Nyåpning i dag

I dag var det nyåpning for Kreativ Garn Røros, på Domussenteret. Butikken har endret navn fra Kreativ Garn og Hobby til Kreativ Garn Røros, og sluttet med å selge hobbyprodukter. Det har også blitt ny logo. Kreativ Garn Røros har flyttet fra kjelleren på Domussenteret og opp i 2.etasje der Cleo var tidligere.

– Butikken har mye garn, og mere garn blir det, sier avdelingsleder Åshild Leinsvang til Rørosnytt.

Kreativ Garn Røros har ca. 70 sorter garn, fra 6-7 leverandører, garn i alle farger. I tillegg har de sytilbehør. Det er også planlagt ei lita systue. Lyset i det nye butikklokalet viser garnfargene mye bedre enn det lyset som var i kjelleren.

– Det er veldig populært å strikke for tiden, og det er kofter som er mest populært. Folk tar ofte frem igjen gamle mønster, noen lager også en ny vri på koftene, sier Åshild. Hun legger til at retro også gjelder i dette faget som i mye annet for tiden. Og strikkere finnes i alderen 5 – 100 år. Åshild setter stor pris på at også menn strikker og kommer innom butikken.

Den nye butikken er 150 kvadratmeter stor, og her rommes det mye garn. Midt i lokalet er det et bord som etter hvert bl.a. skal brukes til strikkekvelder.

– Er det noen som trenger hjelp til strikkingen sin, kan de gjerne ta den med i butikken og få hjelp, avslutter Åshild.

 

Brekken brenner for Elden

Igjen er området bak Slegghaugene i ferd med å skifte ham, og bli til Norges flotteste teaterscene. Den store tribunen vokser fram, og de som står for det er fotballgutta i Brekken IL, under ledelse av arbeidsleder Steinar Tamnes.

Det er andre året på rad, Brekken fotball setter opp tribunene til Elden på dugnad. I kveld er det «spillernes aften» etter at de hadde kamp i Tylldalen tirsdag, og trening i går. I kveld jobber de for at klubben skal få penger i kassen. Det betyr ikke at gutta har treningsfri. Dugnaden i kveld står på planen som «Styrketrening».

Prioriterer planstrategi i økonomiplan 2018-2020

Formannskapet ble enige om disse tre satnsingsområdene for budsjett 2017, økonomiplan 2018-2020:
1. Planstrategi
2. Omsorgstruktur
3. Næring

Den 26.05.16 var økonomiplanen oppe til diskusjon i en heldags budsjettkonferanse på Storstuggu med kommunestyret, virksomhetsledere og kommunallederne. Temaet var oppstart med økonomiplanen for 2018-2020. Rådmannen presenterte tanker rundt prosessen fremover og økonomisjefen gikk gjennom status pr. i dag. Virksomhetslederne Dag Øien, Bjørg Todalshaug, Gonda Brouwer og Inge Aas la frem en kort presentasjon av status pr i dag for arbeid og utfordringer her og nå og fremover i sine virksomheter.

Deltakerne ble delt inn i grupper hvor de ble utfordret til å komme med tre forslag på områder som skulle prioriteres  i økonomiplan 2017-2020. Det har Formannskapsrepresentantene fulgt opp i dag.

Ny bruk av nedlagt avdeling er bestemt

Forslaget om å bruke avdelingen som legges ned ved Gjøsvika sykehjem som bofellesskap for enslig mindreårige ble i dag avslått. Det var stor enighet i Formannskapet om behov for flere omsorgsboliger i Røros, men uenigheter om hvor egnet Gjøsvika vil være til dette.

Det ble tatt opp til diskusjon alternative steder hvor flyktningene kan plasseres og om det er nødvendig å plassere de i selve Bergstaden. Her var det også store uenigheter og det ble det lagt vekt blant flere i Formannskapet på viktigheten av plassere flyktningene et sted hvor de lett kan omgås andre ungdommer og er nærme skole og andre sosiale aktiviteter.

Etter mye diskusjon og vurdering ble det til slutt enighet om at avdelingen skal benyttes av eldre pasienter som trenger trygghet. Det er da snakk om pasienter med et lavt omsorgsbehov, men som ikke klarer å bo alene hjemme på grunn av utrygghet. Hjemmesykepleien har mange besøk for dagen til denne pasientgruppen og det er problemer med å kunne dekke behovet. Avdelingen vil også kunne benyttes av avlastningspasienter.

Tilbudet som er vedtatt vil ikke kreve ekstra utgifter, men kan gi noen utfordringer.
Vedtaket vil ikke føre til permanente endringer som vil gjøre det vanskelig å kunne gå tilbake til avdelingens opprinnelige bruk om det skulle være et behov i fremtiden.

 

2,2 millioner i ekstrabevilgninger

Formannskapet har tatt kommuneregnskapet for første tertial til etterretning.
Resultatet viser at Røros kommune fortsatt har en anstrengt økonomi uten reserver i budsjettene eller på fond, men er nærmere budsjett nå enn det har vært tidligere.

Underskuddet  i budsjettet skyldes i stor grad utgifter til dekning av advokattjenester i forbindelse med rettssak og personal oppfølging, men også utgifter i forbindelse med prosessen  rundt  salg av bygningsmassen ved LHL, dette er ført som kostnad i sentraladministrasjonen, noe som delvis søkes inndelt over tilleggsbevilgninger og delvis dekkes opp innen rammene for resten av året.
Noe av avviket er også relatert til kostnader vedrørende kommunereform. Deler av disse kostnadene skal viderefaktureres nabokommunene.

Ut over dette finnes også en del avvik i de forskjellige virksomhetene som ventes inndekket i løpet av resten av budsjettåret.
Med unntak av Røros sentrumsbarnehager, er det ingen virksomheter som så langt ser at de ligger an til større overskridelser i året sett under ett.

Formannskapet går inn for å bevilge 2,2 millioner kroner ekstra, og reduserer avsetning til inndekning av akkumulert merforbruk. Det vil si at kommunen vil bruke lengre tid på å betale for gammel morro etter årene med overforbruk. Ekstrabevilgningene går til kapitalinnskudd KLP, som viser seg å bli 1 million kroner dyrere enn budsjettert. 1 million kroner legges til budsjett for avdragsbetaling, fordi lånegiverne krever mer avdrag enn kommunen forsøkte å forhandle fra. De siste 200.000 kronene legges til ramma for sentraladministrasjonen, til dekning av advokatutgifter i forbindelse med rettstvister knyttet til oppsigelser.

Usikre tall
Det finnes flere usikkerhetsmomenter, som kan få konsekvenser for det endelige årsresultatet:

– Størrelse på refusjon ressurskrevende brukere er usikkert

– Kostnader knyttet til kjøp av tjenester fra Optimus, avhenger av behov.

– Vedtatte innsparinger Gjøsvika vil ikke få full effekt før i siste tertial, og nås ikke disse målene kan det være vanskelig å finne inndekning andre steder

– Hjemmetjenesten er under sterkt press, og selv om prognosene ser bra ut så langt, er det lite ledig kapasitet om endrede behov hos brukerne dukker opp.

– NAV ligger over budsjett så langt i år, men har fortsatt tro på å nå årsprognosen. Det finnes imidlertid ingen reserver i budsjettene, så endrede brukerbehov kan skape utfordringer.

– Barnevern følger budsjett så langt, men har ingen reserver i budsjettet for nye, større tiltak, det kan bli behov for.

Skjenkebevilling i bassenget

Formannskapsmøtet innvilget søknaden om ny skjenkebevilling fra Røros Hotell AS. Bevillingen omfatter øl, vin og brennevin. Skjenkeområdene omfatter innendørs Lounge med sitteplasser, nybassenget og behandlingsrom- SPA behandling. For uteområde gjelder Jacuzzi med utendørs bassengområde. Serveringen vil skje fra baren i Lounge. Bevillingen er et tilbud til sine gjester samt fastboende som ønsker å benytte badeanlegget.

Som skjenkestyrer er Geir Berntsen oppført med Kirsten Pittermann som stedfortreder. I tillegg har en mottatt søknad om utvidet skjenkeareal for eksisterende bevilling for lobbybar, vinterhave og hall til å omhandle oppsatt lavvo på utsiden av sydfløyen.

Tilskudd til fritidskulturlivet enstemmig vedtatt

Formannskapet sluttet seg til Rådmannens forslag til fordeling av tilskudd til fritidskulturlivet på Røros. Dette er en ny ordning som ble vedtatt innført fra 01.04. 2016.

Det var lite innvendinger fra Formannskapspolitikerne, og det ble Røros museums og historielag (Rørosboka) som kom best ut. De fikk innvilget 50 000kr som var det samme beløpet som de hadde søkt om. Bergstadens teaterlag hadde også søkt om 50 000kr, men ble innvilget 12 500kr. Det samme beløpet fikk Røros folkedanslag.

Øyvind Leren, Røros og omegn pinsemenighet og John Ole Morken fikk avslag. Ingen av de tre hadde søkt om noe spesiell sum. Det var søkt om 35 000kr til Røros golfklubb, og vedtaket er på 7 000kr.

Her er oversikt over innstilling som også ble vedtaket i formannskapet:Skjermbilde 2016-06-15 kl. 13.18.16

Elektrisk innen 2020

Styre i Jernbaneforum Røros- og Solørbanen har vedtatt en uttalelse til nasjonal transportplan, om at Røros- og Solørbanen elektrifiseres i sin helhet innen 2020..

Jernbaneforumet har alle kommunene fra og med Kongsvinger til Trondheim som sine medlemmer, Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, Næringsforum i Fjellregionen med om lag 120 bedrifter som medlemmer, Glommen Skog og Stora Enso Norge blant sine medlemmer.

Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen har invitert til uttalelser om etatenes plangrunnlag for Nasjonal transportplan 2018-2029, og uttalelsen kommer som svar på denne invitasjonen.

Regjeringen har gitt klart uttrykk for at den ønsker en offensiv og fremtidsskuende transportplan. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olen uttalte følgende da han ga etatene oppdraget med å lage plangrunnlaget:
«Det er viktig at Nasjonal transportplan ser helhet, har lange perspektiver og vektlegger effektiv ressursbruk. Vi må sikre at vi vedlikeholder og forbedrer landets infrastruktur, og samtidig bruker den mer effektivt og miljøvennlig. Vi må derfor se transportformene i en sammenheng, og bedre ta innover oss hvilke muligheter bruk av teknologi utgjør i reisehverdagen.»

Jernbaneforum Røros- og Solørbanen har tidligere understreket behovet for å se helhet og ha lange perspektiver, og har derfor støttet opp om for eksempel IC-utbygging parallelt med arbeidet for å elektrifisere Røros- og Solørbanen og etablere et bedre rutetilbud på Rørosbanen.

Det er positivt at elektrifisering av Røros- og Solørbanen er satt på dagsorden i etatenes plangrunnlag, der det blant annet heter:
«For godstrafikken på jernbane er strekningen Oslo–Trondheim svært konkurranseutsatt, og det må iverksettes betydelige oppgraderinger. På Dovrebanen og Rørosbanen skal det bygges kryssingsspor og dobbelsporparseller på Hovedbanen. Strekningen Hamar–Elverum– Kongsvinger elektrifiseres og det bygges nye banekoblinger.»

Dette kan være første steg på veien for å oppfylle Jernbaneverkets egen langtidsstragtegi for godstrafikk, der det heter:
«Ny hovedkorridor for gods mellom Østlandet og Trondheim bør utvikles gjennom etablering av nye banestrekninger og opprusting/elektrifisering av eksisterende baner, hvor Dovre – og Rørosbanen for eksempel kan benyttes for trafikk hovedsakelig i hver sin retning.»

 

Vi tillater oss også å minne om noen av de viktigste argumentene for dette tiltaket som er dokumentert i tidligere rapporter fra CIVITAS, bestilt av Jernbaneforum Røros- og Solørbanen på samme måte som for rapporten fra Rejlers:

  •   Elektrifisering av Røros- og Solørbanen vil gi en tredobling av godstogkapasiteten mellom Østlandet og Midt-Norge ved at godstog nordover kjører Rørosbanen og godstog sørover kjører Dovrebanen.
  •   Muliggjør en mer effektiv og billigere utbygging av IC strekningen Hamar – Lillehammer
  • Betydelig bedre regularitet på kort sikt som er en kritisk suksessfaktor for å bevare og få mer gods på bane
  •   Tilrettelegger for økt tømmer- og godstransport. Bidrar til økt konkurranseevne
  •  Muliggjør uttak av tømmer på tog i hele Østerdalen og store deler av Gudbrandsdalen
  •   Muliggjør effektiv overgang fra Kongsvinger til svensk jernbanenett for transport til bla

    Gøteborg og avlaster dermed sentralt knutepunkt rundt Oslo

  •   Muliggjør standardisering av persontrafikk-materiell og mer rasjonell drift

    Elektrifisering av Røros- og Solørbanen vil være et viktig bidrag for at Norge skal oppfylle sine internasjonale klimamål for eksempel fastsatt i avtalen fra Paris.
    Jernbaneverket oppsummerer i sin rapport med følgende: «Miljøeffekten vil være stor av å innføre null-utslippsteknologi på Røros-/Solørbanen.»

    Dette har også sammenheng med at det vil gi mulighet til å redusere den store trailertrafikken på RV3 og dermed også redusere faren for alvorlige trafikkulykker både for lokalbefolkningen og de mange andre som benytter denne hovedåren for trailertrafikken mellom Oslo og Trondheim, heter det i Jernbaneforum Røros- og Solørbanen, sin uttalelse.

Røros G16 tok ferie med seier

Da kampens dommer Marius Sundt Brynhildsvold blåste av for full tid,sto det 4-0 til Røros over Gimse 2.

Dette var siste kamp før ferien og allerede etter to minutter tok hjemmelaget ledelsen 1-0 ved Adnan Sukurita. Dette sto seg til pause.

Etter hvilen var Røros det beste laget og 2-0 ble det ved Arne Markus Tømmerhoel etter 55 min.Samme gutt var frampå 8 minutter senere og økte ledelsen til 3-0. Det siste målet var det Jonas Hage Stjerner som satte i mål .

Røros endte på 5.plass på tabellen etter vårkampanje,  med fire seiere og fire tap.

 

 

Innstiller på sammenslåing med Os og Holtålen

Rådmannen i Røros innstiller på sammenslåing av Røros, Os og Holtålen kommuner. Rådmennene i de andre to kommunene har lagt fram en likelydende innstilling for sine formannskap. I morgen behandler Formannskapene i de tre kommunene saken. 21. juni avgjøres det hele i Kommunestyrene.

Skal det bli sammenslåing av kommunene, forutsetter det at alle kommunestyrene sier ja. Muligheten for at det skjer, er mikroskopisk. I folkeavstemninger i Os og Holtålen, ble det klart nei-flertall. Det vil være overraskende om politikerne i de to kommunene velger å se bort fra rådet fra folkeavstemningene.

Rådmennene har skrevet sine innstillinger basert på hva de mener er den beste løsningen. Det er rådmennenes oppgave, og slik sett er det ikke noe oppsiktsvekkende i at innstillingen er som den er Rådmennene har likevel et grunnlag i folket for sin innstilling. Brukerundersøkelsen viser at et klart flertall av innbyggerne i de tre kommunene sett samlet ønsker en sammenslåing.

Prosessen viser også at av de som er mot sammenslåing i mye større grad, enn de som er for sammenslåing, møtte opp ved valgurnene. Det ser ut til å ha vært en sterkere mobilisering på neisiden.

I sine innstillinger legger Rådmennene vekt på tre forhold: Økonomiske konsekvenser samlet sett og for den enkelte kommune, tydelig anbefaling fra fagfolkene som er ansatt i kommunene og region-perspektivet.

– Dersom en sammenslåing følges opp med omstillinger og effektiviseringstiltak i forhold til hvordan de tre kommunene løser oppgavene i dag, vil det bli frigjort midler til nye og bedre tjenester. Dersom Røros, Os og Holtålen slår seg sammen mener rådmannen at forholdene blir lagt bedre til rette for at regionen kan samordne kreftene i ønsket retning.

Etter all sannsynlighet kommer Røros kommune til å vedta kommunesammenslåing. Gjør de ikke det,  verdsetter de folkemeningen i egen kommune lavere enn i nabokommunene. Vedtaket vil likevel være nærmest verdiløst, siden nabokommunene kommer til å si nei.

Dermed ender det opp med en utvidelse av samarbeidet mellom de tre kommunene. Utredningen som ble gjort i forkant av arbeidet med intensjons/samarbeidsavtalen, viser ganske klart at de ulike tjenesteområdene ser store fordeler med økt samarbeid.

Samarbeidsmodellen gir kommunene mulighet til å spare gjennom stordriftsfordeler, men utløser ikke økte tilskudd fra staten. en del av bildet, er at samarbeidet også vil kreve nye samordningsstillinger. Samarbeidsmodellen utfordrer også lokaldemokratiet.

Samarbeidsavtalen forutsetter at samarbeidet skal skje som vertskommune-samarbeid uten nemd. Noen vil kunne hevde at dette flytter makt og myndighet fra folkevalgte organ til rådmannen i vertskommunen.

Rådmannen legger fram saken med slik innstilling til Formannskapsmøtet i morgen:

1 Røros kommune vedtar å slå seg sammen med Holtålen og Os kommuner basert på inngått intensjonsavtale.

2 Dersom det ikke blir like vedtak i de tre kommunene om å danne en ny kommune, vil vedtatt samarbeidsavtale iverksettes med oppstart 1.9.2016. Det nedsettes en styringsgruppe bestående av ordførere, ledere av opposisjonen, tillitsvalgte og rådmenn fra hver av kommunene. Styringsgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan. Denne skal legges frem til orientering i de tre kommunestyrene.