Klart for Monsen

Eventyreren og ekspedisjonsmannen Lars Monsen kommer direkte fra en måneds ekspedisjon i Nord-Norge til Røros fredag 30.09.2016 for å holde foredraget « På tur med Lars Monsen». Sist vinter overvintret Lars og Amund 3 måneder i ei koie i Alaska og gjorde sin forberedelser til Iditarod. Det er tre spann som stiller til start under Femundløpet 2017 fra kennelen til Lars og Amund. Foredragene holdes på Hotell Røros.

4 Fantastiske Fredager er en foredragsserie i regi av idrettsmannen og hundekjøreren Amund Kokkvoll fra Røros. Foredragene har som mål å gi deltakerne inspirasjon til å handle, endre og ta konsekvensene for å nå målene om du enten driver business eller på det private plan.

I november kommer alpinisten Kjetil Andre Aamodt med foredraget Kultur for gull. Kjetil satte seg et mål om å bli best, og ble det innen sin sport. Hvordan kan dette overføres til din og min hverdag ? I februar kommer motivatoren og selgeren Kjetil Kristoffersen. Man får lyst til å utgjøre en forskjell etter  dette foredraget. Sist i rekken av kjente foredragsholdere er Hanne Kristin Rhode, bl.a. kjent fra politiet og TV2 serien Åsted Norge. Hennes tema er Kjemp for alt du har kjært, et foredrag om å tørre å satse på seg selv.

http://rorosnytt.no/far-fire-store-inspiratorer-til-roros/

Femundløpet står hjertet nær

Anette Lien er ansatt som prosjektmedarbeider hos Femundløpet. Anette sine oppgaver er bl.a. koordineringsansvaret i forbindelse med samarbeidet med Barnekreftforeningen. Her samarbeider hun med Monica Engan i Barnekreftavdelingen. Anette er glad for samarbeidet med Barnekreftforeningen.

– Vi i Femundløpet ønsker å samarbeide med Barnekreftforeningen  og synliggjøre arbeidet de gjør. Og vi håper med vårt samarbeid at vi kan nå ut til mange, sier Anette Lien til Rørosnytt.

Under Femundløpet 2017 skal Røros kirke være opplyst i gull, som er barnekreftforeningen sin farge. Og Den Internasjonale Barnekreftdagen er 15.februar, helt på slutten av løpet.

– Barnekreftforeningen er en verdig og flott organisasjon, sier Anette.

Femundløpet ønsker å arrangere en samling for kreftrammede barn og deres familier på Røros etter løpssesongen. Dette er en fin mulighet for Femundløpet til å gi noe tilbake, og la barna få mulighet til å oppleve noen sider av hundekjørernes «magiske hverdag».

– Vi ønsker familiene skal kunne få ta en pause fra sykdommen. Det gir mye å være sammen med dyr, det ønsker vi å gi til familiene i Barnekreftforeningen. Møte dyra, og få noe annet å tenke på, sier Anette. Hun oppfordrer også alle til å kjøpe gull- sløyfa til Barnekreftforeningen.

Anette er oppvokst i Folldal. Hun flyttet til Røros i 1994, de siste 16 årene har hun bodd på Glåmos, nå har hun og familie flyttet tilbake til Røros. Anette har siden 2002 jobbet hos Røros Sport. Hun er gift og har 4 barn. Familien trives godt med å være ute i marka, og nest eldste sønnen, Erik er hundekjører. Han eier også noen hunder, som han har i hundegården hos bestefar. Erik kjøpte noen av Niklas Rogne sine hunder etter sesongen i fjor.

– Barna er heldige og har en bestefar som også er hundekjører, og barna har vært med han på mange fine turer i Femundsmarka, sier Anette.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Maskot på Rørosbesøk

Barnas Turlag Røros hadde stand i Bergmannsgata i dag i forbindelse med Barnas lørdag. Turlaget hadde fått besøk fra Trondheim av maskoten Turbo og hans venn Kari Kanin. Turbo og Kari var med på å lage liv og røre i gata, og var populære hos barna. Turbo hadde også laget en quiz hvor det var mulighet til å være med i trekingen om å vinne flotte premier.

Rørosnytt møtte Turbo, Kari, og Tove Strickert fra Barnas Turlag Røros i Bergmannsgata.

 

 

God sesong for Fæmund II

M/S Fæmund II har nettopp avsluttet en god sesong. I sommer har Fæmund II fraktet 7350 passasjerer, det er en økning på 27% fra i fjor. Dette var den siste sommeren Odd Kjøsnes var skipper på Fæmund II. 

Kjøsnes har seilt på Femund i hele 27 somre da han sammen med kona Kristin som har ivaretatt serveringen og vertskap om bord, mønstret av i sommer. Det har vært stor interesse for å oveta jobben etter skipper Kjøsnes. Og rekrutteringen av ny skipper er snart fullendt.

I sommer har Fæmund II hatt en forlenget rute til Buvika, og det har vært positivt for båten. I høst var det ingen charterturer. Neste tur for Fæmund II er 11.juni 2017, da er det sesongstart, og båten går frem til 2.september.

Styreleder for M/S Fæmund II Jan Aage Røtnes er godt fornøyd med årets sesong.

Femundløpet og Røros skole samarbeider

Friluftsinteressert ungdom skal samarbeide med Femundløpet 2017. Elever på 8, 9. og 10.trinn ved Røros skole, som har valgfaget « Natur, miljø og friluftsliv» skal delta som frivillige under Femundløpet neste år. Elevene skal bl.a. hjelpe til på starten som skal være på Røros 10. februar.

Det er sjekkpunktansvarlig på Røros, Geir Brean som blir ungdommene sin sjef mens løpet pågår. Under Femundløpet er det 600 – 700 frivillige. På startstreken står 150 – 200 hundekjørere, og i løpet er det med 2000 – 2500 hunder.

Dette er også en mulighet for elevene til å møte erfarne hundekjørere, bl.a. Robert Sørlie, Lars Monsen, Amund Kokkvoll, Sigrid Ekran og Niklas Rogne. I tillegg deltar unge hundekjørere fra Røros i Femundløpet Junior som er en seksspannsklasse på 200 km med 2 sjekkpunkter. For disse kjørerne kan elevene være heiagjeng.

– Som takk for den flotte hjelpen ungdommene kommer til å være under Femundløpet håper vi å få til et arrangement der elevene skal få bli med å kjøre hund, sier Jon Anders Kokkvoll som er daglig leder for Femundløpet.

Sjekkpunktansvarlig Geir Brean og lærer Mona Dyrøy er glade for samarbeidet.

 

 

 

Nattsvermer-glimt

Det kom inn 30 bilder til Rørosnytt sin fotokonkurranse som hadde nattsvermere som tema. Vinnerbildet var tatt av Annica Sandnes. Her er alle bildene som kom inn til konkurransen innen fristen 17.september, og som var tatt i Røros kommune.

Det var mange som hadde lyst til å komme inn i kveld. Bildet er fra hytta i Rugldalen. Foto: Elisabeth Jørgensen
Det var mange som hadde lyst til å komme inn i kveld. Bildet er fra hytte i Rugldalen. Foto: Elisabeth Jørgensen
Foto: Roar Andreassen
Foto: Roar Andreassen
Foto: Tobias Lundemo
Foto: Tobias Lundemo
Nattsverming i Brekken. Foto: Oddny Brennås Engan
Nattsverming i Brekken. Foto: Oddny Brennås Engan
Gjennom stuevinduet. Foto: Gun Hilde Ludvigsen
Gjennom stuevinduet.
Foto: Gun Hilde Ludvigsen
På hytta i Botenlia 10.09.16. Foto: Torstein Moe
På hytta i Botenlia 10.09.16.
Foto: Torstein Moe
Foto: Jonas Kokkvoll
Foto: Jonas Kokkvoll
Nattsvermere i Brekken. Foto: Henning Sjøvold.
Nattsvermere i Brekken. Foto: Henning Sjøvold.
Nattsvermere i Brekken. Foto: Henning Sjøvold.
Nattsvermere i Brekken. Foto: Henning Sjøvold.
Come on, her er'e party. Bilde tatt på hytta i Pantslåttveien lørdag 10. September 2016 Foto: Olaug Irene Stjern
Come on, her er’e party.
Bilde tatt på hytta i Pantslåttveien lørdag 10. September 2016
Foto: Olaug Irene Stjern
Tatt ut fra kjøkkenet i Gubbstenveien. Foto:Per Jensvold
Tatt ut fra kjøkkenet i Gubbstenveien. Foto:Per Jensvold
Naturlig dekor. Foto: Tove Strickert
Naturlig dekor. Foto: Tove Strickert
Nattsvermere i Rugldalen. Foto: Johnny Trønnes
Nattsvermere i Rugldalen. Foto: Johnny Trønnes
Rugldalen lørdag 10.september. Foto: Laila Strøm-Rognhaug
Rugldalen lørdag 10.september. Foto: Laila Strøm-Rognhaug
Utsiden på ei hytte i Molingdalen. Foto: Inge Bekken
Utsiden på ei hytte i Molingdalen. Foto: Inge Bekken
Besøk av nattsvermere på stuevinduet. Foto: Oddveig Helgemo
Besøk av nattsvermere på stuevinduet. Foto: Oddveig Helgemo
Livat på Nøysomhet. Foto: Rutt-Karin Engzelius
Livat på Nøysomhet. Foto: Rutt-Karin Engzelius
Nattsvermere i Hånesåsen. Foto: Grethe Borchgrevink Alu
Nattsvermere i Hånesåsen. Foto: Grethe Borchgrevink Alu
Nattsvermere i Hånesåsen. Foto: Grethe Borchgrevink Alu
Nattsvermere i Hånesåsen. Foto: Grethe Borchgrevink Alu
Nattsvermere på hytte i Pliktfogdvollen. Foto: Gerd Imsteren Skaret
Nattsvermere på hytte i Pliktfogdvollen. Foto: Gerd Imsteren Skaret
Nattsvermere på hytte i Pliktfogdvollen. Foto: Gerd Imsteren Skaret
Nattsvermere på hytte i Pliktfogdvollen. Foto: Gerd Imsteren Skaret
Nattsvermere over mjølkhusdøren natt til 11.septemeber. Foto: Bjørg S. Sundt
Nattsvermere over mjølkhusdøren natt til 11.septemeber. Foto: Bjørg S. Sundt
Røros sykehus by night. Foto: Eva Øverhaug
Røros sykehus by night. Foto: Eva Øverhaug
Bilde er tatt en tidlig morgen i nærheten av Stensåsen. Foto: Jan A. Feragen
Bilde er tatt en tidlig morgen i nærheten av Stensåsen. Foto: Jan A. Feragen
Nattsvermere i Hånesåsen. Foto: Grethe Borchgrevink Alu
Nattsvermere i Hånesåsen. Foto: Grethe Borchgrevink Alu
Nattsvermere i Hånesåsen. Foto: Grethe Borchgrevink Alu
Nattsvermere i Hånesåsen. Foto: Grethe Borchgrevink Alu
Nattsvermere i Hånesåsen. Foto: Grethe Borchgrevink Alu
Nattsvermere i Hånesåsen. Foto: Grethe Borchgrevink Alu
Nattsvermere i Hånesåsen. Foto: Grethe Borchgrevink Alu
Nattsvermere i Hånesåsen. Foto: Grethe Borchgrevink Alu
Vinnerbildet. Nattsvermer i Stenbråttet barnehage. Foto: Annica Sandnes
Vinnerbildet. Nattsvermer i Stenbråttet barnehage. Foto: Annica Sandnes
Nattsvermer på bilvindu. Foto: Pål Henning Schjølberg
Nattsvermer på bilvindu. Foto: Pål Henning Schjølberg

 

Skoleklasse på reinsjakt

Forrige torsdag var Natur, miljö og friluftsliv klassen ved Røros skole på reinsjakt i Forollhogna. Elevene var på jakt sammen med naturforvalter i Røros kommune Hans Iver Kojedal og bussjåfør og altmuligmann Arne Magne Stenvoll. I tillegg var lærer Marit Skancke Langen med på turen. 

Gruppen startet dagen kl 08.00, og fikk en strålende tur inn i Forollhogna. De kom hjem med en kalv som skal bidra til mange gode måltider for gruppa dette skoleåret. På fredag var 3 elever fra 10.trinn med på partering av kalven.

– Det var artig og lærerikt å være på jakt, sier elevene til Rørosnytt.

Foto: Marit Skancke Langen
Foto: Marit Skancke Langen

For noen elever var dette første gang de var på jakt, andre hadde vært på jakt flere ganger tidligere. Tilsammen gikk gruppen ca. 1 mil denne dagen. Det var mye venting, og elevene måtte ha tålmodighet. Men det var ingen hard fysisk dag. Og været var strålende.

– Vi ventet på flokk, og holdt på å bryte opp, da vi fikk se to dyr, sier lærer Marit Skancke Langen.

Det var spennende rett før de fikk reinen. Men det var ikke så mange som såg at den falt. Kalven ble tatt rundt kl 17. Etterpå dro de dyret ned til ei lita tjønn som låg 50 meter unna, der ble kalven slaktet. Hans Iver demonstrerte og fortalte om dyret til elevene. Tilslutt bar de reinen i laken til bussen. Det var en stor fin kalv på 26 kilo de hadde fått. Ca. klokken 22 var gruppen tilbake på Røros.

Utover skoleåret skal gruppen ha med kjøttet på tur. De skal bl.a. lære å lage stekegrop. Uken før jakten var Hans Iver inne i klassen og hadde 3 timer med teori.

På turen lærte elevene bl.a. om høsting av naturen, og humanjakt. Det var en mor og en kalv som gruppen fikk øye på. De skjøt ikke moren slik at kalven skulle bli igjen alene.

Natur, miljö og friluftsliv klassen består av 24 elever fra 8, 9 og 10.trinn ved Røros skole. Det er 2. året skolen har dette populære valgfaget. Og det er 4. gang Røros skole er på reinsjakt, tidligere var det en del av mat- helse og naturfag på 9.trinn.

Det er Røros kommune som søker om å få felle dyret.

Foto: Marit Skancke Langen
Foto: Marit Skancke Langen

 

 

Kurs i feltkontroll av hjortevilt

Lørdag 24. september arrangerer Skogkurs et kurs i Feltkontroll av hjortevilt på Røros. Kurset arrangeres etter oppfordring fra viltansvarlig i Røros og i samarbeid med Mattilsynet og Stensaas reinsdyrslakteri.

Nasjonale bestemmelser om kontroll og omsetning av hjortviltkjøtt har åpnet for at en person på jaktlaget kan kontrollere og gi erklæring på jaktlagets kjøtt etter å ha deltatt på dette kurset. Kjøttet kan da leveres til lokal detaljist, i tillegg til sluttforbruker og viltbehandlingsanlegg. Dette gir muligheter for en enklere og rimeligere omsetning, som samtidig er trygg og sporbar.

Kurset skal gi deltakerne kunnskap og holdninger i tråd med Mattilsynet sine krav til Feltkontrollør av hjortviltkjøtt. Målet er også å heve kvaliteten på jaktlagets eget kjøtt og å øke verdien av hjortevilt og hjorteviltkjøtt og å lette omsetningen.

Foto: Privat
Foto: Privat

Målgruppen er personer som skal foreta Feltkontroll av hjortviltkjøtt og andre interesserte. Kursbevis gis kun til erfarne jegere som har drevet minimum 5 år hjortviltjakt og med slakteerfaring (minimum 20 stk. hjortevilt).

Instruktør for kurset er veterinær Eirik Heggstad fra Mattilsynet. I tillegg deltar representant(-er) fra Stensaas Reinsdyrslakteri, som vil kunne gi råd og veiledning i forbindelse med viltkjøttbehandling og omsetning.

Som kjent er tilfeller av prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) funnet hos villrein og elg her i landet. Dette vil nødvendigvis medføre noen rutineendringer ved behandling av hjortevilt, noe deltagerne på kurset også vil bli gjort kjent med.

Dette er et endags teorikurs over 8 timer. Påmeldingen er åpen frem til 21. september.

Økt natteliv i fjellheimen

– Nattsvermerår er litt som lemenår. Det går i svingninger hvor det ett år kan virke som om det er en eksplosjon av dem, mens det året etter kan være tilnærmet ingen, forteller Jon Østeng Hov.

Fjellbjørkmåler. Vingespenn 25-40mm.
Fjellbjørkmåler. Vingespenn 25-40mm.

Østeng Hov er naturfotograf, forfatter og naturverner og har fotografert og skrevet om livet i naturen i over 60 år. Han står bak blomstermotivene på en lang serie norske frimerker, levert bilder fra naturen til en samleserie av blant annet tallerkener og krus og han har utgitt flere bøker.

– Man kan vel si at fjellbjørkemåleren og frostmåleren har hatt en vellykket klekking i år. Det er de utallige åmene man tidligere i sommer så på bjørketrærne og på stiene som nå svermer rundt utelampene til folk, sier Østeng Hov.

Frostmåler. Vingespenn hann: 26-32mm. Hun: 2-3 mm.
Frostmåler. Vingespenn hann: 26-32mm. Hun: 2-3 mm.

Fjellbjørkemåleren (Epirrita autumnata) og frostmåleren (Operophtera brumata) har en ett-årig livssyklus og hver hunn legger 200-300 egg i løpet av høsten. Hunnen legger sine egg enkeltvis eller i små grupper i sprekker i bark, på greiner og kvister av bjørk. Eggene overvintrer og overlever temperaturer ned til 30 kuldegrader.

-De som svermer nå lever for å legge egg. Det kommer nok til å bli en god del målere neste år også, men naturen har sin egen måte å regulere bestandene på så det vil neppe bli like mange, forteller Østeng Hov.

En av naturens måter å regulere dette på ligger hos bjørka. Forskere har funnet ut at bjørka begynner å produsere stoffer som gjør bladene usmakelige eller giftige når den blir angrepet av larvene. Denne induserte langtidsresistensen likner mye på den immuniteten dyr og mennesker får etter visse sykdommer. Resistensen i bjørka forsvinner etter 4-5 år, og bestanden kan da begynne å bygge seg opp igjen. I de første par årene skjer det sakte fordi utgangsbestanden er så lav, men etter 4-5 år med vekst vil bestanden igjen være på topp. Vi får derfor en 9-10-årssyklus.
Likevel fins det tilfeller på avvik hvor det har dukket opp store bestander av målere året etter et masseangrep.

Åme– Målerne kan gjøre utrolig stor skade på bjørkskog, men bjørka har en utrolig evne til å komme tilbake. På folkemunnen sies det at om det går tre år med nattsvermerår vil skogen dø, men går det ett eller to vil skogen være grønn igjen året etter, sier Østeng Hov.

Store angrep fra målerne kan lett sees fra fly. Enkelte kan også registreres på satellittbilder.

– Det som er rart er at når det er så mange nattsvermere ville det vært naturlig med mye fugleliv siden både åmene og nattsvermere gir mye mat. Nå har det seg slik at man lenge har sett en nedgang på fuglebestanden. Jeg har lest i tidsskrifter og prøvd å finne årsaken til det, men det virker som at selv ikke forskerne vet hva som er grunnen, sier Østeng Hov.

Østeng Hov mener nedgangen i fuglebestandene også kan spores i insektene.
– Om man ser bort fra nattsvermerne er det veldig lite insekter, både mygg og bier. Ta noe så enkelt som en marihøne. Det er nok flere år siden sist jeg så en. Så kan man gruble seg i hjel på hva som er grunnen til tilbakegangen. Er det en uønsket effekt av sprøytingen av jordene eller er det noe annet? Eller er det bare noe forbigående? Svingninger i artsbestandende er det hele tiden, men om dette er en slik svingning må vurderes over et lengre tidspunkt, for naturen har det ikke travelt, smiler Østeng Hov.

– I det hele tatt er det mye i naturen som nå er i forandring, men det er enklere å se det på fugleartene enn på insektsartene for insektene følger man gjerne ikke så nøye med på, mener Østeng Hov.