange år lest Johan Falkberget med «blomsterøyne». Hun har samlet blomstersitater og fotografert planter. Siden 2004 har hun arrangert flere blomstervandringer med utgangspunkt i Falkbergets hjem, Ratvolden.

Åse har også flettet inn sin interesse for blomster i Falkbergetforedragene hun har holdt opp gjennom årene. På folkebiblioteket vil vi få høre et kåseri med en liten del av alt stoffet Åse har samlet, og se mange av de flotte naturfotografiene hennes.

På sikt håper hun å få gitt ut ei bok nettopp med tittelen «Blomstervandringer i Falkbergets rike».

I 2011 mottok Åse og mannen Jon S Ryen Det kongelige Videnskabers Selskab minnemedalje i gull for kulturbevaring og kulturskaping i Røros kommune, og i 2014 ble de to tildelt Røros kommunes kulturpris for sin mangeårige innsats for Ratvolden og Johan Falkbergets diktning.

Gylden mulighet til å ta VM-medalje

Lars Gunnar går tredje etappe for det norske laget i stafetten i junior-VM i Romania i dag. Stafetten starter 12.30. Lars Gunnar har fått mye av mesterskapet ødelagt av sykdom, men nå har han en gylden mulighet til VM-medalje. På papiret er det få nasjoner som mønstrer fire løpere på nivå med de norske.

I går gikk lillesøster Kristina på det norske laget som tok bronse. I dag har Lars Gunnar muligheten til å ta hjem en ny medalje til Røros. Dersom alt klaffer, kan det bli gull. Her er det norske laget:

Skjermbilde 2016-02-01 kl. 23.25.55

Ingen støtte til fotograf

Administrasjonen i Røros kommune går inn for å avslå en søknad om 25.000,- kroner etableringsstøtte til fotograf. Etableringen har et investeringsbudsjett på 185.000,- kroner.

Søker er utdannet fotograf i Trondheim med bachelor i multimedia. Søker har drevet fotostudio i Trondheim i 1 år og i Oslo i 5 år som fulltid freelance fotograf. Vedkommende flyttet til Røros og jobbet 2 år i Form til fjells og starter nå fotografvirksomhet på Røros.

I saksutredningen omtales etableringen i positive ordelag:

– Søker viser et ønske om å starte egen fotografvirksomhet. Det kommer frem av søknaden at vedkommende har god skolefaglig bakgrunn både fra Trondheim og Australia.

og:

– Søker har et interessant prosjekt med en gjennomtenkt og god plan med gradvis oppbygging av egen arbeidsplass.

Avslaget er begrunnet med begrensede midler til rådighet i det kommunale næringsfondet. Saken behandles i Formannskapet 4. februar.