+ Håper på regn

Bonde Jan Håvard Solhus er lettet over at det er varslet regn fra søndag. For bøndene i regionen begynner sommeren å bli i tørreste og varmeste laget.

– Det har ikke regnet her på tre uker, og etter det har det vært en intens varme og vind slik at det tørker jorda noe voldsomt. På den tørreste jorda vår har vi sikkert tapt en ukes vekst. Vi håper på regn fra mandag som varslet, sikkert i motsetning til alle andre som ønsker finværet skal fortsette, sier han.

Siden fjoråret var et bra år med mer forproduksjon enn normalt har Jan Håvard fremdeles en buffer som vil hjelpe på hvis det blir en dårlig sommer.

– Fjoråret var et skikkelig bra forår for oss, og det flyter vi på i år. Vi har en buffer fordi vi har igjen av fjorårets for, og det kan vi flyte på utover høsten og vinteren, slik at vi kan tåle et dårligere år hvis nødvendig, sier han.

Jan Håvard sier at det er først og fremst den tørre sandjorda som det vil bli redusert avling på. Av 1700 dekar jord er det snakk om 250 dekar som er tørr sandjord, cirka en sjettedel av all jorda som drives.

– Det er først og fremst den skrinne sandjorda hvor det er for tørt nå. Vi har en del slik jord og der vil det ikke bli full avling på førsteslåtten. Der vil vi slå gresset ganske snart og når regnet kommer så gjødsler vi på og da vil veksten starte på nytt igjen. Så vi håper på en bra andreslått. Kommer regnet vil det spire fort igjen og da lover det bra for oss, sier han.

Det er ikke slik at finværet bare fører til dårligere vekst. Jordtypen avgjør hva resultatet blir sier Jan Håvard.

På den rålendte jorda vokser det bra, den tørre jorda er bare et steinkast unna. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Vi har også en del rålendt jord som holder bra på fuktigheten, og der har det vokst riktig bra i denne perioden. Så finværsperioden fører både til bra vekst og tørke, det kommer an på jorda hva resultatet blir. I tillegg så er en del av jorda vår er relativt nydyrket slik at jordstrukturen holder ikke så godt på fuktigheten de første årene. Har du dyrket jord i 20 år vil den holde bedre på fuktigheten fordi jorda har blitt fetere og har mer matjordstruktur, sier han.

Alt i alt sier Solhus at for deres del vil man berge greit hvis regnet kommer som varslet. 

– Totalt sett er det ikke en krise ennå, kommer det regn som meldt på mandag/tirsdag så berger vi greit, sier han.

Regelendringer for en bedre og moderne jernbane

Pressemelding fra Samferdselsdepartementet 

– Regjeringen har som mål å gjøre jernbanetransport mer attraktivt for både reisende og vareeiere. Det er i den sammenheng viktig at vårt høye sikkerhetsnivå opprettholdes, og at aktørene i markedet kan konkurrere på likeverdige vilkår. Forutsatt at et flertall på Stortinget vedtar å innføre EUs fjerde jernbanepakke, vil regelverksendringene som vi nå foreslår, sørge for å ivareta begge disse hensynene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Regjeringen har nylig lagt frem forslag til lovendringer for Stortinget som bidrar til å gjennomføre EUs fjerde jernbanepakke i norsk rett. Samferdselsdepartementet foreslår nå tilhørende forskriftsendringer, og sender disse på høring. Det er nødvendige forskriftsendringer innenfor departementets myndighetsområde som høringen dekker.

Hovedtrekk i de foreslåtte regelverksendringene

Endringene som Samferdselsdepartementet foreslår, går i hovedtrekk ut på følgende:

  • For å sikre at jernbaneforetak kan drive på likeverdige vilkår uten å bli diskriminert, endres reglene om Bane NORs forvaltning av infrastrukturen. Disse reglene skal særlig sikre at beslutninger om fordeling av kapasitet, innkreving av avgifter og planlegging og gjennomføring av vedlikehold skjer på en god måte, med riktig involvering av berørte aktører.
  • Alle jernbaneforetak som har lisens og sikkerhetssertifikat for kjøring i Norge kan få tilgang til å kjøre på det nasjonale jernbanenettet. Departementet foreslår likevel begrensninger for å unngå «fløteskumming», det vil si at selskaper kommer inn og bare etablerer avganger på de mest innbringende tidene.
  • Kravene til hvordan Jernbanedirektoratet og fylkeskommunene går frem ved tildeling av kontrakter om offentlig tjeneste for kollektivtransport endres, bl.a. slik at det skal være tydelige betingelser for gjennomføring av anbudskonkurranser.
  • Kontrakter om offentlig persontogtjeneste skal som utgangspunkt settes ut på anbud, men det gjelder enkelte unntak fra dette. For de viktigste unntakene foreslår departementet at Statens jernbanetilsyn – som uavhengig markedsovervåkingsorgan – kan foreta en vurdering av om vilkårene er oppfylt.
  • Myndighetsbestemmelsene for Statens jernbanetilsyn trekkes opp slik at det går tydelig frem hva som er grensene mellom Statens jernbanetilsyns myndighet som nasjonal sikkerhetsmyndighet på jernbanen, og myndighetsutøvelsen til EUs jernbanebyrå ERA.

I tillegg vil Statens jernbanetilsyn fastsette en rekke forskrifter som gir nærmere spesifikasjoner og krav om tekniske og sikkerhetsmessige forhold, samt å regulere nærmere enkelte forhold som skal gi likeverdige vilkår for markedsaktørene.

Videre framdrift
Høringsfristen er satt til 25. september. Videre fremdrift er også avhengig av Stortingets behandling av lovforslaget om å innføre EUs fjerde jernbanepakke.   

+ Rekordomsetning, ny eier og hemmelige planer

Fjellpryd har hatt rekordomsetning utover våren og i juni så langt har de doblet omsetningen sammenlignet med i fjor.

– Vi har allerede nå i juni(25. journ. anmerkning)dobbelt omsetning mot i fjor, og måneden ennå ikke ferdig. Fellesferien begynner jo ikke før om en uke og det er da det bruker å være mye å gjøre her. Så det har vært veldig bra altså. Vi er veldig fornøyd, sier Lene Smestu.

Malin Anette Skogås sier at de merket at omsetningen begynte å øke i april.

– Egentlig så startet omsetningen vår å øke i april, i starten av nedstengingsperioden. Da begynte vi å merke at det var mer omsetning enn en vanlig vår. Etter det så har det vel bare økt på, sier hun.

Nedstengingen av landet gjorde også at mennesker som ikke bodde på Røros kunne besøke venner og slektninger her, så mange sendte blomster i stedet, sier Lene.

– Det var veldig mye ordrer utenfra,  ingen fikk komme hit på besøk, så de sendte blomster i stedet til besteforeldre, mødre og venner. Så det merket vi stor forskjell på, sier hun.

Det har ikke bare vært en økning fra kunder utenfor Røros. De lokale har også handlet mer sier Malin.

– De lokale kundene virker for oss som de også har vært mer hjemme, og således har pyntet mer enn tidligere, og det har vi merket på omsetningen, sier hun.

På spørsmål om de har feiret eller markert at det går så bra med bedriften, sier de at ikke har hatt tid.

– Vi har ikke hatt tid til å markere noen ting, vi bruker egentlig ha sommeråpning i bakgården, men det har vært alt for travelt slik at vi bare har jobbet jobbet og jobbet. Men ferie det skal vi ihvertfall ha, vi er jo her hver dag hele året så vi må ha ferie alle sammen, sier Lene.

En ny ting Fjellpryd har begynt med er selvbetjening på kveldstid og søndager. 

– Nå har vi jo selvbetjening med VIPPS på søndager og kveldstid, så da kan de bare komme og forsyne seg med det de trenger. Det er mange som holder på i hagen eller hjemme på søndager og kveldstid, og når de finner ut at de mangler noe kan de bare komme å finne det her. Vi stoler på kundene våre og det virker som det går bra det også, sier hun.

Ny eier og nye planer?

På nyåret kjøpte Lene seg inn i driften og kjøpte 50% av butikken fra sin mor Gunn Heidi Kvernrød.

– Fjellpryd er jo en familiebedrift, og det var planen at jeg skulle ta over uansett. Da jeg spurte om jeg fikk kjøpe halve bedriften fikk jeg det. Så nå er det mamma og meg som er daglige ledere og eiere, sier hun.

Både Lene og Malin er hemmelighetsfulle når de snakker om planene fremover.

– Vi har en veldig spennende høst foran oss! Det er alt vi kan si, sier de.

+ Tidlige prioriteringer berget produksjonen

Ottar Tollan og Flokk har klart seg etter forholdene relativt greit gjennom perioden som har vært. Tidlige prioriteringer gjorde at man slapp å permittere noen i produksjonen.

– 12. mars når denne situasjonen oppstod var vi veldig raskt ute med å sikre verdikjedene våre. For å være sikker på at vi holdt driften i gang. Det har vi lyktes veldig godt med. Vi har ikke sluppet helt unna permitteringer, vi har permittert ganske mye administrative ressurser, men så langt så har vi sluppet å permittere noen i produksjonen, sier Tollan.

Tollan sier at det grepet var med på å opprettholde inntjeningen samtidig som man har redusert utgiftene.

– Det viser prioriteringene våre, og det har også sørget for at vi har klart å ha en kontantstrøm gående. Denne inntjeningen har gjort at selskapet på tross av kraftig nedgang i topplinje, så har vi klart å kompensere kostnadsbildet relativt godt. Til tross for at det ikke er pene tall, så er det ikke krisestemning i FLOKK. Det har vært permitteringer i produksjonen alle andre steder enn Røros, og vi er glad for at vi har sluppet unna det her, sier han.

Når nedstengingen av samfunnet skjedde så forberedte Tollan seg på inntil 60 prosent nedgang i salget.

– Vi har opplevd nedgang inntil 60 prosent størrelsesorden på enkelte merkevarer, men ikke HÅG. HÅG-merkevaren har klart seg best av alle merkevarene våre. Så Røros hadde i mai en nedgang på type 20-25 prosent sammenlignet med budsjett, men juni blir vesentlig bedre. Juli blir nok litt svakere igjen, så håper vi da at vi skal gradvis nærme oss normale tilstander igjen utover høsten, sier han.

Tollan sammenligner dagens situasjon med finanskrisa i 2008 og er redd for at salget til FLOKK skal følge samme kurve som det gjorde da.

– Tidligere har vi opplevd at vi har kommet sent i syklusen når det har vært nedgangstider, det opplevde vi i 2008 også. Seks måneder etter fikk finanskrisa fikk vi vår verste salgsnedgang så vi er veldig urolig for at det kan bli tøft i høst, sier han.

Når det kommer til stykket så er Tollan relativt optimistisk fordi HÅG-produktene selges til bransjer som ikke er så hardt rammet økonomisk.

– Men jeg vil ikke si at det er krisestemning på Røros nei. Produktene våre egner seg ganske godt i type hjemmekontormiljø, i helsevesen og i offentlige virksomheter. Den delen av bransjen som ikke er så hardt rammet av denne situasjonen, sier han.

Så er jo HÅG-produktene et konsept som sjelden går av moten mener Tollan.

– Det er jo også sånn at en nedgang vil jo kunne være langvarig men ikke permanent. Du kan sitte et år til på stolen din, men på et eller annet tidspunkt vil du ha behov for en ny kontorstol, smiler han.

+ Åpnet Kulturminnefondets nye lokaler

Kulturminnefondets nye lokaler, låven, ble offisielt åpnet av ordfører Isak Busch i dag. Tilstede var også representanter for huseier Forr Bo eiendom og entreprenør Kjellmark som sto for arbeidet.

– Kulturminnefondet har hatt en utrolig vekst etter at det ble etablert på Røros. Det er en slik type vekst som Røros kommune trenger. Vi trenger at det kommer folk flyttende tilbake til Røros, og for at de skal gjøre det trenger vi spennende kompetansearbeidsplasser og det har man i huset her, sa Busch.

Busch sa også at låven er et godt eksempel på hvordan ting kan gjøres i gamle bygninger, og berømmet både huseier Forr Bo og styret i Kulturminnefondet.

– Jeg syns det er veldig gledelig å se hva man faktisk kan få til i gamle bygninger når man har dyktige lokale håndverkere, en huseier som er interessert i å være med på utviklingen og skaper det bygget som leietakeren trenger, og en leietaker og et styre som også er offensiv i sin satsing, sa han.

Før Busch klippet snoren påpekte han den flotte balansen mellom bygningsvern og moderne bruk som dette bygget representerer.

-Jeg har veldig stor sans for tanken om vern gjennom bruk og det syns jeg rommet her eksemplifiserer veldig godt. Det jeg har sett av bygget når vi har gått gjennom her nå viser meg at utbyggingen er gjort med respekt for historien, men også respekt for nåtidens behov og det er slik vi må drive med moderne bygningsvern. Det er flott å se at når gode krefter forenes får man slike gode resultat. Gratulerer alle sammen som har vært involvert med et flott nytt bygg og en lys fremtid for Kulturminnefondet, sa han.

Kulturminnefondets leder Simen Bjørgen takket både huseier Forr Bo eiendom og entrepenør Kjellmark as med jobben som har blitt gjort.

– Vi er utrolig godt fornøyd med arbeidet som er gjort her, men at vi har kunne opprettholdt full drift mens arbeidet har pågått. Kvaliteten på det som er utført er utrolig bra. En stor takk til både huseier og til entreprenøren som har gjennomført det, sa Bjørgen.

Lokalene som tidligere var en låve inneholder både kontorer og møterom og er allerede tatt i bruk av Kulturminnefondet.

Hver femte nordmann har fått dårligere råd etter korona

Pressemelding fra Prisjakt.no

Hver femte nordmann har fått dårligere råd etter at koronapandemien traff oss. Omlag 400.000 nordmenn har utsatt private oppussings- og ombyggingsprosjekter på grunn av krisen, viser ny meningsmåling.

I befolkningsundersøkelsen «Handleadferd post corona», som Opinion har gjennomført for pris- og produktsammenligningstjenesten Prisjakt.no, oppgir 20 prosent av befolkningen at de og deres husstand har dårligere økonomi nå enn før koronakrisen, på grunn av lønnskutt, permitteringer, oppsigelse eller andre grunner.

-Nesten 60 prosent av de som  svarer at de har fått dårligere råd, forteller at de har blitt mer prisbevisste gjennom månedene med smitteverntiltak og krise. Bare 20 prosent av de som ikke har fått dårligere råd , sier at de har blitt mer prisbevisste. Krisen har gjort at nesten hver tredje nordmann sier de vil endre sin kjøpsadferd permanent, forteller daglig leder Are Vittersø i Prisjakt.no.

-Nesten halvparten av befolkningen (46%) – flere kvinner (55%) enn menn (37%) – sier at de planlegger innkjøpene sine bedre nå enn før koronakrisen. Det er nok en av hovedgrunnene til at nettet igjen tar en ny innersving på de fysiske butikkene, sier Vittersø.

-Konturene av kraftige forandringer i nordmenns vaner blir enda tydeligere gjennom denne undersøkelsen. Når tre av ti i befolkningen sier de vil endre sin handleadferd permanent, og i enda større grad bruke nettet til innkjøp, er det et stort varsko til deler av en allerede hardt presset handelsnæring for fysiske butikker, sier Are Vittersø.

Samlet er det milliardverdier som ble satt på vent da Norge ble stengt ned 12. mars, selv om åtte av oppgir at de tross usikre tider valgte å gjennomføre planlagte storhandler som ombygging, oppussing, boligkjøp, møbler, bil og motorsykkel.

-En av 10 forteller at de har utsatt ombygging og oppussing, mens fire prosent utsatte henholdsvis kjøp av møbler, bil/motorsykkel og hvitevarer/forbrukerelektronikk. Når vi vet at omtrent hver tredje husstand blant cirka 450.000 husstander statistisk sett gjennomfører oppussingsprosjekter i løpet av et år, og hvert prosentpoeng representerer cirka 40.000 personer over 20 år, innebærer det et betydelig omsetningsbortfall for de berørte bransjene, påpeker Vittersø.

-Responsen i undersøkelsen viser cirka 400.000 nordmenn har utsatt planlagte oppussings- eller ombyggingsprosjekter, mens 200.000 droppet planlagt boligkjøp på grunn av presset økonomi etter at pandemien traff oss, sier Are Vittersø.

Fra undersøkelsen:

Q: Hadde du planer om følgende innkjøp før den 12. mars, som du har valgt å vente med på grunn av økonomisk usikkerhet etter korona-krisen?

  • Ombygging/større oppussing (9%)
  • Kjøp av bolig (5%)
  • Kjøp av møbler (4%)
  • Kjøp av bil/motorsykkel (4%)
  • Kjøp av hvitevarer/forbrukerelektronikk (4%)
  • Kjøp av båt (1%)
  • Andre ting (1%)
  • Ingen av disse (79%)

+ Ren Røros vant teknologi- og innovasjonspris

Distriktsenergi melder på sin nettside at Ren Røros har vunnet deres teknologi og innovasjonspris for 2020.

Daglig leder for Ren Røros, Arnt Sollie sier i artikkelen at han mener prisen er et bevis på at det arbeidet som gjøres i Ren Røros går i riktig retning, og at han lovpriser sine ansatte og støttespillere.

Vassdrags – og energidirektør Kjetil Lund gratulerer Ren Røros med Distriktsenergis teknologi og innovasjonspris i samme artikkel.

 – Det er svært positivt at en ser betydningen av å være innovative og framtidsrettede. Med denne prisen ser vi at Ren Røros er helt der fremme og jeg gleder meg til å følge selskapets arbeid videre, sier Lund til distriktsenergi.no.

Distriktsenergi deler ut prisen etter innstilling fra Dnv GL. Dnv GL har en rekke kriterier de ser på når en vinner skal kåres:

  1. Innovasjon; ikke bare teknologi
  2. Antall involverte virksomhetsområder
  3. Bredde; flere aktiviteter
  4. Hvor langt man er kommet – forbi ide-stadiet
  5. Kundefokus

Av det som ble trukket fram av Ren Røros sine innovasjonsprosjekter er disse under spesielt nevnt.

Ren Respons: “En storskala testarena for ny energi- og klimateknologi og innovative energisystemer”

NMCC En industriklynge med forskningsprosjekt «om å profesjonalisere evnen til å sette sluttkunden i fokus”

Green Flyway: “En testarena for elektrifisering av flytransporten”

Boost: “Fremtidens boområder” (I samarbeid med blant annet SINTEF)

Daglig leder i Distriktsenergi Knut Lockert mener dette er en av de gjeveste prisene et e-verk kan ha på veggen.

– I Distriktsenergi er vi svært opptatt av å synliggjøre betydningen av innovasjon i selskapene. Det er ikke opp til alle å drive utviklingen, men vi mener at alle selskapene bør ha et engasjement rundt innovasjon og følge med i timen og på den måten følge utviklingen i bransjen. Tiden da det enkelte energiverk løste alle oppgaver selv er forbi og dette gjelder ikke minst på områder rundt innovasjon og teknologisk utvikling. Kunnskapsdeling er viktig, ikke minst mellom de mellomstore og mindre energiverkene. Det er er en sann glede å dele ut denne prisen, sier Lockert.

+ Vil gjøre trønderstasjoner om til det nye postkontoret

Circle K Røros og Circle K E6-Lundamo har inngått en pakkeavtale med logistikkaktøren Helthjem. Samtidig bestiller hjembundne nordmenn stadig flere pakker.

– Vi har lange åpningstider og befinner oss der folk flest bor. Vi passer perfekt som post- og pakkekontor, fastslår avtaleansvarlig i Circle K Norge, Øyvind Bredland.

Kjeden har nettopp undertegnet to nye avtaler på det norske logistikkmarkedet. Den ene er med Helthjem og innebærer i første omgang at om lag 50 stasjoner over hele landet blir hentepunkt for pakkeforsendelser.

Blant stasjonene med Helthjem-avtale finner vi Circle K Røros og Circle K E6-Lundamo i Melhus.

I forrige måned ble det klart at fire stasjoner i Trøndelag har inngått en lignende avtale med DHL. Disse stasjonene er foruten Circle K Røros også Circle K Brekstad i Ørland kommune, Circle K Hommelvik i Malvik kommune og Circle K Tunga i Trondheim.

Korona betyr flere pakker

– Dette er den største avtalen vi har gjort på stasjonsmarkedet i Norge. Vi rekrutterer nye Circle K-stasjoner fortløpende, og akkurat nå er vi i dialog med ytterligere ett dusin stasjoner, sier Marius Lilleeidet, salgsleder i Helthjem.

En beregning fra Helthjem viser en økning i pakkevolum på om lag 30 prosent siden midten av mars – da regjeringen innførte de strengeste tiltakene landet har sett i fredstid for å bekjempe koronaviruset. Dette kommer på toppen av en årlig vekst i netthandelen på 15-18 prosent.

Post på «bensern»

Samtidig har Circle K også vunnet en rammeavtale med Posten Norge. Avtalen gjør at individuelle stasjoner i Trøndelag fortløpende kan levere tilbud på minikonkurranser om både pakkeutlevering og post i butikk i sitt distrikt.

– Disse lokale avtalene har store volum og trekker mye trafikk til stasjonen. Dette passer spesielt godt for stasjoner som ønsker å forsterke posisjonen i nærområdet sitt, sier Øyvind Bredland.

Trekker folk til lokale stasjoner

Bredland kaller pakker og brev på stasjon en vinn-vinn-situasjon for alle.

– Kundene får post- og pakketjenester nærmere der de bor, og kan nyte godt av lange åpningstider og helgeåpent. Stasjonene får flere kunder inn døren – kunder som kanskje er sultne eller har lyst på en kopp kaffe eller en is, sier han.

Daglig leder for Circle K Røros Eli Engan Lien sier at de ikke har hørt når avtalen trer i kraft.

– Vi kan befkrefte at dette stemmer men vi vet ikke når avtalen trer i kraft, sier hun til Rørosnytt.

+ Helt utsolgt for vifter

Tidligere i dag var Per Brende og Elon helt utsolgt for vifter. Den lange godværsperioden gjør at viftene forsvinner ut like fort som de kommer inn.

– Salget har vært enormt, vi har fått inn tre leveranser og alt går nesten ut på dagen. I år virker det som vi selger flere små aircondition enn i fjor. I tillegg til vanlige golv-vifter og bordvifter, sier daglig leder for Elon Per Brende.

De små airconditionene koster litt mer enn en vanlig vifte, men de som har kjøpt virker fornøyd sier han.

– De koster jo litt mer enn en vanlig vifte men de er jo mer effektiv på å kjøle ned da, det er vel det som er viktig. Folk virker fornøyde siden ingen har returnert dem, sier Brende.

For de som ennå ikke føler seg nedkjølt nok kan Brende berolige med at det forventes en leveranse i løpet av dagen.

+ Fikk konsesjon for de neste fire årene

REN Røros strøm har fått konsesjon for å omsette elektrisk energi fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) frem til 31.12.2024.

I saksdokumentene vises det til søknaden om å fornye konsesjonen fra REN Røros strøm som ble sendt 08.06.20.

– Reguleringsmyndigheten for energi (RME) viser til søknad mottatt 08.06.2020 om omsetningskonsesjon for REN RØROS STRØM AS. Vedlagt følger omsetningskonsesjon med varighet fra 01.01.2021 inntil 31.12.2024, heter det i sakspapirene fra RME.

Omsetningskonsesjonen tildeles med hjemmel i energiloven § 4-1, jf. forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) § 4-2.

– Omsetningskonsesjon tildeles med hjemmel i lov av 29. juni 1990 nr. 50 (energiloven). For omsetningskonsesjonærer gjelder alle relevante bestemmelser i energiloven og underliggende forskrifter. RME ønsker å påpeke at omsetningskonsesjonærer som velger å sette ut tjenester til andre er ansvarlige for at disse opptrer og utfører sine oppgaver i henhold til gjeldende forskrifter og regelverk, sier RME i brevet.

Med nye styrekandidater på plass, konsesjon for å omsette strøm for de neste fire årene og ny tilgang på strøm sørfra begynner ting å flaske seg for REN Røros.