Femundløpet er i gang

Årets Femundløp er i gang. Starten var i Kjerkgata nå kl. 11.00 for F600, om kort tid starter juniorklassen. Første kjører ut var Miquel-Angel Martinez Garcia fra Catalonia.

Kl. 15.00 er det fellesstart i DUO-klassen, som starter på Gjettjønna. F400 starter kl. 19.00 i kveld i Kjerkgata.

Målgang for juniorene er ventet i morgen ettermiddag/kveld. Vinneren av F400 ventes i mål i løpet av søndag ettermiddag. Og vinner av F600 ventes i mål natt til mandag eller mandag morgen. Målgang er ved Idrettsparken Hotell.

I dag starter Femundløpet

I dag klokka 07.00 starter Innkjøringa i oppstallingsområde for deltakere Femundløpet 600 og Femundløpet junior. 11.00 legger Miquel-Angel Martinez Garcia ut som førstemann i Femundløpet 600. Han kommer fra Catalonia, som er område i det nordøstlige Spania, som i dag danner en autonom enhet. Han får følge av 38 kjørere til, som kjemper om Europamestertittelen. Også i Femundløpet 400, kjempes det om Europamestertittel.

Foran løpet er det mange vinnerfavoritter. En av favorittene i Femund 600 er legenden Robert Sørlie, som har vunnet 11 Femundløp. Han legger ut på sitt 27. Femundløp i dag, og før løpet har han varslet at han vil trappe ned etter denne sessongen.

15:00 er det fellesstart i DOU-klassen, som har sin start på Gjettjønna. Femundløpet 400 starter 19.00.

Samarbeid med reindrifta

Det er etablert samarbeid mellom Femundløpet, reindriftsnæringa og Statsskog, med vekt på at løpet ikke skaper problemer for reindrifta. Løypeansvarlig Jon-Anders Kokkvold sier Femundløpet er svært glade for godt samarbeid med reindriftsnæringa og Statsskog.

Da vi i år var nødt til å gjøre endringer ved Drevsjø, fikk vi rask og effektiv saksbehandling av Statsskog, og det gjorde arbeidet enklere for oss, sier han. Endringene ved Drevsjø var nødvendige på grunn av snøforholdene, og Kokkvold mener løsninga som nå foreligger, er bedre enn det som opprinnelig var planlagt, sier han på Femundløpets nettsider.

Best med eller uten parasitter?

Årets Femundløp har også forskere på plass. En gruppe veterinærer og veterinærstudenter fra Veterinærhøyskolen i Oslo, forsker på parasitter hos sledehunder under årets Femundløp. Målet er å kartlegge parasittene og finne ut av hvorvidt og hvordan de påvirker hundenes prestasjoner. Det kan bli spennende å se om Europamesterhundene har mange parasitter på seg.

Fortsatt liten tiltro til Arbeidets Rett

Leserinnlegg av Hanne Svinsås Magga, kommentar til Inge Morten Smedås sitt tilsvar til innlegg fra Tomas Ole Andersen

Nå er det vel slik Inge Morten Smedås, at det ikke er noen særlig hemmelighet at blant store deler av den samiske befolkningen i Rørosregionen så har man særdeles dårlig tiltro til Arbeidets Rett og deres fremstilling av samer og reindrift. Det er min påstand, og jeg står for den.

Jeg kan ikke bevise det, har ingen tall, og du kan sikker klare å koste opp en same eller to som ikke er like kategorisk. Særlig mange flere finner du dog neppe. Er dette overraskende Inge Morten? Det er mulig du ikke har vært klar over dette, men jeg hevder altså at det er slik. La oss si at jeg har rett, bare for syns skyld. Følg meg i et tankeeksperiment her. Hvis jeg har rett, hvis det er slik at den samiske befolkninga i området generelt sett mener at Arbeidets Rett ikke evner å gi et korrekt bilde av deres situasjon, deres hverdag, reindrifta, reindriftas historie og forankring i området, så er det faktisk ganske ille.

Det er ganske heftige utfordringer rendriftsfamiliene og det enkelte individet møter når de kontinuerlig står i konflikter med jordbruk og andre arealinteresser på alle kanter, og har gjort dette sammenhengende ikke bare i flere år, men i faktisk flere generasjoner. Det er altså en ganske stor gruppe mennesker, så vidt jeg vet er det 20 storfamilier + som er direkte involvert, og enda flere som er indirekte involvert i reindrifta i bare Riasten og Essand reinbeitedistrikter, og om så kommer Elgå i tillegg. Om vi fremdeles godtar at jeg har rett, så er det altså en veldig stor gruppe mennesker som føler at Arbeidets Rett overhodet ikke forstår hva de holder på med, hvorfor de gjør det de gjør, og med hvilken rett det gjør det de gjør.

De føler at avisa ikke tar dem på alvor og stort sett tar dem frem som gode nyttige idioter når det skal tas fine bilder av fargerike mennesker og skrytes utad. Når det kommer til de sakene som faktisk betyr noe i livene deres, så føler de seg totalt misforstått, uteglemt, ekskludert og ignorert. Om du er enig? Nei det tviler jeg på. Men her kommer hele poenget Inge Morten Smedås, det er egentlig relativt uinteressant. Du, dine journalister og din avis er i total utakt med hele denne gruppen mennesker. Det vil jeg påstå er et stort problem. For deg, for journalistene dine og for avisa di. Det kan du selvfølgelig velge å være uenig i, det også. I såfal, så er det bare et enda større bevis på at du ikke skjønner poenget her.

Men så da, hvis du tar min påstand for god fisk, det er jo bare en påstand, og at du sier deg enig i at det i såfal er et problem. Hva da? Da har jeg et forslag til deg, eller nei, jeg har en utfordring faktisk Morten, til deg, og til din omtalte journalist. Til hele redaksjonen faktisk. Jeg utfordrer deg til å lese deg opp på to bøker, bare to. Dette fordi at ingen skal kunne si til deg at du og dine ikke har gjort noe for å forstå den samiske befolkninga generelt, og reindriftsutøverne i området spesielt.

Jeg vil at du skal lese Sverre Fjellheim sin bok Gåebrien Sijte, som vil kunne gi deg historien til denne befolkninga, og utfordringene de har stått i de siste par hundre årene med kontinuerlige rettsaker mot seg fra alle kanter. Det er en fantastisk bok, på så mange måter, og jeg trur at du faktisk med litt kunnskap om forholdene vil kunne se helheten på en helt annen måte. Som Redaktør er jeg overbevist om at du er klar over den store fordelen en som rapporterer om konflikter har når han eller hun faktisk har tatt seg den nødvendige tiden og energien det tar å sette seg skikkelig inn i fakta. Ikke minst vil dine journalister (i hvertfal en av dem har jo bakgrunn i bondenæringen) ha god nytte av denne boka.

Med kunnskap kan man se hverandre, forstå hverandre, og møte hverandre på en måte som kan løse konflikter i stedet for å skape konflikter. Du får boka på Røros museum, men jeg skal så gjerne komme innom med et eksemplar til dere i redaksjonen, slik at dere kan lese den alle som skriver om samer og reindrift. Den andre boka jeg vil du skal være så tøff at du leser kjære Inge Morten er «Samisk reindrift, norske myter», en helt ny bok, som drøfter forestillinger og realiteter om samisk reindrift. Jeg skal prøve å få tak i den også til deg Inge Morten, så skal du slippe å bruke tid på det ihvertfal. Der vil du få muligheten til å lære om reindrifta og om de rammene og utfordringene som næringa faktisk har.

Hvorfor skal du og ikke minst dine journalister gidde å bruke tid på dette da synes du kanskje? Du har da mer enn nok å bruke tiden på om ikke småfrekke finnkjærringer skal fortelle deg hva du skal og ikke skal gjøre?? Nei det kan du si. Du er et selvstendig menneske, med en egen vilje og vurderingsevne, og jeg velger å la deg gå i deg selv og vurdere. Med hånden på hjerte Inge Morten, mener du at du vet alt du trenger å vite for å stå i en slik betent konflikt som dette er, der du skal gi et mest mulig objektivt og ikke minst informert bilde av det som skjer? Når en hel befolkningsgruppe mener du ikke skjønner et dugg? Ja om du skal ta mitt ord for det da. Men det trenger du jo ikke å gjøre. Det trenger ikke journalistene dine heller.

Selv har jeg en klokketro på at ingen mennesker har onde hensikter, ingen mennesker ønsker konflikt. Likevel befinner vi oss altså i et område hvor det er svært betent og mange av mine venner og familiemedlemmer er meget fortvilet, og svært bekymret for sine familier, for sin fremtid, sitt folk og sin kultur. På den andre siden står det bønder, også mange er mine fjerne slektninger faktisk, og andre med kapitalinteresser. Hva er det som gjør at dette er så vanskelig? Faktisk, så trur jeg det er mangel på kunnskap, på kjennskap, mangel på forståelse, og mangel innsikt. Kunnskap om historien, om fakta, og næringen, kjennskap til folket, til enkeltindividene og til kulturen, forståelse for hva det gjør med en å gå i generasjoner i krig, redselen for å miste seg selv og sitt, og innsikt i at dette er mennesker, som på samme måte som en sjøl faktisk bare ønsker å få holde seg og sine i live, og leve det gode liv.

Jeg trur derfor at det er ekstremt viktig å være med å bidra til forståelse, bidra til å dele kunnskapen, presentere de ekte menneskene og formidle kulturen. Jeg gir deg og dine utfordringen Inge Morten Smedås. Så spørs det om du er mann nok til å ta den? God helg Inge Morten, og Arbeidets Rett.

Hanne Svinsås Magga

Nye Cleo åpnet i dag

Da nye Cleo åpnet dørene kl. 12.00 i dag var det lang kø utenfor butikken. Cleo har flyttet fra 2.etg på Domussenteret, og ned i 1. etasje. Nå ligger butikken midt i senteret.

– Det var kjempe gøy med nyåpning, og lang kø når vi åpnet i dag, sier Tomina Villenfeldt som er avdelingsleder hos Cleo. Hun legger til at hun er glad for at styret bestemte seg for at Cleo skulle få denne plassen i butikken.

Cleo er en butikk som har klær for både damer og herrer. Det mest populære merket for herrer er Jack & Jones. Bl.a. jeans er populært. Dette er et merke som er populært i hele Europa. For damer har Cleo fire populære merker: Vila, Noicy may, Freequent og Floyd. Butikken har klær for både ungdom og voksne. Og det er veldig mange ungdommer som kjøper sine klær hos Cleo. Butikken har allerede fått inn en del vårnyheter.

Butikken har også tidligere vært i 1.etg på Domussenteret, da hette den Nr. 7 og B-Young. Tomina jobber sammen med Monica Nordbrekken på Cleo.

Blir Femundsløpet «Biskebeineren»?

Nøden lærer naken kvinne å spinne, er et mye brukt uttrykk. Det kan være nøden, som får eierne av Femundsløpet AS til å se til Lillehammer. Skiløperne og syklistene har fått hvert sitt kjempearrangement, med målgang på Lillehammer. Kanskje håper Femundsløpet AS på en liknende suksess for hundekjøring. Når det gjelder økonomien til Femundsløpet, slik den har blitt med det nåværende opplegget, er budskapet på proff.no klinkende klart: Ikke tilfredstillende!

Økonomiinformasjon om Femundsløpet på oroff.no
Økonomiinformasjon om Femundsløpet på oroff.no

Tallene for 2015 er ikke klare enda, men avblåst løp på grunn av uvær, hjalp trolig ikke. Det er mye som tyder på at Femundsløpet kjemper med ryggen mot veggen. Valget om å prøve målgang i Lillehammer kan synes som et desperat forsøk på å gjøre arrangementet til en økonomisk suksess.

Kontrasten fra Femundsløpets økonomiske mareritt, til Birkebeineren og Birkebeinerrittet er enorm. Birken AS omsetter for nærmere 100 millioner kroner i året, og sitter igjen med 10 millioner i pluss.

Det kan virke naturstridig å ha målgang på et Femundsløp ved Mjøsa, og da kan kanskje et nytt navn, som «Biskebeineren» være på sin plass.

En anne årsak til at Femundsløpet ser til Lillehammer, kan være eiersitsen. Femundsløpet ble etablert på Røros, og mange Rørosinger har et eierforhold til løpet, men majoriteten av de virkelige eierne, aksjonærene, er ikke Rørosinger.

 

Skjermbilde 2016-02-04 kl. 20.47.07

 

mmm

Fra Sveits til Røros på dugnad

Når hundekjørene legger ut på Femundsløpet i morgen, er det nedlagt et stort antall dugnastimer. Frivillige har gjort en stor innsats i å gjøre klart til løpet, og de jobber og står på mens løpet pågår.

I innsatsstyrken finnes også ei irsk dame, bosatt i sveits, som gjerne flyr til Røros for å hjelpe til. Hun ble med i frivilligstaben, da hennes datter, Vanessa Quinche, ble daglig leder for Femundsløpet. Møt Patricia Quimche, eller Paddy, som de fleste kaller henne.

 

(Skil)Ting tar tid

I Formannskapet i dag etterlyste Jens Ivar Tronshart igjen parkeringsskilter i Finneveta. Det var Reidun Roland (Røroslista) som tok opp sørsmålet om parkering der, etter at huseieren i Finnegården etablerte privat parkering på stedet. Området det dreier seg om, har Røros kommune som eier i følge grunnboka. Kommunen har også skjøte på eiendommen.

Tronshart og Roland fremmet forslag om at disse parkeringsplassene skal innlemmes i parkeringsordninga, administrert av Røros Parkering. Vedtak om skilting, ble gjort 10. desember. I Formannskapet i dag spurte Tronshart, hvorfor parkeringsskiltene ikke er satt opp, to måneder senere.

Teknisk sjef Dag Øyen, svarte at årsaken til at dette har tatt tid, er at medarbeiderne i administrasjonen mangler påkrevd kompetanse for å sette opp skilt.

– For å ha lov til å sette oppskilt, sier regelverket at den som skal gjøre jobben, må ha gjennomført kurs, sa Øyen i Formannskapet.

Øyen kunne i Formannskapet i dag, ikke si når skiltene blir satt opp.

Nærmere Sørsamisk Forvaltningsområde

Formannskapet vedtok i dag enstemmig å gi starte komiteutredning av et Sør-samisk forvaltningsområde.

I Kommunestyresak 109/15, som omhandlet etablering av samisk barnehage i Røros, kom et viktig tillegg inn: «En ber rådmannen gjøre en utredning av hva som skal til for å gjøre Røros til en del av sørsamisk forvaltningsområde. Viktig å tenke alle alternativer for å sikre tilflytting til kommunen.» Det er denne utredningen, som nå settes ut i livet.

Forvaltningsområdet for samisk språk er definert, og innholdet beskrevet i Samelovens § 3-1 til § 3-11. I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk.

Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter i dag Guovdageainnu suohkan/ Kautokeino kommune, Kárášjoga gielda /Karasjok kommune, Deanu gielda/Tana kommune, Unjárgga gielda/ Nesseby kommune og Porsáŋggu gielda/Porsanger kommune i Finnmark, Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune og Lavangen kommune i Troms, Divtasvuona suohkan/Tysfjord kommune i Nordland, Snåasen tjïelte/Snåsa kommune og Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag.

De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag er også omfattet av forvaltningsområdet. Dersom Røros blir en del av forvaltningsområdet vil også Sør – Trøndelag fylkeskommune bli innlemmet.

I forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler sikre retten til å bruke samisk språk i kontakt med offentlige organ, og å møte samisk språk i offentlig sammenheng

Alle fikk tilskudd

Formannskapet har i dag behandlet fire søknader om tilskudd fra næringsfondet. Alle søkerne kan glede seg over tilskudd. Rådmannen hadde innstilt på to avslag, men i debatten kom det endringsforslag, som ble enstemmig vedtatt i begge sakene der det var foreslått avslag. Etter dagens Formannskapet er det 35.000,- kroner igjen i Næringsfondet, til søknader som kommer i resten av 2016.

20.000,- til Fjøsakademiet
I rådmannens saksutredning heter det blant annet:
– Allsidigheten gir bedriften mange ben å stå på, noe som igjen gir bedriften Fjøsakademiet et klart potensiale for å kunne utvikles og til å skape arbeidsplasser i regionen. Kursvirksomheten fører til økt kunnskap hos kursdeltakerne og treffer større deler av befolkningen, da kursene både er lavterskel mot fritidsaktiviteter/hobby og mer kompetansehevende kurs. Søknaden viser også at søker har stor vilje til egeninnsats, noe som er viktig for at en bedrift skal lykkes i utvikles videre.
Bedriftsutviklingen er kostnadsberegnet til 245.000,- kroner. Fjøsakademiet søker det kommunale næringsfondet om kr 40 000.-.
15.000 til ZikkZakk
Rådmannen innstilte på å gi kr. 15.000.- i støtte til etableringen av bedriften ZikkZakk Redesign. Initiativtaker til ZikkZakk Redesign er Ingunn Tronsmed.

Etableringen har ei kostnadsramme på 87.000,- kroner, og det er søkt om 35.000,- kroner i tilskudd.

Rådmannen begrunner bevilgningen med at kommunen bør legge opp til en god handelsutvikling med spesielt fokus på handelstilbudet i den historiske bykjernen.

– Denne bedriftetableringen har et konsept som ikke finnes i markedet fra før, noe som betyr at det ikke er konkurransevridende, skriver Rådmannen i saksutredningen. Tilskuddet ble enstemmig vedtatt.

15.000 til Mona Nygaard

Rådmannen gikk inn for å avslå en søknad om etableringstilskudd fra Fysioterapeut og akupunktør Mona Nygaard. Les portrett på Rørosnytt med Mona Nygaard. Begrunnelsen for innstillingen, var hensynet til konkurrenter.

Reidun Roland (Røroslista) forslo at søknaden skulle innvilges, og at argumentet i med konkurransevridning ikke bør legges vekt på. Hun foreslo et tilskudd på 15.000,- kroner.

– Det dreier seg en ung person, som kommer hit for å etablere seg. Vi bør være posisiv til dette, sa Roland.

I vedtaket ble det pressisert at pengene skal gå til den delen av virksomheten, som ikke omfatter generell fysioterapi. Tilskuddet ble enstemmig.

15.000 til Tom Gustavsen

Administrasjonen i Røros kommune gikk inn for å avslå en søknad om 25.000,- kroner etableringsstøtte til fotograf Tom Gustavsen. Etableringen har et investeringsbudsjett på 185.000,- kroner. Innstilling på avslag var  begrunnet med begrensede midler til rådighet i det kommunale næringsfondet. Saken behandles i Formannskapet 4. februar.

Guri Heggem (Sp) foreslo å gi et tilskudd på 15.000,- kroner til fotografen.

– Tom Gustavsen er en dyktig fotograf, som har tatt med sin virksomhet til Røros. Han har også dratt med seg kunder til flere andre virksomheter på Røros. Guri Heggems forslag ble enstemmig vedtatt.

Arbeidets Rett er ikke negativ til samisk reindrift

Leserinnlegg fra Inge Morten Smedås, Kst. Ansvarlig redaktør i Arbeidets rett. Svar til innlegg fra Thomas Ola Andersen.

I et innlegg i Meningsretten onsdag 3. februar 2016 etterlyser Thomas Ola Andersen en mer positiv omtale av den samiske reindrifta. Han går langt i å hevde at Arbeidets Rett konsekvent praktiserer en ensidig og negativ formidling av forhold knyttet til reindriftsnæringen i rørosregionen.

Mest alvorlig er at Andersen stiller spørsmål ved en av våre journalisters integritet ved å hevde at framstillingen av saker preges av personlige tolkninger. Dette i våre øyne på grensen til å være injurierende. Andersens antydninger om at hverken journalisten eller avisa opptrer troverdig tilbakevises på det sterkeste.

Andersen nevner spesielt en sak som eksempel på ensidig og negativ omtale av reindriftsnæringa i det siste. Det gjelder pålegget fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om at rein som befinner seg utenfor beiteområder, skal drives tilbake innenfor grensene. Dette er et vedtak gjort av en offentlig instans, og det ville være helt feil å ikke omtale dette som en sak i den løpende nyhetsdekningen. Journalisten har sitert fylkesmannen ordrett gjennom hele saken, og Andersen bommer derfor grovt ved å bruke dette som eksempel på hvordan journalisten legger egne tolkninger til grunn. Om noen i denne saken antyder at Femund Sijte bevisst har unnlatt å gjøre noe med situasjonen, ja så må det være Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og ikke vedkommende journalist!

Konflikten mellom to utsatte næringer som reindrift og landbruket er ikke så enkel å forholde seg til. Det kreves mot av en journalist å nærme seg et så ømtålig tema. Andersen har rett i at det er viktig med balanserte og faktabaserte framstillinger. Det bestreber vi oss på hver dag. I denne konkrete saken har vi helt siden før jul fått mange meldinger og tips om rein som beiter på innmark. At vi ikke har skrevet om dette kan sikkert også oppfattes som kritikkverdig av noen, men vi har valgt og ikke skrive om dette før vedtaket fra Fylkesmannen nå forelå.

Andersen er fast leser av Arbeidets Rett, og det synes vi er hyggelig. Som fast leser kan han ikke unngått å ha lagt merke til alle sakene som Arbeidets Rett har hatt på trykk der vinklingen har vært nettopp ut fra reindriftsnæringens synspunkter. Vi har skrevet om Rovviltnemdas vedtak om jervuttak, vi har skrevet om sperregjerdet i Brekken og på Rugldalen, om steinbrudd i Siksjølia, om rovdyr generelt og ikke minst hadde vi bred dekning av Grüne Woche i fjor, der reinkjøtt ble hevet fram i lyset. Vi har også hatt et to siders intervju med tidligere fylkesmann Jørn Krog med positiv omtale av reindrifta. Alle dette er saker som burde skape troverdighet hos den samiske befolkningen og som har positiv karakter.

Andersen tar i slutten av sitt innlegg på seg redaktørrollen og anbefaler våre journalister til å lese seg opp på metoder for å sikre en objektiv og balansert framstilling av saker. Til det er å si at alle våre journalister innehar høy kompetanse og integritet og bruker pressens etiske regler og Vær Varsom-plakaten som rettesnor i sitt daglige arbeid. Dette skal vi fortsette med, og som redaktør har undertegnede fortsatt full tillit til vedkommende journalist.

 

Røros 3. februar 2016

Inge Morten Smedås

Kst. Ansvarlig redaktør.